BOKVALITET FOR SMÅBARNSFAMILIER I BERGEN

Like dokumenter
Kvalitet i bygde omgivelser

Fysisk utforming som premissleverandør for god folkehelse i stedsutviklingen. Eksempler på hvordan planlegging kan bidra til bedre folkehelse.

Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

Fagansvarlig Sted- og Byutvikling i Asplan Viak Sivilarkitekt og byplanlegger Fredrik Barth

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Oppvekstmiljø. En god barndom er en investering i en bedre og mer bærekraftig fremtid for oss alle

Fagansvarlig Sted- og Byutvikling i Asplan Viak Sivilarkitekt og byplanlegger Fredrik Barth

Når nesten alle norske byer er for små, hvor blir det da av småbyen?

Nes kommune. Barnetråkk Årnes

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

Handlingsprogram SKIEN 2020

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Barnefamilier i byen. Hilde Danielsen, kulturviter, forsker 1, Research Professor UNI Research Rokkansenteret. [Rokkansenteret]

Antall nye bergensere pr år frem til 2030

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Barn, unge og eldre i byplanlegging

Attraktive steder for mennesker som ikke kjører bil. Øystein Bull-Hansen arkitekt og byplanlegger MNAL

Hvor gammel er du? Svar Prosent år 247. Hva er din høyeste fullførte utdanning? Svar Prosent 1. Grunnskole 66

Brukermedvirkning for mer inkluderende by- og stedsutvikling Ingvil Aarholt Hegna, seniorrådgiver arkitektur og byutvikling på DOGA

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

En undersøkelse av boforhold på Nygårdshøyden, Sydnes og Nedre Nygård

«Utvikling av Otta som regionsenter»

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

GODE BYBOLIGER. Sivilarkitekt MNAL Jostein Korsnes ÅPENT HUS

MASTEROPPGAVE. Magnus Meinert og Stig T. Thomassen

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Velkommen til NY28 NY TID

Boligmarkedet i Bergen. Bergen omnibus november 2018

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

P R E S E N T A S J O N H U R D A L S E N T R U M B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y

Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Handlingsprogram SKIEN 2020


Har du eller noen i din nære familie brukt kommunens servicetorg (der du møter i kommunehuset) de siste 12 måneder? Nei ,0% ,1% 88 33,0%

Fotball og misjon i Ecuador

Fredrikstad mot 2030

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

AGENDA. Presentasjon av prosjektet. Presentasjon av trender for tettstedsutvikling. Fokus i dag: Zoome ut. Aktivitet 1 og presentasjon (30 min)

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Analyse av videregående Ung i Sandnes 2011

SNARET 34 - INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

DOKUMENTASJON, ÅPENT ARBEIDSMØTE, SENTRUMSUTVIKLING NORDFJORDEID 10 SEPTEMBER 2018,

Bokvalitet og folkehelse utvikle vi inkluderende byer? Sjefarkitekt Michael J. Fuller-Gee Dip LA, MA (urban design), MNLA Husbanken Regionkontor Sør

Barn og unges stemme i nærmiljø og lokalsamfunn

Bestem deg for hvordan du vil bo

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

1. Type avtale du reiser ut på : Sammarbeid mellom QUT og UiS, 10 % reduksjon av studieavgift. Hvordan er forholdene ved universitetet du reiste til?

Etat for plan og geodata

Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Er sentrum et sted å bo? Rammevilkår for et godt bomiljø i byens sentrum. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS Gjøvik 21.

Kvalitet i bygde omgivelser virkemidler og muligheter

BYSTRATEGI TREHUSBYEN LEVANGER

Tenk deg et sted der idrett, kultur og næring står sammen for felles utvikling. Vil du bli med oss?

Kjønn. Antall svar Andel i % Antall svar Andel i % Ja ,6% ,5%

Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep. Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune

Sykkelbyen Bergen? Nettverket for Bypakkekommunikasjon Bergen oktober

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Opp og fram 10. mars Hvordan skape et levende bysentrum?

Barn savnet i nærmiljønaturen? Resultater fra en nasjonal spørreundersøkelse blant foreldre. Margrete Skår

Byen vokser hvordan unngå voksesmerter?

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Hva er viktig for utviklingen av morgendagens Bryne

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Innbyggerundersøkelsen 2016

INNHOLD FORORD 7 HVA ER EN GOD BOLIG? 9. Førindustriell tid. Fra årestue til to rom og kjøkken 23

Oslo kommune Levende Oslo

Tanker om stedsutvikling

Kommunedelplan Gulskogen Nord - spørreundersøkelse om boligpreferanser og anbefalinger for videre arbeid

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Presentasjon av områdesatsing i et folkehelseperspektiv. Områdesatsing i Bergen kommune (BSBI)

Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen. Bergen omnibus desember 2012 Bergen Kommune

UNG I NAMSOS. Nye Namsos kommune Elin Skage Knappe

En bedre start på et godt liv

Familieboliger og leiligheter midt i sentrum av Jørpeland

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % år 17,9 % år 56,7 % år og eldre 25,4 %

Bærekraftige byer og sterke distrikter på Agder

Stjørdal Venstres Program for perioden

Strategihefte. Hilde Nessa og Anette Helstad

BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER. Byliv og næring i sentrum Krister Hoaas Bergen Næringsråd

Kommunedelplan for Bryne sentrum Utredning av lokalisering av høyhus

Kompaktby, bokvalitet og sosial bærekraft

Å bygge tett med kvalitet. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet

KLEPPEVARDEN VEST. Klepps flotteste område 12 VERTIKALDELTE BOLIGER. Vi gir deg gratis interiørhjelp fra * 121 m 2 BRA. 12 vertikaldelte boliger BK 9

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

Reiserapport - Wien. Studytrip Wien - Budapest Februar. Kristine Reppe Bergen Arkitekthøgskole

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Innledning MANGLER BALANSE

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport

Byer og steder for mobilitet til fots. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Skaun/Innbyggere Skaun

Vedlegg 1: Bakgrunnsspørsmål

Transkript:

M A S T E R O P P G A V E A R E A L O G E I E N D O M H V L BOKVALITET FOR SMÅBARNSFAMILIER I BERGEN Av Magnus Meinert og Stig Thomassen HVILKE BOKVALITETER ER NØDVENDIG FOR AT SMÅBARNSFAMILIER I BERGEN SKAL ØNSKE Å BO I SENTRUMSOMRÅDENE?

BAKGRUNN Bergen kommune har gjennom Bergen 2030 utvidet sentrumsområdet i Bergen til å omfatte Laksevåg, Minde og deler av Sandviken. Politisk plattform for byrådet Schjelderup 1 slår fast at byrådet skal jobbe for å få flere barnefamilier til sentrum I KPA2016 innføres 9 om bolig- og boligkvalitet, med retningslinjer for kvaliteter for barnefamilier i byfortettingssoner KAN MAN BESTEMME AT FOLK S KAL BO I S ENTRUM?

INTERVJU MED SMÅBARNSFORELDRE INTERVJU MED BYUTVIKLERE BRUKSKARTLEGGING GATEBRUKS-ANALSYSER MIKROSKALAANALYSE UNDERSØKELSES- OPPLEGG UNDERSØKELSES- OMRÅDER OPPGAVENS OPPBYGNING

KVALITATIVE DATA 11 16 250 INTERVJUER TIMERS OPPTAK SIDER TRANSKRIPSJONER

BOLIGVALG UTEROM ANALYSE AV INTERVJU BRUK AV BYROM OG URBANE KVALITETER SOSIALE BOKVALITER TRAFIKK BARNS MOBILITET NÆRHET OG TRANSPORT

1 BOLIGVALG Boligvalg er ikke tilfeldig for noen av informantene Boligen må være både dynamisk nok og romslig nok til at de kan vokse som familie Viktig med nærhet til målpunkter For noen er hage viktig Boligvalget er alltid en avveining mellom ulike kvaliteter Nok p l a ss? Ja, jøss! H ele byen er en l ekeplass

2 UTEROM Lekeplasser må være i nærheten av boligen Tilgang til mangfold av natur, lekeplasser, parker og egen hage Uterommenes innhold og utforming er viktig Mulighet for bruk av flere aldersgrupper «Nei, da er det heller sånn at vi sykler til byen. Men vi sykler aldri inn til Damsgård.»

3 BRUK AV BYROM & URBANE KVALIETER Nærhet til byen er en kvalitet i seg selv Kulturtilbud for barn, kafeer, handling og et variert fritidstilbud er viktig Informantene bruker byen mye og på forskjellig måte Parker og kafeer i tilknytning til hverandre er viktig For informantene i sentrum er byen nærmiljøet, andre reiser inn for å være i sentrum «Gatetunene skaper noen anledninger for å være sammen eller bli kjent»

4 SOSIAL BOKVALITET Informantene på Laksevåg opplever at de har få møteplasser Arrangementer i nærmiljøet er viktig Både uformelle og institusjonaliserte møteplasser har betydning Mange av informantene har engasjert seg i nærmiljøet Informantene er opptatt av kontakt med naboene «Det er jo det vi savner her. Det er jo en skikkelig møteplass»

5 TRAFIKK Trafikk påvirker bokvalitet negativt Jo mindre, jo bedre Trafikksanering og tilrettelegging for fotgjengere er viktig Trafikk begrenser bruk av uterom Mye trafikk gjør informantene utrygge på vegne av barna «Du trenger nødvendigvis ikke så mye plen og sånn, bare du hiver de jævla bilene ut»

6 BARNS MOBILITET Foreldrenes trygghet reflekteres i barns mobilitet Trafikk begrenser barns mobilitet Uterom må være i nær tilknytning til boligen Vi finner forskjeller i barns mobilitet i sentrum og på Laksevåg I sentrum får barna gå til skolen selv Sammenhenger og lite trafikk gir foreldrene trygghet «De siste årene har jeg måtte vende meg til at det er trygt at han krysse veien her nede.»

7 NÆRHET OG TRANSPORT Nærhet til målpunkter og attraksjoner er viktig Småbarnsfamilier ønsker nærhet til daglige gjøremål og til sentrum Nærhet gir valgfrihet ved transportvalg Kort reisetid gir mer tid til familien Nærhet arbeidssted er mindre viktig «Vi har selvfølgelig vurdert enebolig, slik som mange gjør, men for meg er det veldig viktig å kunne gå til det aller meste»

ANALYSER OG REGISTRERINGER GATEBRUK MIKROSKALAANALYSE MAPPING

MIKROSKALA- ANALYSER

LAKSEVÅG MØHLENPRIS

14.00 13.00 12.00 11.00 LAKSEVÅG LAKSEVÅG 10.00 Klokkeslett: 10-14:00

MØHLENPRIS Klokkeslett: 10-14:00

FUNN Hva er kvalitet? Kommunen opplever at kvalitetsbegrepet er vanskelig å definere. Byutviklereønsker å finne nye boformer. Småbarnsfamilier er lite interessert i nye boligtypologier basert delekultur Områder tilpasset for barn blir mer brukt av alle aldersgrupper. Høyere grad av tilrettelegging for fotgjengere, menneskelig skala og aktivitet på gatenivå er avgjørende Mange ønsker å bo nært sentrum. Drømmen om enebolig med hage står fortsatt sterkt. Kombinasjonen av disse blir en avveining av pris og akseptabel avstand til sentrum Uterom må være nært til boligen, og variert i form og innhold. Ulike uterom brukes til ulike tider. Nærhet til naturen, parker og lekeplasser er viktig. Uterom må fungere som møteplasser og være tilgjengelig for fotgjengere. Informantenes barn har i liten grad mulighet til å gå ut alene. Mange ser på hagen som den eneste muligheten til fysisk aktivitet på egenhånd for barna Samtlige av informantene bor i nærhet til sosiale funksjoner, og prioriterer det over nærhet til jobb

KONKLUSJON Fokus på bokvaliteter vil være viktig i det videre arbeidet med fortetting av sentrumsområdene. Bokvalitet for barnefamilier må i større grad sikres i bestemmelser og planlegging. Småbarnsforeldre ønsker muligheter for å kunne velge bolig som passer deres behov og ønsker. De trenger trygge og godt utviklede uterom, med muligheter for sosiale møteplasser. Møteplasser må i tillegg finnes i mer institusjonalisert form. Nærhet til målpunkter og attraksjoner er også et viktig for småbarnsfamilier. Dette gir som nevnt spart tid som er et viktig poeng for småbarnsforeldre.

OM VILL URBANISME Vill Urbanisme er et urbanismekollektiv som holder til Bergen og Oslo, og som opererer i feltene arkitektur, plan, energi og miljø. ETABLERT 01.03.2018

KONTORET Arealplanlegger Mats Are Mastervik, partnerogdagliglederivillplan. Siv. ark. MNAL Fredrik Barth, partner og daglig leder i Vill Arkitektur. Siv.ing. Per F Jørgensen, partner og daglig leder i Vill Energi. Cand. philol. arkeologi Mona Mortensen, partner og fagansvarlig i Vill Plan. Master i arkitektur Anders Sletten Eide, partner 3D-designer i Vill Arkitektur.? Siv. ark. Marta Eggertsen, partner og energirådgiver i Vill Energi. Dipl ing. Arkitektur MNAL Thomas Pfeffer, partner og arkitekt i Vill Arkitektur. Ms. Sc Eiendomsdesign og arealplanlegging Stig Thomassen, ansatt ivillplan. Ms.Sc. arkitektur Laura Frølich, ansatt i Vill Arkitektur.

Hopsfossen Transformasjon av 27.000 kvm bygg

01. HOPSFOSSEN

02. HOPSFOSSEN

01. 01. DOKKEN OVERSKRIFT OVERSKRIFT

02. 01.DOKKEN OVERSKRIFT OVERSKRIFT

03. 01.DOKKEN OVERSKRIFT OVERSKRIFT

01. OVERSKRIFT K Musikkfabrikk Damsgård -kulturskole, bibliotek, pub/kafé, scene for musikk og teater, lydstudio mm

www.villurbanisme.no