&/. ^l-z- &_2 n -l%i.d. i i2-z t - < i a - e - Kronprinsregentens esolusjon FORLENGET KONSESJON FOR FORTSATT DRIFT AV ATOMANLEGGENE SOM INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK HAR PÅ KJELLER OG I HALDEN Kronprinsregentens resolusjon av (Faredratt av statsråd Eivind Reiten 24. august 1990
åi, Konsesjon for å eie og drive atoraanleggene på Kjeller og i Halden er nødvendig etter atoraenergilovens A, og ble gitt ved kongelig resolusjon av 03.06.83 med utløp 31.12.89. Institutt for energiteknikk søkte 19.05.1989 om forlengelse av konsesjonen fram til og med 31.12.1999. Da det ikke var mulig å sluttbehandle søknaden om ny konsesjon før konsesjonsperiodens utløp, har det blitt gitt tillatelse til midlertidig drift av atomanleggene inntil søknad om ny konsesjon er ferdigbehandlet. Søknaden fra Institutt for energiteknikk lyder som føl Instituttets konsesjon for drift av dets nukleære anlegg utiøper 31/12 1989. I den forlopne konsesjonsperiode har disse anlegg vært i tilfredsstillende drift innen rammen av de forutsetninger og betingelser sem var fastlagt ved Kgl. res. av 3. Juni 1983- Anleggene har vært godt vedlikeholdt innbefattet fornyelser av kemponenter ag utstyr. Det har ikke vært vesentlige drif tsforstyrrelser ved anleggene. I henhold til punkt 21 i gjeldende konsesjonsvilkår, saker Instituttet om forlengelse av konsesjonen for drift av dets nukieare anlegg 1 frem grpr? e,3i/i2"i999 r Instituttets interne organisasjon har vart gjenstand for vidareutvikling. Någjeldende organisasjonsplan er vist i Bilag 1. Instituttets sikkerhetsorganisasjen med arheidsmiljoutvalg. stråleverntjenesta og sikkerhe tsutvalg er i prinsippet uforandret fra tidligare. Sikkerhetsutvalgets mandat og organiasjonsform er beskrevet i Bilag 2. IAEA's inspeksjons gruppe (INSARR) ga som kjent en meget anerkjennende omtale av sikkerheten og driften av Haldenreaktoren og JEEP II Off nevnte positivt den oppdatering av anlegg og sikkerhetsdokumenter " son lopende gjennomføre*:. Dette er narmere behandlet i de etterfølgende avsni ttene om JEEP II og Haldenreaktoren. Ref. IFE' s brev av 13.10.1988 til Statens Atomtilsyn (SAT). Alle sikkerhetsrapporter og beredskapsplaner som er vedlagt denne * saknad, har vært behandlet av Instituttets sikkerhetsutvalg i perioden 1983-1989- Utvalget er av den oppfatning at fortsatt drift av
Instituttets nukleære anlegg er fullt forsvarlig i henhold til de retningslinjer sem er fastlagt i sikkerhetsrappartene (Bilag 27). Konsesjonssoknaden er behandlet og godkjent av Instituttets styre. Med utgangspunkt i konsesjonsvilkåre.ne av 3-6.1983 har Instituttet utarbeidet folg-inde underlag for saknaden: 1 F0RSKNINGSREAK7QREN JEE? II Forskningsreaktoren J~n? II anvendes til grunnforskning i faste stoffers fysikk og til isa top produksjon og andre bestrålingsformål. Reaktoren har en termisk effekt på 2 MW og ble satt i drift i i960. Ansvaret for driften av reaktoren er nå underlagt Instituttets materialteknologiske avdeling. Ny åjourfort sikkerhetsrapport for JEE? II, datert april 1985 (3ilag 3) ble oversendt Statens Atomtilsyn 16.9.1986 og godkjent av SAT 19-6-1987- Med unntak av beskrivelsen av reaktorens sekundære hevedkjolesystem er sikkerhetsrapporten også åjour idag. Som tidligare meddelt var kjølesystemet under ombygging i 1986. Endringene sem ble utfort for å kunne utnytte kjolevannet til oppvarming av Instituttets bygninger, kcra imidlertid for sent til å kunne innarbeides i 1985-utgaven av sikkerhetsrapporten. Beskrivelse av dan planlagte ombyggingen ble oversendt Atomtilsynet lk.ll.1985 og godkjent av SAT l6.i2.i985. Den endelige ombygging av kjølesystemet er beskrevet i Bilag 4. Alle anbefalinger fra INSARH-inspeksjonen sem har med driften av JEE? II å gjore, er tatt til f alge. Således er det laget.et systera for godkjennelse av vedlikeholdsarbeider for de settes i verk og etter at de er fullfort. Dessuten er det utarbeidet en kvalitetshandbok for driften av JEE? II, isotopanleggst og gaimnabestrålingsanlegget (Bilag 5). Se også IFE's brev av 13-10.1988 til SAT. Skedsmo kommunale energiverks siste besiktigelse av de elektriske anlegg i JEE? II ble foretatt 13.3.I987 (Bilag 6). De nødvendige rettingsarbeider er utfort. For å opprettholde driftspersonalets kcmpetanse gjennomfores det årlig flere interne beredskapsovelssr i anlegget. 2 RADIOKJEMSK ANLEGG OG LAGER FOR UBESTRÅLT NUKLEÆRT MATERIALE Det radiokjemiske anlegget for behandling og lagring av lav-radioaktivt avfall fra virksomneten ved Instituttet og fra eksterne brukere er ytterligere forbedret og komplettert, blant annet ble det i 1987/88 installert et innstopingsanlegg for jonebyttermasse fra Haldenreaktoren. Instituttets lagringskapasitet for lav-radioaktivt avfall tilsvarer 5-6 års videre drift." Avfallet fra eksterne brukere utgjor ca 10* av tanneprcduksjonen eller ca 5.- av radioaktivitetsmengden.
Åjourfort sikkerhetsrapport for det radiokjemiske anlegget, datert juni 1988, vedlegges (Bilag 7). Sikkerhetsrapporten for lager for ubestrålt nukleært materiale, som er hygget i tilknytning til lagerbygg II for radioaktivt avfall er åjourfort (Bilag 8). Driften av disse anlegg er underlagt Instituttets avdeling for Miljøog strålevern. 3 METALLURGISK LABORATORIUM I Den nukleære virksomheten i Metallurgisk laboratorium lomfatter montasje og behandling av ikke bestrålte brenselselementer. Som tidligere meddelt i IFE's brev av 22.12.1987 til SAT. er bygningen som inneholdt Metallurgisk laboratorium I solgt til Forsvarets forskningsinstitutt. Et nytt laboratorium er under etablering i et nytt tilbygg til vårt sentralverksted. Sikkerhetsrapport for vårt nye metallurgiske laboratorium I vil bli utarbeidet og " sendt Statens Atomtilsyn så snart laboratoriet er ferdigstillet. 4 METALLURGISK LABORATORIUM II Formålet med Metallurgisk laboratorium II er å foreta etterundersokelser av bestrålte brenselselementer, undersøkelser av bestrålte konstruksjonsmaterialer og produksjon av brenselsbriketter. Metallurgy isk laboratorium II, inklusive midlertidig lager for bestrålt brensel," er i det vesentlige uforandret. Åjourfort sikkerhetsrapport vedlegges (Bilag 9). 5 HALDENREAKTOREN Haldenreaktoren er det praktiske fundament for opprettholdelse av norsk kjernekraftkompetanse og det omfattende sikkerhetsorienterte forskningsarbeid som utfores i regi av "OECD Halden Reactor Project", Forskningen er konsentrert om utproving av kjernekraftbrensel og utvikling av datamaskinbaserte kontroll- og overvåkingssystemer for såvel kjernekraft- som annen prosessindustri. Sikkerhetsrapporten for Haldenreaktoren av mai 1?85, godkjent av Statens Atomtilsyn i 1986, er oppdatert med hensyn til de anleggsmodifikasjon er som er foretatt etter 1985 og inneholder dessuten en oppsummering av den materialtekniske analyse av reaktortanken. som siste år ble foretatt for Kjelkontrollen som et ledd i dets foreskrevne resertifisering av tanken for en ny 3-års periode. Åjourfort sikkerhetsrapport vedlegges {Bilag 10). Som et ledd i det systematiske preventive vedlikehald er reaktorens nukleærinstrumentering nå fullstendig fomyet. Vesentlige fomyelser av strålemonitorerings- og analyseutstyret er også foretatt. En rekke mekaniske anleggskomponenter så som varmevekslere er skiftet ut. Reaktorens eksperimental-kontrollrom er utvidet og nye datamaskiner for prosess- og brenselsovervaking er installert.
Den material-tekniske analyse av reaktortanken er basert på inspeksjon av sveiser, mate ri al proving av tankstålet og oppdaterte beregninger av noytronbestrålingen. Instituttet har i dette arbeidet, i samråd med Kjelkontrollen, konsultert faginstanser i USA og Sverige. Battelle Colombus har utfort materialtekniske malinger på bestrålte stålpraver og ved Oak Ridge National Laboratory er noytronfluksforholdene beregnet. Disse malinger og beregninger har inngått som underlag for senere bruddmekaniske analyser og vurderinger ved S ta tens Anlåggningsprovning i Sverige, sem er en meget anerkjent faginstans på området. Statens Anlgg-gningsprovning, som på vegne av Statens Karnkraftinspektion foretar de materialtekniske analysene av svenske reaktortanker, har i sin analyse av Haldenreaktoren påvist at anbefalte kriterier for sikkerhet mot brudd er oppfylt med marginer av samme storrelsesorden som for svenske reaktorer. Instituttet vil i samarbeid med Kjelkontrollen i henhold til fastlagt prosedyre foreta fornyede inspeksjoner og analyser av reaktortanken hvert tredje år. Instituttet vil også som tidligere hvert tredje år, forut for inngåelsen av nye internasjonale avtaler, fremlegge for Statens Atomtilsyns vurdering det planlagte reaktordriftsprograro og en redegjorelse for reaktoranleggets status. IAEA's inspeksjonsorgan INSARR ga i sin rapport om driften av Haldenreaktoren eii meget positiv uttalelse om stabens kompetanse. Kontrollromsstabens opplæring er nå utvidet til å omfatte trening på Haldensprosjektets full-skala simulator, en trening som er vel egnet til å gi reaktoroperatorer den dypere generelle prosess- og anleggsforståelse som kjernekraftindustrien i økende grad prioriterer. 6 BRENSELSINSTRUMENTEHINGSVZRKSTEDET I OS ALLE 13* Ved verkstedet i Os Allé 13 foretas sammenstilling av proverigger innholdende ubestrålt brensel. Driftsforskriftene er endret etter sem det ikke lenger foretas lagring av ubestrålt brensel i bygningen utenom montasje-periodene. Sikkerhetsrapporten er åjourfort i overensstemmelse med disse endringene {Bilag 11). 7 og 8 ATOPISUBSTANS Instituttets soker herved om å få generell tillatelse til fortsatt å kunne frems tille, eie, behandle, lagre, transportere, innfore til riket og utfare fra riket nødvendig atamsubstans for å opprettholde Instituttets virksomhet. 9 TRANSPORT AV ATOMSUBSTANS Instituttets transport av atcmsubstans folger de kontrollrutiner sam ble godkjent av Statens Atomtilsyn i brev av 23.5.19?8-
10 FYSISK BESKYTTELSE AV ATOMERENSEL Instituttet har i henhold til "Forskrift om fysisk beskyttelse av nukleært materiale" av 2.11.1984 utarbeidet sikkerhetsrapporter og beredskapsplaner for Instituttets nukleære materialer og anlegg på Kjeller og i Halden. Se Bilag 12, 13. 14. De nodvendige sikringstiltak for å oppfylle forskriftene ble gjennoofort i 1985 i samsvar med de retningslinjer sem ble gitt i SAT's brev av 17.12.1984. 11 KONTROLL MED FBEDEL1G UTNYT7ZLSE AV ATOMENERGI (safeguards) Ved Kgl. resolusjon av 6.II.I969 hie IFE oppnevnt til å utfore den sikkerhetskontroll (safeguards) som Norge er avtalemessig forpliktet til overfor utenlandske myndigheter og intemasj'onale organisasjoner. Denne oppnevnelse, som har vært tidsbegxenset, er senere blitt forlenget ved åtte anledninger, senest til 30-6-1989 ved Kgl. resolusjon av 9.5.I986. Den 16. desember 1970 "ble det inngått avtale mellom Staten ved Utenriksdepartementet og IFE som fastsetter de nsrmere vilkår og retningslinjer for IFH's kontrollfunksjon. IFE har etablert og opprettholder det nasjonale regnskaps- og kontrollsystem for nukleære materialer (plutonium, uran, torium) som sikkerhetskontrollavtalen mellom IAEA og Norge krever. Gjennom lopende kontakt med IAEA, bl.a. ved regelmessige rapporter vedrorende beholdninger og beholdningsforandringer, legger IFE forholdene til rette for IAEA's sikkerhetskontroll i Norge. 12 UTSLIPP TIL OMGIVELSENE Utslippet til omgivelsene fra Instituttets nukleære anlegg skjer innen rammen LV den utslippstillatelse som Statens institutt for strålehygiene (SIS) har gitt IFE i brev av 1.11.1984. Rapport over utslippene blir sendt SIS i henhold til avtale. Bilagene 15-16 og 17 viser at utslippene på Kjeller og i Halden i 19^7 lå godt under de fastlagte grenser. Utslippstillatelsen er gyldig til og med 31- desember I989. Saknad ora forlengelse av gyldigheten vil bli sendt SIS for tillatelsen loper ut. 13 BEREDSKAPSPLANER Beredskapsplanar for strålingsuhell ved anleggene på. Kjeller og ved Haldenreaktoren er åjourfort. Se Bi-lagene 18 og 19-14 SERTIFIKATER Bilag 20 inneholder lister over sertifiserte kjeler og behaldere under damptrykk ved anleggene i Halden og på Kjeller. Sertifikatene utstedes av Kjelkontrollen.
Alle kraner og lofteinnretninger har sertifikat utstedt av finna godkjent av Arbeidstilsynet. autorisert 15 ENDRING AV ANLEGGS- OG DRIFTSFORHOLD Det er ingen prinsipielle endringer i anleggenes konstruksjon, drift, ledelse og sikkerhetsorganisasjcr.. Instituttets interne organisajon er tilpasset såvel personalendringer sera nye arbeidsoppgåver. Ny ledelse for enkelte av de nukleære anlegg er omtalt under de respektive punkter i soknaden. 16 FORSIKRING Staten har stillet seg som garantist for Institutt for energiteknikks ansvar overfor tredjemann ved atomuhell. Fra og med 1987 omfattes tredjemannsansvar ved atomuhell både anleggene på Kjeller og i Halden av statens selvassuranse innbefattet ansvar under transport innen Norgs av radioaktivt materiale som Instituttet innehar. Garantien ble opprinnelig gitt for anleggene på Kjeller ved Stortingets godkjennelse av St.prp. nr. 1 (1961-62) og er ikke tidsbegrenset. Utskrift av denne St.prp. vedlegges (Bilag 21). Fra og med 1987 gjelder garantien også Haldenreaktoren ifolge St.prp. nr. 1 (1987-88) (Bilag 22). Atomenergiloven begrenser innehaverens ansvar for skader som skyldes virksomhet ved atomanlegg- 20.12.85 ble det vedtatt endringer i atomenergiloven. Endringene som gjelder innehaverens ansvar ble satt i kraft ved kgl.res. av 13*3-87- Ved lovendringen ble ansvarsbelopet hevet fra NOK 70 millioner til 60 millioner SDR (Special Drawings Rights) eller ca. NOK 515 millioner basert på kursen 15.9.1987. Statsgarantien for ansvar overfor tredjemann ved atomenergiuhell ved disse anleggene ble derfor satt til 60 millioner SDR (ca. 515 millioner kroner) for 1988, jfr. utkast til vedtak IX nr. 1. 17 ANSVAR FOR STRÅLEVERN I samsvar med gjeldende lover, forskrifter og besteramelser for strålevern er det på Kjeller og i Halden opprettet en egen stråleverntjeneste for å overvake IFE's virksomhet med radioaktive stoffer og ioniserende stråling. Innen rammen av Instituttets instrukser for strålevemtjenesten (Bilag 23 og 24) gjennomføres kontroll av strålingsnivå og kontaminering på Instituttets område. Stråledoser til personell ved IFE i 1987 fremgår av Bilag 25. 18 NEDLEGGELSE AV ANLEGG Plan for nedleggelse av IFE*3 konsesjonspliktige anlegg utarbeidet av Instituttet, ble oversendt Atomtilsynet 15.12.1986. Planen som forst og fremst vurderer de prinsipielle forhold ved nedleggeise av de
aktuelle anlegg folger i hovedsak de tiltak sara er anbefalt i IAEA Safety Guide No. 74, trinn 1; det vil si lagring med overvaking. Ref. Bilag 26. 1 Institutt for energiteknikk - organisasjon, detaljert hovedplan. April 1Q89. 2 Sikkerhetsarbeidet ved ITZ (S-498). 3 ' JEEP II, Sikkerhetsrapport. April 1985-4 JEE? II's sekundære hovedkjolesystera. Februar 19^9 5 Kvalitetshandbok for isotoplaboratoriene ved IFE, I.6.1988. 6 Besiktigelse av elektriske anlegg i JEE? II, Skedsmo komm. E-verk, 13.3.I987. 7 Sikkerhetsrapport, Radiokjemisk anlegg. Juni 1988. 8 Sikkerhetsrapport, Lager for ubestralt nukleært materiale på Kjeller, Oktober 1988. 9 Sikkerhetsrapport, Metallurgisk laboratorium II. Juni 1988-10 Safety Analysis Heport for HBWR. I-IV. April 1989-11 Handling and Storage of Fissile Materials in Os Allé 13. SS-492. Mars I989. 12 Sikkerhetsrapport, Fysisk beskyttelse av nukleære materialer og anlegg på Kjeller. Oktober 1988. 13 Beredskapsplan, Fysisk beskyttelse av nukleære materialer og anlegg på Kjeller. Oktober 1988. l4.a Sikkerhetsrapport vedrorende fysisk beskyttelse av Haldenprosjektets reaktoranlegg og nukleare materialer. April 1989 14. b Beredskapsplan vedrorende fysisk beskyttelse av Haldenprosjektets reaktoranlegg og nukleære materialer. September 1985-15 Måling av utslipp til luft (1987). IFE/I-88/011+KAF. 16 Utslipp av lavaktivt avlopsvann (1987) IFE/I-88/008-KAF. 17 Haldenreaktoren, Radioaktivt utsliop til luft og kloakk, 1985 (1987J-1988. 18 Beredskapsplan for IFE, Kjeller. April I9S9. 19 Beredskapsplan for strålingsuhell ved IFE, Halden. November 1933-20 Liste over sertifikater for kjeler og beholdere under vanndamptrykk ved anleggene på Kjeller og i Halden. 21 Utskrift av st.prp. nr. 1 (1961-621.
22 Utskrift av St.prp.nr. 1 (1987-88). 23 Cenerelt strålevemrejlenent ved ITS. S-4 3. 24 Instruks for strileveratjeneslian ved US. 5-494. 25 Stråledosar til personell ved UZ 1587- irs/i-88/0g4->xaf. 2S Plan for nedleg^sise av kcnsesjcnspliktije anlegg ved IFE. Desember 1986. 27 Uttalelse fra formannen i Instituttets sikkerhetsutvalff, 20.4.1989." Statens Atomtilsyn koia méd sin : t ilråaning! brev av 12: 12 ; g9 ; og lyder som følger: "Atomtilsvnets tilråding. Konsesjon for drift av atomanlegcene som Institutt for energiteknik (IFE) har på Kjeller og i Halden løper ut 31.desember i år. Saknad om forlengelse av konsesjonen ble oversendt Oljeog energidepartementet IS.mai. Kopi av saknaden med 27 bilag ble samtidig sendt til Statens Atomtilsyn og til Statens institutt for strålehygiene. Statens Atomtilsyna styra har avsluttet sin behandling av søknaden i styremøte 4.desember. Styret anbefaler enstemmig at det gis konsesjon for fortsatt drift av anleggene på Kjeller og Halden for en 10-års periode frem til 31.desember 1999 på visse nannere presiserte vilkår. Atomtilsynets forslag til konsesjonsvilkår ligger ved som bilag 1 til dette brevet... :' - Atomanleooene på Kjeller og i Halden C"T tidligere driftstillatelser. Atomanleggene på Kjeller og i Kalden omfatter først og fremst de to atomxeaktorene, JEEP II på Kjeller og reaktoren i Halden, HBWR. Øvrige atomanlegg som også krever konsesjon etter Lov om atomenergivirksomhet, er Kjeller: - radiokjemisk anlegg for behandling og lagring av radioaktivt avfall, - lager for ubestrålt nukleært materiale, - metallurgisk laboratorium I,
Halden: -brenselsinstrumenteringsverkstedet i Os Allé 13. Begge atomreaktorene, og de fleste av de øvrige anlegg, ble bygget og tatt i bruk lenge far Atomergiloven kom i 1972. Konsesjon for å eie og drive disse anleggene ble først gitt ved Kgl.resolusjon av 3. juni 1983. Det er denne konsesjonen (tillatelsen) som nå løper ut 31.desember i år. Frem til den Kgl.resolusjonen ble anleggene drevet i henhold til midlertidig tillatelse; noe Departementet hadde hjemmel til å gi etter Atamenergilovens 53 for anlegg som allerede var i drift. Sikkerheten ved atomanleggene på Kjeller og i Halden ble grundig vurdert og kontrollert; også i tiden før Atomenergiloven ble gjort gjeldende. Etablering av anleggene ble vurdert av Statens Atomenergiråd og av sikkerhetsutvalgene ved Institutt for Atomenergi, IFA, som da var navnet på Institutt for energiteknikk. Driften av anleggene ble overvaket av IFA's sikkerhetsutvaig og strålevernavdeling, og dessuten kontrollert av Statens institutt for strålehygiene. For vurdering av sikkerheten ved reaktoren i Kalden ble det ved IFA oppnevnt en egen sikkerhetskomite som en av Sikkerhetsutvalgets underkomitéer. Prosjektets egen sikkerhetsmessige beskrivelse av reaktoren, planer for organisering av driften og driftsreglement ble detaljert vurdert; først i sikkerhetskomitéen, og deretter drøftet i Sikkerhetsutvalget. Sikkerhetsrapporten for reaktoren kan sies å ha fremtrådt som et resultat av denne prosessen. JEEP II reaktoren på Kjeller fikk en sarlig grundig sikkerhetsbehandling. Departementet såtte ned et særskilt utvalg, JEEP II komiteen med professor Alexis C. Pappas som formann, for å vurdere sikkerheten ved reaktoren. Komiteen skulle også vurdere om Kjeller var et egnet sted for å drive virksomhet forbundet med en slik reaktor for forskningsformål og for produksjon av radioaktive isotoper. Ved Kgl.resolusjon av 9. desember 1960 ble det gitt tillatelse til å bygge JEEP II reaktoren på Kjeller i samsvar med nsrmere gitte vilkår anbefalt av JEEP IIkomitéen i innstilling av 24. november 1960. JEEP Il-komitéen overvaket bygging, igangkjøring og drift av reaktoren frem til 1973. Siste del, del III av komiteens instilling, som bl.a. omfattet vurdering av prøvedriften, ble gitt til det davarende Industridepartement 23.juni 1970. JEEP Il-komitéen hadde i alt ca 350 møter gjennom 13 år.
Konsesionssoknaden og Atomtilsynets behandling av den. I vllkårene for nåvarende konsesjon for IFE's atomanlegg er det tatt inn en bestemmelse om at konsesjonstiden kan forlenges etter søknad dersom Statens Atomtilsyn finner at de forutsatte sikkerhets- og strålevernsmessige betingelser ag retningslinjer fortsatt er tilfredsstillende, og at anleggene er blitt heldt i forsvarlig stand. IFE har derfor nå søkt om forlengelse av konsesjonen for sine anlegg. Kopi av søknaden er vedlagt som bilag 2. For Atomtilsynets behandling av.saken har det ikke spilt noen rolle om søknaden gjelder "forlengelse av eksisterande konsesjon" eller "ny konsesjon for fortsatt a eie og drive anleggene". Den overveiende delen av dokumentasjonen som følger konsesjonssøknaden, i alt 27 bilag, er sikkerhetsrapportene for anleggene. Nåværende konsesjon bygger på sikkerhetsrapporter fra 1973; og i konsesjonsvilkårene er det rapportene fra 1973 med senere godkjente endringer det refereres til. Det er nå utarbeidet nye sikkerhetsrapporter hvor endringer av anleggene siden 1973 er innarbeidet. Vilkårene for forlengelse av konsesjonen settes opp med referanse til sikkerhetsrapporter godkjent i 1988 eller 1989. VU karene settes ellers opp etter samme mønster som sist. Atomtilsynets styre begynte behandlingen av saken med en. befaring til Haldenreaktoren 5.juni d.å. med etterfølgende -styremøte samme dag. Styret såtte da ned to interne komitéer for den videre saksbehandlingen: - Pappas, Baarli, Bakken, Gussgard og strand for vurdering av ulykkesberecskap og generelle administrative og tekniske forhold. - Pappas, Baarli, Kruse-Jensen, Søvik, Gussgard og Strand for vurdering av reaktortanken i Halden, spesielt med tanke på aldringsfenomener. Etter at Kama strand sluttet ved Atomtilsynet, har overingeniør Per Ole Nielsen fra Scandpower vært engasjert som faglig sekretær for komitéarbeidet. Komitéene har i dette halvår hatt i alt 8 møter. Bakken og Gussgard har hatt en befaring til Kjeller for å se på ulykkesberedskapsplanen i detalj. Gussgard har i tillegg hatt ytterligere befaringer til Kjeller og Halden. Til flere av komiteens møter har det vært innkalt nøkkelpersonale fra IFE for å gi supplerende opplysninger til den dokumentasjon som er fremlagt skriftlig. De atomanlegg og de virksomheter som det na sokes konsesjon for, har alle vært drevet i en årrekke. Da anleggene ble satt i drift, og i de første driftsårene, ble det av IFE's (IFA's) egne kontrollorgans r, og av
myndighetene, gitt pålegg av sikkerhetsmessig art vedrørende anleggene seiv. om driften av dem, og om organisering av sikkerhetsarbeidet ved Instituttet. Slike krav er dels etterhvert blitt innarbeidet i sikkerhetsrapportene for de enkelte anleggene, dels har kravene ført til at det i årenes lap er utarbeidet egne planer og retningslinjer. Sikkerhetsrapport for fysisk sikring av nukleært materiale, ulykkesberedskapsplan for IFE's anlegg på Kjeller, ulykkesberedskapsplan for anleggene i Halden, og plan for nedleggelse av konsesjonspliktige anlegg ved IFE er eksempler på at tidiigere krav og pålegg nå fremtrer som egne planer. Det vises til liste over 27 bilag til IFE's søknad. Da det ble besluttet å bygge JEEP II reaktoren på Kjeller, var det en forutsetning at området rundt reaktoren skulle få en reguleringsplan som sikret at utbygging i naboområdet ble begrenset slik at en eventuell evakuering i en ulykke^situasjon noenlunde lett lot seg gjennomføre. Skedsmo Kommune utarbeidet en soneplan for området, men en endelig reguleringsplan er ennu ikke kommet. Statens Atomtilsyn har gjentatte ganger etterlyst en slik plan, men uten resultat. Tilsynet vil fortsatt søke å gripe inn overfor planer om bebyggelse i området som synes å vanskeliggjøre en e-vakuering. Ved Atomtilsynets vurdering av konsesjonssøknaden har det vært en hovedoppgave å påse at sikkerheten er tilfredsstillende ivaretatt ved alle IFE's virkskomheter og anlegg, og at sikkerhetsrapportene for atomanleggene og de øvrige bilagene som fulgte søknaden, gir en korrekt beskrivelse av den faktiske tilstand. Under dette arbeidet har Atomtilsynet pekt på enkelte punkter hvor sikkerheten kan bedres, eller hvor regler burde gjøres klarere. Disse forhold er nå innarbeidet i de ajourførte sikkerhetsrapportene eller i annen dokumentasjon som det refereres til i vilkårene for forlengelse av konsesjonen. De enkelte anlegg JEEP II reaktoren. Som nevnt ovenfor, ble JEEP II reaktoren særdeles grundig sikkerhetsmessig vurdert da den ble bygget. Siden reaktoren ble satt i drift i 1955, har den bare undergatt små forandringer. Alle forandringer er imidlertid behandlet av sikkerhetsutvalget og meldt til Statens Atomtilsyn. Ny ajourført sikkerhetsrapport for JEEP II ble utarbeidet i 1985 og godkjent av Statens Atomtilsyn i 1987. Tilsynet har således hatt en omfattende vurdering av reaktoren siste gang i 1987. JEEP II reaktoren er en liten reaktor sammenliknet med reaktorer ved kjernekraftverk. Ytelsen, 2 megawatt (MW), er omlag en tusendel av ytelsen ved et kjernekraftverk, og radioaktivitetsinnholdet i kjernen tilsvarende liten.
12 I motsetning til kjernekraftreaktorer er det ikke overtrykk i reaktortanken. Driftstemperaturen er lav. Seiv om kjølevannet i reaktortanken brått skulle forsvinne helt, noe som i seg solv er meget lite sannsynlig, er varmeutviklingen i brenslet for liten til at brenslet kan smelte. Risikoen for ulykke som kan medføre skadelig utslipp av radioaktivitet til omgivelsene, er svært liten. Ulykkesberedskapsplanen for IFE, Kjeller, dekker likevel denne muligheten. Driften av JEEP II reaktoren har foregått uten ulykker eller alvorlige driftsforstyrrelser i de mer enn 20 år reaktoren har vært i drift. Det har ikke vart utslipp av radioaktivitet eller stråledoser til personalet ut over de grenseverdier eller normer som strålevernsmyndigheten har satt. Tilsynet har videre merket seg at alle anbefalinger fra IAEA's INSARR-inspeksjon som har med driften av JEEP II å gjøre, er tatt til følge av IFE. Konsesjon anbefales for fortsatt drift for den 10-års perioden det er søkt for. Radiokjemisk anlegg Det radiokjemiske anlegget for behandling og lagring av lav-aktivt radioaktivt avfall er forbedret og komplettert siden konsesjonsbehandlingen i 1983. Ny sikkerhetsrapport for anlegget er datert juni 1988. IFE tar imot alt radioaktivt avfall i Norge. Mesteparten av avfallet, enten det males i vekt, volum eller radioaktivitetsmengde, kommer fra IFE's egne virksomheter. Avfall fra radioaktive stoffer brukt i medisin, industri og forskning utgjør bare noen prosent av de mengder som behandles. Radioaktivitetsmengdene som håndteres er små. Ulykke som kan gi skadelig stråling i Instituttets omgivelser, er knapt mulig. Utslipp av radioaktivitet til luften og avløpssystemet ligger innenfor grenser fastsatt av strålevernsmyndigheten. Atomtilsynet har merket seg at Instituttets lagringskapasitet for lav-aktivt radioaktivt avfall tilsvarer 5-6 års videre drift, og at det i statsråd er satt ned et utvalg for endelig deponering av lav-aktivt og mellom-aktivt radioaktivt avfall i Norge. Atomtilsynet anbefaler konsesjon for fortsatt drift av anlegget for 10 år. Lager for ubestrålt nukleært materiale. Instituttet har bygget et lager for ubestrålt nukleært materiale i tilknytning til lagerbygg for radioaktivt avfall. Realiteten er her at materiale som tidligere var
13 oppbevart i metallurgisk laboratorium, nå er flyttet til eget spesial-laget lager. Sikkerhetsmessig er dette en forbedring. Lageret er inspisert i forbindelse med vurdering av konsesjonssaknaden. Spaltbart materiale er her tilfredsstillende sikret mot at kjedereaksjon skal oppstå ved uhell. Konsesjon for drift av anlegget for 10 år anbefales. Metallurgisk laboratorium I på Kjeller. Virksomheten ved Metallurgisk laboratorium I er flyttet til en annen nyinnredet bygning på IFE. Det tidligere bygcet for Met. lab. I med tilharende tomteområde er overdratt til Forsvarets Forskningsinstitutt. Sikkerhetsrapport for det nye Metallurgisk laboratorium I er datert desember 1989. Anlegget er inspisert av Atomtilsynet. Spaltbart materiale er tilfredsstillende sikret mot kjedereaksjon. Konsesjon for 10 års fortsatt drift Metallurgisk laboratorium II på Kjeller. anbefales. Anlegget er i det vesentlige uforandret siden siste konsesjon. Det er likevel laget ny ajourført sikkerhetsrapport, datert juni 1988. Spaltbart materiale som handteres og lagres i bygningen, er tilfredsstillende sikret mot at kjedereaksjon skal oppstå ved uhell. Det har ikke vært utslipp av radioaktivitet eller straledoser til personalet ut over de grenseverdier eller normer som er fastsatt av strålevernsmyndigheten. Konsesjon anbefales for fortsatt drift perioden det er sakt for. Reaktoren i Halden, HBWR. for den 10-års HBWR har en varmeytelse på opp til 25 MW, tilsvarende ca. 1% av et moderne kjernekraftverk. Reaktorkjernens innhold av radioaktive spaltningsprodukter er følgelig også 1% av radioaktiviteten i et kjernekraftverk. Energitettheten i kjernen er imidlertid omtrent som i en kraftreaktor. Energitettheten, reaktorens driftsstrykk (34 bar) og driftstemperatur (240 C) betyr at reaktorkjernen og reaktortanken i HBWR utsettes for påkjenninger som kan sammenliknes med forholdene i en kraftreaktor. Seiv om kjedereaksjonen i reaktoren stanses, er radioaktiviteten og varmeutviklingen i brenslet stor nok til at smelting av kjernen er teoretisk mulig dersom kjølingen svikter helt. Brenselselementene smelter i det lite sannsynlige tilfellet at kjølevannet fjernes brått fra reaktortanken under full drift dersom også nødkjolesystemet svikter.atomtilsynet har vurdert som
tilfredsstillende sikkerhetsutrustningen og driftsrutinene som skal hindre større radioaktivitetsutslipp ved kjølevannstaps-ulykke (Loss of coolant accident, LOCA). At reaktoren ligger i fjell, er her av vesentlig betydning. Driften av HBWR har foregått uten ulykker i de vel 30 år reaktoren har vært i funksjon. Stråledoser til personalet og utslipp av radioaktivitet har vært under de grenser som strålevernsmyndigheten har satt. Haldenreaktoren har undergått vedlikeholdsmessige forandringer og forbedringer siden siste konsesjonsbehandling i 1983. Dette fremgår av sikkerhetsrapportene og er summarisk beskrevet i IFE's søknad. På den annen side har viktige komponenter og utstyr blitt eldre. Dette gjelder først og fremst reaktortanken og gjennomføringer og pakninger forbundet med den. Spørsmålet om økende sprøhet av reaktortanken har vært et hovedspørsmål under vurdering av konsesjonssøknaden. Dette spørsmålet har også vært grundig behandlet av IFE før konsesjonssøknaden ble sendt. Vurderingene som IFE har fått av svenske og amerikanske sakkyndige, er grundig gjennomgått av styrets sakkyndige medlemmer. Deres konklusjon er at reaktortanken fortsatt synes å kunne tåle minst 10 års fortsatt drift. Eventuelle endringer i tankmaterialets egenskaper holdes under oppsikt ved regelmessige undersøkelser. I januar 1963 ble det lagt inn i reaktortanken prøvestykker av samme slags materiale som i tanken. Disse prøvestykkene som er plassert slik at de nå har fått samme grad av bestråling som tanken seiv, er med jevne mellomrom tatt ut av tanken for bruddmekaniske undersøkelser. Det eksisterer slike prøvestykker for 10 års fortsatt drift. Reaktortanken i HBWR skal ha sertifikat (godkjennelse) fra Kjelkontrollen ved Statens Arbeidstilsyn. Slikt sertifikat gis for 3 år av gangen. Kjelkontrollens spesialist på trykktanker er sakkyndig medlem av statens Atomtilsyns styre. Statens Atomtilsyn vil fortsatt løpende holde reaktortankens tilstand under observasjon i samarbeid med Kjelkontrollen. Konsesjon for fortsatt drift i 10 år anbefales. Brenselsinstrumenteringsverkstedet i Os Allé 13 i Halden. Atomtilsynet har merket seg at det ikke lenger lagres ubestrålt brensel i bygningen utenom montasjeperiodene. Spaltbart materiale er tilfredsstillende sikret mot at kjedereaksjon skal oppstå ved uhell. Konsesjon for fortsatt drift for 10 år anbefales.
Løoende tilsyn med atomanlecgene i konsesionstiden. Vilkårene som er satt opp for konsesjonen, slår fast at virksomheten ved IFE skal skje innen de rammer og retningslinjer som gis av sikkerhetsrapportene for anleggene og øvrig dokumentasjon som fulgte søknaden. Det viktigste av regelverk og bestemmelser for anleggene og virksomheten ved IFE utgjøres av søknaden og de 27 bilag. For atomenergivirksomhet finnes det også et omfattende internasjonalt kompleks av regler, normer og anbefalinger. Dokumentasjonen til søknaden er i samsvar med internasjonalt aksepterte nonner. I konsesjonstiden skal Statens Atomtilsyn føre løende kontroll med IFE'S virksomhet. Atomtilsynet skal påse at konsesjonsvilkårene blir fulgt, og at driften av anleggene følger driftsforskriftene og for øvrig er forsvarlig.»' Vedlagt Statens Atontilsyns tilradning var atcnrfcllsynets forslag til vilkår far konsesjonen.
Statens Atanrtilsyns forslag til vilkår for Institutt for Energiteknikk til å eie og drive atomanlegg på Kjeller og i Halden: Forskningsreaktoren JEEP II på Kjeller. Driften av forskningsreaktoren JEEP II skal skje innen rammen av- de driftsforskrifter, og for øvrig innen rammen av de forutsetninger og begrensninger, som er gitt i anleggets sikkerhetsrapport, innbundet utgave påført godkjennelse av Institutt for energiteknikks sikkerhetsutvalg og Statens Atomtilsyn desember 1989. Radiokjemisk anlegg for behandling og lagring av radioaktivt avfall på Kjeller. Driften av anlegg for behandling og lagring av radioaktivt avfall skal skje innen rammen av de driftsforskrifter, forutsetninger og begrensninger som er gitt i anleggets sikkerhetsrapport, Radiokjemisk Anlegg, juni 1988, eller godkjente endringer av denne. 2. 2 a Lager for ubestralt nukleært materiale på Kjeller. Lagring av ubestralt nukleært materiale skal skje innen rammen av forutsetninger og begrensninger gitt i anleggets sikkerhetsrapport av oktober 1988. 3. Metallurgisk laboratorium I på Kjeller. Driften av Metallurgisk laboratorium I skal skje innen rammen av de driftsforskrifter, forutsetninger og begrensninger som er gitt i anleggets sikkerhetsrapport av desember 1989 eller godkjente endringer av denne.
17 4. Metallurgisk laboratorium II på Kjeller. Driften av Metallurgisk laboratorium II skal skje innen rammen av de ciriftsforskrifter, forutsetninger og begrensninger som er gitt i anleggets sikkerhetsrapport av juni 1988 eller godkjente endringer av denne. 5. Haldenreaktoren. Driften av Haldenreaktoren skal skje innen rammen av gjeldende driftsreglementer og driftssertifikater som er presentert i sikkerhetsrapportens "Part III, Operation" og for øvrig innen rammen av de forutsetninger og begrensninger som er gitt i anleggets sikkerhetsrapport innbundet utgave påført godkjennelse av Institutt for energiteknikks sikkerhetsutvalg og Statens Atomtilsyn desember 1989. Srenselsinstrumenteringsverkstedet i Os Allé 13 i Halden. Handtering og lagring av atombrensel ved brenselsinstrumenteringsverkstedet skal skje innen rammen av de driftsforskrifter, forutsetninger og begrensninger som er gitt i anleggets sikkerhetsrapport av 13.mars 1989 eller godkjente endringer av denne. 6. 7. Atomsubstans. Nadvendig atomsubstans for å opprettholde reaktorens drift, for eksperimentalvirksomhet i forbindelse med reaktorene og for Instituttets avrige virksomhet kan fremstilles, eies, behandles, lagres, transporteres, omsettes og føres ut av riket av Instituttet. 8. Innføring ti 1 riket av atomsubstans. Uten særlig løyve fra Statens Atomtilsyn har Instituttet rett til å innføre atomsubstans til riket for de formål som er nevnt i pkt. 7. Dog kreves det løyve for import av plutonium og radioaktivt avfall som skriver seg fra rensing av Instituttets brensel i utlandet.
18 9. Transport av atomsubstans Instituttet skal ved transport av atomsubstans følge de til enhver tid gjeldende anbefalinger for transport av atomsubstans (Regulations for the Safe Transportation of Radioactive Materials) gitt av Det Internasjonale Atomenergibyrå (IAEA), samt eventuelle påbud og regler fra nasjonale myndigheter. Statens Institutt for strålehygiene er apprcberende myndighet for slike transporter. 10. Fysisk beskyttelse av atombrensel. Transport og lagring av atombrensel skal skje i henhold til Forskrift om fysisk beskyttelse av nukleære materialer (Kgl.res. 2.november 1984) og ellers i henhold til sikkerhetsrapport om fysisk beskyttelse av nuklesre materialer på Kjeller av oktober 1988 og sikkerhetsrapport vedrørende fysisk beskyttelse av Haldenprosjektets reaktoranlegg og nukleære materialer av 4.10.1989 eller senere godkjente endringer av forskrift eller sikkerhetsrapporter. 11. Kontroll med fredelig utnyttelse av atomenergi (safeguards). Instituttet skal sørge for at forholdene til enhver tid er lagt til rette for gjennomføringen av den sikkerhetskontroll som Det internasjonale atomenergibyrå skal foreta, og for eventuell annen sikkerhetskontroll som måtte bli pålagt Instituttet av norske myndigheter. 12. Utslipp til omgivelser. Utslipp av flytende eller luftbåren radioaktivitet som følge av Instituttets virksomhet på Kjeller og i Halden holdes innenfor de grenser som bl tr fastsatt av Statens institutt for strålehygiene som også øyeblikkelig skal motta melding ved ureglementert utslipp. 13. Beredskapsplaner. Instituttet plikter å tilse at beredskapsplaner til enhver tid er godkjent og å jour.
19 14. Sertifikater. Instituttet plikter til enhver tid å ha gyldige driftssertifikater for de ulike anleggene. Statens Atomtilsyn skal tilstilles register over nevnte sertifikater. 15. Endrinc- av anleggs- og driftsforhold. Endring av anleggenes konstruksjon, drift eller ledelse (herunder sikkerhetsorganisasjon) som avviker fra det som ligger til grunn for denne tillatelse må ikke settes i verk far saken er godkjent av Statens Atomtilsyn. 16. Forsikring. Instituttets ansvar for atomskade skal dekkes av forsikring eller garanti som er godkjent av Statens Atomtilsyn. 17. Ansvar for strålevern. Instituttet er seiv ansvarlig for at det strålevern som til enhver tid blir gjennomført innenfor virksomheten og ved alle tilknyttede arbeidsoppgåver er i samsvar med strålevernslovgivningen i Norge og at pålegg og direktiver gitt av Statens institutt for strålehygiene blir fulgt. ia. Nedleggelse av anlegg. Instituttet plikter 3 år før konsesjonen løper ut å forelegge Statens Atomtilsyn en plan for nedleggelse av anleggene som berøres av denne konsesjon. Før nedleggelse finner sted, må planen være godkjent av Statens Atomtilsyn. Sistnevnte gjelder også hvis et anlegg blir nedlagt far konsesjonen laper ut. 19. Konsesjonstid. Konsesjonen gjelder til og med 31.desember 1999. Konsesjonen er en forlengelse av tidligere konsesjon gjeldende til og med 31.desember 1989, gitt ved kongelig resolusjon av 3.juni 1983.
20 20. Overtredelse av vilkår. Ved overtredelser av vilkår gitt i denne konsesjon gjelder straffebestemmelsene i Lov av 12.mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet. 21. Forlengelse av konsesjonstiden. Konsesjonstiden kan forlenges etter søknad dersom Statens Atomtilsyn finner at de forutsatte sikkerhets- og strålevernmessige betingelser og retningslinjer foitsatt er tilfredsstillende og at anleggene er blitt holdt i forsvarlig stand."