Kjære foreldre/foresatte

Like dokumenter
Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Foreldremøte 5.september 2017

De fire regningsartene

Foreldremøte 13.september 2017

Program for 1.februar 2019

FORELDREMØTE 25.april 2017

Program for 1.februar 2019

Dagens tall i mange varianter

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Telle med 0,3 fra 0,3

Vi anbefaler at elevene blir introdusert for likninger via en praktisk problemstilling. Det kan for eksempel være:

Begynneropplæringen i matematikk trinn Dagsoversikt. Tallfølelse

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Tallregning Vi på vindusrekka

Magisk Matematikk trinn, Vg1 75 minutter

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument

Løsningsforslag til eksamenen i MAT103, våren 2016

Tall Vi på vindusrekka

SAMMENDRAG OG FORMLER

Multiplikasjon 1. Introduksjonsoppgave:

2.3 Delelighetsregler

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

ADDISJON FRA A TIL Å

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Kvikkbilder i arbeid med tallforståelse. Forfatter Astrid Bondø

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Kapittel 1. Tallregning

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

Telle med 120 fra 120

3. kurskveld. Gjennomgang av hjemmeleksa. Hvilke tall tenker jeg på?

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Kapittel 1. Tallregning

Kvikkbilde Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 4 12

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å "legge sammen" tall.

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44

Kapittel 1. Tallregning

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

1 av 7. Institutt for lærerutdanning Matematikksenteret. Hvordan utfordre? Forfatter: Anne-Gunn Svorkmo. Publisert: 8. januar Matematikksenteret

Donald-matematikk. La oss se på matematikken. Matematikk og livsglede. Arbeid med tall med glede? Barn lar seg rive med av det

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Matematikk i 1. klasse

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

Hvordan gi hjelp? Nesten 10 - Vurdering. Lag 21 -Vurdering. Faktoriseringsspillet. Desimallabyrint Nesten 10

Brukerveiledning for webapplikasjonen. Mathemateria Terje Kolderup

Ord og begreper. Norsk Morsmål: Tegning (hvis aktuelt)

MAT1030 Diskret matematikk

Foreldremøte 25. september og 3. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Lag det tallet. Mål. Gjennomføring. Utstyr: Kortstokk. Organisering: 3-4 elever spiller sammen. Spillets gang:

Oppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander?

Årsplan i 7. klasse matematikk

GØY MED MATTE! Sørlandsk lærerstevne : Kurs : Lunsj : Kurs : Pause : Kurs og oppsummering

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

Ord og begreper. Norsk Morsmål: Tegning (hvis aktuelt)

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

Moro med regning trinn 90 minutter

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

Ord og begreper. Norsk Morsmål: Tegning (hvis aktuelt)

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

Kvikkbilde transkripsjonen av samtalen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK

Click to edit Master title style

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

Moro med matematikk trinn 90 minutter

Misoppfatninger knyttet til tallregning

Tall og algebra 2. årstrinn

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

MAT1030 Forelesning 2

Tall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Moro med regning trinn 90 minutter

MAT1030 Diskret Matematikk

VEILEDNING HALVÅRSPRØVE. Bjørnar Alseth Ann-Christin Arnås Henrik Kirkegaard Mona Røsseland INNHOLD

Men hvorfor trenger vi et didaktisk verktøy og hvorfor skulle vi endre eller lage oppgaver?

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Matematikkundervisningens to dimensjoner

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Inneholder ett oppslag fra hvert hefte:

Snakk om algebra! Et solid grunnlag for et avansert symbolspråk. Svein H. Torkildsen NSMO

Addisjon og subtraksjon i fire kategorier

Årsplan i matematikk 3.trinn

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter

Matematisk julekalender for trinn, 2010

Løsningsforslag Matematikk for ungdomstrinnet Del 1, Modul 1, 4MX130UM1-K

Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget. Jeanette Wagelid Schjetne

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Ord og begreper. Norsk Morsmål: Tegning (hvis aktuelt)

Du betyr en forskjell!

Matematisk julekalender for trinn, 2009

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Transkript:

Kjære foreldre/foresatte Matematikk vårbrev 1. trinn Nå har elevene jobbet flittig siden august. Det er imponerende hvor mye matematikk de har lært. Noen ganger har eleven fått i oppdrag å være lærere hjemme når vi har sett at elevene kan begrepene de voksne hjemme ikke kan. Elevene har blitt gode til å forklare hva de tenker når de løser ulike oppgaver. Når de selv setter ord på det som skjer, får de en enda bedre forståelse enn hvis det bare er vi voksne som setter ord på prosessene. Hver eneste skoledag får vi gleden av å oppleve elevenes fantastiske matematiske innsikt, det skjer i timene, men også i praten i garderoben eller i friminuttene. Vi håper dere også får oppleve dette. Den «nye» matematikken er elevens førstespråk. De vet ikke om en annen måte å tilnærme seg matematikken enn ved bruk av begrepene gjennom samtale og refleksjon. Dette «nye» språket kan kanskje være mer utfordrende for de voksne enn barna. Husk på dette når dere samtaler rundt matematikken hjemme; barna er ekspertene! Dette betyr ikke at vi mener dere voksne er dårlige i matematikk, men det er en ærlig sak at vi ikke er vant med alle begrepene som barna lærer. Vis at du er stolt og imponert over barnets mestring! Hvis du syns matematikkleksene er kompliserte, ikke vis dette til barnet ditt. Møt barnet med et åpent sinn og lytt til hva barnet tenker, han/hun vil med stor sannsynlighet tenke i riktig retning. Snakk positivt om matematikken hjemme, vær gode støttespillere, undre dere sammen, det er en god investering i barnets framtid. Noen ganger gjør barnet feil, det er ikke så farlig hvis de kan begrunne sin løsning godt. Skriv dette i matematikkboken. På denne tiden i første klasse er det noen begreper vi nå forventer at skal sitte: sum, differanse, uttrykk, verdi, likhet, ulikhet, færre/færrest og flere/flest. Motivasjon og mestringsfølelse hos elevene er i hovedfokus hele tiden. Hilsen lærerne på 1. trinn

Begrepsforklaring vår 1. trinn Addisjon 5 + 4 = 9 Regnetegn: + Sum: 5 + 4 Verdien av summen: 9 Ledd (tall i en sum): 5 + 4 (5 er første ledd, 4 er andre ledd) Subtraksjon 5 3 = 2 Regnetegn: - Differanse: 5-3 Verdien av differansen: 2 Ledd (tall i en differanse): 5 3 (5 er første ledd, 3 er andre ledd) Uttrykk o Et uttrykk er en kombinasjon av tall og regnetegn (til nå har elevene jobbet med + og - ). I et uttrykk er det ikke et relasjonstegn. o Uttrykk: 5 + 2 4 0 4 + 9 7 5 o Ikke uttrykk: 9 5 > 3 (ulikhet) 3 + 5 = 8 (likhet)8 > 7 (ulikhet) Likhet Lik mengde på begge sider av likhetstegnet. 4 = 4 5 + 2 = 7 5 + 2 = 4 + 3 7 = 9 2 9 5 = 6-2 Ulikhet Brukes når en skal sammenlikne antall. Bruker begrepene «større enn» og «mindre enn». Åpningen av symbolet (> og < ) er alltid mot det største tallet. 4 > 2 3 < 9 4 1 > 0

Relasjonstegnene 5 + 2 < 8 + 1 > større enn < mindre enn = er lik Følgen av de naturlige tall Starter alltid på 1 Øker med en mer for hvert tall Slutter alltid med som betyr at den fortsetter i det uendelige 1 2 3 4 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 2 3 4 5 6 Del av følgen av de naturlige tall Øker med en om gangen Trenger ikke å begynne på en eller slutte med (men av og til slutter den med ) 3 4 5 7 8 9 10 11 12 6 8 9 10 11 Hoppe langs følgen av de naturlige tall En strategi (blant flere) som kan brukes for å løse addisjons- eller subtraksjonsstykker. 5 + 4 Legg merke til pilen, vi hopper oppover tallfølgen, mot høyre, ved addisjon. 8-4 Addisjonstabell Legg merke til pilen, vi hopper nedover tallfølgen, mot venstre ved subtraksjon. Målet her er at elevene skal oppdage mønster og strategier for hvordan man løser addisjonsstykker. Tanken er at etter hvert som tabellen blir bygget opp, så vil vi kunne stryke enkelte kombinasjoner i tabellen. Vi øver på å automatisere

addisjonstabellen. Elevene sammenlikner addisjonsstykker med verdi 5 med addisjonsstykker med verdi 6. Hva skjer? Hva er mønsteret? En mulig oppdagelse blant elever kan være: «Hvis førsteledd minker med en, så må andreledd øke med en.», «For å finne alle muligheter som har verdi 5 kan man sette opp addisjonsstykkene i synkende rekkefølge, dermed ser man hvilke som mangler.» osv. Etter hvert oppdager elevene at hvis de kan verdien til 4 + 2 kan de også 2 + 4. Det at 4 + 2 og 2 + 4 har samme verdi kalles den kommutative lov ; hvis rekkefølgen på leddene byttes om, forandres ikke verdien av summen. Vi jobber også med bevisstgjøring av det å telle videre. En huskeregel er «størst først». 4 + 2: man kan si «4, fem, seks». Dette blir enklere enn 2 + 4. Der må man telle «2, tre, fire, fem, seks». Elevene oppfordres til å snu summen slik at det største tallet er først, og deretter telle videre. Etter hvert som elevene automatiserer addisjonstabellen med de laveste tallene, utvides den til alle summer med to ensifrede tall. Elevene bruker samme strategi selv om tallene er høyere. Vinkler En vinkel består av to stråler som går ut fra samme punkt. Punktet kalles vinkelens toppunkt. Her er A vinkelens toppunkt. En vinkel har to vinkelbein.

Vi har tre typer vinkler: rett, spiss og stump. Ensifrede tall og tosifrede tall. Likninger Parentes Vi skiller mellom begrepene tall og siffer. Et siffer brukes når vi skal skrive et tall. For å skrive tallet 5 bruker vi sifferet 5. For å skrive tallet 24 bruker vi sifrene 2 og 4. er ensifrede tall. Ensifrede tall: Tallene 0-9. Vi kan si at tallet 5 består av fem enere. Tosifrede tall: Tallene 10 99 er tosifrede tall. Vi kan si at tallet 24 består av de to sifrene 2 og 4. Sifferet 4 består av fire enere. Sifferet 2 består av to tiere. Likning er en likhet som inneholder et ukjent tall. I matematikken brukes bokstaver for ukjente tall. 3 + x = 9 3 + a = 7 x = 6 a = 4 Å løse en likning betyr å finne et tall som gjør at likheten blir sann. Vi kan si at vi finner roten av likningen. Symbolene ( og ) kalles parentes. Parenteser i et uttrykk viser hvilken regneoperasjon som skal gjøres først. 9 ( 5 + 2 ) = 9 7 = 2