Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Like dokumenter
ENDRING AV ORGANISK MATERIALE I JORDA VED ULIKE DYRKINGSSYSTEMER. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) KORN Skjetten

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll

Velkommen til fagdag dekk!

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Forutsetninger for god plantevekst

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala

FOSFOR som plantenæring og forurenser

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

God agronomi er godt klimatiltak

Helhetlig jordarbeiding

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

God agronomi er godt klimatiltak

Langvarig grasmark gir netto C-binding myte eller fakta? Audun Korsæth og Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

Raigras og kvitkløver som underkultur i korn Overleving og tap av næringsstoff gjennom vinteren

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Livet i jorda og torvfri jord

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver

Praktiske tips til RMP tiltak: fangvekster, mekanisk ugrasregulering etc.

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

JORD SØKER KARBON. Karbonlagring i jord - for klima og matsikkerhet

FOSFOR som plantenæring og forurenser

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Våtere og villere agronomi og energi

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Liv og prosesser i jord. Erik J Joner Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Seksjon Jordkvalitet og Klima

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Helt på kanten - og litt på jordet

BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Levende Matjord. Levende Matjord. Levende Matjord

Kva er ein god kompost for frukt- og bærnæringa? Driftsforum kompostering Flåm/Aurland, 9. mars 2018

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland -

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Gjødsling og jordsmonn

Pass på jorda di! Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig

Husdyrgjødsel til biogass

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

KARBONLAGRING I JORD

Fosforutvasking fra organisk jord

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?

Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019

Bruk av NIR-spektroskopi og modellering for å forutsi nedbrytning og nitrogenfrigjøring fra planterester

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst

God agronomi er godt klimatiltak

Jord med kompost, jord med kvalitet. Ingrid Indergaard Grønn Vekst Høst verdien i avfall

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Biogass i landbruket

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

SPISS. Bakterier under UV-stråler. Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring 56 SPISS. Innledning

Agronomiprosjektet i Viken. Kari Bysveen Lars-Arne Høgetveit

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Effekten av kompost i grønnsaksproduksjonen

Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa?

Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus

Jordfruktbarhet og grønnsaksdyrking. Av Bjarne Kvist Hansen

Testmetoder i terrestrisk økotoksikologi

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Den levende matjorda. Temahefte for barn

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Anvendelser av biorest i Norge

Landbrukets klimautfordringer

Karbonbinding i norsk landbruksjord

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet»

Tiltak og virkemidler i jordbruket -Hva har vi og hva trenger vi

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeidingsstrategier

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Transkript:

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Hva er jord? Hvilke funksjoner har jorda?

Jord er medium for plantevekst Gir plantene vann og næringsstoff Gir røttene støtte

Jord er regulator for vann Jord renser vann og bremser flommer

Jord er byggemateriale og byggested

Jord er levested for organismer

Jordorganismene frigjør næringsstoff og karbon slik at plantene kan fortsette å vokse og binde energi fra sola.

Skal de klare å resirkulere alle de ulike substrat i jorda må de til sammen ha mange egenskaper. Diversiteten må være stor!

Jordorganismene bidrar til god og stabil jordstruktur

Hvordan går det med dem når vi dyrker maten vår? 10

Har mikroorganismene det best om vi: Pløyer eller bare harver? Har åpen åker eller mikser med eng? Driver økologisk eller konvensjonelt?

Arena for undersøkelsen var de 6 dyrkingssystemene på Apelsvoll Organisk materiale REF Åker: 3 år korn, 1 år potet Høstpløying Ingen KON Åker: 3 år korn, 1 år potet Vårharving Halm, fangvekster ØKO Åker: 3 år korn, 1 år eng Vårpløying Halm, eng, biorest KON Mix: 2 år korn, 2 år eng Vårpløying Halm, eng, husdyrgjødsel ØKO Mix1: 2 år korn, 2 år eng Vårpløying Halm, eng, husdyrgjødsel ØKO Mix2: 1 år korn, 3 år eng Vårpløying Halm, eng, husdyrgjødsel Kontroll Varig plen Ingen Gressklipp 12

ØKO Mix 1 KON Åker ØKO Mix 2 ØKO Åker KON Mix REF Åker 13

Vi ville finne ut hvor MANGE mikroorganismer det var. Metode: kvantitativ PCR. Vi ekstraherte DNA fra jord og klippet ut spesielle biter av DNA et for sopp og for bakterier. Så telte vi opp hvor mange biter vi fant. Det sier noe om antall celler. 14

Vi ville finne ut hvor HVA SLAGS mikroorganismer det var. Metode: DNA-sekvensering Vi leste av rekkefølgen av basene på DNA et og sammenliknet med baserekkefølge for kjente klasser av sopp og bakterier. Så brukte vi statistiske metoder for å se hvor like mikrobesamfunnene var hverandre og regne ut diversitet. 15

Vi ville finne ut hvor HVOR AKTIVE mikroorganismene var. Metode: Enzymaktivitet. Vi inaktiverte mikroorganismene med metylbenzen og målte aktivitet av katalase, invertase, urease og fosfatase. 16

Hva fant vi? 17

Fylogenetisk tre som viser likhet mellom de bakterielle samfunn Konvensjonelle åkersystem System med eng Kontroll

Ulike dyrkingssystem gir ulike mikrobesamfunn. Det er forskjell åkersystemene imellom og mellom åkersystemene og miks-systemene Bakteriesamfunn Engsystem + ØKO åker ØKO Åker Soppsamfunn Kontroll REF Åker Engsystem Kontroll KON Åker REF åker KON Åker

Liker mikroorganismene best plog eller harv? 0 Pl Ha Pl Pl Pl Pl Ingen Pl Ha Pl Pl Pl Pl Ingen Mengde og aktivitet av mikroorganismer ser ikke ut til å være bestemt av jordarbeidingsmåten.

Liker mikroorganismene best åker eller eng? %Eng 0 0 25 50 50 75 100 0 %Eng 0 0 25 50 50 75 100 Mikroorganismene liker enga godt. Den trenger ikke være langvarig.

Har de det best om vi driver økologisk eller konvensjonelt? Det spiller ingen særlig rolle mht antall og aktivitet til mikroorganismene.

Hva med mikrobe-samfunnenes funksjon og robusthet? I dette forsøket har ikke mikrobe-samfunnenes «rikhet» (antall forskjellige typer) eller diversitet blitt påvirket av hvordan dyrkingssystemene er sammensatt. Vi tolker det slik at samfunnenes funksjon, og evne til respons, foreløpig er intakt.

Referansesystemet skilte seg ut, med lav mengde organismer og lav enzymaktivitet (men ikke lav diversitet) 24

Referansesystemets drift har gjort jorda mer kompakt og redusert aggregatstabiliteten 25

Hva har vi lært? Pløying i seg selv påvirker ikke mikroorganismenes antall, aktivitet eller funksjon på en negativ måte, men skal du drifte et jordlag på 20cm bør du antagelig ha temmelig mye organisk materiale å blande inn. Innslag av eng øker antall mikroorganismer og aktiviteten deres i jorda, men ikke diversiteten eller funksjonen. Det ser ikke ut til å være nødvendig med så veldig mye eng i omløpet for å oppnå en god effekt. 25% gir god respons. Om du driver økologisk eller konvensjonelt spiller ingen rolle i seg selv for mikroorganismene. Det er tilførsel av organisk materiale som er viktig. 26

Driver du på en gammeldags måte med fjerning/brenning av halm og høstpløying må du forvente at mengde organisk materiale i jorda blir redusert, at mikroorganismene ikke blir særlig stimulert, og at jordas struktur blir forringet. 27

Skal du opprettholde ei fruktbar jord er det nødvendig med input av variert organisk materiale i tilstrekkelige mengder. Men hvor variert, og i hvor stor mengde? Dette er spørsmål vi vil jobbe videre med. 28