FORORD. Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra SFT.
|
|
- Monica Karlsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 FORORD International Research Institute of Stavanger (IRIS) har utført overvåking av innsjøer og elver under Aksjon Jærvassdrag, på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune. Etter tildeling av midler fra SFT ble overvåkingen utført med et omfang tilsvarende det som ble gjort i 7. I Frøylandsvatnet ble det gjort relativt hyppige målinger i det søndre delbassenget. Overvåkingsprogrammet har fokus på tilstanden i innsjøer, og omfatter samtlige av de største og viktige innsjøene under Aksjon Jærvassdrag. Etter at samtlige innsjølokaliteter ble undersøkt i, gjør overvåkingsprogrammet en rullering med hensyn til hvilke innsjøer som skal undersøkes slik at hver innsjø blir undersøkt med en frekvens på - år. I 8 ble Bråsteinvatnet, Stokkelandsvatnet, Frøylandsvatnet (sør), Horpestadvatnet og Orrevatnet undersøkt. Hålandsvatnet inngikk i også i undersøkelsene i 8, men resultatene herfra blir presentert i en egen rapport. Det er også tatt månedlige prøver i elver og bekker som omfattes av overvåkingsprogrammet, og disse er analysert for innhold av næringsstoffer (se tabeller i vedlegg). I tillegg er det samlet inn data fra andre relevante lokaliteter som overvåkes i annen regi. Prøver av begroingsalger ble tatt ved de samme elve-/bekkelokalitetene som i alle årene siden, og undersøkt med tanke på indikatorarter. Forurensningstilstanden som begroingsalgene indikerer er fastsatt med utgangspunkt i en indikatorverdi som er harmonisert med SFTs klassifiseringssystem. I figurer i denne rapporten er resultater fremstilt i forhold til SFTs system fra 1997 for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. I juli 9 ble et nytt klassifiseringssystem etter Vannforskriften (EUs Vanndirektiv) utgitt, og i tekstdelen i rapporten er de viktigste resultatene oppsummert i forhold til det nye klassifiseringssystemet. Prøvetaking og registreringer i innsjøene er utført av Åge Molversmyr, Kjell Birger Øysæd og Asbjørn Bergheim ved IRIS. Begroingsalger ble samlet inn av Åge Molversmyr i begynnelsen av juni 8. Prøver for kjemiske analyser i bekker og elver er samlet inn av personell fra Hå kommune (Fuglestadåna, Kvassheimsåna, Årslandsåna, Søndre og Nordre Varhaugselv, Tverråna og Salteåna), Time kommune (Frøylandsåna) og Sandnes kommune (Storåna). Akkrediterte kjemiske analyser er utført av Eurofins. Analyse av planteplankton og begroingsalger er utført av dr. philos Øyvind Løvstad (Limno-Consult), mens analyse av dyreplankton er utført av cand. real Svein Birger Wærvågen (Høgskolen i Hedmark). Bearbeiding og sammenstilling av data er utført av seniorforsker Åge Molversmyr, mens faglig kvalitetssikrer for prosjektet har vært seniorforsker Asbjørn Bergheim. Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra SFT. Stavanger, 3. september 9 Åge Molversmyr, prosjektleder Nøkkelord: Aksjon Jærvassdrag; overgjødsling; miljøtilstand; vannkvalitet; overvåking
3 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 INNHOLD OPPSUMMERING... 1 Innsjøer... Elver næringsstoffer... Elver begroingsalger... 3 Tilstand og utvikling i vassdragene... 3 Resultatene i forhold til nytt klassifiseringssystem... 5 RESULTATER Figurer: tilstand og utvikling i vassdragene... 9 Figurer: Frekvensfordeling av fosforinnhold i elver og bekker i Figurer: temperatur og oksygen i innsjøene i Tabeller: analyser og feltmålinger i innsjøene i 8... Tabeller: planteplankton i innsjøene i 8... Figurer: algebiomasse i innsjøene i Tabeller: dyreplankton i innsjøene i Figurer: dyreplankton i innsjøene i Figurer: tilstand i innsjøene i Tabeller og figurer: kjemiske målinger i elver og bekker i Tabell: begroingsalger i elver og bekker i
4 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 OPPSUMMERING Prøvetakingsstedene som har inngått i undersøkelsene i 8, og som er omhandlet i denne rapporten, er vist i figur 1. Figur 1. Overvåkingslokaliteter i 8-1 -
5 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Innsjøer I de fleste innsjøene var det etablert en svak temperaturgradient ved første prøvetaking i slutten av april. Med unntak av Orrevatnet (og dels Horpestadvatnet) var det stabil temperatursjiktning i innsjøene gjennom sommeren, og i Stokkelandsvatnet var det fortsatt temperatursjiktning ved siste prøvetaking i slutten av oktober. I alle de sjiktede innsjøene ble det betydelig oksygenforbruk i bunnvannet, og oksygensvikt utviklet seg relativt raskt. Både i Frøylandsvatnet og i Stokkelandsvatnet var det oksygenfritt i bunnvannet fra slutten av juni (men i Stokkelandsvatnet inntrådte temperatursjiktningen tidligere enn i Frøylandsvatnet, og utviklingen mot oksygensvikt pågikk dermed over lengre tid). Av innsjøene fremsto Horpestadvatnet som den mest eutrofe basert på både klorofyll- og fosforinnhold, mens algebiomassen var høyest i Orrevatnet (særlig i slutten av oktober). Høyest forekomst av blågrønnalger var det i Frøylandsvatnet, med 6,6 mg/l (våtvekt) av slekten Gomphosphaeria i starten av juni. I alle innsjøene, også i Bråsteinvatnet og Stokkelandsvatnet, var det betydelig forekomst av kiselalger om våren, og i Stokkelandsvatnet var det dessuten en del blågrønnalger (Aphanizomenon) i august-september. Basert på algebiomassen vil samtlige av innsjøene tilhøre gruppen eutrofe (næringsrike). Høy algeproduksjon medførte forhøyet ph i overflatevannet, særlig i Frøylandsvatnet (ph 9, ved prøvetaking i begynnelsen av juni). I de andre innsjøene var ph-økningen mindre, men også i Orrevatnet ble det registrert ph>9,. Prøver av dyreplanktonet i de undersøkte innsjøene viste relativ dominans av såkalte mikrofiltrerere (små hjuldyr) som er lite effektive algebeitere. Innslaget av den store vannloppen Daphnia galeata (som er en særlig effektiv algebeiter) var moderat, og høyest i Frøylandsvatnet og i Horpestadvatnet. I Frøylandsvatnet synes forekomsten av store vannlopper å ha økt de siste årene, mens innslaget av små vannlopper (Bosmina) er redusert. Dette kan indikere at predasjonstrykket fra planktonspisende fisk er redusert, noe som kan ha sammenheng med utfisking av planktonspisende fisk i perioden (selv om fangsttallene har vært relativt lave). Som ventet var Bråsteinvatnet og Stokkelandsvatnet de minst belastede av de undersøkte innsjøene. Her var fosforinnholdet moderat, men innholdet av planteplankton indikerer noe mer næringsrike forhold. Totalt sett synes begge disse innsjøene å tilhøre klasse III i SFTs system. Innsjøene i Orrevassdraget fremstår som vesentlig mer belastet, og både næringsstoffer og planteplankton indikerer plassering i de to øverste tilstandsklassene i SFTs system. Elver næringsstoffer Prøvetakingen i elvene viser at næringsstoffinnholdet varierer betydelig, og vanligvis har en de høyeste fosforkonsentrasjonene om ettersommeren og høsten når nedbørmengden øker. I 8 fant en imidlertid høyest fosforinnhold de fleste stedene i slutten av april, i sammenheng med nedbør i perioden for spredning av husdyrgjødsel. Avtakende fosforinnholdet som har vært observert flere steder de siste årene synes å ha stoppet opp, og i de fleste elvene var det høyere fosforinnhold i 8 enn i foregående år. Dette gjelder selv om en ser bort fra de nevnte høye måleresultatene i slutten av april. Basert på årlige medianverdier 1 var 9 av 1 elver i plassert i høyeste tilstandsklasse for fosfor i SFTs system, mens bare halvparten tilhørte denne klassen i 5. I 6 var tilsvarende tall 8, i det Nordre Varhaugselv hadde gått tilbake til den høyeste SFT-klassen. I 7 var 6 elver plassert i høyeste SFT-klasse, da Tverråna og Søndre Varhaugselv for første gang gikk ned fra den høyeste klasse V til klasse IV. I 8 var det igjen 8 elver tilhørende klasse 5, i det Tverråna og Søndre Varhaugselv gikk tilbake til den høyeste SFT-klassen. 1 Medianverdier bør benyttes fremfor gjennomsnittsverdier når en skal angi representativ årsverdi. Prøver tatt under høy vannføring og flom kan ha høyt innhold av partikkelbundet fosfor, og er neppe representative for den generelle tilstanden i vassdragene selv om en del av det partikkelbundne fosforet vil være biologisk tilgjengelig (for algevekst). - -
6 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 I Storåna indikerer målingene et visst avtak i fosforinnholdet i forhold til foregående år. Men flere steder, særlig i Varhaugselvene og i Kvassheimsåna, var imidlertid fosforinnholdet klart høyere enn det har vært de siste årene. Her var det også økt frekvens av høye måleverdier. I Skas-Heigre kanalen (der datagrunnlaget er omfattende) var det også betydelig økt frekvens av høye fosforverdier i forhold til det en har sett de siste årene. Det er lite sannsynlig at økt fosforinnholdet i elvene i 8 er starten på en vedvarende økende trend, og det kan godt være at resultatene gir uttrykk for underliggende naturgitte variasjoner (værforhold/nedbørmønster og avrenning). Når det gjelder nitrogeninnholdet i elvene tilhører fortsatt samtlige, med unntak av Fuglestadåna, den høyeste tilstandsklassen i SFTs system. I motsetning til de foregående årene hvor det er observert en tendens til økende nitrogeninnhold i vassdragene, var det i 8 gjennomgående lavere nitrogeninnhold enn i 7. Elver begroingsalger Vurdering av begroingsalger ved en prøvelokalitet er basert på forekomst av indikatorarter. En rekke indikatorarter av kiselalger og blågrønnalger er identifisert, og er tilegnet en indikatorverdi som er harmonisert med tilstandsklassene i SFTs system. Den generelle tilstanden beregnes som den midlere indikatorverdi for de forekommende artene. Resultatene for 8 var ganske samsvarende med resultatene fra de tre foregående årene, og i tabell 1 er resultater fra alle de fire årene vist sammen med SFT-klassen som fosformålingene i 8 indikerer. For enkelte av lokalitetene indikerer resultatene en bedre tilstand enn hva de kjemiske målingene tilsier. Forekomst av grønnalger, som ikke er med blant indikatorartene, kan likevel tyde på at enkelte lokaliteter er mer belastet enn det som fremgår av tabellen. Tilstand og utvikling i vassdragene I det følgende omtales hovedtrekkene med hensyn til utviklingen av tilstanden i vassdragene, og for utvalgte lokaliteter vises plasseringen i SFTs klassifiseringssystem i figurer i vedlegget. I innsjøene i Storånavassdraget var tilstanden ganske lik den som ble observert ved forrige innsjøprøvetaking, men i Stokkelandsvatnet synes det å ha vært en relativt klar tendens til forbedret tilstand de siste årene. I selve Storåna var fosforinnholdet fortsatt høyt, men ytterligere redusert i forhold til foregående år. I Figgjo ved Bore bru var fosforinnholdet litt høyere enn de to foregående årene, men fortsatt betydelig lavere enn i. [Det kan nevnes at en nå har utelatt ekstremverdier fra datagrunnlaget for Figgjo. Her samles ukentlige blandprøver fra en automatisk prøvestasjon, men hvert år er det i flere av disse blandprøvene målt usannsynlig høyt fosforinnhold. Dersom det var reelt at Figgjo hadde et fosforinnhold på flere hundre mikrogram pr. liter i flere av årets uker, ville tilstanden i vassdraget ganske sikkert ha vært en annen enn den som observeres i dag. Høye fosforverdier kan skyldes at inntaket til prøvestasjonen er plassert slik at det periodevis suges inn slam som ikke er representativt for vannet i elva. En har derfor valgt å skjønnsmessig utelate alle verdier som er høyere enn 1 μg/l P fra datamaterialet. Dette gir ubetydelig endring av årlige medianverdier]. I Skas-Heigre kanalen har det vært en svak tendens til økende fosforinnhold de siste årene, og resultatene fra 8 er i tråd med dette. I Frøylandsvatnet i Orrevassdraget har det vært en tendens til økende fosforinnhold de siste årene. Algeinnholdet har også økt, mens siktedypet (klarheten i vannet) har avtatt. Målingene fra 8 indikerer en litt bedre tilstand enn i 7. I Horpestadvatnet var både fosforinnhold og algebiomasse noe høyere enn ved forrige måling i, mens siktedypet (klarheten i vannet) var avtatt. Likevel var tilstanden klart bedre enn for år siden (det finnes ikke data fra mellomliggende periode). I Orrevatnet var tilstanden bedre i 8 enn ved forrige måling i, både - 3 -
7 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 mht. fosforinnhold og algemengde. Og tilsvarende Horpestadvatnet er tilstanden klart forbedret i forhold til for år siden. Ved utløpet av Orrevassdraget var både fosfor- og nitrogeninnholdet tilbake på nivå med foregående år, etter at målingene i 7 viste en relativt betydelig økning. Det samme fant en i Frøylandsåna. Ved utløpet av Håelva var fosforinnhold økt noe i 7 i forhold til de to foregående årene, og målingene i 8 viser en ytterligere svak økning. Data fra 199 og frem til i dag viser ingen klare utviklingstrender her. [På tilsvarende måte, og med samme begrunnelse som for Figgjo (se ovenfor) er nå ekstremverdier utelatt fra datagrunnlaget for Håelva]. I Tverråna viste målingene i 8 igjen økt fosforinnhold, etter at det hadde avtatt klart siden. I alle småelvene med unntak av Fuglestadåna var fosforinnholdet økt til dels betydelig fra de foregående årene, og frekvensen av høye verdier var også økt. Dette gjelder som nevnt også om en utelater de høye verdiene målt i april 8 fra datamaterialet. Tabell 1. Tilstand og forurensningsgrad anslått ved analyser av begroingsalger. Begroingsalger Kjemi (Tot-P) Anslått SFT-klasse SFT-klasse Lokalitet Ims-Lutsi: Svilandsåna v/kyllesvtn Storåna: Ved jernbanen 5 Figgjo: Innløp Edlandsvatn 3 (3) (3) (3) Foss-Eikeland 3 3 (3) 3 3 Innløp Grudavatn Kvernbekken (3) 3() Skas-Heigre Ved Bore bru () Orre: Frøylandsåna 3() (5) 5 (5) Andabekken Timebekken 3 3 3() 5 Roslandsåna 3 3() 3 3 Orre-elva v/utløp () 5 Håelva: Nedstrøms Undheim (3) 3 Innløp Taksdalsvatn (N) (3) 3 (3) Fotland 3() 3 3() 3 Tverråna Bekk v/nesheim 5 (5) Håelva v/utløp 3 Salteåna Nordre Varhaugselv 3 5() 5 5 Søndre Varhaugselv 3 3() 3() 3() 5 Årslandsåna (5) 5 Kvassheimsåna Fuglestadåna 3 3 (5) (3) SFTs tilstandsklasser: 1 (I): Meget god (II): God 3 (III): Mindre god (IV): Dårlig 5 (V): Meget dårlig - -
8 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Totalt sett er det ikke klare tegn til endringer i innsjøene de siste årene, bortsett fra i Stokkelandsvatnet hvor tilstanden nå synes å være den beste som er registrert. Økt fosforinnhold i elvene i bryter med tendensen en så de første årene etter at overvåkingsprogrammet startet opp i, men det er neppe sannsynlig dette er starten på en vedvarende økende trend. Det er fortsatt uklart hvor mye av svingingene en observerer fra år til år som er forårsaket av underliggende naturgitte variasjoner (værforhold/nedbørmønster og avrenning). Resultatene i forhold til nytt klassifiseringssystem Et nytt klassifiseringssystem etter Vannforskriften (EUs Vanndirektiv) ble lansert i juli 9. Siden mye av databearbeidingen og figurfremstillingen for denne rapporten da var gjennomført, er fremstillingene referert til SFTs klassifiseringssystem fra Nedenfor gis derfor på tabellform en oppsummering av de viktigste resultatene i forhold til det nye klassifiseringssystemet (tabell for innsjøer og tabell 3 for elver). Tabellene viser tilstandsklasser basert på nyeste måleserier fra vannforekomstene. Vanntype er for lokalitetene som ble undersøkt i 8 basert på målinger av kalsium og farge, mens det for de andre er gjort antagelser om vanntype basert på lokalisering og generell kjennskap til vannkvalitet i vannforekomstene. I tabellen er også gjengitt vanntyper som angis pr. i dag i Vann- Nett, og det bemerkes at disse for mange vannforekomster ikke samsvarer med vanntyper som baseres på målinger. Angitte tilstandsklasser tar utgangspunkt i vanntypene basert på målinger, eller antatt vanntype. Der vanntypen angitt i Vann-Nett tilsier en annen tilstandsklasse, er denne angitt i parentes. Når måleresultater tilsier en tilstand på grensen mellom to tilstandsklasser, er dette angitt ved en skråstrek (/). Tabell. Antatte tilstandsklasser for innsjøer. Vanntyper og IC typer: 1 = LN(a), 3 og 8 = LN1-5 -
9 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Tabell 3. Antatte tilstandsklasser for elver. Vanntyper og IC typer: 1 = RN, 3 = RN1+RN Referanse: Molversmyr, Å., 9. Overvåking av Jærvassdrag 8 Datarapport. International Research Institute of Stavanger, rapport IRIS - 9/
10 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 RESULTATER 8 På de følgende sidene i denne datarapporten presenteres overvåkingsresultatene i form av figurer og tabeller: Figurer: tilstand og utvikling i vassdragene Figurer: Frekvensfordeling av fosforinnhold i elver og bekker i 8 Figurer: temperatur og oksygen i innsjøene i 8 Tabeller: analyser og feltmålinger i innsjøene i 8 Tabeller: planteplankton i innsjøene i 8 Figurer: algebiomasse i innsjøene i 8 Tabeller: dyreplankton i innsjøene i 8 Figurer: dyreplankton i innsjøene i 8 Figurer: tilstand i innsjøene i 8 Tabeller og figurer: kjemiske målinger i elver og bekker i 8 Tabell: begroingsalger i elver og bekker i 8-7 -
11 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37-8 -
12 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Ims-Lutsi μg P /l Grunningen (fosfor) Dybingen (fosfor) μg P /l μg P /l Kyllesvatnet (fosfor) μg P /l Lutsivatnet (fosfor) Blå markering: Innsjøprøver Andre: Utløpsbekk SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god To måleresultater Maksimum Middelverdi Minimum - 9 -
13 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Storåna μg P /l 5 5 Bråsteinvatnet (fosfor) 63 μg P /l 5 Stokkelandsvatnet (fosfor) , og 8: Innsjøprøver Andre år: Utløpsbekk 1988, 199,, 6 og 8: Innsjøprøver Andre år: Utløpsbekk μg P /l Storåna v/jernbanen (fosfor) SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god To måleresultater Middelverdi Maksimum Median el. middel Minimum Fom : Månedlig prøvetaking (min, maks, median) Tidligere år: To prøver (juli og september) - 1 -
14 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Figgjovassdraget μg P /l Limavatnet (fosfor) μg P /l Edlandsvatnet (fosfor) , 6: Innsjøprøver : Ved land (badevann) μg P/l Skas-Heigre kanalen (fosfor) mg N/l 1 Skas-Heigre kanalen (nitrogen) 1, μg P /l Figgjo ved Bore (fosfor) mg N/l, Figgjo ved Bore (nitrogen) 8 3, 6, 1, , SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god Middelverdi Maksimum Medianverdi Minimum
15 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 μg P /l μg P /l μg P /l Frøylandsvatnet (fosfor) Horpestadvatnet (fosfor) Orrevatnet (fosfor) Orrevassdraget (1) μg/l 8 13 Frøylandsvatnet (klorofyll-a) μg/l Horpestadvatnet (klorofyll-a) μg/l 8 Orrevatnet (klorofyll-a) m 1 3 m 1 3 m Frøylandsvatnet (siktedyp) Horpestadvatnet (siktedyp) ,7 6, Orrevatnet (siktedyp) , SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god Middelverdi Maksimum Medianverdi Minimum - 1 -
16 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Orrevassdraget () μg P /l 39 5 Frøylandsåna (fosfor) 7 mg N/l Frøylandsåna (nitrogen) μg P /l Timebekken (fosfor) mg N/l,6 Timebekken (nitrogen) μg P /l Orreelva v/utløp (fosfor) Orreelva v/utløp (nitrogen) mg N/l 3,5 3,,5, 1,5 1,,5, SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god Middelverdi Maksimum Medianverdi Minimum
17 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Håelva μg P /l Storamos (fosfor) mg N/l Storamos (nitrogen) 1 1, 8,8 6,6,, , μg/l μg P /l Storamos (klorofyll-a) Taksdalsvatnet (fosfor) m 1, 1, 1,,8,6,,, og 5: Innsjøprøver Andre år: Utløpsbekk Storamos (siktedyp) mg N/l Taksdalsvatn (nitrogen) μg P /l 1 Håelva v/utløp (fosfor) mg N/l, Håelva v/utløp (nitrogen),1 8 3, 6, 1, , SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god Middelverdi Maksimum Medianverdi Minimum - 1 -
18 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Småelver μg P /l Salteåna (fosfor) 87 9 mg N/l Salteåna (nitrogen) μg P /l Nordre Varhaugselv (fosfor) mg N/l 1 7,3 56 Nordre Varhaugselv (nitrogen) μg P /l Årslandsåna (fosfor) 66 8 mg N/l 1,7 Årslandsåna (nitrogen) SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god Middelverdi Maksimum Medianverdi Minimum
19 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Figgjo v/bore Skas-Heigre Kumulativ % Kumulativ % T otal fosfor (μg P/l) T otal fosfor (μg P/l) Håelva Tverråna Kumulativ % Kumulativ % T otal fosfor (μg P/l) T otal fosfor (μg P/l) Frøylandsåna Timebekken Kumulativ % Kumulativ % T otal fosfor (μg P/l) T otal fosfor (μg P/l) Storåna v/jernbanen Orreelva v/utløp Kumulativ % Kumulativ % T otal fosfor (μg P/l) T otal fosfor (μg P/l)
20 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Fuglestadåna Kvassheimsåna Kumulativ % Kumulativ % T otal fosfor (μg P/l) T otal fosfor (μg P/l) Søndre Varhaugselv Nordre Varhaugselv Kumulativ % Kumulativ % T otal fosfor (μg P/l) T otal fosfor (μg P/l) Årslandsåna Salteåna Kumulativ % Kumulativ % T otal fosfor (μg P/l) T otal fosfor (μg P/l)
21 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Bråsteinvatnet Temperatur ( C) Oksygenmetning (%) Dyp (m) 6 8 Dyp (m) 6 8 8: 3.apr 3.mai 3.jun jul 7.aug 1 1.sep 3.okt Stokkelandsvatnet Temperatur ( C) Oksygenmetning (%) Dyp (m) Dyp (m) : 3.apr 3.mai 3.jun jul aug.sep okt
22 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Horpestadvatnet Temperatur ( C) Oksygenmetning (%) Dyp (m) Dyp (m) : 9.apr 9.mai 7.jun jul 6.aug 3.sep okt Orrevatnet Temperatur ( C) Oksygenmetning (%) ,, 8: 1, 1, 9.apr Dyp (m), Dyp (m), 9.mai 7.jun 9.jul 3, 3, 6.aug 3.sep,,.okt Frøylandsvatnet Temperatur ( C) i Frøylandsvatnet Sør 8 Oksygen (% metning) i Frøylandsvatnet Sør 8 Dyp (m) Dyp (m) > apr mai jun jul aug sep okt nov apr mai jun jul aug sep okt nov
23 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 BRÅSTEINVATNET 8: TP F-MRP TN F-NO3 Kl-a Biomasse Surhetsgrad SD Prøvetaking μg/l μg/l mg/l mg/l μg/l mg vv./l ph m Nr. Dato -m 11m 11m -m 11m -m 11m -m -m -m 11m apr ,86 1,97 1,9 1,5 16 5,66 7,91 7,1,5 3.mai < 1,7,1 1,35 1, 5 1,8 8, 6,75,1 3 3.jun ,9 1,86 1, 1,1 9,8 8,13 6,66,5 3.jul ,7 1,57,89,6 6 1, 8,9 6,6,3 5 7.aug ,16 1,7,78,6 9,1 7,7 6,7 3,8 6.sep ,11 1,83,71,15 7 1,18 7, 6,73,5 7 3.okt < 1,1 1,,78,77 6,78 7,1 7, 3, Tidsveid middel: 11,5 9,, 1,39 1,73 1,,8 7,7 1,71 7,9 6,77, Aritmetisk middel: 11,9 7, 3,9 1,1 1,7 1,3,8 8, 1,93 7,85 6,83 3,8 Median: 1,, 5, 1,7 1,83,89,77 6,6 1,18 7,91 6,73,1 Min: 9 1 < 1,11 1,,71,15 5,,78 7,1 6,6,5 Maks: ,86,1 1,9 1,5 16 5,66 8,9 7,,5 STOKKELANDSVATNET 8: TP F-MRP TN F-NO3 Kl-a Biomasse Surhetsgrad SD Prøvetaking μg/l μg/l mg/l mg/l μg/l mg vv./l ph m Nr. Dato -m 16m 16m -m 16m -m 16m -m -m -m 16m apr ,3 1,39,98,97 3,5 8,16 6,9,1 3.mai < 1,17 1,39,77,7 7 1,51 8,7 6,66, 3 3.jun ,11 1,3,77,65 5,5 7,8 6,56,7 3.jul ,96 1,7,6,37 6 1,9 7,91 6,8 3,8 5 7.aug ,99,99,8, 18 3,85 8,18 6,57,5 6.sep ,3 1,61,51,1 19 1,95 7,71 6,76, 7 3.okt ,9,38,66,8, 7, 6,87, Tidsveid middel: 1,, 7,5 1,8 1,38,67,1 11, 1,83 7,9 6,65 3,3 Aritmetisk middel: 1,6 6, 8, 1,1 1,5,68,1 11,3 1,86 7,87 6,69 3,1 Median: 15, 19,, 1,9 1,39,66,37 7, 1,51 7,91 6,66,5 Min: ,96,99,8,3,, 7, 6,8,1 Maks: ,3,38,98,97 3,85 8,7 6,9,7 - -
24 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 FRØYLANDSVATNET 8 - SØR: TP F-MRP TN F-NO3 Kl-a Biomasse Surhetsgrad SD Prøvetaking μg/l μg/l mg/l mg/l μg/l mg vv./l ph m Nr. Dato -m 5m 5m -m 5m -m 5m -m -m -m 5m - 9.apr ,9 1,83 1,8,8 19 5,98 8,1 7,7,1 5 1.mai ,61 1,5 1,19 1,3 7,3 8,16 7,8,1 6 9.mai ,93 1,73 1,6 1,7 1,9 8,97 6,8 3, 7 1.jun ,9 1,69,9,83 5 6,65 9,36 6,75,3 8 7.jun ,37 1,73,81,83 7,8 8,1 6,65,1 9 9.jul ,8 1,5,6 1,9,5 8,8 6,61,1 1 9.jul ,9 1,9,3,91 7,9 8,3 7, 1, aug ,97 1,,9,69 3, 7,71 6,83, 1 6.aug ,71 1,1,5,3 1, 7,7 6,97, sep ,83,3,6,17 6 1, 7,65 7,16, 1 3.sep ,88 3,37,7, 5 1,9 7,57 7,3, okt <,99,96,3,3 9 1, 7,5 7,5 1,9 16.okt ,9 1,1,5,51 31,8 7,51 7,8,1 Tidsveid middel: 31,1,5 17,1 1,19 1,69,6,65,3,59 8,16 7,5, Aritmetisk middel: 31, 3,6 16,5 1,1 1,67,6,65,5,61 8,13 7,9, Median: 31, 3, 9, 1,8 1,5,5,83 5, 1, 8,1 7,8, Min: ,71,96,5, 5,,3 7,51 6,61 1,6 Maks: ,9 3,37 1,8 1,7 3 6,65 9,36 7,7,1 HORPESTADVATNET 8: TP F-MRP TN F-NO3 Kl-a Biomasse Surhetsgrad SD Prøvetaking μg/l μg/l mg/l mg/l μg/l mg vv./l ph m Nr. Dato -m 1m 1m -m 1m -m 1m -m -m -m 1m apr ,57,53 1,71 1,7 36 6,9 7,9 7,75 1, 9.mai ,98 1,8 1,31 1, 7 3,65 8, 7,7,5 3 7.jun ,68 1,,87,8 39 5,5 8,61 7,5 1,3 9.jul ,8 1,3,8, 1,96 8, 7,6 1, 5 6.aug ,5 1,3,,39 3,69 7,71 7,67 1,1 6 3.sep. 8 3 < 1, 1,,7,7 7,59 7,9 7,93 1,3 7.okt ,17,1 1,5 1,5,8 7,53 7,53 1,5 Tidsveid middel:,6,8 6, 1,6 1,55,8,7 36,1 3,9 8,7 7,61 1,5 Aritmetisk middel: 6,1,6 6 1,7 1,66,93,8 36,3,1 8,1 7,61 1,5 Median: 5, 3, 3 1,68 1,,87,8 39, 3,69 7,9 7,6 1, Min: < 1,8 1,,8,,,59 7,53 7,7 1,1 Maks: ,57,53 1,71 1,7 7 6,9 8,61 7,93,5 ORREVATNET 8: TP F-MRP TN F-NO3 Kl-a Biomasse Surhetsgrad SD Prøvetaking μg/l μg/l mg/l mg/l μg/l mg vv./l ph m Nr. Dato -m -m -m -m -m -m -m apr ,7 1,3 3 6,39 7,8 1,9 9.mai ,5,9 17,1 9,6 1,9 3 7.jun. 8,77 <, 17 5,33 8,6 1,3 9.jul ,7 <, 16 3,7 8,1 1,7 5 6.aug ,65 <,,68 7,97 1, 6 3.sep <,68 <, 5,83 7,86 1,6 7.okt ,69, ,8 7,76,8 Tidsveid middel:, 3,93, 5,8,97 8, 1,5 Aritmetisk middel: 7,3 3 1,,9 8,3 5, 8,17 1,5 Median: 3,,77,, 5,33 7,97 1,6 Min: 8 <,65 <, 16,,68 7,76,8 Maks: ,7 1,3 61 1,8 9,6 1,9-1 -
25 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Kvantitativt planteplankton 8 Innsjø: BRÅSTEINVATNET Fytoplankton (mg våtvekt/l) Blandprøve - m Prøvetakingsnr: Dato: 3.apr 3.mai 3.jun 3.jul 7.aug.sep 3.okt BLÅGRØNNALGER: Anabaena flos-aquae,5,5,1 Anabaena sp. Anabaena spiroides Aphanizomenon flos-aquae Aphanothece clathrata,8,1 Chroococcus Gomphosphaeria cf. lacustris, Gomphosphaeria naegeliana,5,1,8,6 G. naegeliana solitære Merismopedia tenuissima Microcystis,1 Oscillatoria agardhii v. isotrix,5,, Oscillatoria agardhii Synechococcus Små kuler BLÅGRØNNALGER TOTALT,5,,8,,67,18,6 % Blågrønnalger:,9, 9,5 19, 31,3 15,3 7,7 KISELALGER: Asterionella formosa, 1,1,,, Cyclotella (d< 1µm) Cyclotella (d> 1µm) Fragilaria crotonensis Melosira sp.,5,,1 Stephanodiscus Synedra cf. acus,,5 Tabellaria fenestrata,,1,8 KISELALGER TOTALT,65 1,16,,,,,18 % Kiselalger: 8, 63,,,,, 3,1 FUREFLAGELLATER: Ceratium hirundinella,,,1,,5, Peridinium inconspicum Peridinium sp. (stor) Gymnodinium sp. FUREFLAGELLATER TOTALT,,,,1,,5, % Fureflagellater:,,, 11,5 1,3,, GRØNNALGER: Chlorococcales,5,6,1,1,16 Desmidiales / Staurastrum sp. Volvocales GRØNNALGER TOTALT,,,5,6,1,1,16 % Grønnalger:,, 6, 5,8 5,6 8,5,5 GULLALGER: Dinobryon,1,8,5 Mallomonas, Synura GULLGER TOTALT % Gullalger:, 6,5 57,1,8,,, CRYPTOMONADER Cryptomonas,,1,1,5 Div. store flagellater CRYPTOMONADER TOTALT,,,,1,1,5, % Cryptomonader:,,, 1,,5,, ANDRE ALGER: Uspes. µ-alger,96,56,19,6 1,1,8,38 ANDRE TOTALT,96,56,19,6 1,1,8,38 % Andre alger: 17, 3,,6 57,7 5,3 67,8 8,7 TOTAL BIOMASSE (mg/l) 5,66 1,8,8 1,,1 1,18,78 - -
26 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Kvantitativt planteplankton 8 Innsjø: STOKKELANDSVATNET Fytoplankton (mg våtvekt/l) Blandprøve - m Prøvetakingsnr: Dato: 3.apr 3.mai 3.jun 3.jul 7.aug.sep 3.okt BLÅGRØNNALGER: Anabaena flos-aquae Anabaena sp. Anabaena spiroides Aphanizomenon flos-aquae,5, 1,5, Aphanothece clathrata Chroococcus Gomphosphaeria cf. lacustris Gomphosphaeria naegeliana,,1, G. naegeliana solitære Merismopedia tenuissima Microcystis Oscillatoria agardhii v. isotrix,,,,, Oscillatoria agardhii Synechococcus Små kuler BLÅGRØNNALGER TOTALT,,,,5,5 1,5, % Blågrønnalger:,,, 38,8 63,6 76,9 1, KISELALGER: Asterionella formosa 3, 1,, Cyclotella (d< 1µm) Cyclotella (d> 1µm) Fragilaria crotonensis Melosira sp. Stephanodiscus Synedra cf. acus Tabellaria fenestrata KISELALGER TOTALT 3, 1,,,,,, % Kiselalger: 86, 79,5 3,8,,,, FUREFLAGELLATER: Ceratium hirundinella,1,3,, Peridinium inconspicum Peridinium sp. (stor) Gymnodinium sp. FUREFLAGELLATER TOTALT,,,1,3,,, % Fureflagellater:,, 1,9 17,8 11,,, GRØNNALGER: Chlorococcales Desmidiales / Staurastrum sp. Volvocales GRØNNALGER TOTALT,,,,,,, % Grønnalger:,,,,,,, GULLALGER: Dinobryon,11 Mallomonas Synura GULLGER TOTALT % Gullalger:,, 1,,,,, CRYPTOMONADER Cryptomonas Div. store flagellater CRYPTOMONADER TOTALT,,,,,,, % Cryptomonader:,,,,,,, ANDRE ALGER: Uspes. µ-alger,8,31,38,56,96,5,36 ANDRE TOTALT,8,31,38,56,96,5,36 % Andre alger: 13,6,5 73,1 3,,9 3,1 9, TOTAL BIOMASSE (mg/l) 3,5 1,51,5 1,9 3,85 1,95, - 3 -
27 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Kvantitativt planteplankton 8 Innsjø: FRØYLANDSVATNET - SØR Fytoplankton (mg våtvekt/l) Blandprøve - m Prøvetakingsnr: Dato: 9.apr 1.mai 9.mai 1.jun 7.jun 9.jul 9.jul 13.aug 6.aug 1.sep 3.sep 9.okt.okt BLÅGRØNNALGER: Anabaena flos-aquae Anabaena sp.,5,,,15,5,5,,,6,5,1,1 Anabaena spiroides,,8, Aphanizomenon flos-aquae Aphanothece clathrata Chroococcus Gomphosphaeria cf. lacustris Gomphosphaeria naegeliana,1,6,5 1,8 1,6 1,5 1,,6,68,8,65,6,6 G. naegeliana solitære,5,8 3,,8 1,7,96,5,19,5 Merismopedia tenuissima Microcystis Oscillatoria agardhii v. isotrix Oscillatoria agardhii,1,1 Synechococcus Små kuler BLÅGRØNNALGER TOTALT,11,1,77 6,6,75,3,75 1,6 1, 1,13,75,61,61 % Blågrønnalger: 1,8 37,5 81,9 99, 98,1 9,7 9,8 8, 87,1 78,5 68,8 61, 7,6 KISELALGER: Asterionella formosa 5,6,,,1 Cyclotella (d< 1µm), Cyclotella (d> 1µm) Fragilaria crotonensis,,1, Melosira sp.,5,,6,8,8 Stephanodiscus Synedra cf. acus Tabellaria fenestrata KISELALGER TOTALT 5,65,,,,,,,,,5,6,8,9 % Kiselalger: 9,5,,,,,,,, 3,5 5,5 8, 1,7 FUREFLAGELLATER: Ceratium hirundinella,,, Peridinium inconspicum Peridinium sp. (stor) Gymnodinium sp. FUREFLAGELLATER TOTALT,,,,,,,,,,,,, % Fureflagellater:,,,,,,, 1,,,,,, GRØNNALGER: Chlorococcales Desmidiales / Staurastrum sp.,5,,, Volvocales GRØNNALGER TOTALT,,,,,,5,,,,,,, % Grønnalger:,,,,, 1,1,,, 1,,,, GULLALGER: Dinobryon Mallomonas Synura GULLGER TOTALT % Gullalger:,,,,,,,,,,,,, CRYPTOMONADER Cryptomonas,1,6 Div. store flagellater CRYPTOMONADER TOTALT,,1,,,,,,6,,,,, % Cryptomonader:, 3,1,,,,, 3,,,,,, ANDRE ALGER: Uspes. µ-alger,,19,17,5,9,19,15,1,18,,8,31,1 ANDRE TOTALT,,19,17,5,9,19,15,1,18,,8,31,1 % Andre alger: 3,7 59, 18,1,8 1,9, 5, 7, 1,9 16,7 5,7 31, 16,7 TOTAL BIOMASSE (mg/l) 5,98,3,9 6,65,8,5,9, 1, 1, 1,9 1,,8 - -
28 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Kvantitativt planteplankton 8 Innsjø: HORPESTADVATNET Fytoplankton (mg våtvekt/l) Blandprøve - m Prøvetakingsnr: Dato: 9.apr 9.mai 7.jun 9.jul 6.aug 3.sep.okt BLÅGRØNNALGER: Anabaena flos-aquae Anabaena sp.,,1 Anabaena spiroides Aphanizomenon flos-aquae Aphanothece clathrata Chroococcus Gomphosphaeria cf. lacustris Gomphosphaeria naegeliana,8,5 1, 1,1 1,5 1,3 1, G. naegeliana solitære,5,8 1,,8,5,8 Merismopedia tenuissima Microcystis Oscillatoria agardhii v. isotrix,3,1 Oscillatoria agardhii Synechococcus Små kuler BLÅGRØNNALGER TOTALT,38 1,5,,,5 1,75 1,8 % Blågrønnalger: 6, 8,8 77,1 7,3 55,6 67,6 36,3 KISELALGER: Asterionella formosa 5,6,,18 Cyclotella (d< 1µm) Cyclotella (d> 1µm) Fragilaria crotonensis,5,35,8,35,3 Melosira sp.,,5,1,6,, Stephanodiscus Synedra cf. acus Tabellaria fenestrata KISELALGER TOTALT 5,67, 1,1,1,3,, % Kiselalger: 9,1 65,8, 13,9,8, 9, FUREFLAGELLATER: Ceratium hirundinella,5,75,3 Peridinium inconspicum Peridinium sp. (stor) Gymnodinium sp. FUREFLAGELLATER TOTALT,,,,5,75,3, % Fureflagellater:,,, 1,7,3 11,6, GRØNNALGER: Chlorococcales Desmidiales / Staurastrum sp. Volvocales GRØNNALGER TOTALT,,,,,,, % Grønnalger:,,,,,,, GULLALGER: Dinobryon Mallomonas Synura GULLGER TOTALT % Gullalger:,,,,,,, CRYPTOMONADER Cryptomonas,5,8, Div. store flagellater CRYPTOMONADER TOTALT,,,,5,8,, % Cryptomonader:,,, 1,7 13, 1,5, ANDRE ALGER: Uspes. µ-alger,,,15,5,38,5,6 ANDRE TOTALT,,,15,5,38,5,6 % Andre alger: 3,8 5,5,8 8, 1,3 19,3 1,7 TOTAL BIOMASSE (mg/l) 6,9 3,65 5,5,96 3,69,59,8-5 -
29 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Kvantitativt planteplankton 8 Innsjø: ORREVATNET Fytoplankton (mg våtvekt/l) Blandprøve - m Prøvetakingsnr: Dato: 9.apr 9.mai 7.jun 9.jul 6.aug 3.sep.okt BLÅGRØNNALGER: Anabaena flos-aquae Anabaena sp.,1,5,5,,1 Anabaena spiroides Aphanizomenon flos-aquae Aphanothece clathrata, 1,5 1, 1,1,96,76,8 Chroococcus Gomphosphaeria cf. lacustris,6 1,3,7,5,1 Gomphosphaeria naegeliana,8,5,5,,5 1,6, G. naegeliana solitære Merismopedia tenuissima Microcystis,6,,1,1,13 Oscillatoria agardhii v. isotrix,15,, Oscillatoria agardhii Synechococcus Små kuler BLÅGRØNNALGER TOTALT 3,65,7,1,6,,96 5,3 % Blågrønnalger: 57,1 55,1 76,9 75,5 75, 5,8 8,9 KISELALGER: Asterionella formosa 1,, Cyclotella (d< 1µm) Cyclotella (d> 1µm) Fragilaria crotonensis,15,,5,5 Melosira sp.,,,1 1,8, Stephanodiscus Synedra cf. acus Tabellaria fenestrata KISELALGER TOTALT 1,55,8,15,, 1,8,5 % Kiselalger:,3 19,,8,, 3,9 39, FUREFLAGELLATER: Ceratium hirundinella, Peridinium inconspicum Peridinium sp. (stor) Gymnodinium sp. FUREFLAGELLATER TOTALT,,,,,,, % Fureflagellater:,,,,,,, GRØNNALGER: Chlorococcales,,5,3,3,5,35, Desmidiales / Staurastrum sp. Volvocales GRØNNALGER TOTALT,,5,3,3,5,35, % Grønnalger: 6,3 1,9 5,6 8,6 9,3 6, 3,9 GULLALGER: Dinobryon Mallomonas Synura GULLGER TOTALT % Gullalger:,,,,,,, CRYPTOMONADER Cryptomonas Div. store flagellater CRYPTOMONADER TOTALT,,,,,,, % Cryptomonader:,,,,,,, ANDRE ALGER: Uspes. µ-alger,79,6,78,55,1,7,8 ANDRE TOTALT,79,6,78,55,1,7,8 % Andre alger: 1, 1,6 1,6 15,9 15,3 1,3 7,8 TOTAL BIOMASSE (mg/l) 6,39,1 5,33 3,7,68 5,83 1,8-6 -
30 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 6 Bråsteinvatnet 7 Frøylandsvatnet-Sør 5 6 Biomasse (mg/l) 3 Biomasse (mg/l) Stokkelandsvatnet 5 Biomasse (mg/l) 3 Planteplankton 8 Blågrønnalger Andre alger 1 1 Orrevatnet Horpestadvatnet Biomasse (mg/l) 5 3 Biomasse (mg/l)
31 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Kvantitativt dyreplankton Innsjø: BRÅSTEINVATNET 8 Zooplankton (individer/l) Blandprøve -1 m Prøvetakingsnr: Dato: 3.apr 3.mai 3.jun 3.jul 7.aug.sep 3.okt Eudiaptomus gracilis 1,7 35,5 9,9 1,7 53,8 36,3 13,1 herav: Nauplier 9, 19,1 8, 7,6 3,3 1,8,8 Copepdt. 3,6 8, 1,7,8 17,5,3 8,8 Adulte 8, 7,,, 1, 3,6 Cyclops scutifer 8,8 7, 3,6, 5,,8 herav: Nauplier 7,6 1,6,, Copepdt.,8 5,6 3,,8,8 Adulte,,, Mesocyclops leucarti,, 8,8,8 herav: Nauplier,, 8,,8 Copepdt., Adulte Diacyclops sp. / Cyclops sp. Megacyclops gigas,, Macrocyclops albidus Sum COPEPODER 6,3 5, 33,5 1,7 6,9 1, 16,7 Daphnia galeata, 1, 19,1,,8 1,,8 Adulte hanner Adulet hunner, 1, 19,1,,8 1,,8 herav m/egg,, Daphnia cristata Adulte hanner Adulet hunner herav m/egg Bosmina longirostris,8, Adulte hanner Adulet hunner,8, herav m/egg, 1, Ceriodaphnia sp. Adulet hunner herav m/egg Leptodora kindthii Bythotrephes longimannus Muslingkreps Chydorider Vannmidd Sum CLADOCERER,, 19,1,,8 1,,8 Kellicottia longispina 8,, 31,9 18,8 9,6 3,6, herav m/egg 8, 1,, 15,1 1,, Keratella cochlearis 7,9 16,7 7, 16,3 1,3 11,6 13,5 herav m/egg, 8,,,8 3,6,, Keratella quadrata herav m/egg Keratella hiemalis,8 herav m/egg Pompholyx sulcata,8,8,8,8 herav m/egg,,,8 Brachionus sp. herav m/egg Filinia sp. 91,6, herav m/egg Polyarthra spp. 1,6, 1,,, Synchaeta sp. STOR,7 1,6 3,6, 7,6 6, Synchaeta sp. LITEN 31,9 1,,, Ascomorpha spp.,,, 5,6, Conochilus unicornis, 6,7,3 Euchlanis dilatata, 1,,8 Lecane sp. Collotheca sp.,,,8 Trichocerca spp.,,,8 1,6 Argonotholca foliacea Notholca squamula Asplanchna priodonta, 37,1,8 1, Sum ROTATORIER 19,8 88, 95, 135,9 5, 35,1 38, ZOOPLANKTON totalt 1,5 135,5 37,8 19, 115,9 77,7 57,8 % Copepoder 11,9 33,5 9,6 8,6 5,3 53,3 9, % Cladocerer, 1,5 5,5,3,7 1,5,8 % Rotatorier 87,9 65, 8,9 91, 5, 5,1 66, - 8 -
32 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Kvantitativt dyreplankton Innsjø: STOKKELANDSVATNET 8 Zooplankton (individer/l) Blandprøve -1 m Prøvetakingsnr: Dato: 3.apr 3.mai 3.jun 3.jul 7.aug.sep 3.okt Eudiaptomus gracilis 6, 36,3 13,1 11, 9,9 16,7 1,8 herav: Nauplier 3,,, 8, 1,7 3,6,8 Copepdt. 3, 5,5 9,6, 11,6 1,7 7,6 Adulte 6,8 1,,8 5,6,, Cyclops scutifer, 6,8 5,6, herav: Nauplier, 3, 5, Copepdt.,8 3,6, Adulte,8, Mesocyclops leucarti 3, 1,7 6,3, 3, 11,6 1,6 herav: Nauplier,, 18,7,8,7 8,,8 Copepdt. 6, 5,6,8 19,9 3,6,8 Adulte,8,8,,8,8 Diacyclops sp. / Cyclops sp., Megacyclops gigas 1, Macrocyclops albidus Sum COPEPODER 1,7 56, 5, 15,5 73,7 8,3 1, Daphnia galeata 8, 6,, 1,6,, Adulte hanner, Adulet hunner 7,6 6,, 1,6,, herav m/egg 1,,,8 Daphnia cristata Adulte hanner Adulet hunner herav m/egg Bosmina longirostris, 1,6 Adulte hanner Adulet hunner, 1,6 herav m/egg,,8 Ceriodaphnia sp. Adulet hunner herav m/egg Leptodora kindthii,8, Bythotrephes longimannus Muslingkreps Chydorider Vannmidd Sum CLADOCERER, 1, 6, 1,,,, Kellicottia longispina,,, 8, 39,8 15,9 7, herav m/egg 1,, 1, Keratella cochlearis 17,6 83,7 17,5 1, 13,5 19,5 9,6 herav m/egg 51,8 31,9 1,, 39,8 5,9, Keratella quadrata 63,7 83,7 1, 19,9,8 herav m/egg 15,9 1,, Keratella hiemalis 19,9 herav m/egg, Pompholyx sulcata 1,6 15,9 1,,8 herav m/egg,8 1,,, Brachionus sp. 1,6 herav m/egg Filinia sp. 39,8,8, herav m/egg, Polyarthra spp.,, 15,9 7,9,, Synchaeta sp. STOR 15,1 15,5,8,3 1, Synchaeta sp. LITEN 17,,,8 Ascomorpha spp. Conochilus unicornis, 83,7 Euchlanis dilatata Lecane sp. Collotheca sp., Trichocerca spp. 1,, Argonotholca foliacea Notholca squamula Asplanchna priodonta 1,6 15,5,8 1,6 Sum ROTATORIER 7, 139,8 16,6 1,8 167,7 15,6 31,5 ZOOPLANKTON totalt 19,9 116, 11,6 11,5 3, 186,9 5,8 % Copepoder 3, 5,1 1,3 1,8 3,3 15,1 7, % Cladocerer,,9,8 1,,8,1,3 % Rotatorier 97, 9, 75,9 86, 68,9 8,7 68,7-9 -
33 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Kvantitativt dyreplankton Innsjø: FRØYLANDSVATNET 8, SØR Zooplankton (individer/l) Blandprøve -1 m Prøvetakingsnr: Dato: 9.apr 1.mai 9.mai 1.jun 7.jun 9.jul 9.jul 13.aug 6.aug 1.sep 3.sep 9.okt.okt Eudiaptomus gracilis 33,9 9,5 3,8,7 9, 5,9 9,9 15,9 35,1 31,1 1,7 7,6 6, herav: Nauplier 11, 17,9 1,7 5, 1, 17,9 11, 1,6 16,7 11,6 5,6 3, 1,6 Copepdt.,3 7,6 6,3 1,7,8,8 17,1 11,6 11, 13,9 6,8 3,6 3, Adulte,,,8,8 3, 3, 1,6,8 7, 5,6,,8 1, Cyclops abyssorum 1, 1, 1,6, 1, 1,6 1,, 1,, herav: Nauplier 1,6 1, 1, 1,, 1,, Copepdt. 1,,8,,, Adulte, Mesocyclops leucarti,8 6, 9,6 8,8 5, 9,6, 16,3 5,5 19,9 1, 1,6 herav: Nauplier 5,6 3, 5,6 3,, 1, 1, 7,6,8 Copepdt.,8 6,,8 1, 6, 3, 6, 17,9 19,1 1, 1,6 Adulte,8,, 1, Diacyclops sp./cyclops sp.,, Megacyclops gigas 3,6 Macrocyclops albidus Sum COPEPODER 39, 37,1 55, 9,9 15,1 37,1 35,5 3,3 61, 5,6,7 9,6 6, Daphnia galeata 5,6, 51, 1, 3,, 7,, 1, 9,6 1,,8 8, Adulte hanner,8 Adulet hunner 5,6, 51, 1, 3,, 7,, 1, 8,8 1,,8 8, herav m/egg 1, 6,8,,,,8,,,8 1, Daphnia cristata,,,,,,, Adulte hanner Adulet hunner,,,,,,, herav m/egg,, Bosmina longirostris, 6, 3,6, 1,,,6 Adulte hanner Adulet hunner, 6, 3,6, 1,,,6 herav m/egg,8, Ceriodaphnia sp. Adulet hunner herav m/egg Leptodora kindthii,,,, Bythotrephes longimannus Muslingkreps, Chydorider Vannmidd Sum CLADOCERER 7,6 1,8 55, 1,7 3,, 7,6, 13,1 9,6 1,6 3, 11, Kellicottia longispina 7,9 38,6 17,1 5,6 5,8 6,,,8, herav m/egg 8, 8,,8,,, Keratella cochlearis 398, 93, 7,5 11,6,,8, 8,8 6,6,8,8, 1, herav m/egg 159, 8,6,,,6,8 5,6,,,, Keratella hiemalis herav m/egg Keratella quadrata 51, 55, 7,1 13,1, 5,,8,8 15,9 3,6,8 1, herav m/egg 7,9 3, 1,,,,,, Pompholyx sulcata,, 1,,8,8, herav m/egg, Brachionus sp. 1,6, herav m/egg Filinia sp. 8, 11,,, 3,6, 1,8 herav m/egg,, Polyarthra spp. 7,9,, Synchaeta sp. STOR 1,,8,,8 Synchaeta sp. LITEN 15,9 Ascomorpha spp. Conochilus sp. 19,9 58, 7,, Euchlanis dilatata 1, 1,, 11,6 9,, 3,3,, 1,8 Lecane sp.,, Collotheca sp., Trichocerca spp.,8 Argonotholca foliacea, Notholca squamula Asplanchna priodonta,3 51,,, 9,,,8, Sum ROTATORIER 77,5 51, 11, 3,3 11, 16,3 18,3,3 86,9 9,, 8, 6,8 ZOOPLANKTON totalt 81,5 557,8 51,8 76,9 9,7 55, 61, 59, 161, 15,6 8,3 1,1 3,9 % Copepoder,8 6,6 1,8 38,9 51, 66,9 57,8 5,7 37,9 3, 87,3 5,3 5,8 % Cladocerer,9 1,9, 19, 11, 3,6 1,3 7, 8, 6, 5,6 15,1 5,8 % Rotatorier 9,3 91, 56,, 37,6 9,5 9,9 37,8 5, 59,8 7, 39,6 8,3-3 -
34 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Kvantitativt dyreplankton Innsjø: HORPESTADVATNET 8 Zooplankton (individer/l) Blandprøve -1 m Prøvetakingsnr: Dato: 9.apr 9.mai 7.jun 9.jul 6.aug 3.sep.okt Eudiaptomus gracilis, 5, 7,5 13,1 18,7 3,3 13,5 herav: Nauplier, 9,1 7,6 3, 1, 18,3 1, Copepdt. 3,6 13,9 6, 5,6 6, 15,1 9,6 Adulte,, 13,5,,,8,8 Cyclops abyssorum 5, 1, 1,6, herav: Nauplier,, 1,, Copepdt. 1,,8, Adulte Mesocyclops leucarti 8, 1,8 15,9, 18,7 1,6 herav: Nauplier,8,, 1, 1, Copepdt. 1,, 15,5 3,1 8, 1,6 Adulte, 6, 5, Diacyclops sp. / Cyclops sp. Megacyclops gigas 5,6 Macrocyclops albidus Sum COPEPODER 15,1 5, 38, 3,7 59, 53, 15,1 Daphnia galeata, 53,8,8 5,6 1,6 1, 8, Adulte hanner, Adulet hunner, 53,8,8 5,6 1,6 1, 7,6 herav m/egg 6, 1,,8 Daphnia cristata,8 5,6 Adulte hanner Adulet hunner,8 5,6 herav m/egg, Daphnia cucculata, 3,8 1, Adulte hanner Adulet hunner, 3,8 1, herav m/egg,, Bosmina longirostris, 3,6,8 Adulte hanner Adulet hunner, 3,6,8 herav m/egg, 1,, Bosmina longispina, 8,,,,8 Adulte hanner Adulet hunner, 8,,,,8 herav m/egg,, Leptodora kindthii,,, Bythotrephes longimannus Muslingkreps,,,, Chydorider, Vannmidd Sum CLADOCERER 6, 66,1, 9,8 1,6 9,6 9, Kellicottia longispina,, 3, 11, 13,5,, herav m/egg,8 1,6 1, 3,6, Keratella cochlearis 135,5 51,9 1,6,8 8,1 16,7 56, herav m/egg 3,8 31,9 1, 15,1, 16,3 Keratella quadrata 15,1 3,9 13,5,,3,8 6,8 herav m/egg 39,8,, 1,6, 3,6 Keratella hiemalis herav m/egg Pompholyx sulcata 1, 1,,8,8 herav m/egg, Brachionus calyciflorus 5,6 herav m/egg Brachionus angularis 59,8,,, herav m/egg 3,9 Filinia sp.,, 1, 3,6 herav m/egg Polyarthra spp. 1,, Synchaeta sp. STOR, Synchaeta sp. LITEN,,,8 Ascomorpha spp., Conochilus sp. 8, Euchlanis dilatata 7,,, 1, 1, Lecane sp. Collotheca sp.,8, Trichocerca spp.,8,7 Argonotholca foliacea Notholca squamula Asplanchna priodonta 9,5,,,8,8 Sum ROTATORIER 63,3 56, 66,5 1,9 1,7,6 19,6 ZOOPLANKTON totalt 8,9 68,5 17, 1, 185,3 13,6 133,9 % Copepoder 3,1 7,9 35,7 3, 31,8 51,5 11,3 % Cladocerer 1,3 9,7, 8,6,9 9, 6,8 % Rotatorier 95,6 8, 6,1 1, 67,3 39, 81,8-31 -
35 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Kvantitativt dyreplankton Innsjø: ORREVATNET 8 Zooplankton (individer/l) Blandprøve -1 m Prøvetakingsnr: Dato: 9.apr 9.mai 7.jun 9.jul 6.aug 3.sep.okt Eudiaptomus gracilis 6,8 7,9 1,,7 15,1 3,6,8 herav: Nauplier, 8,8 9, 16,7,8 1,6 1,6 Copepdt. 3,6 17,5,8 6,8 8,8 1,6 3, Adulte,8 1,6, 1, 1,6, Cyclops abyssorum,,3 3, 5,6,,8,8 herav: Nauplier, 15,9 1,, 1,6,8, Copepdt. 1,6,8 1,6 1,6,8, Adulte, 1,6, Mesocyclops leucarti,8,,8 7,6 9,6,, herav: Nauplier,8, 6, 3,6 1, Copepdt. 1,, 1,6 5,6,8 Adulte 1,,,, Mesocyclops. / Cyclops sp. 79,3 1, Megacyclops gigas,8 Macrocyclops albidus Sum COPEPODER 16,7 131,9 1,1 37,8 7,1 6, 6, Daphnia galeata 11, 17,1 5,6, 1, Adulte hanner Adulet hunner 11, 17,1 5,6, 1, herav m/egg,,8, Daphnia cristata Adulte hanner Adulet hunner herav m/egg Daphnia cucculata,,8 Adulte hanner Adulet hunner,,8 herav m/egg Bosmina longirostris 6,8, 1,8 65,7 Adulte hanner Adulet hunner 6,8, 1,8 65,7 herav m/egg 3,,8 17,5 5, Bosmina longispina 1,1 1,, 8,3 Adulte hanner Adulet hunner 1,1 1,, 8,3 herav m/egg,8 Leptodora kindthii, Bythotrephes longimannus Muslingkreps,,,,8 Chydorider,8,,8 Vannmidd Sum CLADOCERER 39,,3 6,, 5, 6, 96, Kellicottia longispina 87,6,, 13,1 7,6 19,9 15,9 herav m/egg 1,,, 1, 8, Keratella cochlearis 159, 57,8 31,9 5, 31,1 8, 51,8 herav m/egg 58, 17,9, 8, 1,7 19,9 Keratella quadrata 3, 15,9 1, 39, 3, 15,9 1, herav m/egg, 3,,,,8 Keratella hiemalis 8, herav m/egg Pompholyx sulcata,, 59,8, herav m/egg 15,9 Brachionus calyciflorus 3,,, herav m/egg, Brachionus angularis 91,6, 55,8 91,6 herav m/egg 15,9 1, Filinia sp. 1, 8, 6, 9,6, 1, herav m/egg, Polyarthra spp.,8 Synchaeta sp. STOR,8,,, Synchaeta sp. LITEN Ascomorpha spp. Conochilus sp. 8, 39,8, 63,7 55,8 Euchlanis dilatata,8 7, 5,, 3,6, 3, Lecane sp. 1, Collotheca spp. 1,,, Trichocerca spp. 3,6, 8, 1, Argonotholca foliacea Notholca squamula Asplanchna priodonta 1,, 1, 63,3 11,6 Sum ROTATORIER 181, 19,1 133,1 11,3 6,6 3,,6 ZOOPLANKTON totalt 1866,1 81,3 16, 156,6 9,8 96, 36,6 % Copepoder,9 6,9 13,, 9,, 1,7 % Cladocerer,1 7, 3,7,8 5,6 15,6 7,7 % Rotatorier 97, 5,9 83,1 73, 65, 8, 7,6-3 -
36 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Maksimum dyretall Daphnia Bosmina (ind./l) Hjuldyr (ind./l) 15 1 Daphnia Bosmina Hjuldyr Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Orrevatnet Horpestadvatnet Frøylandsvatnet Sør Frøylandsvatnet: Maksimum dyretall ind./l Daphnia Bosmina
37 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 μg P /l Total fosfor mg N/l Total nitrogen,57 8, 6 1,5 1,,5 Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Frøylandsvatnet (sør) Orrevatnet Horpestadvatnet, Orrevatnet Frøylandsvatnet (sør) Stokkelandsvatnet Bråsteinvatnet Horpestadvatnet μg/l Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Klorofyll-a 61 Orrevatnet Frøylandsvatnet (sør) Horpestadvatnet m Horpestadvatnet Siktedyp Orrevatnet Frøylandsvatnet (sør) Stokkelandsvatnet Bråsteinvatnet SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god Middelverdi Maksimum Median Minimum Algebiomasse Algebiomasse mg/l (våtv.) Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Frøylandsvatnet (sør) Horpestadvatnet Orrevatnet Maksimum biomasse (mg våtv./l) , 1,7,1,1 Hypereutrof Polyeutrof Eutrof Mesotrof Oligomesotrof Oligotrof Brettum & Andersen (5),,6 BRÅ STK FRØ-S HRP ORR 1 1,5,5 5 1 Gjennomsnitt biomasse (mg våtv./l) - 3 -
38 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 TSI 8 TSI (total fosfor) TSI (klorofyll-a) TSI (siktedyp) Trofigradsindeks Hypereutrof 6 Eutrof Mesotrof Oligotrof Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Frøylandsvatnet (sør) Orrevatnet Horpestadvatnet TSI Trofigradsindeks (TP, Kla) 8 Hypereutrof 6 Eutrof Mesotrof Oligotrof Bråsteinvatnet Stokkelandsvatnet Frøylandsvatnet (sør) Orrevatnet Horpestadvatnet
39 International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 9/37 Elver - Kjemiske målinger Total fosfor (μg P/l) Prøvetaking Dato Fuglestadåna Kvassheimsåna Årslandsåna Søndre Varhaugselv Nordre Varhaugselv Tverråna (Håelva) Salteåna Prøvetaking Dato Frøylandsåna Prøvetaking Dato Storåna Total nitrogen (mg N/l) Prøvetaking Dato Fuglestadåna,7,57,61,9,87 1,15,68,65,81,7,5 1, Kvassheimsåna,18 1,8 1,67,3 3,3 1,86,3 1,7,97,17,31 1,63 Årslandsåna 3,66,81, 5,3 1,9 1,8,11,5,5,33 3, 3,56 Søndre Varhaugselv,9 1,7,17,,31 5,9 3,5,16 1,71,67,3 3,17 Nordre Varhaugselv 3,79 1,71 1,8 3,5 1,,16,3,51 1,9,55,1,13 Tverråna (Håelva),1 1,89 1, 3,,67,,,,5,3 1,78 1,69 Salteåna 5,,55,58 5,35,5 5,83,16 3,77, 5,3,78 5, Prøvetaking Dato Frøylandsåna 1,86 1,69 1,6 1,73,8,17,18 1,53 1,97 1,59 1,57 1,63 Prøvetaking Dato Storåna 1,76 1,6 1,63 1,89 1,96 1,7 1,3 1,5 1,1 1,1 9 μg P/l Total fosfor Fuglestadåna Kvassheimsåna Storåna Frøylandsåna Tverråna (Håelva) Årslandsåna Nordre Varhaugselv Søndre Varhaugselv Salteåna SFTs tilstandsklasser V Meget dårlig IV Dårlig III Mindre god II God I Meget god mg N/l 6, 5,, 3,, 1,, Middelverdi Maksimum Median Minimum Total nitrogen 1,8 Fuglestadåna Storåna Frøylandsåna Tverråna (Håelva) Kvassheimsåna Nordre Varhaugselv Søndre Varhaugselv Årslandsåna Salteåna
FORORD. Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra SFT.
International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 28/34 FORORD International Research Institute of Stavanger (IRIS) har utført overvåking av innsjøer og elver under Aksjon Jærvassdrag, på oppdrag
DetaljerFORORD. Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra SFT.
International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 7/35 FORORD International Research Institute of Stavanger (IRIS) har utført overvåking av innsjøer og elver under Aksjon Jærvassdrag, på oppdrag
DetaljerInternational Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS /050 FORORD
IRIS - 21/ FORORD International Research Institute of Stavanger (IRIS) har utført overvåking av innsjøer og elver under Aksjon Jærvassdrag, på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune. På grunn av sen inngåelse
DetaljerFORORD. Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra SFT.
International Research Institute of Stavanger AS IRIS - 6/4 FORORD International Research Institute of Stavanger AS; IRIS (tidligere RF Rogalandsforskning) utfører overvåking av innsjøer og elver under
DetaljerOvervåking av Jærvassdrag 2004 Datarapport
Forfatter(e): Åge Molversmyr Overvåking av Jærvassdrag 4 Datarapport Rapport RF /31 Revisjon nr: Dato: 1.. Prosjekt nummer: 71173 Prosjektets tittel: Overvåking av innsjøer og elver i AJV Prosjektleder:
DetaljerTP2. Mål/ mulig. Lutsivatnet. Dybingen L3 TP3. Mål/ mulig. Oppnådd. Gjennomføringsgrad
Vedlegg 1 Ims-Lutsivassdraget 2. TP2 Fra RF-rapport 23/6.5.8.6.4 Dybingen L3 Lutsivatnet Kyllesvatnet L2 L4 Forenesvatnet Storavatnet L1 L5 2. 1.6 1.2.8.4 TP2.2 2. Landbruk Befolkning.5 Bakgrunn Planlagte
DetaljerFORORD. Stavanger, 26. mars Åge Molversmyr, prosjektleder. Nøkkelord: Aksjon Jærvassdrag; overgjødsling; miljøtilstand; vannkvalitet; overvåking
IRIS - 211/52 FORORD International Research Institute of Stavanger (IRIS) har har i samarbeid med NIVA utført overvåking av innsjøer og elver Jærvassdragene, på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune. Sen
DetaljerOvervåking av Jærvassdragene viktigste funn
Overvåking av Jærvassdragene 2013 - viktigste funn Presentasjon i fellesmøte for Jæren vannområde, 20.mars 2014 v/ Elin Valand, Sekretariat for Jæren vannområde Lokaliteter Innsjøer (Basisprogrammet) Hålandsvatnet
DetaljerUndersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
DetaljerInternational Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS /025
International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 6/ FORORD International Research Institute of Stavanger (IRIS) har utført overvåking av innsjøer og elver i Jærvassdragene i, på oppdrag fra
DetaljerTiltaksovervåking av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016
ROGALAND FYLKESKOMMUNE Tiltaksovervåking av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Dybingen foto: Nina Værøy
DetaljerFORORD. Forord. Prosjektet har vært finansiert av Rogaland fylkeskommune, med tilskudd fra SFT. Stavanger, 15. desember 2009
Forord FORORD International Research Institute of Stavanger AS har på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune utført undersøkelser i Hålandsvatnet i 2008 og vinteren 2009, som en del av et program for overvåking
DetaljerInternational Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS /146 FORORD
FORORD IRIS har på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune, Aksjon Jærvassdrag, samlet inn og sammenstilt eksisterende dybdekart for innsjøer på Jæren. Dette omfatter med få unntak alle innsjøene som de siste
DetaljerDriftsrapport for Skippersmolt settefisk AS og tilstandsrapport for Bergesvatnet på Bømlo for 1998 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 386
Driftsrapport for Skippersmolt settefisk AS og tilstandsrapport for Bergesvatnet på Bømlo for 1998 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 386 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Driftsrapport for
DetaljerInternational Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 2014/025 FORORD
International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 214/25 FORORD International Research Institute of Stavanger (IRIS) har i samarbeid med NIVA utført overvåking av innsjøer og elver i Jærvassdragene
DetaljerDet var enighet om følgende prinsipper for felles overvåkingsprogram framover:
Arbeidsgruppemøte 1.nov.2017 SAK 3 FELLES OVERVÅKING 2018 Jæren vannområde skal overvåke 7 innsjøer og 6 elver (13 målepunkt) i 2018 i hht. langsiktig plan. Innsjøene skal overvåkes månedlig i perioden
DetaljerHANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51
DetaljerOvervåking av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2018
Overvåking av innsjøer og elver i Jæren vannområde 218 Åge Molversmyr, Trond Stabell 1, Anne Engh 1 & Silje W. Hereid 1 1 : Faun Naturforvaltning AS RAPPORT 4 219 N O R C E N O R W E G I A N R E S E A
DetaljerBeskrivelse og enkel undersøkelse av sju innsjøresipienter i Radøy kommune i 1998 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 378
Beskrivelse og enkel undersøkelse av sju innsjøresipienter i Radøy kommune i 1998 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 378 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Beskrivelse og enkel undersøkelse av sju
DetaljerOvervåking av Storavatnet og Selsvatnet i Bømlo kommune i 1996
Overvåking av Storavatnet og Selsvatnet i Bømlo kommune i 1996 Bjart Are Hellen og Geir Helge Johnsen Rapport nr. 252, november 1996. RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av Storavatnet og Selsvatnet i Bømlo
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 390. Overvåking av miljøkvaliteten i Kalvatnet i 1998
R A Overvåking av miljøkvaliteten i Kalvatnet i 1998 P P O R T Rådgivende Biologer AS 390 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av miljøkvaliteten i Kalvatnet i 1998 FORFATTER: Dr.philos.
DetaljerTiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016
Tiltaksovervåkning av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2016 Dybingen, Foto: Nina Værøy 1 PETTER TORGERSEN 9 JUNI 2017 PRESENTASJON AV OVERVÅKINGEN 2016 I VANNOMRÅDE JÆREN Vannforvaltningsplan 3 26/06/2017
DetaljerInternational Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS /030 FORORD
International Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS - 213/3 FORORD International Research Institute of Stavanger (IRIS) har i samarbeid med NIVA utført overvåking av innsjøer og elver i Jærvassdragene
DetaljerOvervåking av vannforekomster i Løten kommune
RAPPORT L.NR. 5588-2008 Overvåking av vannforekomster i Løten kommune Undersøkelser av Rokosjøen og Mosjøen i 2007 Foto: Jarl Eivind Løvik. Rokosjøen 19. juli 2007. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT
DetaljerOvervåking av Storavatnet og Selsvatnet i Bømlo kommune i 1994
Overvåking av Storavatnet og Selsvatnet i Bømlo kommune i 1994 Geir Helge Johnsen Rapport nr. 144, desember 1994. RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av Storavatnet og Selsvatnet i Bømlo kommune i 1994 FORFATTER:
DetaljerOVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS)
1 Dr. phil Øivind Løvstad Dato: 30.12.2009 LIMNO-CONSULT Ole Messeltsv. 34 A, 0676 Oslo Telefon: (47) 22 30 07 54 Mobiltlf: 90 92 51 24 Organisasjonsnr. 966633336 E-mail: limno@online.no OVERVÅKINGSPROGRAM
DetaljerInternational Research Institute of Stavanger (IRIS) IRIS /028
FORORD International Research Institute of Stavanger (IRIS) har i samarbeid med NIVA utført overvåking av innsjøer og elver i Jærvassdragene i 214, på oppdrag fra Rogaland fylkeskommune. Overvåkingen har
DetaljerInternational Research Institute of Stavanger AS. Undersøkelsen er finansiert av Stavanger kommune Teknisk Drift - Vann og Avløpsverket.
Forord FORORD RF Rogalandsforskning (nå International Research Institute of Stavanger AS; IRIS) har på oppdrag fra Stavanger kommune utført undersøkelser i Hålandsvatnet i 2005, som en oppfølging av tidligere
DetaljerNOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA
NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for
DetaljerStatusrapport Steinsfjorden 10.09.2002
Statusrapport Steinsfjorden 1.9. På oppdrag for Hole og Ringerike kommuner NIVA,.1. Tone Jøran Oredalen 1 Fysiske og kjemiske variabler Prøvene ble tatt fra båt på hovedstasjonen den 1. september. Været
DetaljerOvervåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994
Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994 Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 145, desember 1994. RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1994 FORFATTER:
DetaljerSillongen, Kauserudtjern og Slomma
MILJØVERNAVDELINGEN Sillongen, Kauserudtjern og Slomma Overvåking 2009 www.fylkesmannen.no/oppland RAPPORT Rapportnr.: 2/10 SILLONGEN, KAUSERUDTJERN OG SLOMMA OVERVÅKING 2009 Dato: 29.04.10 Forfatter(e):
DetaljerJæren Utvikling av vannkvalitet i intensive jordbruksområder Åge Molversmyr, IRIS, Stavanger
Jæren Utvikling av vannkvalitet i intensive jordbruksområder Åge Molversmyr, IRIS, Stavanger Foto: Fredrik Refvem / Stavanger Aftenblad Lange tidsserier. Overvåking og undersøkelser startet gjerne da problemer
DetaljerVannkvalitet i Ulvvatnet i Bergen 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 881
Vannkvalitet i Ulvvatnet i Bergen 25 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 881 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vannkvalitet i Ulvvatnet i Bergen 25 FORFATTERE: Annie Bjørklund, Geir Helge Johnsen
DetaljerTiltaksorientert overvåking av Eikangervassdraget i Lindås kommune, Hordaland
Tiltaksorientert overvåking av Eikangervassdraget i Lindås kommune, Hordaland Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 220, mars 1996. RAPPORTENS TITTEL: Tiltaksorientert overvåking av Eikangervassdraget,
DetaljerFarrisovervåkingen 2017
Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens
DetaljerResipientundersøkelse av innsjøene i Osvassdraget i Os kommune 1995
Resipientundersøkelse av innsjøene i Osvassdraget i Os kommune 1995 Annie Elisabeth Bjørklund og Geir Helge Johnsen Rapport nr. 238, mai 1996. RAPPORTENS TITTEL: Resipientundersøkelse av innsjøene i Osvassdraget
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 440. Overvåking av miljøkvalitet i Kalvatnet i 1999
R A Overvåking av miljøkvalitet i Kalvatnet i 1999 P P O R T Rådgivende Biologer AS 44 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av miljøkvaliteten i Kalvatnet i 1999 FORFATTER: Dr.philos.
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNE, MILJØENHETEN. CITY OF TRONDHEIM, DEPARTMENT OF ENVIRONMENT RAPPORT, REPORT.
TRONDHEIM KOMMUNE, MILJØENHETEN. CITY OF TRONDHEIM, DEPARTMENT OF ENVIRONMENT RAPPORT, REPORT. Tittel, Title: VANNOVERVÅKING I TRONDHEIM 213 RESULTATER OG VURDERINGER Monitoring of water resources in Trondheim
DetaljerOVERVÅKING AV INNSJØER I
HAUGALANDET VANNOMRÅDE OVERVÅKING AV INNSJØER I HAUGALANDET VANNOMRÅDE ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A109509 VERSJON
DetaljerPlanteplankton i innsjøer
Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)
DetaljerOvervåking av miljøtilstand i innsjøer i Valdres 2009
RAPPORT L.NR. 5958-2010 Parti fra Strondafjorden Foto: J.E. Løvik, NIVA Overvåking av miljøtilstand i innsjøer i Valdres 2009 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
DetaljerOvervåking av Storavatnet og Selsvatnet i 1993, Bømlo kommune i Hordaland
Overvåking av Storavatnet og Selsvatnet i 1993, Bømlo kommune i Hordaland Annie Bjørklund og Geir Helge Johnsen Rapport nr. 96, november 1993. RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av Storavatnet og Selsvatnet
DetaljerOvervåking av vassdrag i Ringsaker Undersøkelser av innsjøer og bekker i 2012
RAPPORT L.NR. 6522-2013 Overvåking av vassdrag i Ringsaker Undersøkelser av innsjøer og bekker i 2012 Sjusjøen 25.7.2007 Foto: J.E. Løvik/NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerJæren vannområde - Årsrapport 2013
Jæren vannområde - Årsrapport 2013 Fellesprosjekter, overvåking og aktiviteter Utkast 19. mai 2014 Godkjent av Jæren vannområdeutlvalg, 12. juni 2014 Innhold MØTEVIRKSOMHET OG AKTIVITETER I GRUPPENE...
DetaljerAv: Jarl Eivind Løvik Utarbeidet i juli Beskrivelsen bygger i all hovedsak på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner; se litteraturlista.
Næra Av: Jarl Eivind Løvik Utarbeidet i juli 29 Beskrivelsen bygger i all hovedsak på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner; se litteraturlista. Næra i juli 27. Elvesnelle og gul nøkkerose i forgrunnen.
DetaljerNotat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn
Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn 2013-2015 Bakgrunn Nedbørfeltene til Prestelva og Botn i Rissa har vært med i en prøveordning innenfor regionalt miljøprogram.
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen
DetaljerOvervåking av vassdrag i Ringsaker Undersøkelser av innsjøer i 2011
RAPPORT L.NR. 6383-2012 Overvåking av vassdrag i Ringsaker Undersøkelser av innsjøer i 2011 Øyungen 11. juli 2011 Foto: J.E. Løvik/NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerOvervåking av Storavatnet og Selsvatnet i Bømlo kommune i 1995
Overvåking av Storavatnet og Selsvatnet i Bømlo kommune i 1995 Geir Helge Johnsen Rapport nr. 210, desember 1995. RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av Storavatnet og Selsvatnet i Bømlo kommune i 1995 FORFATTER:
DetaljerOvervåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996
Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 263, januar 1997. RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 FORFATTER:
DetaljerKlassifisering av planteplankton,
Klassifisering av planteplankton, og fysisk-kjemiske støtteparametre Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Robert Ptacnik og, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av ferskvannsresipienter i Fjell kommune i 1998 FORFATTER: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Fjell kommune ved Magne Eide, 33 Straume
DetaljerA P P O R T. Rådgivende Biologer AS 961
R Oppfølgende undersøkelser av innsjøer med tidligere vannblomst og giftproduserende blågrønnalger i Hordaland 26 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 961 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Oppfølgende
DetaljerVurdering av miljøtilstanden i seks fjellsjøer i Oppland i 2014
RAPPORT L.NR. 6768-2015 Vurdering av miljøtilstanden i seks fjellsjøer i Oppland i 2014 Furusjøen med Rondane i bakgrunnen 16.9.2014 Foto: J.E. Løvik/NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor
DetaljerRAPPORT LNR Tilstand i Storavatn i Bømlo i 2005
RAPPORT LNR 5119-25 Tilstand i Storavatn i Bømlo i 25 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås
DetaljerAv: Jarl Eivind Løvik Utarbeidet i juli 2009. Beskrivelsen bygger i hovedsak på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner; se litteraturlista.
Sjusjøen Av: Jarl Eivind Løvik Utarbeidet i juli 29 Beskrivelsen bygger i hovedsak på tidligere utgitte rapporter og publikasjoner; se litteraturlista. Sjusjøen i juli 27. Foto: Jarl Eivind Løvik Innledning
DetaljerRapport fra overvåking av miljøtilstand i 8 innsjøer i Vestre Toten, Trond Stabell. -vi jobber med natur
Faun rapport 030-2015 Oppdragsgiver: Vestre Toten kommune Rapport fra overvåking av miljøtilstand i 8 innsjøer i Vestre Toten, 2015 Trond Stabell -vi jobber med natur Forord Utover 2000 tallet var det
DetaljerZOOPLANKTON FRA IVÖSJÖN FORELØPIG MEDDELELSE
ZOOPLANKTON FRA IVÖSJÖN FORELØPIG MEDDELELSE NORDRE IVÖSJÖN (FOTO MICHAEL DAHLMAN) Jens Petter Nilssen Müller Sars Selskapet i Drøbak; og Naturhistorisk Museum, Tøien, Oslo, Norge. 1 ZOOPLANKTON I IVÖSJÖN
DetaljerOvervåking av innsjøer i Ryfylke vannområde 2018
Rapport 2018/397 Overvåking av innsjøer i Ryfylke vannområde 2018 Åge Molversmyr FORORD Ryfylke vannområde ønsket å utføre overvåking i 3 innsjøer (Høletjørna, Nessavatnet og Mosvatnet) for å kartlegge
DetaljerReferat Workshop om overvåking, Jæren vannområde 24. februar 2016
Referat Workshop om overvåking, Jæren vannområde 24. februar 2016 Deltakere: Navn Connie Hellestø Svein Oftedal Halldor Gislason Anne Grethe Bø Cazon Åsta Egelandsaa Monica Nedrebø Nesse Kristin Bringedal
DetaljerPlanteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
DetaljerRapport. Tilstandsvurdering av bekker, 2008. Fredrikstad kommune
Rapport Tilstandsvurdering av bekker, 2008 Fredrikstad kommune Forord Det har tidligere blitt foretatt undersøkelser av bekker i Fredrikstad kommune i mai og september 2000, i september 2002, i juni og
DetaljerTilstandsvurdering av 33 kalkrike innsjøer på Hadeland i Oppland, Trond Stabell. -vi jobber med natur
Faun rapport 005-2017 Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Tilstandsvurdering av 33 kalkrike innsjøer på Hadeland i Oppland, 2016 Trond Stabell -vi jobber med natur Forord Fire ganger i løpet av sommeren
DetaljerTiltaksrettet overvåking av vann og vassdrag i Ringsaker kommune
RAPPORT LNR 5375-2007 Tiltaksrettet overvåking av vann og vassdrag i Ringsaker kommune Årsrapport for 2006 Stavsjøen 25.7.2006 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
DetaljerGod økologisk tilstand i Mjøsa i 2018
1 Tittel: Miljøtilstanden i Mjøsa med tilløpselver 2018 Rapport lnr. 7364-2019 ISSN 1894-7948 ISBN 978-82-577-7099-0 Prosjektnr.: O-180065 Oppdraget er utført av Norsk institutt for vannforskning, NIVA
DetaljerOvervåking av vassdrag i Ringsaker kommune
RAPPORT 5755-2009 Overvåking av vassdrag i Ringsaker kommune Årsrapport for 2008 Foto: Jarl Eivind Løvik Ljøsvatnet i august 2007 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerOvervåking av innsjøer i Strand kommune i 2017
Rapport 2017/298 Overvåking av innsjøer i Strand kommune i 2017 Åge Molversmyr FORORD Strand kommune ønsket å utføre overvåking i 3 innsjøer (Åsvatnet, Nordlandsvatnet og Nordvatnet) for å kartlegge eventuelle
DetaljerNOTAT. Overvåking av Steinsfjorden 2014. Steinsfjorden, Foto: NIVA
NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2014 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg
DetaljerNotat analyse av prøvetakingsdata fra Botn , vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget
Notat analyse av prøvetakingsdata fra Botn 2007-2015, vurdering av den økologiske tilstanden og effekten av bobleanlegget I løpet av de siste årene har Rissa kommune samlet inn vannprøver og gjort registreringer
DetaljerTiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver
RAPPORT LNR 5568 28 Tiltaksorientert overvåking av Mjøsa med tilløpselver Årsrapport/datarapport for 27 Mjøsa, sett fra Gillundstranda mot Skreiafjella Foto: J.E. Løvik, NIVA Norsk institutt for vannforskning
DetaljerTiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Stange kommune
RAPPORT LNR 5008-2005 Tiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Stange kommune Årsrapport for 2004 Stemningsbilde fra Bergsjøen. Foto: Ole Mattis Lien. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT
DetaljerKlassifisering av innsjøer i Vannområde Glomma sør for Øyeren etter kvalitetselementet «planteplankton». Datarapport, 2017.
Faun rapport 001-2018 Oppdragsgiver: Vannområde Glomma sør for Øyeren Klassifisering av innsjøer i Vannområde Glomma sør for Øyeren etter kvalitetselementet «planteplankton». Datarapport, 2017. Trond Stabell
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av ferskvannsresipienter i Fjell kommune i 1997 FORFATTER: Cand. scient. Annie Elisabeth Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Fjell kommune ved Magne Eide, 5353
DetaljerLIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag revidert
Dr. phil. Øivind Løvstad, LIMNO-CONSULT Ole Messeltsvei 34A, 0676 Oslo Limno@online.no Tlf. 90 92 51 24 LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag 24.11.2016
DetaljerEndrede forskriftskrav i 2012 Hva skjedde?
Endrede forskriftskrav i 2012 Hva skjedde? Oppslutningen om jordarbeidingstiltak i Haldenvassdraget 06.12.2018 41690366 - lars.selbekk@marker.kommune.no 1 Haldenvassdraget Aurskog-Høland, Marker, Aremark
DetaljerBlågrønne alger i Haukelandsvatnet og Skeievatnet i Bergen kommune 15. september 2014 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2008
R Blågrønne alger i Haukelandsvatnet og Skeievatnet i Bergen kommune 15. september 2014 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2008 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Blågrønne alger i Haukelandsvatnet
DetaljerKVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?
KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:
DetaljerRAPPORT L.NR. 6386-2012. Overvåking av vannforekomster i Løten kommune Årsrapport for 2011
RAPPORT L.NR. 6386-2012 Stor-Bronken 14.7.2011 Foto: J.E. Løvik/NIVA Overvåking av vannforekomster i Løten kommune Årsrapport for 2011 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerOvervåking av vannforekomster i Ringsaker kommune i 2015
RAPPORT L.NR. 7036-2016 Overvåking av vannforekomster i Ringsaker kommune i 2015 Innsjøen Sør-Mesna 26.8.2015 Foto: J.E. Løvik/NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør
DetaljerStatus for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune
Status for Østensjøvann Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune 12.03.2014 1 Status for Østensjøvann Vannforskriften og klassifisering av miljøtilstand i vann Overvåking i
DetaljerOvervåking av vassdrag i Ringsaker kommune Årsrapport for 2009
RAPPORT L.NR. 5965-2010 Overvåking av vassdrag i Ringsaker kommune Årsrapport for 2009 Stavsjøen 26.8.2009 Foto: J.E. Løvik, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerPlanktonundersøkelser i Jonsvatnet Årsrapport 2017
Karstein Hårsaker, Aina Mærk Aspaas, Jan Ivar Koksvik, Helge Reinertsen og Jan Grimsrud Davidsen Planktonundersøkelser i Jonsvatnet Årsrapport 2017 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2018-12 NTNU
DetaljerNOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA
NOTAT Overvåking av Steinsfjorden 2016 Steinsfjorden, Foto: NIVA 1 Forord Norsk institutt for vannforskning har gjennomført overvåking av Steinsfjorden på oppdrag fra Hole og Ringerike kommuner. I tillegg
DetaljerResultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger
Resultater fra vannkjemiske prøver i bekker i Nordre Fosen vannområde i 2016 og sammenstilling med undersøkelse av begroingsalger I løpet av 2016 samlet kommunene i vannområdet inn vannprøver fra ca. 40
DetaljerA P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1076
R Oppfølgende undersøkelser av innsjøer med tidligere vannblomst og giftproduserende blågrønnalger i Hordaland 27 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 176 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Oppfølgende
DetaljerMed vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:
Målet med vanndirektivet og den norske vannforskriften Hovedformålet vårt er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet i Norge. Målet er også at tilstanden ikke skal bli dårligere enn den er i
DetaljerOsensjøen. Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA
Osensjøen Av: Jarl Eivind Løvik, NIVA Beskrivelsen er i hovedsak hentet fra rapporter og publikasjoner referert i litteraturlista nedenfor. For mer detaljerte informasjoner henvises til disse. Det er også
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet
Overvåking av fjordområdene i Hordaland R A P P O R Vannkvalitet 2014-2015 T Rådgivende Biologer AS 2231 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av fjordområdene i Hordaland. Vannkvalitet 2014-2015
DetaljerBildet viser Borgen ved Gålåvatnet.
Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING
DetaljerÅrsrapport 2011. Jæren vannområde
Årsrapport 2011 Jæren vannområde BAKGRUNN: Fra Aksjon Jærvassdrag til Jæren vannområde Det ble foretatt navnebytte fra Aksjon Jærvassdrag til Jæren vannområde i fjor, formelt vedtatt fra og med 1. januar
DetaljerMjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler
Mjøsa lange tidsserier på vannkvalitet og tilførsler 1 Bakgrunn Fra og med 1950-tallet: stadig forverring av Mjøsas miljøtilstand (eutrofiering, organisk belastning, tarmbakterier, miljøgifter). Økende
DetaljerOvervåking av biologi og innhold av partikler i Mjøsas sydlige deler i Årsrapport for 2013
RAPPORT L.NR. 66- Overvåking av biologi og innhold av partikler i Mjøsas sydlige deler i -. Årsrapport for 3 Mudring og bruk av siltgardin ved Strandlykkja. Foto: Jarl Eivind Løvik (NIVA) Norsk institutt
DetaljerUTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA
UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA 1 Basisovervåking innsjøer - 2009 Ann Kristin Schartau, NINA Sigrid Haande, NIVA Birger
DetaljerTilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet
Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms
DetaljerEnkel overvaking av Bergesvatnet. Bømlo kommune 2002
Enkel overvaking av Bergesvatnet Bømlo kommune 2002 Føreord Bergesvatnet har gjennom dei seinare åra hatt ei negativ utvikling med omsyn til vasskvalitet. Dette har mellom anna ført til periodevise oppblømingar
DetaljerOvervåking av vann og vassdrag i Randsfjordens nedbørfelt
RAPPORT LNR 5395-2007 Overvåking av vann og vassdrag i Randsfjordens nedbørfelt Årsrapport for 2006 Jarenvatnet 18.7.2006 Foto: J.E. Løvik Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
DetaljerSkjelbreia i Vestre Toten
RAPPORT LNR 5432-2007 Skjelbreia i Vestre Toten Overvåking av vannkvaliteten i 2006 Skjelbreia 20. juni 2006 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
DetaljerLauga i Snertingdalen, Gjøvik kommune Vurdering av miljøtilstand i 2010
RAPPORT L.NR. 6119-2011 Lauga 12.8.2010 Foto: J.E. Løvik, NIVA Lauga i Snertingdalen, Gjøvik kommune Vurdering av miljøtilstand i 2010 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen
Detaljer