BESTEMMELSESTABELL OVER NORSKE: CYCLOPOIDA COPEPODA FUNNET I FERSKVANN (34 ARTER) Arnfinn Langeland



Like dokumenter
R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS. Dyreplankton i Hordaland og Sogn og Fjordane:

Kräftdjur i sjöar i Enningdalsälvens avrinningsområde

OVERVÅKINGSMETODER. Vedlegg 3

Enningdalsvassdraget, en ferskvannsbiologisk dokumentasjon.

ZOOPLANKTON FRA IVÖSJÖN FORELØPIG MEDDELELSE

Verneplan I og II, Rogaland

Rapport fra forskningskampanjen 2013: Dafniejakten

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE

To grytehullsjøer på Hensmoen, Buskerud fylke

P Mottatt : 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, Av Sondre Dahle

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Kalking i vann og vassdrag

Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet

Ferskvannsbiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagte inngrep i Innervatnet, Brønnøy kommune

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo

Etterundersøkelser av zooplankton, bunndyr og amfibier i 2018 i forbindelse med rotenonbehandling i Bymarka, Trondheim

Endringer i krepsdyr- og fiskefaunaen etter kalking i syv vann i Østfold. Bjørn Walseng Leif Roger Karlsen

Journalen leveres senest tirsdag 22. November 2005 til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben. Zoologi II. 3 Katrine Hoset Grethe Robertsen

Krepsdyr og bunndyr i sure vann i Østfold

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget

FORORD. Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra SFT.

JØRNEHAUGEN MASSEUTTAK I MARKER

Krepsdyrsamfunnene i vann med og uten sørv, Arendal kommune Aust-Agder. Bjørn Walseng Thomas Correll Jensen

Dvergmus Micromys minutus, en ny art i Norge, kan den trives i Østfold?

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai ANKOMST: Bergen, 12 mai

Havedderkopper (Pycnogonida)

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, mars 2011.

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Lii( Krepsdyr i 12 kransalgesjøer på Hadeland (Lunner og Gran kommuner, Oppland fyike langs en trofi-gradient. MNA Norsk institutt for naturforskning

SMÅKREPSSAMFUNN I INNSJØER PÅ HARDANGERVIDDA; BETYDNING AV HØYDE OVER HAVET OG FOREKOMST AV ØRRET (SALMO TRUTTA)

NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL , Hellestoveten. uac. 0 s 96. k'wefleland 0 - ' - Ci 0 (/.

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

FORORD. Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra SFT.

Norge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Jordelektroder utforming og egenskaper

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Ferskvannsbiologiske undersøkelserav grytehullsjøenei Gardermo-området

på laksesmoltfanget i Trondheimsfjorden

Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1782

Oppfinnelsen vedrører en bunn eller øverste del av en åttekantet pakke, og en flat foldet struktur derav.

Litt om morfologien til lyngvevkjerring Lophopilio palpinalis (Opiliones) på Karmøy i Rogaland

Betydningen av allokton tilførsel fra kantvegetasjonen for bunndyr og krepsdyr i innsjøers litoralsone

Nye skadeinsekter i skogbruket, og økte problemer med eksisterende arter. Paal Krokene & Bjørn Økland Norsk institutt for skog og landskap

304 Verneplan I og II, Østfold

FORORD. Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra SFT.

Krepsdyr i 12 kransalgesjøer på Hadeland (Lunner og Gran kommuner, Oppland fylke) langs en trofi-gradient

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag Rapport nr

Flat dammusling - ny art for Østfold

LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO.

HUMLENYTT nr 8. Juni

NINA Norsk institutt for naturforskning NINA Oppdragsmelding 761

(Margaritifera margaritifera)

Edderkoppen. Gresshopper

VerneplanIV Vurderingavvassdragi Sør-Trøndelag fylkesomtilhører Glommavassdrage

Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i Midt- og Nord-Norge

Ferskvannsbiologiske undersøkelser av grytehullsjøene i Gardermo-området

Kartlegging av harpacticoide hoppekreps i ferskvann i Norge

Kalking i vann og vassdrag

Reetablering av forsuringsfølsomme invertebrater etter kalking av ferskvann i Østfold

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo

Særtrekk ved norsk vassdragsnatur

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak

Müller - Sars Selskapet Drøbak

DAMTJERN OG ØKOLOGISKE PÅVIRKNINGER: FORANDRINGER I NEDSLAGSFELT OG I SELVE INNSJØEN:

Tilpasninger til Arktis

Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk serie STUDIER AV ORRETBESTANDEN I INNERDALSVATNET DE FEM FBRSTE ARENE ETTER REGULERING.

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark

RAPPORT. Bjerke boligfelt. Bjerke av Horgen nordre 280/4. Gran kommune, Oppland JOSTEIN BERGSTØL. 280/4 Horgen nordre 06/9681 ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

BESTEMT ELLER UBESTEMT FORM?

Temperatureffekter og vassdragsregulering. Kjetil Arne Vaskinn

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

Rettet avskyting i en beverkoloni er det mulig? Er det nødvendig?

En historisk dokumentasjon av de ferskvannsbiologiske forholdene i Nordre Boksjø, Enningdalsvassdraget. Bjørn Walseng Trygve Hesthagen

., ' #, Il..',, <r *-:!,?,-i' k i.,<,'> , /dgi :i',-: ;-w,- * ..,lrrnaj'~/ 9.' .,<.:b, : 2,., B,,,c. -.-T' a. ' >.,..

Gruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?

Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde Bjørn Gjerde 1

Kalking i vann og vassdrag

[0005] den indre ende av sylinderen passer inn i nevnte fordypning i låst inngrep med denne for å 20

Fotspor etter pattedyr

Svømmekløe (Cercariedermatitt)

Undersøkelse av dyreplankton og fisk i et utvalg vann i Østfold etter avsluttet kalking. Bjørn Walseng Leif Roger Karlsen

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Laksens livssyklus. 2-5 år. 1-4 år SMOLT PARR POST-SMOLT FRY ALEVIN ADULT EGG SPAWNER

Mellomskarvens utbredelse og utvikling i Norge. Oddgeir Andersen og Svein H. Lorentsen NJFF-Småviltseminar, Flå 5. april 2019

Transkript:

K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1978-4 BESTEMMELSESTABELL OVER NORSKE: CYCLOPOIDA COPEPODA FUNNET I FERSKVANN (34 ARTER) Arnfinn Langeland Universitetet i Trondheim Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet Trondheim, februar 1978

ISBN 82-7126-166-5

Langeland, Arnfinn, 1978. Bestemmelsestabell over norske Cyclopoida Copepoda funnet i ferskvann (34 arter). K. norske Vidensk. SeZsk. Mus. Rapport 2001. Ser. 1978-4. P& grunnlag av eksisterende bestemelseslitteratur, er det laget en bestemmelsestabell for cyclopoide copepoder funnet i Norge. Bare de viktigste slekts- og artskarakterer er benyttet for skille mellom slekter og arter. BestenmLelsestabellen er ment som et hjelpemiddel og må sammenholdes med artsbeskrivelsene i den refererte bestemmelseslitteratur. Tabellen inneholder ogsa en oversikt over arter funnet i Norge, levested og utbredelse. Arnfinn Lange Land, Universi tetst i Trondheim, Det Kgl. Norske Videnskabers Se Zskab, Muset, Zoologisk avde Zing, N-7000 Trondheim.

INNHOLD REFERAT INNLEDNING... 7 BESTEMMELSE TIL SIXKT... 9 BESTEMMELSE TIL ART... 11 Slekt Ectocyclops (Platycyclops)... 11 Slekt Paracyclops (Platycyclops)... 11 Slekt Eucyclops (Leptocyclops)... 11 Slekt Macrocyclops (Pachycyclops)... 12 Slekt Mesocyclops (Thermocyclops)... 12 Slekt Microcyclops (Metacyclops, Cryptocyclops).. 13 Slekt Acanthocyclops (Megacyclops, Diacyclops)... 14 Slekt Cyclops... 15 ARTSLISTE - LEVESTED - UTBREDELSE... 16 LITTERATUR... 21

BESTEMLSE TIL SLEKT 1. Apex p 5 med 3 seta eller spine Apex p 5 med mindre enn 3 seta eller spine 2. p 5 med 2 segmenter p 5 usegmentert 3. p 5 redusert, 3 spine eller seta festet direkte på thoraxsegment 5, kropp flattrykt Macrocyclops 3 Ectocyclops ----------- p 5 formet som en liten plate med en indre spine og to ytre se ta 4 4. 1. antenne kort med 11 segmenter eller færre Paracyclops m---------- 1. antenne lang og slank med 12 segmenter, furca med pigger på yttersida Eucyclops --------- 5. p 5 med 2 segmenter, segment 2 med to lange seta Mesocyclops ----------- p 5 med 1 eller 2 segmenter, segment 2 med en seta eller med en seta og en indre spine 6. p 5 med 1 utydelig avgrenset segment, første antenne med 11-12 segmenter, pl-4bådeexopod og endopod har 2 segmenter, se fig. 10-12 for p 5 l. antenne med 17 segmenter unntak C. vieinus har 16 og C. insignis har 14, segment 15-17 med ei rekke små pigger på sida, p 5 segment 2 med stor indre spine på midten av segmentet (liten spine hos C. Microcyclops ------------ lacustris), p 1-4 exopod 3 med 5 seta, furca med dorsal fure Cyclops -------- l. antenne med 10-17 segmenter uten pigger, p 1-4 exopod 3 vanligvis med 4 seta (A. capizzatus har 5 seta), p 5 segment 2 med indre spine nær apex, furca uten dorsal fure Acanthocyclops --------------

Ectocyclops E. phaleratus ~ i g. 9 T Fig. 2 4 Eucyclops & Fig. 3 Fig. 4 P. affinis P. fimbriatus Fig. 7 E. macrurus Macrocyclops Fig. 8 Mesocyclops Fig. 9 E. lill j eborgi E. macruroide s E. speratus E. serrulatus t M. gracilis Microcyclops Fig. l"r 11 Fig. 12 M. bicolor M. varicans Fiq. 17 Acanthocyc lops Fig. 18 f l g A. nanus Fig. 20 ' A. robustus A. capillatus A. langv ' A. crassicaudis A. bisetosus A. bicuspidatus A. abyssicola Figur 2-20. Beinpar nr. 5 (p 5) hos adulte hunner av Cyclopoida. Etter Sars 1918.

---------------------------------d------- BESTEMMELSE TIL ART Slekt Ectocyclops (Platycyclops) Bare 1 art. E. phazeratus ~och antenne med 10 segmenter, kort klumpet kropp, meget kort furca Slekt Paracyclops (Platycyclops) 1. P. affznis Sars - - - - - - - - - - - - - - - - - - 1. antenne har 11 segmenter, kort klumpet furca. 2. P. fimbriatus Fisch. 1. antenne har 8 segmenter, lang slank furca. Slekt Eucyclops (Leptocyclops) 1. antenne med 12 segment-er, se fig. 5-7 for p 5. 1. E. serm~atus Fisch. (L. agizis Koch) Saglignende tenner (pigger) på yttersida av furca, furca ca. 4-5 ganger så lang som brei, noe sprikende. 2. E. speratus Lillj. Lang slank furca over 6 ganger så lang som brei, parallelle og bare litt pigget proximal del på yttersida. Se spesielt p 5 for skille fra de ovenfor, furca lang slank med pigger på yttersida, 1. antennes 12 segment sagtagget innerste halvdel. 4. E. macruroides Lillj.... Vanskelig å skille fra E. ZiZZjeborgi, lang slank furca med pigger på yttersida, 1. antesses 12 segment sagtagget innerste halvdel. 5. E. macrurus Sars -------------------- Lang slank furca bare litt pigget ytterside ved lateral seta, se spesielt fig. 7.

Slekt Macrocyclops (Pachycyclops) p 5 med 2 segmenter, store robuste arter med kort furca, 1. antenne med 17 segmenter. 1. M. fuscus Jur. (P. signatus ~och) 1. antennes segment 17 som fig. 21. Figur 21. 2. M. 'albidus Jur. (P. annuzicornis ~och) p 4 endopod 3 distal indre seta sterkt redusert, se fig. 22. Figur 22. 3. M. distinctus Rich. (P. bistriatus ~och) Ikke karakterer som de to figurene ovenfor. Slekt Mesocyclops (Thermocyclops) 1.... M. Zeuckarti Claus (M. obsozetus ~och) Basis av p 1 uten indre seta, maxilla ribbet, 1. antennes 17 segment med tannet membran. l. antennes 17 segment P 4 endopod Figur 23. Figur 24. Figur 25. Figur 26.

p 4 endopod 3 omtrent som hos M. Zeuckarti, se fig. 27, indre seta på furca noe kortere enn ytre seta.... 2. M. dybowskii Lande p 4 endopod 3 indre seta Figur 27. 3. M. oithonoides Sars p 4 endopod 3 indre seta mye lengre enn endopod 3 7' p 4 endopod 3 Figur 28. 4. M. crassus Fischer --------------------m- p 4 endopod 3 indre seta kortere enn endopod 3, indre seta på furca mer enn dobbelt så lang som ytre seta. l' P 4 endopod 3 Figur 29. Slekt Microcyciops (Metacyclops, Cryptocyclops) 1. M. v&cms Sars 1. antenne har 12 segmenter, se fig. 30, se også p 5. indre seta Figur 30. ------------------- 2. M. bicozor Sars l. antenne har 11 segmenter, lateral seta på furca langt bak, se også p 5. p 4 endopod 3 x T indre seta Figur 31.

~ ~ - ~--. ~- raci Zis.-g ------- 1. antenne har 11 segmenter, lateral seta furca på midten, korte furcavedheng, se også p 5. l. indre seta Figur 32. Slekt Acanthocyclops (Megacyclops,Diacyclops) p 1-4 endopod og exopod har 3 segmenter. Unntak: A. nanus og A. Zangvidus har p 1 rarni med 2 segm., p 2 endopod har 2 segm. ellers 3 segmenter. A. abyssicoza p 1 rarni med 2 segm., p 2 endopod med 2 segm. ellers 3 segmenter. - ~ - ~ - - ---P- l. l. antenne med færre enn 17 segmenter 1. antenne med 17 segmenter 2. p 5 segment 2 indre spine meget liten p 5 segment 2 indre spine større enn segment 2 nær apex 3. F'urca med håret innerside 4 Furca har ikke håret innerside, thoraxsegm. 4-5 noe utstikkende.. 4. Indre seta på furca mer enn dobbelt så lang som ytre seta A. viridis Jur. (CyeZops vulgaris ~och) Indre seta noe lengre enn ytre A. gigas Claus 5. p 1 exopod 3 med 2 spine + 4 seta A. vemazis Fisch. (CycZops ZuciduZus ~och) p 1 exopod 3 med 3 spine + 4 seta A. robustus sars 6. p 4 endopod 3 indre spine ved apex mindre enn ytre, se også p 5 A. bieuspidatus ciaus (CycZops pulehezzus ~och) p 4 endopod 3 indre spine ved apex større enn ytre A. bisetosus Rehbg. 7. 1. antenne med 16 segmenter, se også p 5 A. Zrmgvidus sars 1. antenne med 11 segmenter, se også p 5 A. nanus Sars (CycZops diaphanus Fisch) 1. antenne med 10 segmenter, se også p 5 1. antenne med 12 segmenter 8

8. p 1 exopod 3 med 3 spine, se også p 5 A. capizzatus sars p 1 exopod 3 med 2 spine, se også p 5 A. erassicaudis sars Slekt Cyclops Vanskelig artsbestemmelser, jamfor litteraturen. 1. C. strenuus Fischer (C. pictus Koch) Spine exopod 3 p 1-2: 3 og 4, store eggsekker med mange egg, thorax- segment 4-5 noe utstikkende. 2. C. abyssomun sars Spine exopod 3 p 1-2: 3 og 4, middels store eggsekker med få egg, thoraxsegment noe utstikkende. 3. C. Zacustris Sars... Spine exopod 3 p 1-2: 3 og 4, p 5 segment 2 med liten indre ~pine, thoraxseqment har struktur som de foran, små eggsekker med ca. 4 egg 4. C. scutifer Sars Spine exopod 3 p 1-2: 3 og 4, thoraxsegment med vingelignende ut- vekster. 5. C. insignis Claus 1. antenne har 14 segmenter, lang slank furca. Spine exopod 3 p 1-2: 2 og 3, 1. antenne har 16 segmenter.

ARTSLISTE - LEVESTED - UTBREDELSE 1. EctocgcZops ----- ehazeratus... (~och 1838) Sjelden. Damform. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: ca. 1,l mm. 2. Paracgczops nffznis (Sars 1863) --e--... Sjelden. Dammer og langs kantene av innsjøer. Damform. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: ca. 0,75 mm. 3. ParacycZops fimbriatus (Fischer 1853) Bunnform, i innsjøer, b1.a. MjØsa og dammer. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: ca. 0,9 mm. 4. EucycZops ------- serm~atus (Fischer 1851) En av våre vanligste littorale copepoder, i dammer og innsjøer. Ekte bunnform. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: neppe over 1 mm. 5. EucycZops --- speratus (Lill j eborg 1901) Sjelden. Bunnform, langs kantene av innsjøer og elver. Utbredelse Europa, Asia. Lengde hunner: 1,2-1,5 mm. 6. E--- u ~ -- c Z ~ ZiZZjebrgi S (Sars 1914) Ikke sjelden i dammer og tjern. Bunnform. Utbredelse Europa og Asia. Lengde hunner: neppe over 1 mm. 7. EucycZops... rnacmroides (Lilljeborg 1901) Funnet bare i større innsjøer. Maridalsvatn, MjØsa og Tyrifjord (Sars 1914). Bunnform, også ned til større dyp. Palearktisk utbredelse. Lengde hunner: ca. 1,3 mm.

8. EuqcZop --- -- mamumcs (Sars 1863) Grumvannssonen i større innsjøer. også funnet i dammer. Bunnform. Palearktisk utbredelse. Lengde hunner: ca. 1,l mm. 9. filacrocyczops --------- fuscus (Jurine 1820) Ekte bunnform, langs kantene av store innsjøer. Vanlig utbredelse, kosmopolitt. Lengde hunner: omkring 2,5 mm. 10. MacrocycZops distinctus (Richard 1887) Sjelden. Damform. Bare funnet en gang nær Oslo (Sars 1914). Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: omkring 2,2 mm. 11. MacrocycZqs albidus (Jurine 1820) Meget vanlig form i dammer og større innsjøer. Littoralform. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: omkring 1,8 mm. 12. MesocgeZops --- Zeuckarti (Claus 1857 ) Planktonisk i innsjøer. En av våre vanligste copepoder, funnet i dammer, tjern og innsjøer. Hvilestadier (diapause) i slammet er k j ent. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 1,OO-1,30 mm. 13. MesoepZops ----- --- --- dybowski dy an de 1890) Sjelden. Bare funnet i dammer og vannansamlinger avstemgt fra Glåma og ØstensjØvatn (Sars 1914). Utbredelse Europa, Asia. Lengde hunner: omkring 0,9 mm. 14. F4esocycZop oithonozdes (sars 1863) -----L-- -------------i----------- Liten planktonisk form, vanlig utbredt i våre innsjøer Hvilestadier (diapause) i slammet er kjent. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: mindre enn 0,9 mm.

15. MesocycZops crassus (Fischer 1853) ------m--... Sjelden. Funnet i VansjØ ved Moss og utvidelser av Glåma (Sars 1914). Planktonisk form. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: omkring 0,8 mm. 16. f4icrocyczops varicans (Sars 1863)... Sjelden. Gressdammer nær Oslo (Sars 1914). Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 0,7-0,9 mm. 17.?4icrocyclops... bicozor (Sars 1863) Sjelden. Gressdammer nær Oslo (Sars 1914). Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: L - 0,6 mm. 1idicrocycZops gracizis (Lill jeborg 1853) Enda ikke observert i Norge, men funnet i SØr-Sverige mot grensetraktene. Lengde hunner: omkring 0,8 mm. 18. AcanthocycZops viridis (Jurine 1820) Vanlig i dammer, tjern og innsjøer. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 1,9 mm. 19. AcanthoqcZo2.s -------- ---... gigas (Claus 1857) Meget stor vanlig art både i dammer og større innsjoer i lavland og høyfjell. Utvikling og forplantning også om vinteren. også vanlig i planktonet, men da i lite antall. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 2,5 mm. 20. AcanthoqcZops -------- --- ---- capizzatus ------------ Sars Bunnform. Funnet bare i Maridalsvatn, MjØsa og Tyrifjord (Sars 1914). Ellers utbredt i Sverige. Lengde hunner: 1,8 mm.

21. AcanthocycZops vemalis (Fischer 1853) Vanlig over hele landet i grunne dammer. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 1,4-1,5 mm. 22. Acanthoeyclops robustus Sars 1863) Sjelden. Ekte bunnform. Funnet langs strendene av NordsjØ, Maridalsvatn og MjØsa (Sars 1914). Utbredelse Europa og Nord-Amerika. 23. Acanthocgclops -------- bicuspidatus (Claus 1857) ---e--------------------------- Damform. Sjelden. Lengde hunner: Dammer og langs strendene av innsjøer. Kosmopolitisk utbredelse. omkring 1,3 mm. 24. Acanthocycloes bisetosus (Rehberg 1880) Damform. Sjelden, over store deler av landet. Ogsa i temporære dammer som tørker ut. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 1,O - 1,25 mm. 25. AcanthocyeZops -------- erassicaudis (sars 1863) Sjelden. Damform. Holarktisk utbredelse. Lengde hunner: 0,9-1,l mm. 26. AcanthoccycZops Langvidus (Sars 1863) Sjelden. Damfom. Utbredelse Europa, Asia. Lengde hunner : omkring l., O mm. 27. AcanthocycZo~s ------------ ------------------- nanus (Sars 1863) Sjelden. Damform. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 0,7-0,9 mm. 28. Acanthomjcio --------,--,P ---- s abyssicoza Lilljeborg L ------------------ Sjelden. Bunnform. InnsjØer, funnet på noe dypere vann nær bunnen. Lengde hunner: 0,75 mm. Utbredelse ellers Sverige.

29. CycZops ----- strenuus Fischer 1851 Vanlig utbredt i innsjøer og dammer. Forekommer hyppigst i dammer og littoral sone i innsjøer, men forekommer også ute i planktonet. Hvilestadier (diapause) som copepoditter i slammet om sommeren. Reproduksjon seinvinter og vår. Kosmopolitisk utbredelse. Lengde hunner: 1,5-1,7 mm. 30. CycZops abyssomun sars 1863 Sjelden. Dypvannsform. Funnet i Maridalsvatn, VansjØ ved Moss og Steinsfjorden (Sars 1914). Utbredelse: Europa og Asia. Lengde hunner: 1,8-1,9 mm. 31. Cyczops... Zacustris Sars 1863 Sjelden. Funnet i MjØsa og Tyrifjord (Sars 1914). Planktonform. Utbredelse Europa. Lengde hunner: 1,5 mm. 32. Cyclqs - ---... scutifer Sars 1863 ~ å absolutt r vanligste planktoniske copepode. Utbredt i alle innsjøer, både næringsfattige fjellsjøer og næringsrike 1avlandssjØer. Hvilestadier (diapause) som store og små copepoditter i slammet i vinterhalvåret. l-årig, 2-årig og 3-årig livssyklus er kjent. Kosmopolitisk utbredelse, nordlig halvkule. Lengde hunner: 1,2.- 1,4 mm. 33. CycZops -----... insignis Claus 1857 Vanlig i dammer og små innsjøer på Østiandet. Utbredelse Europa. Hvilestadier i slammet. Stor art. Lengde hunner: 2,6 mm. 34. CgcZoes - vieinus Uljanin 1875 To funn i Norge: Årungen i Østfold i 1973 (Rognerud 1974), Asklundvatn, Frosta, SØr-TrØndelag i 1974 (Jensen, J. W. pers. medd.).

LITTERATUR Dussart, B. 1969. Les Copepodes des eafix Continentales D'Europe Occidentale. CycZopoides et BioZogie, 2. pp. 292. Boubee et Cie, Paris. Elgmork, K. & A. Langeland. 1970. The number of naupliar instars in Cyclopoida (Copepoda). Cmstaceana, 18(3): 277-282. Gurney, R. 1933. British Freshater Copepoda. 111 CycZopoida. Ray. Soc. London pp. 384. Harding, J. P. & W. A. Smith. 1960. A key to the British freshwater Cyclopoid and Calanoid Copepods. Fresh. Biol. ASS. Sei. Publ. 18, pp 54. Kiefer, F. 1973. Ruderfusskrebse (Copepoden). Einfiihmng in die KZeinZebeweZt. Kosmos-Verlag Franckh-Stuttgart, pp.99. Pesta, 0. 1928. Krebstiere oder Crustacea. I. Ruderfiisser oder Copepoda (2. Cyclopoida). In Dahl, F.: Die TierweZt DeutschZands und der angrenzenden!deeresteile, 9. Rognerud, S. 1974. Cyclops vicinus W. N. Uljanin, en ny art ferskvannshoppekreps for Norge. Fauna, 2. Rylov, W. M. 1935. Das Zooplankton der Binnengewasser. In Thienemann, A. (ed.):die binnengewbsser, XV. Sweizerbart'sche Verlagsbuchhandlung, Stuttgart, pp. 272. 1948. Freshwater Cyclopoida. Fauna of USSR, 3(3). Israel Program for Scientific Translations. Jerusalem 1963, pp. 314. Sars, G. 0. 1918. An account of the Crustacea of Norway. VI. Copepoda, Cyclopoida. Bergen Museum, pp. 225, pp. 118. Wesenberg-~und, C. 1952. De Danske soers og dames dyriske plankton. Ejnar Munksgaard, Kobenhavn, pp. 182.

, '. I,..,, -