Begjæring om tvangssalg av gårdsbruk. Monika S. Luktvasslimo

Begjæring om tvangssalg av gårdsbruk Monika S. Luktvasslimo NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2001

Tittel Forfatter NTF-notat : 2001:8 Prosjektnummer : 1455 : BEGJÆRING OM TVANGSSALG AV GÅRDSBRUK : Monika S. Luktvasslimo ISSN : 1500 2624 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeidere : Tvangssalg av gårdsbruk : Fylkesmannens Landbruksavdeling Nord-Trøndelag : Monika S. Luktvasslimo : Leif Gunnar Aunsmo Gunnar Nossum Layout/redigering : Solrun F. Spjøtvold Referat Emneord Dato : Oktober 2001 Antall sider : 51 Pris : 75, Utgiver : Prosjektet er gjennomført for å klargjøre om antall begjæringer om tvangssalg av gårdsbruk i Nord- Trøndelag er høyere enn i andre fylker, og dersom det er tilfelle, finne årsakene til den eventuelt større hyppigheten i Nord-Trøndelag. : Landbruk, Tvangssalg, Bedriftslederrolle, Økonomi : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon 74 13 46 60 telefaks 74 13 46 61

i FORORD Fylkesmannens Landbruksavdeling (FMLA) har fra oktober 2000 til mai 2001 registrert en sterk økning i antall begjæringer om tvangssalg av gårdsbruk i Nord-Trøndelag. I media og blant representanter for næring og forvaltning i andre fylker synes det å være en oppfatning om at situasjonen i Nord- Trøndelag er verre enn det som er tilfelle i andre fylker. FMLA, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og faglagene i fylket ønsket derfor en gjennomgang av forholdet med utgangspunkt i de totalt 54 gårdsbruk som det i de aktuelle månedene har foreligget begjæringer på, for å avklare om situasjonen i Nord-Trøndelag er forskjellig fra resten av landet, og dersom det er tilfelle, finne årsakene til den eventuelle større hyppigheten i Nord-Trøndelag. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra FMLA i Nord-Trøndelag, der Even Ystgård har vært kontaktperson. Slettet: Fylkesmannens Landbruksavdeling Slettet: Fylkesmannens Landbruksavdeling I Nord-Trøndelagsforskning er arbeidet utført av Monika S. Luktvasslimo, Leif Gunnar Aunsmo og Gunnar Nossum. Monika S. Luktvasslimo har hatt hovedansvar for å skrive notatet. Vi takker SND, sorenskriverembetene og FMLA i Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag, Nordland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Oppland for diverse informasjon om begjæringer om tvangssalg. Statistisk Sentralbyrå fortjener også en stor takk for diverse statistikkopplysninger. Vi takker spesielt gårdbrukeren som bidro med informasjon om sitt enkeltbruk. Dette ble imidlertid ikke nok til at prosjektet lot seg gjennomføre helt i den form vi hadde planlagt. Slettet: Fylkesmannens landbruksavdeling Steinkjer, september 2001 Monika S. Luktvasslimo prosjektleder

iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v vi vii 1. INNLEDNING 1 1.1 Begjæring om tvangssalg 1 1.2 Problemstillinger 1 2. METODE 3 2.1 Innsamling av data fra offentlige registre 3 2.1.1 Usikkerhet i datainnsamlingen 3 2.1.2 Kreditorer 3 2.2 Undersøkelse blant gårdsbruk det var blitt begjært tvangssalg på 4 2.2.1 Utvelgelse av relevante gårdsbruk 4 2.2.2 Datainnsamling 4 2.3 Analyse 5 3. RESULTATER 7 3.1 Gårdsbruk det var begjært tvangssalg på 7 3.2 Utvelgelse av gårdsbruk 7 3.2.1 Gjentagelse av begjæringer 10 3.3 Antall begjæringer i forskjellige fylker 10 3.3.1 Kreditorer 11 3.3.2 Forskjellige rutiner i forskjellige fylker 13 3.3.3 Reelle tvangssalg av gårdsbruk 13 3.3.4 Tall fra sorenskriverne i fylkene 14 3.3.5 SNDs andel av begjæringer 15 3.3.6 Oppsummering 17 3.4 Analyse av utvalgte bruk 17 4. DISKUSJON 21 4.1 Nord-Trøndelag i forhold til andre fylker 21 4.2 Årsaker til begjæringer 22 4.2.1 Melkeproduksjonsbruk 22 4.2.2 Sauproduksjon 23 4.2.3 Storfeproduksjon med ammekyr 23 4.2.4 Griseproduksjon 23

iv 4.2.5 Analyser fra Indre Namdal 24 4.3 Andre kommentarer 24 5. KONKLUSJON 27 LITTERATUR 29 Vedlegg 1: Tilleggsopplysninger økonomisk veiledning år 2000 (melkebrukere) Vedlegg 2: Fullmakt (melkebrukere) Vedlegg 3: Fullmakt (andre brukere)

v FIGURLISTE Figur side 3.1: Aldersfordeling for de 25 bruka 9 3.2: Kjønnsfordeling for de 25 bruka 9

vi TABELLER Tabell side 3.1: Fordeling av antall begjæringer om tvangssalg på gårdsbruk meldt inn til FMLA fra 1.10.2000 til 31.5.2001 i prosent av antall gårdsbruk i kommunene i landbrukstellingen i 1999 7 3.2: Fordeling av antall begjæringer om tvangssalg på gårdsbruk meldt inn til FMLA fra 1.10.2000 til 31.5.2001 på de 25 utvalgte bruka, i prosent av antall gårdsbruk i kommunene i landbrukstellingen i 1999 8 3.3: Antall bruk fordelt på hovedproduksjon for de 25 bruka 8 3.4: Fordeling av antall begjæringer om tvangssalg på gårdsbruk meldt inn til FMLA fra 1.10.2000 til 31.5.2001 i promille av antall gårdsbruk i de gitte fylkene i landbrukstellingen i 1999 11 3.5: Fordeling av antall begjæringer om tvangssalg de forskjellige kreditorene foretok fordelt på melkeproduksjonsbruk og andre bruk 11 3.6: Fordeling mellom fylker av antall reelle tvangssalg av gårdsbruk gjennomført i år 2000 i promille av antall gårdsbruk. Tall for gårdbruk hentet fra landbrukstellingen i 1999 14 3.7: Fordeling av antall begjæringer om tvangssalg på gårdsbruk meldt inn til sorenskriverne fra 1.10.2000 til 31.5.2001 i promille av antall gårdsbruk i de gitte fylkene i landbrukstellingen i 1999 15 3.8: Fordeling av antall begjæringer om tvangssalg på gårdsbruk meldt inn fra SND i prosent av antallet meldt inn til sorenskriverne fra 1.10.2000 til 31.5.2001i de gitte fylkene 16 3.9: Fordeling av antall begjæringer om tvangssalg på gårdsbruk meldt inn fra Statens landbruksbank i 1998 og 1999 i de gitte fylker (brev fra SND juridisk avdeling av 6.9.2001) 17

SAMMENDRAG Det var en sterk økning i antall begjæringer om tvangssalg av gårdsbruk i Nord-Trøndelag i perioden oktober 2000 til og med mai 2001. I media og blant representanter for næring og forvaltning i andre fylker, var det en oppfatning om at situasjonen i Nord-Trøndelag var verre enn i andre fylker. Fylkesmannens Landbruksavdeling (FMLA), SND og faglagene i fylket engasjerte derfor Nord-Trøndelagsforskning for å undersøke dette med utgangspunkt i de totalt 54 gårdsbruk som det forelå begjæringer på. Problemstillingene gikk ut på å undersøke om det høye antallet begjæringer om tvangssalg på gårdsbruk var spesielt for Nord-Trøndelag i tilfelle finne årsaker til dette, samt se på årsaker til hvorfor det generelt blir begjært tvangssalg på gårdsbruk. For å finne svar på problemstillingene ble det samlet inn data fra offentlige registre og foretatt økonomiske analyser av konkrete bruk. Av de 54 bruka på lista fra FMLA i Nord-Trøndelag, var det 29 bruk som ikke hadde søkt om produksjonstilskudd i 2000, eller som ble vurdert for små til å ha særlig stor andel av inntekten fra bruket, slik at årsaken til de økonomiske vanskene hovedsakelig må være andre forhold enn driftsmessige. De ble derfor ansett som ikke aktuelle for videre analyse. Det ble da tilbake 25 bruk å arbeide videre med. Sorenskriverne i Nord-Trøndelag gav opplysninger om hvem som hadde begjært tvangssalg på de 25 bruka som var valgt ut. SND, Steinkjer kommune, Innherred Renovasjon og Skattefogden i Nord-Trøndelag, var de som hadde begjært flest. Det ble undersøkt nærmere med disse for å få klarhet i om det var endringer i rutiner, eller om det var andre årsaker til at antall begjæringer hadde økt. SND og Steinkjer kommune hadde fastlagt noe strengere rutiner for mislighold. Undersøkelsene viser at SND står for en stor andel av begjæringene i de fleste fylkene. Da SND tok over Landbruksbanken 1. januar 2000, var det meningen at rutinene for mislighold skulle skjerpes. Omorganisering innad i SND førte imidlertid til at misligholdssakene i enkelte fylker fikk saksbehandlere som ikke hadde kjennskap til området, eller som hadde andre arbeidsoppgaver i tillegg slik at tiden ikke strakk til. Dette førte til at rutinene ikke ble endret fra samme tidspunkt i alle fylkene. De fylkene som har færre begjæringer om tvangssalg generelt, er de samme fylkene som SND har hatt problemer med å innføre misligholdsrutinene. Over tid vil dette imidlertid jevne seg ut, og forskjellene mellom fylkene vil derfor av denne grunn antagelig bli mindre. vii

viii Undersøkelsene konkluderer med at antall begjæringer om tvangssalg på landbrukseiendommer ikke er spesielt høyt for Nord-Trøndelag. De fleste av de andre fylkene vi sammenliknet med, hadde et forholdsvis likt antall begjæringer i samme tidsperiode. Rutinene hos sorenskriverne i de forskjellige fylkene er imidlertid svært forskjellig, og dette er årsaken til at man trodde at det var vesentlig flere begjæringer i Nord-Trøndelag. Flere av sorenskriverkontorene har ikke innført nye rutiner som Justis- og politidepartementet påla sommeren 2000 angående innhenting av konsesjonspris, enten dersom salget skulle gjennomføres som medhjelpersalg eller og som auksjonssalg. FMLA, som er konsesjonsmyndighet i de fleste fylker, fikk derfor et feil inntrykk av at det var få begjæringer om tvangssalg i fylket, mens det i realiteten var en god del som de ikke fikk beskjed om dem. Det kan imidlertid tyde på at sorenskriverne i Nord-Trøndelag har fulgt opp pålegget og kontaktet konsesjonsmyndighetene ved begjæring om tvangssalg av gårdsbruk. Opplysninger fra Statistisk Sentralbyrå viser at Nord-Trøndelag ligger på under 1 promille når det gjelder reelle salg av landbrukseiendommer på tvangssalg i forhold til antall bruk i fylket. Dette er omtrent gjennomsnittet på landsbasis. Dette underbygger at situasjonen i Nord-Trøndelag ikke er verre enn i andre fylker når det gjelder mislighold. Resultatene fra en undersøkelse av ti bruk i Indre Namdal, viser at det største problemet for disse gårdbrukerne er store investeringer med tilhørende gjeld utover det bruka har evne til å bære, i tillegg til svak drift og stort privat forbruk. Noen har også mislyktes i omstillingsforsøk med ny næringsutvikling, slik at de har tapt penger på dette. For store investeringer på et tidligere tidspunkt fører ofte til at gjelda øker. Avskrivningsgrunnlaget er for mange vesentlig lavere enn totalgjelda noe som forsterker de økonomiske problemene. Hovedkonklusjonen fra undersøkelsen i Indre Namdal er at handlingsrommet til å påvirke egen situasjon er betydelig innenfor gjeldende rammevilkår. Dette gjelder ikke bare for denne undersøkelsen, men sammenfaller bl.a. med NILFs driftsgranskninger for jordbruket, og antas å ha gyldighet for melkeproduksjonen generelt. Dersom bonden ikke innser at bedriftslederrollen bør komme mer i fokus, vil sannsynligheten for at vi får oppleve en økning av antall tvangssalg på gårdsbruk de nærmeste årene være stor.

1. INNLEDNING Det har vært en sterk økning i antall begjæringer om tvangssalg av gårdsbruk i Nord-Trøndelag i perioden oktober 2000 til og med mai 2001. I media og blant representanter for næring og forvaltning i andre fylker, synes det å være en oppfatning om at situasjonen i Nord-Trøndelag er verre når det gjelder begjæring om tvangssalg enn det som er tilfelle i andre fylker. Fylkesmannens Landbruksavdeling (FMLA), Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og faglagene i fylket ønsket derfor en gjennomgang av forholdet med utgangspunkt i de totalt 54 gårdsbruk som det i det aktuelle tidsrommet har foreligget begjæringer på, for å avklare om situasjonen i Nord-Trøndelag er forskjellig fra resten av landet, og dersom det er tilfelle, finne årsakene til den eventuelle større hyppigheten i Nord-Trøndelag. 1 1.1 Begjæring om tvangssalg Begjæring om tvangssalg kan være foranlediget av forskjellige situasjoner. Dersom man kjøper et gårdsbruk uten at man får innvilget konsesjon, eller dersom det er brudd på bo- og driveplikten, kan staten begjære tvangssalg på landbrukseiendommer. I vårt tilfelle er det imidlertid eierne av gårdsbrukene som ikke har gjort opp for seg økonomisk overfor kreditorer. Disse kreditorene har begjært tvangssalg for å innkreve pengene. Denne begjæringen blir sendt til sorenskriverkontoret, som avgjør om eiendommen skal gå på tvangsauksjon, eller om den skal selges gjennom en medhjelper (som kan være en eiendomsmegler eller en advokat). Eieren av eiendommen har mens saksbehandlingen pågår, mulighet til å gjøre opp for seg, slik at begjæringen blir trukket. 1.2 Problemstillinger På denne bakgrunn kan følgende primære problemstillinger med tilhørende underpunkter betraktes som grunnlag for gjennomføring av arbeidet: 1. Er det høye antallet begjæringer om tvangssalg spesielt for Nord- Trøndelag, og hva kan i så fall være årsaken til dette? Skaffe en oversikt over situasjonen i sammenlignbare fylker. Har finansinstitusjonene lagt seg på en strengere linje i Nord- Trøndelag enn i andre fylker? Er årsaken til problemene i Nord-Trøndelag mindre inntekter utenom bruket enn det en finner i andre fylker?

2 Skyldes dette (mindre inntekter utenom bruket) i tilfellet spesielle forhold ved bruksstruktur, eventuelt andre landbruksmessige forhold i Nord-Trøndelag, eventuelt at brukere i dette området har større vanskeligheter med å få jobb utenom bruket? Er det andre spesielle forhold i Nord-Trøndelag som fører til begjæring om tvangssalg på gårdsbruk? 2. Hva er årsaken til at en situasjon med begjæring om tvangssalg oppstår for de aktuelle brukene i Nord-Trøndelag, og hva kjennetegner eventuelt denne gruppen brukere? Er det manglede driftsledelse og økonomisk styring/høyt privatforbruk som er hovedårsak til begjæringene om tvangssalg? Er det spesielle forhold med disse brukene/brukerne som skiller seg fra en referansegruppe av bruk fra Indre Namdal? Er årsaken til problemene at brukerne har gjort investeringer/brukt arbeidskraft i omstillingsforsøk for å tilpasse ny næringsutvikling, eventuelt redusere kostnader i tradisjonell drift, og mislyktes med dette? Er økningen i antall begjæringer om tvangssalg en trend som vil fortsette framover? Er begjæringene om tvangssalg et uttrykk for at lønnsomheten i landbruket har gått ned?

2. METODE For å finne svar på problemstillingene ovenfor, ønsket vi å samle inn data fra offentlige registre, foreta økonomiske analyser av konkrete regnskap, og gjennomføre en spørreundersøkelse mot bruk hvor det ble gjennomført analyser. Alle disse data skulle være av kvantitativ karakter. I tillegg ønsket vi å gjennomføre kvalitative intervju mot et utvalg av gårdbrukere, for å bygge opp kunnskap om brukenes situasjon som kan bidra til å finne forklaringsforhold på hvorfor bruket har kommet i et økonomisk uføre. 3 2.1 Innsamling av data fra offentlige registre For å vurdere antall begjæringer om tvangssalg i Nord-Trøndelag sammenliknet med resten av landet, samlet vi inn og systematiserte data for Nord- Trøndelag og sammenliknbare fylker. Sør-Trøndelag, Nordland, Oppland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane ble valgt ut som rimelig sammenliknbare fylker. Sorenskriverembetene i de forskjellige fylkene gav oss en saksliste med navn på alle som hadde eiendommer det var blitt begjært tvangssalg på i perioden fra oktober 2000 til og med mai 2001. FMLA i tilhørende fylke gav oss, med utgangspunkt i disse listene, en oversikt over hvor stort antall av disse som var eiere av landbrukseiendommer. 2.1.1 Usikkerhet i datainnsamlingen Sorenskriverembetene hadde kun lister med navn på eierne av eiendommene som det var begjært tvangssalg på, og ikke oversikt over gårds- og bruksnummer på disse eiendommene. Dette medfører en usikkerhet i opplysningene fra FMLA om antallet på disse listene som er eiere av landbrukseiendommer. Det kan være flere personer med samme navn i samme sorenskriverembete. Det kan også være at navn på saklistene fra sorenskriverne ikke sammenfaller nøyaktig med navn i Landbruksregistret, selv om det er samme person. Alle kommuner er heller ikke like flinke til å oppdatere landbruksregisteret jevnlig. Det kan derfor være eiendommer der det er foretatt eierskifte uten at dette er registrert. Usikkerhetene anses imidlertid ikke å være særlig stor, og det burde være forholdsvis lik usikkerhet for alle fylkene, slik at tallene vil være rimelig sammenliknbare. 2.1.2 Kreditorer Det har vært spekulert i om det er forskjellige rutiner for tvangsinndrivelse knyttet til offentlige finansieringsordninger, eventuelt i banker og andre private finansieringsinstitusjoner, som har bidratt til å påvirke utviklingen negativt. Vi

4 undersøkte derfor hvem som begjærte tvangssalg på gårdsbruka i Nord- Trøndelag, og om disse hadde endret sine rutiner for mislighold. 2.2 Undersøkelse blant gårdsbruk det var blitt begjært tvangssalg på Vi mottok en liste fra FMLA med navn på 54 gårdsbruk 1 som det var blitt begjært tvangssalg på. Vi ønsket å gjøre en nærmere undersøkelse på noen av disse. Slettet: begjært 2.2.1 Utvelgelse av relevante gårdsbruk Det ble foretatt en gjennomgang av lista over begjæringer om tvangssalg vi fikk fra oppdragsgiver, slik at de som ikke søkte om produksjonstilskudd i 2000, samt irrelevante tilfeller som småbruk/konsesjonspliktige boligeiendommer hvor det er andre forhold enn næringsvirksomhet som har medført en begjæring, ble tatt ut. Vi endte da opp med 25 bruk som vi arbeidet videre med. 2.2.2 Datainnsamling Vi ønsket å bruke samme mal for analyseverktøy og spørreskjema (jf. vedlegg 1) som NTF bruker i analysene i Indre Namdalsprosjektet 2. Informasjon om gårdsbruk som det er begjært tvangssalg på er imidlertid sensitive opplysninger for den enkelte brukeren (Renzetti og Lee (1993) viser konsept for hvordan man skal gå fram for å innhente sensitive opplysninger). Innhenting av denne informasjonen fra gårdbrukerne var fullstendig basert på frivillighet, og dette viste seg å bli svært vanskelig. Vi snakket med nesten alle de 25 brukerne på telefonen, og sendte brev med spørreskjema til 22 av dem. Selv om en stor andel virket positive når vi snakket med dem på telefonen, var det kun en som svarte på spørreskjemaet som krevdes for at vi kunne analysere driften på bruka. Dette førte til at svarprosenten ble altfor dårlig til at det kan legges særlig vekt på denne analysen. 1 2 Gårdsbruk er da definert som eiendommer over 5 mål. Nord-Trøndelagsforskning har prosjektledelsen av "Gårdssatsing i Indre Namdal", som er et delprosjekt i Pilotprosjektet "SNU flyttestrømmen fra Indre Namdal". Som en del av Gårdssatsingsprosjektet inngår økonomiske analyser av melkebruk i Indre Namdal og påfølgende veiledning.

2.3 Analyse På tross av mangel på informasjon fra gårdbrukerne forsøkte vi å besvare noen av problemstillingene ved å se på et utvalg av de 72 bruka fra analysene i Indre Namdalsprosjektet. Dette utvalget består av melkebruk vi betegner som bruk i økonomiske vanskeligheter. Vi prøvde så å finne årsaker til den dårlige økonomien for disse bruka, og trekke sammenlikninger til bruka på begjæring om tvangssalgslista. Tallmaterialet ble også vurdert opp mot Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forsknings (NILF) driftsgranskninger for Trøndelag. Spørreundersøkelsen i forbindelse med de økonomiske analysene inneholdt spørsmål knyttet til ressurser og produksjoner på bruket, bierverv, ektefelles inntekt mv (jf. vedlegg 1). I tillegg var det behov for tilgang til skatteregnskap, og årsutskrifter fra husdyrkontroll etc. (jf. vedlegg 2 og 3). 5

3. RESULTATER Vi vil først presentere resultatene fra innsamlingen av data fra offentlige registre, så resultatene fra våre egne undersøkelser. 7 3.1 Gårdsbruk det var begjært tvangssalg på Vi mottok en oversikt fra oppdragsgiver, altså FMLA i Nord-Trøndelag, over hvilke gårdsbruk det hadde blitt begjært tvangssalg på i Nord-Trøndelag i perioden fra oktober 2000 til og med mai 2001. Dette var et antall på 54 bruk. Tabellen nedenfor beskriver kommunetilhørigheten til disse gårdsbruka. Tabell 3.1: Fordeling av antall begjæringer om tvangssalg på gårdsbruk meldt inn til FMLA fra 1.10.2000 til 31.5.2001 i prosent av antall gårdsbruk i kommunene i landbrukstellingen i 1999 Kommune Antall gårdsbruk Antall begjæringer I prosent Steinkjer 772 20 2,59 % Verdal 487 8 1,64 % Levanger 674 8 1,19 % Stjørdal 527 7 1,33 % Verran 79 3 3,80 % Mosvik 76 2 2,63 % Inderøy 299 2 0,67 % Frosta 205 1 0,49 % Leksvik 162 1 0,62 % Snåsa 197 1 0,51 % Røyrvik 27 1 3,70 % Formatert: Ikke hold sammen med neste Vi ser av tabellen ovenfor at nesten 80 % av de 54 bruka befinner seg i bykommunene Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal. Verran og Røyrvik ligger høyest dersom vi ser i prosent av antall gårdsbruk i kommunen. Dette er imidlertid kommuner med svært få gårdsbruk totalt slik at utslagene blir store. 3.2 Utvelgelse av gårdsbruk Av de 54 bruka vi fikk på lista fra FMLA i Nord-Trøndelag, var det 21 bruk som ikke hadde søkt om produksjonstilskudd i 2000, og vi regner dermed med at disse ikke har noen produksjon, eller at produksjonen er så liten at de faller utenom grensa for å få produksjonstilskudd. Ytterligere åtte bruk ble vurdert

8 som for små til å ha særlig stor andel av inntekten fra bruket, slik at årsaken til de økonomiske vanskene hovedsakelig må være andre forhold enn driftsmessige. Vi anså dem derfor som ikke aktuelle for videre analyse. Vi satt da tilbake med 25 bruk, 13 melkeproduksjonsbruk og 12 andre. Tabellen nedenfor beskriver kommunetilhørigheten til de 25 bruka. Tabell 3.2: Fordeling av antall begjæringer om tvangssalg på gårdsbruk meldt inn til FMLA fra 1.10.2000 til 31.5.2001 på de 25 utvalgte bruka, i prosent av antall gårdsbruk i kommunene i landbrukstellingen i 1999 Kommune Antall gårdsbruk Antall begjæringer I prosent Steinkjer 772 12 1,55 % Verdal 487 5 1,03 % Levanger 674 3 0,45 % Stjørdal 527 3 0,57 % Verran 79 1 1,27 % Mosvik 76 1 1,32 % Formatert: Ikke hold sammen med neste Vi ser av tabellen ovenfor at de fleste bruka befinner seg i bykommunene Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal. Tabellen nedenfor viser fordelingen i forhold til hva som er hovedproduksjonen på de 25 bruka. Tabell 3.3: Antall bruk fordelt på hovedproduksjon for de 25 bruka Melk Sau Ammekyr/ok ser Gris Korn Grønnsaker 13 4 4 2 1 1 Formatert: Ikke hold sammen med neste Tabellen ovenfor viser at en forholdsvis høy andel av bruka har melk som hovedproduksjon. Diagrammene nedenfor beskriver aldersfordeling og kjønnsfordeling på gårdbrukerne på de 25 bruka.

9 Fordeling av alder på brukerne Antall 14 12 10 8 6 4 2 0 Figur 3.1: 6 13 Under 40 år Fra 40 til 49 Fra 50 til 59 Fra 60 og eldre Aldersfordeling for de 25 bruka 6 0 Fordeling av kjønn på brukerne Kvinner 24 % Menn 76 % Figur 3.2: Kjønnsfordeling for de 25 bruka Vi ser av figurene ovenfor at mer enn halvparten av disse brukerne er i aldersgruppen 40 til 49 år, mens 24 % er henholdsvis under 40, og fra 50 til 59 år. Ingen er over 60 år. 24 % av disse brukerne er kvinner. Dette er en noe høy andel. Andelen kvinnelige brukere generelt i Nord-Trøndelag ligger på under 10 %, og på landsbasis på omtrent 13 %.

10 3.2.1 Gjentagelse av begjæringer Det ble undersøkt med FMLA hvor mange av de 25 bruka som hadde blitt begjært flere ganger fra og med 1997 og fram til august 2001. Det viste seg å være fire bruk som hadde blitt begjært to ganger altså 16 %. To av disse fire har fått den andre begjæringen etter 31. mai 2001, altså etter den tidsperioden undersøkelsen gjelder for. Disse to er altså blitt begjært to ganger i løpet av det siste året. Slettet: e 3.3 Antall begjæringer i forskjellige fylker På lista fra oppdragsgiver var det som nevnt i utgangspunktet 54 gårdsbruk som det var begjært tvangssalg på i Nord-Trøndelag fra 1. oktober 2000 til 31. mai 2001. Oppdragsgiver mente at FMLA i de forskjellige fylkene skulle ha oversikt over antall begjæringer om tvangssalg på landbrukseiendommer, fordi etaten er konsesjonsmyndighet og bl.a. skal fastsette høyeste pris ved et eventuelt salg. Det ble i denne sammenheng tatt kontakt med FMLA i Oppland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland og Sogn og Fjordane. I Møre og Romsdal hadde det vært 11 og i Sør-Trøndelag hadde det ikke vært noen begjæringer i perioden fra oktober 2000 til mai 2001. Det viste seg videre at Oppland, Nordland og Sogn og Fjordane er med i en prøveordning der det er kommunene som er ansvarlig for konsesjonssakene i fylket. FMLA hadde dermed ikke oversikt over antall begjæringer i disse fylkene. I Sogn og Fjordane undersøkte etaten imidlertid med alle kommunene, og kom til at det ikke hadde vært noen begjæringer i denne perioden. I Oppland ble det også hevdet at det var ingen begjæringer ettersom staten ikke hadde fått melding om dette fra kommunen. I henhold til retningslinjer skulle etaten få kopi av sakspapirene i slike saker. Det ble imidlertid tatt forbehold om at dette ikke trengte å være riktig. I Nordland fikk vi ingen opplysninger. Tabellen nedenfor viser oversikt over opplysningene ovenfor.

11 Tabell 3.4: Fordeling av antall begjæringer om tvangssalg på gårdsbruk meldt inn til FMLA fra 1.10.2000 til 31.5.2001 i promille av antall gårdsbruk i de gitte fylkene i landbrukstellingen i 1999 Fylke Antall gårdsbruk Antall begjæringer I promille Nord-Trøndelag 5 026 54 10,74 Sør-Trøndelag 4 805 0 0,00 Nordland 3 833 ikke svar ikke svar Møre og Romsdal 5 018 11 2,19 Sogn og Fjordane 5 295 0 0,00 Oppland 7 054 0 (med forbehold) 0,00 Disse opplysningene gav klare indikasjoner på at det høye antallet av begjæringer om tvangssalg på landbrukseiendommer var spesielt for Nord-Trøndelag i forhold til sammenliknbare fylker. Slettet: Slettet: º % Slettet: Formatert: Ikke hold sammen med neste Slettet: 3.3.1 Kreditorer Sorenskriverne i Nord-Trøndelag opplyste om hvem som hadde begjært tvangssalg på de 25 bruka som var plukket ut. For en god del av bruka var begjæring foretatt av flere. Dette gav følgende oversikt: Tabell 3.5: Fordeling av antall begjæringer om tvangssalg de forskjellige kreditorene foretok fordelt på melkeproduksjonsbruk og andre bruk Kreditorer Melkeproduksjonsbruk Andre bruk SND 10 4 14 Steinkjer kommune 5 2 7 Innherred Renovasjon 1 5 6 Skattefogden 1 3 4 Landkreditt 1 1 2 Stjørdal kommune 0 1 1 Andre 1 3 4 I alt 19 19 38 Sum Formatert: Ikke hold sammen med neste For å få klarhet i om det var endringer i rutiner, eller andre årsaker til at antall begjæringer har økt den siste tiden, ble det tatt kontakt med SND, Steinkjer kommune, Innherred Renovasjon og Skattefogden i Nord-Trøndelag.

12 SND Statens landbruksbank ble etter stortingsvedtak lagt ned med virkning fra 31.12.99. Låneportefølje og oppgaver ble overført til SND fra 1.1.2000. I integrasjonsprosessen ble blant annet misligholdsrutinen i landbrukssakene gjennomgått med tanke på å få mest mulig identiske rutiner for hele SNDs låneportefølje. Fristene før lån begjæres tvangsinnfordret ble således redusert, slik at de ble i samsvar med tvangsfullbyrdelseslovens frister. En av konsekvensene av denne endringen er at SND kan begjære misligholdte lån tvangsinnfordret på et tidligere tidspunkt enn tilfelle var i Landbruksbanken (Brev fra SND juridisk avdeling av 6.9.2001). Dette skulle gjelde for hele landet, men behov for opplæring og kapasitetsproblemer gjorde at saksbehandlerne for de forskjellige fylkene begynte å praktisere de nye rutinene på forskjellige tidspunkt. SNDs ansvarlige saksbehandler på mislighold for Nord-Trøndelag, er også ansvarlig for Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. For disse tre fylkene ble de nye og strengere rutinene for saksbehandling i slike saker etablert tidlig og samtidig. Oversikt over antall begjæringer SND foretok mot gårdsbruk i Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal i perioden 1. oktober 2000 til 31. mai 2001 viser følgende tall: Nord-Trøndelag: Sør-Trøndelag: Møre og Romsdal: (jf. tabell 3.9) 47 stk. 50 stk. 43 stk. Steinkjer kommune Steinkjer kommune hadde også endret rutinene. Tidligere gikk det fire terminer før kommunen tok affære dersom kundene ikke gjorde opp for seg, mens det nå bare går to terminer. Innherred Renovasjon Innherred Renovasjon mente at det ikke var flere begjæringer nå enn tidligere. Dette har vært stabilt i de to til tre siste årene. Skattefogden Skattefogden i Nord-Trøndelag hadde ikke gjennomført endringer i sine rutiner. Det var i den aktuelle perioden heller ikke foretatt endringer i lover og regler. Skattefogden mente derfor at en eventuell økning av antallet tvangssalg avhang av tilfeldigheter.

3.3.2 Forskjellige rutiner i forskjellige fylker SNDs saksbehandler hadde som nevnt foretatt 47, 50 og 43 begjæringer om tvangssalg i henholdsvis Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal (jf. ovenfor). Dette indikerte at tallene på antall begjæringer om tvangssalg vi hadde fått fra FMLA i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal ikke kunne stemme (jf. tabell 3.4). Etter flere samtaler med sorenskrivere og saksbehandlere i SND ble det klart at de forskjellige fylkene har forskjellig rutiner angående om FMLA får inn sakene på begjæring om tvangssalg for prissetting. Dersom tvangssalget gjennomføres av medhjelper 1 har det ikke vært rutine i alle fylker å gi FMLA beskjed. Ved tvangsauksjon har derimot dette vært et krav. I enkelte fylker har det vært vanlig å oppnevne medhjelper på alle sakene, og da kan dette være en årsak til at FMLA i disse fylkene har registrert langt færre begjæringer enn i Nord-Trøndelag. 13 Når det gjelder saksbehandlingen i slike saker har Justis- og politidepartementet i skriv til sorenskriverembetene av 12.5.2000 gitt retningslinjer om dette: "Orientering om endringar i rettergangslovgjevinga". Her heter det bl.a.: "Lova er endra slik at namsretten skal innhente konsesjonspris utan omsyn til om salet gjennomførast som medhjelparsal eller auksjonssal." Det vil si at konsesjonsmyndigheten i fylkene skal få alle saker angående begjæring om tvangssalg på landbrukseiendommer inn for fastsetting av konsesjonspris. Dette skal gjelde både dersom det er snakk om tvangsauksjon og ved oppnevning av medhjelper. De nevnte retningslinjer fra Justis- og politidepartementet er ikke blitt fulgt i alle sorenskriverembetene, og det er årsaken til den forskjellige behandlingen i de forskjellige fylkene. 3.3.3 Reelle tvangssalg av gårdsbruk Sorenskriverembetene i Nord-Trøndelag gav også opplysninger om hvem som fortsatt kunne gå for salg av de 25 bruka som var med i undersøkelsen. 23 av begjæringene var hevet. Det var kun to brukere som ikke hadde gjort opp for seg. Dette viser at det er langt færre bruk som i realiteten går for salg, enn som det er begjært tvangssalg på. En oversikt fra Statistisk Sentralbyrå over antall tvangssalg på landbrukseiendommer gjennomført i år 2000 underbygger dette. 1 Medhjelper kan være en eiendomsmegler eller advokat som står for salget av eiendommen.