B-undersøkelse ved Renga S i Rødøy kommune, november 2018

2018 B-undersøkelse ved Renga S i Rødøy kommune, november 2018 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS 262-10-18B RENGA S

Aqua Kompetanse AS Storlavika 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Rapportens tittel: B-undersøkelse ved Renga S i Rødøy kommune, november 2018 Forfattere: Vidar Strøm & Rune Haugen Rapportdato: 19.12.18 Feltdato: 15.11.18 Rapportnummer: 262-10- 18B Toktleder: Kai Erling Staven Antall sider: 18 Oppdragsgiver: Nova Sea AS Kontaktperson: Samuel Anderson Lokalitet: Renga S Lokalitetsnummer: 22796 Driftsleder: Viktor Arntsen MTB-tillatelse: 4680 tonn 66 35.257 N Fylke: Nordland Koordinater: Antall merder: 14 13 05.797 Ø Kommune: Rødøy Merdomkrets: 120 meter Bakgrunn for undersøkelse: maks belastning Sammendrag Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Undersøkelsen viser at det er moderat påvirkning ved anlegget, med sterk påvirkning ved tre stasjoner. Dette vises gjennom både gjennom sensoriske registreringer, og lave elektrokjemiske målinger. Tilstedeværelse av forurensningstolerant børstemark i flere av prøvene indikerer også dette. På basis av denne undersøkelse konkluderes det med at lokalitetens bæreevne ser ut til å være utnyttet. Totaltilstanden for Renga S ble 2, med en indeksverdi på 1,91. Neste B-undersøkelse ved lokaliteten skal utføres før neste utsett. Summary Aqua Kompetanse AS has completed an accredited B-survey according to the methodology described in Norwegian Standard NS 9410: 2016. The sediment below the frame consists mainly of silt and clay, but rock bottom dominates in parts of the area. The survey shows that the sediment conditions is moderately influenced in general, and strongly influenced at three survey stations. Overall, the locality gets a total state 2, with an index value of 1,91 points. The next B-survey is to be taken before start of next generation. Emneord: Rapportansvarlig: B-undersøkelse; maks belastning; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer Kvalitetssikrer: ID 421-17 Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Vidar Strøm Kari-Elise Fredriksen 2018 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS. 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 1

Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS 9410:2016. Sedimenttype Dominerende Mindre dominerende Øvrige Silt Leire Skjellsand Ant. stasjoner: 16 Ant. stasj. med / uten dyr: 10 / 6 Ant. hugg: 18 Ant. stasj. bløt / hard bunn: 15 / 1 Antall grabbstasjoner (gruppe II / III) med følgende tilstand: Tilstand 1: 5 / 4 Tilstand 2: 5 / 9 Tilstand 3: 3 / 2 Tilstand 4: 3 / 1 Parametergruppe Indeks Tilstand Gr. II ph/eh 2,57 3 Gr. III Sensorisk: 1,46 2 Gr. II + III 1,91 2 lokalitetstilstand, iht. NS 9410:2016 2 Tabell 2: Produksjon og fôrforbruk for de tre foregående generasjonene ved Renga S (Nova Sea AS, ved Samuel Anderson). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt 19.04.2011 V11 4555 4747 15.01.2013 01.05.2013 V13 4753 5312 11.12.2014 27.04.2015 V15 4367 4747 22.07.2016 10.07.2017 V15 4632 5136 - Tabell 3: Produksjonsdata og B-resultat for tidligere generasjoner ved Renga S, (Nova Sea AS, ved Samuel Anderson) og for inneværende generasjon (nederste rad). Utfôret Dato Biomasse ved Produsert Generasjon: mengde lokalitets-tilstand: feltarbeid undersøkelse (tonn) mengde (tonn) (tonn) 08.08.2012 11V 4847 4555 1 07.07.2014 13V 3071 5312 4753 1 26.08.2016 15V 0 4747 4367 1 15.11.2018 17H 2606 5136 4632 2 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 2

Innholdsfortegnelse 1. Metodikk... 4 1.1 Undersøkelsesområde... 4 1.2 Utstyr... 5 1.3 Plassering av prøvestasjoner... 7 1.4 Undersøkelsesfrekvens... 7 2. Resultater... 8 2.1 Sammenlignbare undersøkelser... 12 3. Oppsummering og konklusjon... 13 3.1 Bæreevne... 13 4. Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling... 14 5. Referanser... 18 Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 3

1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 ut i fra indeksverdi, og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell 7. 1.1 Undersøkelsesområde Anlegget er plassert på vestsiden av den sørlige delen av øya Renga, sør for Rødøyfjorden. Vest for anlegget ligger Rangsundøya, med en svakt skrånende bunn ned mot fjordarmens dypål på rundt 410 meter dyp. Havbunnen på vestsiden av Renga er sterkt skrånende slik at vestlig del av anleggsrammen ligger over denne flaten på 410 meter. Grunnest er det i den sørlige delen av anlegget, med en dybde på 132 meter. Sedimentet besto i all hovedsak av silt og leire, men også noe fjellbunni den sørlige delenav anlegget. Figur 2 gir en oversikt over Renga S i forhold til andre anlegg. 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 4

Figur 2: Oversiktskart med plasseringen av anlegget Renga S (blå runding) i forhold til andre anlegg (røde). Målestokk vises i venstre hjørne, kartkilde i 1:80 000. Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. 1.2 Utstyr Prøveinnsamling Prøvene ble tatt ved bruk av en 250 cm 2 Van Veen grabb, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt. Internnummer på utstyr brukt i felt er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Elektrokjemiske målinger ph (syre-baselikevekter) og E h (redokspotensial; reduksjons-oksidasjonslikevekter) ble målt i overflatesedimentet (ca. 1 cm ned) ved bruk av HQ40d multimeter og tilhørende ph- og redokselektroder (hhv. PHC101 og MTC101). Det ble også målt ph og E obs i overflatevannet ved lokaliteten. ph varierer vanligvis mellom 8,0 og 8,1 i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann, noe lavere i dypvann, og i anoksiske vannmasser og sedimenter kan ph være ned mot 7 (NS9410:2016). Samme standard viser at ph lavere enn 6,8 vil gi dårligste resultat (tilstand 4), mens ph over 7,1 kan, avhengig av E h, gi tilstand 1 eller 2. I atmosfærisk ekvilibrert overflatevann ligger E h på rundt 400 mv, mens anoksiske vannmasser og sedimenter vil ha E h ned mot -200 mv. E h (redokspotensial) bestemmes ut fra det observerte hvilepotensialet i prøven (målt verdi; E obs) og standardpotensialet til referanseelektroden (E ref; Tabell 4): E h = E obs + E ref 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 5

Tabell 4: Standardpotensiale til referanseelektrode. Tilpasset fra MTC101 brukermanual (Hach Company, 2014). Temperatur ( C) Standardpotensiale i mv (Eref) 0,0 4,9 224 5,0 9,9 221 10,0 14,9 217 15,0 19,9 214 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 6

1.3 Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (Figur 1). På Renga S er MTB på 4680 tonn. På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 16, og det er tatt totalt 18 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Fremherskende strømretning i spredningsdypet (50 m) er mot sørøst med en sekundærkomponent mot nordøst (datahentet fra strømrapporter mottatt av Nova Sea AS). Strømhastighetene er vist i Tabell 5, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur 3. Tabell 5: Strømmålinger ved Renga S. Målingene er utført med SD 6000 rotormålere (koordinat ikke oppgitt). Overflateog dimensjoneringsstrøm, samt spredningsstrøm er fra 20.10.11-21.11.11 (Tall er hentet fra strømrapporter levert av Nova Sea). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 5 7,4 37,0 14,4 0,7 15 3,6 23,6 5,7 2,1 50 2,2 14,4 4,3 41,9 100 2,3 13,8 4,8 55,2 Posisjonen for stasjonene er merket av i Tabell 6. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (Figur 3-5), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Stasjon 7, 8 og 9 har ved denne undersøkelsen fått ny plassering, og stasjon 16 er ny. Tabell 6: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Pos. Nord 66 35.168.175.206.237.246.317.286.344.374.312 Pos. Øst 13 05.990 06.043 05.985.933.902.791.850.750.689.626 St. nr. 11 12 13 14 15 16 Pos. Nord 66 35.284.246.203.170.164.340 Pos. Øst 13 05.658.728.797.853.884.554 1.4 Undersøkelsesfrekvens Tabell 7: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Indeksverdi Rengastilstand Undersøkelsesfrekvens < 1,1 1 (Meget god) Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 1,1 - <2,1 2 (God) Før utsett og igjen ved maksimal belastning 2,1 - <3,1 3 (Dårlig) Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus (tilstand 3); tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 3,1 4 (Meget dårlig) Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak. 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 7

2. Resultater Resultatene fra årets undersøkelse er oppsummert i B1 og B2 skjema (Tabell 8 og 9), og Figur 3-5 viser stasjonsplassering i anlegget med anleggsramme. Figur 3 viser i tillegg fortøyningsliner og spredningsstrømmens hovedretning. Tabell 8: Oversikt over resultatene basert på fauna, elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff. Prøver tatt på hardbunn gis 0 poeng for gruppe II parameteren (ph/eh), og dersom grabben har for lite materiale (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe II parameter gis ingen poeng. Gruppe III parameterne brukes da til å beregne Renga S tilstand. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.1 Rapportnummer: 262-10- 18B Feltdato: 15.11.18 Lokalitet: Renga Lokalitetsnummer: 22796 Kunde: Nova Sea AS Gr. Parameter Poeng Bunntype: B (bløt) eller H (hard) Prøvenummer 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 B B B B B B B B H B B B B B B B Indeks I Dyr Ja = 0, Nei = 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 0 1 1 1 0 II ph Målt verdi 6,11 7,6 6,7 6,73 7,25 6,99 7,29 7,3 6,86 7,12 7,25 7,09 7,28 Eh (mv) Målt verdi -212-166 -250-294 -144-253 -224-265 -240-256 -225-243 -278 "+ ref. verdi 9 55-29 -73 77-32 -3-44 -19-35 -4-22 -57 ph/eh Poeng 5 1 5 5 1 3 0 2 2 3 2 2 3 2 2,57 Tilstand prøve 4 1 4 4 1 3 1 2 2 3 2 2 3 2 Tilstand gruppe II 3 III Gassbobler Farge Lukt Konsistens Grabbvolum Tykkelse på slamlag SUM Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve Tilstand gruppe III Ja = 4 4 4 Nei = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Lys/grå = 0 0 0 0 0 0 0 Brun/sort = 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Ingen = 0 0 0 0 0 Noe= 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Sterk = 4 4 Fast = 0 0 Myk = 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Løs = 4 4 4 4 v < ¼ = 0 0 0 0 0 0 0 ¼ - ¾ = 1 1 1 1 1 1 1 v > ¾ = 2 2 2 2 2 0-2 cm = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2-8 cm = 1 1 1 > 8 cm = 2 16 3 2 6 8 8 2 8 0 7 7 13 8 5 6 7 3,52 0,66 0,44 1,32 1,76 1,76 0,44 1,76 0,00 1,54 1,54 2,86 1,76 1,10 1,32 1,54 1,46 4 1 1 2 2 2 1 2 1 2 2 3 2 2 2 2 2 Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 4,26 0,83 0,44 1,32 3,38 3,38 0,72 2,38 0,00 1,77 1,77 2,93 1,88 1,55 2,16 1,77 1,91 4 1 1 2 4 4 1 3 1 2 2 3 2 2 3 2 Lokalitetstilstand 2 ph/eh Korrigert sum Tilstand Indeks Middelverdi Buffertemperatur: 8,8 C ph sjø: 8,1 < 1,1 1 Sjøtemperatur: 8,9 C E obs sjø: 336 1,1 - < 2,1 2 Sedimenttemperatur: 8,0 C Ref. elektrode: 221 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 8

Malacoceros Malacoceros Malacoceros Malacoceros Malacoceros Malacoceros. Kun organisk materiale i grabb Malacoceros Malacoceros Capitella Malacoceros Tabell 9: Oversikt over resultatene fra bedømmingen av sedimentet og karakteristika på havbunnen ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres og rester av fôr og/eller fekalier. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.2 Rapportnummer: 262-10- 18B Feltdato: 15.11.18 Lokalitet: Renga Lokalitetsnummer: 22796 Kunde: Nova Sea AS Dyp (m): Antall forsøk med prøvetaker: Bobling ved prøvetaking: Prøvenummer 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 181 132 194 304 265 376 352 386 380 402 399 404 402 353 391 408 1 2 1 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 Sedimenttype Steinbunn Fjellbunn Fauna Leire Silt Sand Grus Skjellsand Pigghuder Krepsdyr Skjell Børstemark Andre dyr 3 1 1 1 2 2 2 2 2 2 2 1 1 3 1 1 2 2 2 2 2 2 2 1 2 1 1 3 3 1 1 1 1 1 1 1 4 4 4 4 5 1 Mange Flere Flere Mange 4 5 1 1 1 Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer X X X X X X 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 9

Figur 3: Kartet viser anleggsplassering sammen med B-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser vanntransport (m 3 /m 2 /døgn] for hver 15 sektor på 50 meters dyp (spredningsdyp; målt 20.10.2011-21.11.2011; posisjon ikke oppgitt i strømrapport). Målestokk vises øverst i bildet. Kilde: Olex. Kartdatum WGS84. Tabell 10: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 10

Figur 4: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Stasjonene er markert med farge etter hva slags tilstand de har jamfør Tabell 10. Målestokk vises øverst i bildet. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex. Figur 5: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex. 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 11

2.1 Sammenlignbare undersøkelser Undersøkelser utført etter NS 9410:2016 og undersøkelser utført før 2016-utgaven er gjerne ikke sammenlignbare på grunn av andre krav til antall stasjoner og stasjonsplassering. Forrige B-undersøkelse på Renga S ble utført i august 2016 etter ny standard; NS 9410: 2016. De fleste av stasjonene er de samme som ved forrige undersøkelse, unntatt stasjonen 7, 8 og 9 som har skiftet plassering (grunnet anleggsutfôring og utsettsmønster), og det er en ekstra stasjon (nr. 16) ved denne undersøkelsen.. Resultatene kan derfor sammenlignes. Undersøkelsen i 2016 ble utført etter brakklegging, og fikk da tilstand 1, helt i grensa til tilstand 2. Denne undersøkelsen er utført på maks belastning, og viser at noen av stasjonene har fått en kraftig forverret tilstand siden forrige B- undersøkelse i 2016. Stasjonene 1, 5 og 6 har gått fra tilstand 1 til tilstand 4, likeledes har stasjonene 12 og 15 blitt betydelig forverret fra 2016, da de fikk henholdsvis tilstand 2 og 1, mens de nå i 2018 fikktilstand 3. Flere av de andre stasjonene har forverret seg noe fra tilstand 1 til tilstand2. Dette viser at stasjonene generelt har endret seg moderat til sterkt fra forrige B- undersøkelse i 2016, og at bunnforholdene er betydelig forverret. Stasjonen 7, 8 og 9 kan ikke sammenlignes grunnet endret stasjonsplassering, og stasjon 16 er ny. Generelt har forholdene blitt betraktelig forverret siden forrige B- undersøkelse. Noe av forskjellen kan sannsynligvis tilskrives at ved forrige undersøkelse hadde lokaliteten ligget fire uker brakk ved prøvetakingstidspunkt. Dette var på sensommer og dermed har det vært en periode med brakklegging hvor fauna har hatt anledning til å ta seg inn, og dermed forbedret sensoriske og kjemiske data. Se Tabell 11, for en sammenligning. Tabell 11: Tabell som sammenligner indeksverdiene ved B-undersøkelsen for gruppe II (elektrokjemiske målinger) og III (sensoriske registreringer) og middelverdien (gruppe II og III) ved denne og undersøkelsen i 2016 (Brokke, K. 2016). Måned/År Bakgrunn for undersøkelse Indeksgruppe II Indeksgruppe III Middelverdi (II og III) 08.2016 Maks 1,33 1,06 1,08 11.2018 Maks 2,57 1,46 1,91 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 12

3. Oppsummering og konklusjon Sedimentet under anlegget består hovedsakelig av leire, silt og skjellsand. Det ble funnet dyreliv i ti av prøvene, bestående av ulike typer børstemark. ph-verdiene på sju av stasjonene var over 7,1, tre av stasjonene hadde ph mellom 6,8 og 7,1 og tre hadde under 6,8. Tre av stasjonen hadde lite og ingen sediment, og dermed kunne ikke elektrokjemi måles. De fleste stasjoner hadde en negativ Eh, med unntak av stasjonene 1, 2 og 7. Tilstanden på de elektrokjemiske målingene ble 3, med en indeksverdi på 2,57 poeng. Det ble registrert gassbobler i prøve 1 og 12, og et tilhørende tynt slamlag på disse to stasjonene. Misfarging ble registrert i ti av 15 prøver. Prøve 1 hadde sterkt lukt, elleve hadde noe lukt, og de øvrige hadde normal lukt. Konsistensen var myk på tolv stasjoner og løs på tre stasjoner, unntatt den som var hardbunn. Grabbvolumet var under ¼ i fem av prøvene, mellom ¼ og ¾ i seks, og over ¾ i fire prøver. Indeksverdien på de sensoriske registreringene ble 1,46 poeng, som ga tilstand 2. 3.1 Bæreevne Denne undersøkelsen viser at belastningen på Renga S er på grensen mot tilstand 3. Stasjonen 1, 5 og 6 utmerket seg som meget dårlige med tilstand 4, samt stasjon 8, 12 og 15 som ble tilstand 3 - dårlig. Disse seks stasjonene er fordelt over hele anlegget og viser at det er noe belastning. Tilstedeværelse av slekter av børstemark som er assosiert med forurensningstolerans (Malacoceros og Capitellidae) i flere av prøvene underbygger dette. Målt spredningsstrøm viser hovedkomponent mot sørøst og sekundærkomponent mot nordøst, og dette kan medføre noe opphopning av organisk materiale ved undersjøisk skråningsfot inn mot land. På basis av denne undersøkelsen konkluderes det med at lokalitetens bæreevne ser ut til å være utnyttet. Total miljøtilstand blir 2, med en indeksverdi på 1,91. Neste B-undersøkelse skal utføres før neste utsett, i henhold til Tabell 7. 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 13

4. Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Det ble ved en feil ikke tatt bilder ved stasjon 6 og 9. Figur 6: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 1 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand. Det ble registrert gass, mye lukt og farge, samt et tynt lag slam på toppen av sedimentet i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 7: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 2 før og etter siling. Sedimentet besto av leire og skjellsand. Det ble registrert noe lukt i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 8: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 3 før og etter siling. Sedimentet besto av silt (tynt lag på toppen av fjell). Det ble registrert litt lukt i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 14

Figur 9: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 4 før og etter siling. Sedimentet besto av silt (tynt lag på toppen av fjell). Det ble registrert litt lukt og mørkere farge i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 10: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 5 før og etter siling. Sedimentet besto av skjellsand over fjellbunn. Det ble registrert mørkere farge og mye lukt i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 11: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 7 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, silt og skjellsand. Det ble registrert noe lukt i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 15

Figur 12: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 8 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, silt og skjellsand. Det ble registrert noe lukt og farge, samt fekalier i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 13: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 10 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, leire og skjellsand. Det ble registrert noe lukt og farge i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 14: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 11 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, silt og skjellsand. Det ble registrert noe lukt og mørkere farge i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 16

Figur 15: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 12 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, leire og skjellsand. Det ble registrert noe lukt og gass, meget løs konsistens med et slam lag på toppen i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 16: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 13 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, leire og skjellsand. Det ble registrert noe lukt og noe mørkere farge i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 17: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 14 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, leire og skjellsand. Det ble registrert noe lukt i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 17

Figur 18: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 15 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, leire og skjellsand. Det ble registrert noe lukt i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 19: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 16 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, leire og skjellsand. Det ble registrert noe lukt og misfarging av sedimentet i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. 5. Referanser Brokke, K. (2016) MOMB-undersøkelse, Renga. Rapportnummer 149-8-16B levert av Aqua Kompetanse AS. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Strømrapporter 5, 15, 50 og 100 meter utført i 2011, mottatt fra Nova Sea AS. 262-10- 18B RENGA S AQUA KOMPETANSE AS 18