Prosjektet Langsiktig strategisk løsning for eresept/intern forordning for spesialisthelsetjenesten. dvs

Like dokumenter
Tekstene til rim, vers og sangene som vi har hovedvekt på i denne perioden

Medikasjonstjeneste i spesialisthelsetjenesten - en orientering om det pågående Nasjonal IKT-prosjektet

Utvikling og innføring av e-resept

Samstemming av legemiddellister i Helse Nord OSO - møte Mo i Rana

- en elektronisk samhandlingskjede for tryggere legemiddelbruk. Innføring av e-resept i spesialisthelsetjenesten

Multidose i e-resept - ny sentral funksjonalitet for «Legemidler i bruk»-melding i Reseptformidleren. Innherred medisinske forum Caroline Cappelen

Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning

Etablering av nasjonal kjernejournal

Pilotering av eresept i Helse Vest - gevinster og utfordringer

Årsoppsummering Nasjonal IKT

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Årsoppsummering Oversikt. Nasjonal IKT. Del Tema. 1. Hva er Nasjonal IKT?

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal

Kjernejournal. IKT Norge , Rune Røren

En evig FEST? Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte?

Helse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

Status for noen av «våre» prosjekter

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning

Legemiddelfeltet og Pasientens legemiddelliste

Drømmen om pasientens legemiddelliste

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Kjernejournal. Ambulanseforum , Rune Røren

Kjernejournal. HelsIT , Rune Røren og Torunn Brandt

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning

Møtereferat. Produktstyre e-helsestandarder. Møte 1/2019. Dato Tid 12-13:30

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer?

Samtykkebasert kjernejournal

Styret tar status for IKT-arbeidet for realisering av målbildene for IKT frem mot nytt østfoldsykehus til orientering.

Innspill til høringsnotat om etablering av nasjonal kjernejournal (ref /SVE) fra Regionalt prosjekt Elektronisk kurve Helse Sør-Øst RHF

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

Medikasjonsprosjektet: Erfaringer og læring

Felles legemiddelliste. EPJ leverandørmøte

Oppdrag 2016 Regionalt senter for kliniske IKT løsninger Oslo Universitetssykehus HF

Nasjonal kjernejournal En ny elektronisk løsning for viktige helseopplysninger. Erfaringer fra utprøving i Trondheim

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Legemiddelsamstemming Eit tilbakevendande problem i helsetenesta

Status e-resept og videre arbeid. HelsIT 29.september 2011 Anne-Lise Härter, Avdelingsdirektør e-resept

Trygg inn- og utskrivning av pasienter

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld oktober

Kjernejournal. Primærmedisinsk uke Bent A Larsen

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

MANDAT FOR. Program for overgang til strukturert journal

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Agenda SamUT- Samordnet Utbredelse

Medisinsk avstandsoppfølging

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR OMRÅDEPLAN IKT (Digital fornying) Forslag til VEDTAK:

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

HelsIT Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012

STYREMØTE 18. mai 2015 Side 1 av 5. Overordnet risikorapport for SØ, mai 2015

Handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten

Elektronisk resept. Til deg som trenger resept. Trygt og enkelt

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

IT og helse det går fremover

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for legemiddelkomitéer 6. juni 2013

Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester spesialisthelsetjenesten Forprosjektrapport. Vedlegg B - Møteplan

Samarbeid for pasienter med Multidose i Hovedstadsområdet

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Fase 1: Medikasjonstjeneste

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

E-resept i pleie- og omsorgssektoren - utredning av behov for nye løsninger i PLO som vil bidra til sikrere overføring av legemiddelinformasjon

Styret Helse Sør-Øst RHF 21. april 2016

Fornyingsprogrammet for standardisering av teknologiske løsninger. Orientering SiV-styret Stein Kinserdal Adm. direktør

Nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Én innbygger én journal

Kjernejournal for sykepleiere

Hva skjer? Hvor og når?

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak)

Styresak. Styresak 031/04 B Styremøte

Samspillet fortsetter

E-helse og legemidler

På vei mot digitale helsetjenester 3l befolkningen. Robert Nystuen CIO Forum It- helse august

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

PROSJEKTMANDAT FOR ELEKTRONISK DATAFANGST PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET KONSEPTFASE

Praktisk bruk av kjernejournal

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Prosjekteriets dilemma:

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

Elektronisk medisinkort i en samtykkebasert kjernejournal.

Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Oslo universitetssykehus HF

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Forskrivningsstøtte og muligheter for kontroll av legemidler i spesialisthelsetjenesten

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR STRATEGI FOR NASJONAL IKT Forslag til vedtak:

Nasjonal IKT Nasjonal IKTs strategi- og tiltaksplan og forholdet til standardiseringsarbeidet. Brukerforum SSP 8 mai 2006

Legemidler og kjernejournal til PLO Sentral forskrivningsmodul med e-resept, kjernejournalportal og pasientens legemiddelliste

Behov for e-helse, nasjonalt nivå?

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Transkript:

Prosjektet Langsiktig strategisk løsning for eresept/intern forordning for spesialisthelsetjenesten dvs Nasjonal IKT (NIKT): tiltak 24.1 medikasjonstjenesteprosjektet Knut Hellwege Prosjektleder Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 1

Det skal handle om Hvilke søster -initiativ er i gang og hva er sammenhengen med langsiktig løsning eresept Nasjonal IKT (NIKT): kortsiktig løsning Hva er problemet? Historikken Status og fremdriftsplaner: Analysefasen Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 2

Helsedirektoratet: eresept Utprøvingen av eresept i Os kommune er kommet i godt, stabilt gjenge. Pasienter ved fem legekontor får nå elektronisk resept i stedet for papirresept. Midt i september starter Helsedirektoratet utprøving av elektroniske resepter ved legekontor og apotek i Larvik Pilotprosjekt:Internettjenesten mineresepter.no Pilotprosjekt: Statens påloggingsportal med eid for innbyggertilgang til offentlige tjenester på nett. Kilde: http://www.helsedirektoratet.no/eresept/om_eresept/ Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 3

NIKT: Kortsiktig løsning: Fokus på å øke utbredelsestakten på kort sikt For å redusere risikoen for at man ikke når utbredelsesmålene for elektroniske resepter, skal det jobbes med å vurdere en kortsiktig løsning. I dette alternativet søker man å benytte moduler fra EPJ-systemene, som håndterer registrering og utskrivning av resepter. Den skisserte løsningen består av et system der reseptmodulen i EPJ-systemet sender en melding til HF-enes meldingsformidler, som videresender meldingen til reseptformidleren. I tillegg kan reseptmodulen i EPJ-systemet gjøre oppslag i reseptformidleren for å finne informasjon. Kilde: http://www.nasjonalikt.no/nasjonal%20ikt%20-%20tiltak%20eresept.htm Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 4

NIKT: Langsiktig strategisk løsning for intern forordning ( medikasjonstjenesteprosjektet ) Dette arbeidet fokuserer på den langsiktige løsningen for eresept og intern forordning, som må sees i sammenheng. Helse Sør-Øst har i en tidligere rapport kartlagt gevinstene ved bedre oversikt over pasientenes bruk av legemidler. Redusert fare for utilsiktede interaksjoner, redusert feilmedisinering, redusert legemiddelbruk og redusert liggetid er blant gevinstene som trekkes frem. Løsningen for å kombinere intern forordning og eresept er en felles medikasjonstjeneste for helsevesenet. Arbeidsgruppen har initiert et antall aktiviteter for videre vurdering av den strategiske løsningen, og har nå anbefalt at man starter opp arbeidet med en langsiktig løsning for medikasjonstjeneste og forankrer dette i alle helseregionene. Analysefasen har som formål å videre utdype utfordringene rundt en felles medikasjonstjeneste, samt kvalitetssikre estimater og planer for videre fase Kilde: http://www.nasjonalikt.no/nasjonal%20ikt%20-%20tiltak%20eresept.htm Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 5

Hva er viktige utfordringer ved dagens IKT-løsninger? Viktig informasjon om pasienten er vanskelig tilgjengelig. Samme informasjon må vedlikeholdes i flere systemer, noe som kan gi dårlig kvalitet på informasjonen. Samme begrep brukes forskjellig i ulike fagsystemer. Samspill mellom systemer og sammenstilling av informasjon er utfordrende. Fagsystem er omfattende og komplekse, samme funksjonalitet finnes i flere systemer. Tilgang til systemene krever gjentatte på- og avlogginger. Dette er tidkrevende. IKT-systemene oppleves ofte begrensende for evnen til videreutvikling av virksomheten. Kilde: http://www.nasjonalikt.no/publikasjoner/brosjyrearkitektur.pdf Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 6

Eksempel: Legemiddelhåndtering, endesystemer Spesialistsystem Anestesi Intensiv Intern forodning Reseptmodul DIPS DocuLive Infomedix DIPS DocuLive Infomedix Metavision Theriak Baxter Metavision Picis Deio ICIP Partus Obstetrix Natus Diamant Finesse En rekke endesystemer og -kombinasjoner Datalagre i endesystemer gir leverandøravhengighet Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 7

Eksempel: Integrasjoner medikasjonstjeneste Spesialistsystem Anestesi Intensiv Intern forodning Reseptmodul DIPS DocuLive Infomedix DIPS DocuLive Infomedix Metavision Theriak Baxter Metavision Picis Deio ICIP Partus Obstetrix Natus Diamant Finesse Medikasjonstjeneste 3 6 4 5 = 18 Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 8

* (*FEST = Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte) På sykehuset I dag bruker sykehusene store ressurser på egne legemiddelregistre. Samtidig kommer stadig nye legemidler på markedet, og reglene for refusjon via blåresept og bruk av legemidlene endres. Det er således en ressurskrevende og vanskelig oppgave for sykehusene å holde sine system oppdaterte. FEST vil tilby oppdatert legemiddelinformasjon til alle sykehus automatisk og gratis, slik at sykehusene kan bruke sine ressurser på pasientene. Kilde: http://www.legemiddelverket.no/templates/interpage 82462.aspx Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 9

Fra HSØ forprosjekt: Utfordringer med dagens legemiddeloversikt Primærhelsetjenesten Fastlege, pasient, pleie- og omsorgstjenester har hver sine lister over legemidler i bruk Listene stemmer ikke overens Epikriser kommer sent fram Ingen har den fulle oversikten Forskning viser minst samsvar for pasienter med stort helsetjenesteforbruk Spesialisthelsetjenesten Mangler legemiddelinfo ved 30% av akutte innleggelser Over 60% innlagt av andre enn fastlegen kjenner ikke pasientens legemiddelbruk 1 av 5 pasienter kan ikke gjøre rede for legemidlene sine Overflytting spesialavdeling eller annet HF: manuell kopiering På sengepost: ikke oversikt over hele forløpet Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 10

Ikke bare Patient empowerment... Teknologirådet mener tilbudet bør innføres trinnvis. Først med tilbud om prøvesvar, medisinoversikt og henvisninger. Målet er at hele journalen skal være tilgjengelig. Haugeto mener særlig pasienter som tar mange medisiner og kronikere som behandles over lang tid vil ha nytte av å kunne holde seg oppdatert Kilde: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3815025.ece...patient empowerment, har av WHO definierats som den process som möjliggör för människan att öka sin kontroll över och förbättra sin hälsa... Kilde: http://www.uio.no/studier/emner/medisin/isv/sykvit4221/v05/sykvit4221_artikkel.pdf Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 11

Legemiddelhåndtering er et erkjent problem Statsråden lanserer nå ti hovedvirkemidler som skal styrke både kvalitet og pasientsikkerhet.. 10. Gjennomføring av pasientsikkerhetskampanje i 2011, med fokus på risikoområder som infeksjoner og legemiddelhåndtering Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 12

Kjernejournal Helsedirektoratets anbefalinger i kortform Formål: det overordnede formålet med en nasjonal kjernejournal er økt pasientsikkerhet gjennom tilgang til livsviktig informasjon om pasienter. Dette er aktuelt både i pleie- og omsorgssektoren, hos fastlegen, legevakten og på sykehus. På kort sikt er formålet økt pasientsikkerhet ved legemiddelbruk med særlig fokus på eldre og kronisk syke, og ved behandling av pasienter i akuttsituasjoner. På lang sikt er kjernejournal aktuell for alle pasientgrupper. Kilde: http://www.helsedirektoratet.no/samspill/kjernejournal/nasjonal_kjernejournal helsedirektoratets_anbefaling_til_videre_arbeid_655224 Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 13

Hovedelementer i historikken Mars 2009: HSØ etablerer et prosjekt eresept/intern forordning Strategi for medikasjon November 2009 Sluttrapporten behandles av Nasjonal IKT prosjekteierforum (PEF) Desember 2009 Sluttrapporten behandles av Nasjonal IKT Styringsgruppemøte April 2010 Styringsgruppen i Nasjonal IKT godkjente prosjektdirektivet for analysefasen av spesialisthelsetjenestens langsiktige løsning for medikasjon Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 14

Brev fra RHF ene til Helse- og omsorgsdepartementet, 3/9-2009 Helse Sør-Øst RHF koordinerer, gjennom Nasjonal IKT, arbeidet med erresept i spesialisthelsetjenesten på vegne av alle de regionale helseforetakene, og har gitt dette arbeidet høy prioritet. I AD-kollegiet, som er et månedlig møte mellom administrerende direktør i de regionale helseforetakene, drøftet en på møtet 24. august forutsetninger for en vellykket innføring av eresept i helseforetakene. En ble i møtet enige om å sende en felles henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet i form av dette brevet, for å informere om status og pågående arbeid i dette prosjektet. En forutsetning for en vellykket innføring av eresept i helseforetakene, er at eresept sees i sammenheng med intern forskrivningsstøtte av legemidler. Dette er nødvendig for å sikre en konsistent og kvalitetssikret sammenheng i behandling av legemidler i helseforetakene, også sett i sammenheng med informasjonsutveksling fra helseforetak til apotek og primærhelsetjenesten Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 15

HSØ-prosjektet: Tilnærming og metode 1. Hva Beskrive er dagens en pasienthistorie utfordringer som når dekker det gjelder en behandlingskjede, legemiddelinformasjon? Hvordan pasientens kan syklus vi lage gjennom en god helsevesenet løsning for framtiden? 2. Definere arbeidsprosesser og understøttende informasjonstjenester i et 10 års perspektiv 3. Beskrive nåsituasjon 4. Beskrive faser fra nåsituasjon og frem til målbildeoppnåelse Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 16

Fra NIKT-mandatet: Analysefasen langsiktig løsning Løsningen som realiserer dette behovet på lang sikt, er en felles Medikasjonstjeneste for helsevesenet. Forprosjektet har definert spesialisthelsetjenestens del av en slik tjeneste med hensikt på å sikre kontinuerlig oppdatering og samordning av medikasjonsinformasjon i en felles database som tilbyr ett sett felles tjenester (integrasjoner) mot endesystemene. Informasjonen skal være tilgjengelig som en tjeneste for alle lovlige aktuelle aktører både ved intern og ekstern forordning. Medikasjonstjenesten vil inneholde all informasjon om forordning og administrering av legemidler til den enkelte pasient. Kilde: http://www.nasjonalikt.no/publikasjoner/prosjektdirektiv_analysefase_24.1.pdf Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 17

Langsiktig løsning - medikasjonstjeneste Løsningen bygger på HSØ forprosjektrapporten Eresept intern forordning Strategi for Medikasjon Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 18

Analysefase: Langsiktig løsning Resurspådrag i prosjektet: Beslutning Beslutning Beslutning Beslutning Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Fase 1 Analyse Fase 2 Krav Fase 3 Kontrakt Fase 4 Utv., test og pilot Fase 5 Utrulling Analysefasens planlegges til 6 måneder fra oppstart til avlevering (uke 4/2011) av underlag for beslutning for videre gjennomføring til NIKT PEF. Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 19

Dette er en vise om en stakkars mann, som var så heldig som det kan gå an. Syns du denne visa kanskje er litt trist, så kan du trøste deg med det at alt går bra til sist. Det var en fredag morgen han skulle gå av sted, men da han kom i trappen så snublet han og gle. Han rullet og han rullet, den stakkars, stakkars mannen. Og han fikk hull i hodet sitt og brakk en hjørnetann. Så kom han ut på gaten og vandret glad av sted, men oppå taket lå det en veldig haug med sne. Den raste ned i hodet på den stakkars mannen, så han ble nesten borte under sne og is og vann. 'Ånei, ånei' sa mannen, 'her tør jeg ikke gå'. Han børstet av seg sneen og satte hatten på. Så gikk han ut i gaten, men der var stor trafikk. Og pang! så ble den stakkars mannen påkjørt av en trikk. 'Å gid!' sa de som så på. 'Nå slo han seg visst veldig!'. Men heldigvis for mannen gikk det nokså heldig. Han reiste seg fortumlet og børstet sine klær. Han hadde bare fått en to-tre skrammer hist og her. Da kom en mann med bil, og han ropte 'Slo De deg? Sett Dem opp i bilen min, så kjører jeg Dem hjem'. Men ikke før var bilen kommet godt igang, så møtte den en annen bil, og dermed sa det pang! 'Nå går jeg hjem!', sa mannen, 'og legger meg og sover, og sover trygt og rolig til denne dag er over'. Men da han kom til huset, da gråt den stakkars mannen. For tenk at hele huset hvor han bodde sto i brann. Knut Hellwege, HelsIT, 2010, side 20 'Nå rømmer jeg!', sa mannen. 'Nå drar jeg langt av sted'. Så tok han fly til England, men flyet ramlet ned. Og sykebilen kjørte til sykehuset med'n. Der lå han fire uker, for han hadde brekt et ben.