FERDIGMELDING Nordlandssykehuset i Vesterålen
INNHOLD Historikk 4 Byggesakens gang 6 Bygningsmessig beskrivelse 9 Landskap og uteanlegg 28 VVS-tekniske anlegg 34 Elektrotekniske anlegg 38 Utstyrsprosjektet 44 Kunstprosjektet 46 Prosjektadministrasjon 56 FAKTA OM PROSJEKTET Økonomi / Budsjettramme: 1070 milloner kroner, eks. finansieringskostnader. Arealer / Brutto bygningsareal: 15.062 m2 BTA. 2 Alle foto: Svein Erik Tøien - www.setoien.com 3
HISTORIKK Allerede på 1990-tallet forelå de første planutkastene for nytt sykehus i Vesterålen. Likevel skulle det gå mange år før byggeplanene ble godkjent. I 2010 sa styret i Helse Nord RHF ja til å bygge nytt sykehus på Stokmarknes i Vesterålen. Høsten 2010 satte fylkesmann Hill Marta-Solberg spaden i jorda, og i slutten av mai 2014 ble et etterlengtet, nytt og moderne lokalsykehus tatt i bruk. Helse- og omsorgsdepartementet er oppdragsgiver, mens Nordlandssykehuset HF er byggherre på vegne av Helse Nord RHF. Åpningen av sykehuset i Vesterålen markerer en stor milepæl. Det er flere tiår siden nytt lokalsykehus er bygd i Norge. Vesterålens sykehushistorie går helt tilbake til ca. 1785. Dette hospitalet ble erstattet av et nytt i 1826, som for øvrig ble bygget av materialer fra en gammel kirke. I 1891 ble det tatt i bruk et nytt sykehus som i 1921 ble betydelig bygd ut. I 1940 ble store deler av dette sykehuset rammet av brann. Siste store sykehusbygging i Vesterålen ble ferdigstilt i 1951. Nytt sykehus erstatter dermed mer enn 60 år gammel bygningsmasse. Det nye sykehuset på Stokmarknes gir en betydelig gevinst for både pasienter og ansatte. I tillegg til nye og moderne lokaler er det også en omfattende fornyelse av sykehusets utstyrspark. Det nye sykehuset skal sikre befolkningen i Vesterålen et fortsatt godt spesialisthelsetjenestetilbud på lokalsykehusnivå. I ny driftsmodell er det også lagt stor vekt på å styrke samhandlingen med kommunehelsetjenesten i regionen. Nordlandssykehuset Vesterålen ligger i Hadsel kommune som er den sørligste av de fem kommunene i Vesterålen, og som grenser til Lofoten. Hadsel kommune består av fire øyer og har i overkant av 8000 innbyggere. Lokalsykehuset i Vesterålen har et dekningsområde på ca. 30.000 innbyggere. Det nye sykehuset gir brutto 15.062 kvadratmeter med nybygg. Totale kostnader ved ferdigstillelse er beregnet til om lag 1.070 millioner kroner, inklusive prisstigning, finansieringskostnader og ca. 90 millioner kroner til nytt medisinsk utstyr. 16. september 2010 satte fylkesmann Hill-Marta Solberg spaden i jorda for nytt sykehus i Vesterålen. FUNKSJONER I NYTT SYKEHUS Akuttberedskap, interkommunal legevakt, indremedisin og kirurgi, føde og medisinske servicefunksjoner, laboratorium, radiologi, rehabilitering og pasienthotell. Kapasitet det nye sykehuset: 69 pasientsenger 5 observasjonssenger 5 senger tung overvåking 5 senger kirurgisk oppvåking 26 poliklinikkrom inklusiv spesialrom 17 dagplasser dialyse, medisin og kirurgi 4 operasjonsstuer 2 fødestuer Røntgen og laboratorier Ambulansestasjon I det nye sykehuset blir det kun 1-sengsrom for pasientene. Sengeområdene er organisert som sengetun. Til hvert tun er det knyttet 8 pasientsenger, nærlager, arbeidsstasjoner, gruppe-/pauserom og oppholdsom for pasienter. Materialbruken i nytt sykehus er glass, aluminium, tegl, naturstein og tre. Et vannbåren varmeanlegg med energi fra sjøvannsvarmepumpe skal sørge for oppvarming. En egen kunstkomité har på oppdrag fra KORO - Kunst i offentlige rom - ledet utsmykkingsarbeidet i det nye sykehuset. Kunsten henter inspirasjon fra regionens natur, kultur og historie og vil bli godt synlig i områder inne og utenfor sykehuset. 4 5
BYGGESAKENS GANG Styret i Helse Nord RHF behandlet utbyggingsplanene flere ganger før det i brev fra Helse Nord i august 2007 og januar 2008 til Nordlandssykehuset HF ble gitt rammer for det videre arbeidet i planleggingen av nytt sykehus i Vesterålen. Konseptrapporten ble så godkjent i styremøte i Helse Nord RHF 19.11.2008 og samtidig ble det gitt tillatelse som programrådgiver og utstyrsrådgiver for rom- og utstyrsprogrammering i drofus. Hospitalitet AS / Foaje og kantine. til å utarbeide forprosjekt. Hartmann Prosjektrådgivning AS ble kontrahert som prosjektleder prosjektering. På et senere tidspunkt i I møte 24. februar 2010 godkjente styret i Helse byggesaken kom Nosyko inn og overtok ansvaret som Nord RHF forprosjektet som grunnlag for den videre utstyrsrådgiver. detaljplanlegging og realisering av prosjektet. Samtidig ble det gitt tillatelse til oppstart av byggearbeidene. Styret i Helse Nord RHF satte i møte 31.10.2012 endelig budsjettramme inkl. pristigning og finansieringskostnader til 1070 mill kroner. I august 2006 ble det inngått kontrakt med Hålogalandssykehuset HF (overført til Nordlandssykehuset HF) og prosjekteringsgruppen for nytt sykehus i Vesterålen. Prosjekteringsgruppen besto av firmaene (nåværende firmanavn): BOARCH arkitekter AS, Rambøll Norge AS og Norconsult AS. Sintef Helse ble kontrahert som rådgiver i forbindelse tidligfase konseptrapport, hovedfunksjonsprogram og delfunksjonsprogram. Hospitalitet AS ble kontrahert ENTREPRISESTRATEGI I forbindelse med forprosjektet ble entreprisestrategi for nytt sykehus vurdert. Geografiske forhold, vurdering av markedssituasjon og krav til fremdrift lå til grunn for valg av entreprisestrategi. I utgangspunktet var entrepriseplanen basert på tre bygningsmessige entrepriser og 10 tekniske entrepriser. Som følge av responsen i markedet ble entrepriseplanen omgjort til 17 bygningsmessige entrepriser og 10 tekniske entrepriser. Entreprisene ble organisert som byggherrestyrte sideentrepriser. Endringen medførte at byggherren fikk et omfattende arbeid med økt entrepriseadministrasjon og mange grensesnitt. NLSH Senter for Utbygging måtte tilpasse sin organisasjon til revidert entreprisemodell. Fremdriftsstyring ble gjennomført av byggherren. BIM-VERKTØY Prosjektering med blant annet tilpasning til tilbudt utstyr og medisinsk teknisk utstyr har pågått hele byggeperioden. Prosjekteringen har skjedd med utstrakt bruk av BIM-verktøy både for undersøkelser og visualisering, og tverrfaglig kontroll og produksjon av tegningsmateriale. PRODUKSJON OG FERDIGSTILLELSE Første spadetak ble tatt september 2010 hvoretter grunnarbeidene ble igangsatt. Da styret i Helse Nord RHF i februar 2010 ga klarsignal til bygging av nytt sykehus i Vesterålen ble det forutsatt at sykehuset skulle være klart for pasientbehandling i april 2014. Som følge av forsinkelser i oppstartsfasen ble denne milepæl i 2011 endret til mai 2014. Og denne milepæl har deretter stått fast ved all etterfølgende fremdriftsplanlegging. 19.02.2014 var arbeidene kommet så langt at prosjektet gikk over fra byggefase til teknisk prøvedrift. Innflytting i det nye sykehuset skjedde i perioden 19.-23.05.2014. Det ble gjennomført en stor innsats fra alle prosjektets involverte inkludert sykehusets ansatte med å bli ferdig til planlagt tid. Sykehusets første operasjon ble gjennomført 23.05.2014, alle dialyseplassene var tatt i bruk fra første dag og tvillingfødsel ble gjennomført allerede på sykehusets andre dag. 6 7
STRAM KOSTNADSSTYRING Prosjektet er gjennomført innenfor avsatt kostnadsramme. Prosjektet er stramt styrt med hensyn til endringer fra ansatte, rådgivere og utførende. For styring av endringer er det utviklet et eget elektronisk, webasert endringssystem. Planleggingsfasen ble styrt av NLSH Senter for Utbygging med Hospitalitet AS/Hartmann Prosjektrådgivning som byggherrens prosjektleder prosjektering. Prosjekteringsgruppen var organisert i en gruppekontrakt ledet av prosjekteringsgruppeleder. Produksjonsfasen ble styrt av byggeledelse i regi av NLSH Senter for Utbygging. Byggeledelsen besto blant annet av prosjektleder produksjon, hovedbyggeleder, byggeleder bygg, -VVS, -elektro, -SD, -utstyr og ITB-koordinator. Fasen for ibruktakelse og ferdigstillelse ble ledet av NLSH Senter for Utbygging i regi av prosjektleder for ibruktakelse, byggeledelsen, byggeleder ibruktakelse og koordinator for opplæring. MEDVIRKNING FRA ANSATTE OG BRUKERE Driftsorganisasjonens oppgaver ble ledet av NLSH ved Avdeling for nye sykehusbygg og Senter for drift og eiendom. Prosjektet var organisert med brukerkoordinator, koordinator teknisk drift, prosjektleder flytting og arbeidsgrupper for ansatte og pasienter. Det har vært en omfattende brukermedvirkning i alle byggesakens faser fra og med skisseprosjekt/ konseptfasen til og med ferdigstillelse og ibruktakelse. Avdeling for nye sykehusbygg ledet et omfattende lokalt organisasjonsutviklingsprosjekt som ble gjennomført før innflytting. OFFENTLIG SAKSGANG Det er utarbeidet ny reguleringsplan for området. I forlengelse av planarbeidet har kommunen tatt på seg ansvaret for omlegging av veinett og infrastruktur rundt byggetomten for å gi plass til nytt sykehus. Det ble ikke stilt krav til konsekvensutredning i forbindelse med byggesaken. Rammetillatelse forelå 22.06.2010. Byggesaken ble gjennomført i henhold til krav i TEK-07. Det ble ikke stilt særskilte krav til uavhengig kontroll fra bygningsmyndighetene. Byggherren valgte likevel å gjennomføre uavhengig kontroll for brannteknisk løsning, prosjektert løsning for sprinkler, gass og bygningsfysikk. I forbindelse med utførelsesfasen ble uavhengig kontroll av utført løsning for sprinkler og medisinske gasser gjennomført. Brukstillatelse forelå 06.05.2014. SHA Det er ikke registrert alvorlige ulykker i forbindelse med byggesaken. NLSH Senter for Utbygging har hatt rollen som HMS koordinator prosjektering og HMS koordinator for utførelse. Entreprise K210 Bygningsmessige arbeider har hatt ansvar som hovedbedrift. BYGNINGSMESSIG BESKRIVELSE Nybygget for Nordlandssykehuset Vesterålen er lokalisert på et tomteområde tett inntil det gamle sykehusanlegget, og inneholder alle somatiske funksjoner for sykehusvirksomheten på Stokmarknes. Bygget knytter seg til en allerede eksisterende fløy for psykiatrisk døgnenhet. Samlet skal anlegget være base for spesialisthelsetjenester rettet mot befolkningen i hele Vesterålen; til sammen ca. 30.000 mennesker. I tillegg er det lagt inn en interkommunal legevakt som samarbeider tett med og delvis deler lokaler med sykehusets akuttmottak. Utformingen av anlegget er resultat av en omfattende Klimaanalyser utført i tidligfase konkluderte med at planleggingsprosess over ca. 7 år, som startet med trekk/fallvind fra fjellet i syd, og snødrift fra øst, kunne ulike forsøk på å nyttiggjøre seg de eksisterende gi utfordringer for uteopphold. Det har derfor vært sykehusbyggene datert 1925 1988, og endte med arbeidet med å skape le og lune uteplasser henvendt et rent nybygg for den somatiske virksomheten, med mot syd slik at man får utnyttet soldagene best mulig. ensengsrom og utpregete sengetunløsninger for pasientopphold og pleie. Nordvest og øst for sykehusområdet er det småhusbebyggelse i 1-2 etg. I utformingen av Tomteområdet ligger i nordvendt skråning i østre del nybygget er det benyttet elementer med en skala som av Stokmarknes, innunder en høy ås som begrenser kommuniserer med målestokken i omgivelsene, på solinnfall og utsikt mot syd. I hele sektoren fra øst tross av at nybygget er ca. 160 m langt. via nord til vest er det nydelig utsikt, og solinnfall når årstid og vær tilsier det. Det er lagt vekt på å ta vare på dette i den nye situasjonen. 8 9
FUNKSJONELLE FØRINGER FOR Pasientsikkerhet PLANLEGGINGEN Det er fokusert på pasientsikkerhet på flere nivå i Layouten og utformingen av nybygget er bl.a. basert på moderne prinsipper for pasientfokusert sykehus, prosjektet. Stikkord: Oversiktlig organisering av anlegget, tilrettelegging som også var nedfelt i byggeprogrammet: for enkel orientering for pasienter, og god oversikt Pasientfokusering God oversikt og orientering. Gode oppholdssoner for publikum og pasienter. Ivaretakelse av pasientenes trygghet og sikkerhet på alle nivå. Samling av ressurser der pasienten er. Organisering for personale. Samling av akuttfunksjoner for optimal behandling av akutt syke pasienter. Ensengsrom med minimal avstand mellom seng og toalett minimaliserer fare for fallskader. Sengerom med innsynsmulighet for personale. Mulighet for god oppfølging av alvorlig Arkitektskisse av sykehuset. av sengeområde i sengetun med nødvendige. støttefunksjoner nær basen for tunet. Ensengsrom for alle pasienter som gir muligheter for flere aktiviteter rundt pasientsengen. syke pasienter. Adgangskontrollanlegg som sikrer mot uønskede besøk, og mot at pasienter uønsket går seg vill i anlegget. Personvern, trafikkseparering internt: Skille mellom akutt trafikk og publikumstrafikk, og Logistikk eksternt og internt God separering av ulike aktiviteter utendørs. ivaretakelse av pasientenes behov for beskyttelse Driftsområde og adkomst mest mulig adskilt fra TRAFIKKFORHOLD Hovedatkomst for publikum er lagt midt på anlegget, henvendt mot Ivar Bergsmosgate på østsiden av bygningsmassen. Her er det anlagt gjesteparkering for pasienter og besøkende, med nærparkering for HC og for drosjer i område ved hovedinngang. Hovedinngangen ligger på 1. etasjeplan, og knytter seg til de mest trafikkerte funksjonene i sykehuset: Poliklinikk, lab prøvetaking og radiologi. uendret, og personale har en enkel vei inn i nybygget via utvendig trapp og inngang på gangbroen mellom psykiatri og somatikk. EKSISTERENDE BYGNINGER Det tidligere hovedbygget med utvidelser forutsettes revet. Fløyer som inneholder bl.a. psykiatri døgnenhet og poliklinikk, hovedkjøkken og vaskeri, samt garasjefunksjoner, forutsettes beholdt. og integritet. Skille mellom områder for inneliggende pasienter, publikumsområde, og akuttområde. Universell utforming Prosjektet er planlagt utifra prinsipper for universell utforming. Stikkord: Bevegelseshemmede: Trinnfri adkomst til alle soner, WC for rullestolbrukere i alle deler av anlegget, heis eller slake ramper for overvinnelse av etasjesprang publikumsadkomst og ambulanse-/legevaktområde. Korte kommunikasjonslinjer internt mellom avdelinger med kontaktbehov. Tilrettelegging for god flyt for varelevering, trafikkavvikling og drift internt, tilstrekkelig plass for sirkulasjon. Tilrettelegging for et stimulerende arbeidsmiljø Dagslys og utsikt for flest mulig lokaler. Kontakt med uteområde, slik at utendørs vegetasjon Innganger til akuttmottak og legevakt ligger i 2. etasje, der akuttrom, observasjonspost, tung overvåkning, operasjon og postoperativ danner en nært forbundet funksjonell enhet. Parkering for ansatte fins i vestre del av tomteområdet her benyttes den eksisterende parkeringsplassen Rivearbeidene av de eksisterende bygningene planlegges startet høsten 2014, slik at et ferdig uteanlegg der rivetomter er utbedret først planlegges å stå ferdig sommeren 2015. og nivåforskjeller. Synshemmede: Logisk og oversiktlig korridorsystem, ledelinjer i gulv og skifter i gulvmaterialer på strategiske steder, god og blendfri belysning, god skilting. Hørselshemmede: Godt akustisk klima i rom, teleslynge i skranker, ekspedisjoner etc. og parksituasjoner kan bli til glede for personalet. En estetisk tilfredsstillende helhet Vekt på at sykehuset har en naturlig henvendelse mot omgivelsene. Tilførsel av elementer som binder sammen de ulike delene av det eksisterende anlegget. 10 11
3D-modell fra forprosjekt - utsnitt av arbeidsstasjon sengetun. 3D-modell fra forprosjekt - utsnitt av standard sengetun. Sengetun i fløy B. I utviklingen av skisseprosjektet ble Sintef Helse engasjert som rådgivere mht organisering av behandlings- og pleiefunksjoner i bygget, fleksibilitet og tilrettelegging for rasjonell drift. Kunnskapsinnhenting ved felles studiebesøk ved nyere sykehus med sengetunløsninger ga viktig input til planleggingsarbeidet, og på mange måter ble løsningen av sengeområdene styrende for layouten av hele anlegget. Det er tilstrebet nærmest mulig kontakt mellom sengetun og pasientrom; av denne grunn er flertallet av baderommene skjøvet ut i periferien av fløyen og markerer seg utenfor hovedfasaden som store karnapp. Dette grepet gir tilstrekkelig plass i midtsonen til å danne et fysisk tun, hvor en oppholdskrok for pasienter samt et grupperom med glassvegg mot tunet gir gode lysinnfall og utsyn til det fri. Sengetunene er organisert rundt arbeidsstasjoner med stillerom for telefonsamtaler og uforstyrret arbeid. Skap for forbruksartikler og tekstiler er sentralt plassert i hvert sengetun. Sammen med den konsekvente 1-sengsrom-løsningen og plassering av arbeidsstasjon og grupperom gir dette personalet mulighet for å behandle sin pasientgruppe med svært små gangavstander. Utstyrslager, medisinrom, desinfeksjonsrom og avfallsrom felles for en fløy er plassert på hver side av det midtre tunet i hver sengefløy. 12 13
Radiologisk avdeling Fysio og ergoterapi Garderober Varemottak Laboratorium Dialyse og dagbehandling HOVEDDISPONERING Utviklingsprosessen ledet frem til en planfigur der tre sengetun var lenket sammen i en fløy, med direkte forbindelse til ytterligere tre sengetun i neste fløy. Det ble også lagt vekt på at tyngre pleiefunksjoner som tung overvåkning ble lagt i samme struktur, slik at eventuelle fremtidige endringer i driftsmodell kunne innarbeides uten større ombygginger. De langsgående fløyene er forbundet med en gjennomgående fløy i 3 etasjer, der felles kontorfunksjoner og møterom er plassert, sammen med hovedtrapp og heiser som når alle plan. På første etasjeplan gir to korte tverrfløyer i tillegg forbindelse på tvers, og danner en karré-struktur som gir gode muligheter for fremtidige endringer i de enkelte funksjonsområder. Enkeltfunksjoner Teknisk avdeling Interkommunal legevakt og akuttmottak Operasjon Kantine Fødeavdeling Sengeområde Poliklinikker 1 etg Den endelige planfiguren består av to par lange fløyer kan ekspandere på bekostning av andre ved enkle forbundet av tre tverrfløyer. rokeringer, uten at hovedmønsteret må endres. Strukturen gir gode forutsetninger for fleksibel fordeling av pasienter mellom spesialitetene kirurgi/ medisin/rehabilitering. Tverrfløyene avgrenser to atrier. Hovedkorridorer i 1 etg. er lagt inn mot atriene, slik at man både har kontakt/utsyn til atriene, og får rikelig lysinnfall i publikumsområdet. Atriene gir mulighet for uteopphold Ambulansestasjon og observasjon Tung overvåkning Det er innarbeidet pasienthotell med utforming og rekreasjon på dager der været tillater det. som vanlige sengerom i samme struktur, og antall hotellsenger kan justeres i forhold til ordinære sykehussenger etter behov. Tredje etasje er en ren kontor- og møteromsetasje, med lokaler for felles administrasjon, legekontorer, Helse Nord IKT, og store felles møterom. I tillegg Sengeområde Pasienthotell Kontorer 2 etg Romprogrammet inneholdt ikke sengefunksjoner ligger alle ventilasjonsrom som separate enheter nok til å fylle strukturen «3 sengetun på rad» i hver nær midten av hver fløy, knyttet til trapperom. Over fløy fullt ut. Samtidig viste analyser av fremtidig operasjonsavdeling er det anlagt teknisk loftsetasje sengebehov at det kunne være aktuelt å etablere der føringer til de ulike operasjonsstuene er ytterligere ett sengetun innenfor et 10 års perspektiv. tilgjengelige uten å bryte inn i driften av avdelingen. Strukturen i bygget ble derfor klargjort for en slik endring, men det er pr dato plassert kontorfunksjoner i det aktuelle området. Kontorer 14 15 3 etg
SENGEOMRÅDER Sengeområdene er bygget opp av sengetun der åtte ensengsrom er organisert rundt et «torg» med arbeidsstasjon, stillerom, grupperom for personale, oppholdskrok for pasienter og lagringsskap for forbruksvarer og tøy. Tre sengetun er som tidligere nevnt knyttet sammen i en fløy, og arbeidsstasjonene er plassert slik at det er sikt fra den ene til neste, for å lette kontakt mellom personale i ulike tun, særlig med tanke på vaktsituasjon kveld og natt. Felles støtterom medisinrom, utstyrslager, desinfeksjons- og avfallsrom er lagt på hver side av det midtre tunet i hver fløy. Det er også integrert to kontaktsmitteisolat i hver sengefløy, plassert i enden av hver fløy. Sengerom. Fasade ved hovedinngangen. HOVEDINNGANG OG EKSPEDISJON I hovedinngangen møter publikum umiddelbart hovedekspedisjon, hvor alle henvendelser til poliklinikk, laboratorie og røntgen skjer. Hovedinngangen har kontakt til kantine, og leder inn til hovedaksen på tvers av anlegget. Hovedekspedisjon er utformet for henvendelser både i stå- og sittehøyde, og har eget avlukke for mottak av pasienter som trenger spesiell skjerming. I direkte forlengelse av hovedekspedisjon ligger Medisinsk kontortjeneste med sentralbord, skrivetjeneste og postsortering. Hovedekspedisjon. Arbeidsstasjon ved sengetun. Oppholdskrok for pasienter. 16 17
Inngang til akuttmottak. AKUTTMOTTAK Akuttmottaket er strategisk plassert mellom kommunal legevakt, observasjonspost og operasjonsavdeling, og med akuttrom rett innenfor ambulanseinngangen. Mange skadetilfeller krever CT-undersøkelse, og det er akuttheis plassert i akuttinngangen, for transport rett ned til radiologisk avdeling. TUNG OVERVÅKING Enheten er utformet tilnærmet lik et ordinært sengetun, men med større rom og plass for mer teknisk utrustning. Enheten inneholder fem en-sengsrom inkl. et kontaktsmitteisolat, og har arbeidsstasjon med synskontakt til kirurgisk oppvåkning. Oppvåkning dagkirurgi. Personalbase for akuttmottak og legevakt er løst som et felles område med mulighet for skille ved skyveglassfelt; driften av akuttmottak og legevakt skjer i samarbeid mellom de interkommunale helsetjenestene og Nordlandssykehuset. OBSERVASJON Det er fem observasjonssenger plassert i område mellom akuttmottak/legevakt og tung overvåking, hvorav to senger i ensengsrom. OPPVÅKNING, DAGKIRURGI Enheten er plassert rett over korridoren fra operasjon, og er gitt en åpen utforming med mulighet for fleksibelt skille mellom oppvåkning og dagkirurgi. Oppvåkningsog dagkirurgiplasser er innbyrdes avskjermet ved veggmonterte skjermbrett. 18 19
Operasjonsavdeling hovedkorridor med kirurgvasker. OPERASJON OG STERILSENTRAL Avdelingen er utformet som en lukket enklave med inn- og utslusing av personer og gods gjennom egne garderober og sluser. Sterilsentral ligger som del av operasjonsavdelingen, med egen sluse for gods inn og ut. Det er tre «ordinære» operasjonsstuer hvorav en stue med LAF-tak, samt en kombinert skiftestue og kirurgisk akuttstue med direkte adkomst fra korridor fra akuttmottak. Operasjonsstue 3 ortopedi, med LAF-tak. Operasjonsstue 1 - Urologi. 20 21
POLIKLINIKKER Poliklinikker for alle spesialiteter er samlet i et område nær hovedinngang og ekspedisjon. Det var programmert i alt 26 poliklinikkrom inkl. spesialrom; i løpet byggeperioden ble to av disse endret til rom for dagbehandling. Poliklinikkrom er utformet mest mulig likt, med avvik i utforming for spesialiteter som endoskopi og kirurgi/gipserom. Rundgang rundt atrium. Adkomst til venteområde poliklinikk. Området har dobbelt korridorsystem, slik at pasienter i seng kan trilles til behandlingsrom uten å eksponeres mot offentligheten, og slik at intern kommunikasjon i poliklinikken foregår i indre korridor som personalet har kontroll over. Venteområde er plassert mot atrium, med utsyn og dagslys, og mulighet for å benytte atrium til rekreasjon. Standard US-rom i poliklinikk. Ventesone. Fødestue 2. FØDEAVDELING Avdelingen er plassert «vegg i vegg» med operasjon, slik at det er kort vei ved akutte keisersnitt. Avdelingen inneholder to fødestuer med egne bad og fødebadekar, us-rom, desinfeksjonsrom, stelle- og ammerom, samt personalrom. For å forenkle oppsynet med fødende med komplikasjoner er det lagt inn to sengerom for barselkvinner i selve avdelingen. Øvrige senger for barsel ligger sammen med kirurgiske senger i tilstøtende sengefløy. I tillegg forutsettes det at fødende i stor grad benytter pasienthotellet i nabofløy. Bygningskroppen for fødeavdeling er gitt en rund form - med referanse til at det begynnende livet ofte er konvekst i formen, og til psykiatrifløyen vis a vis, som har et avrundet utbygg mot syd. 22 23
Laboratorium analyserom. Radiologi - CT-rom. Dialyse med 10 plasser. DIALYSE OG DAGBEHANDLING RADIOLOGI STILLE ROM OG PRESTETJENESTE Den opprinnelige betegnelsen «kapell» ble underveis endret til det livssynsnøytrale «stille rom». Rommet skal både kunne romme gravferdsseremonier for ulike trosretninger, andakter eller samlingsstunder i regi av sykehusprest eller andre, og være et rom for stillhet og kontemplasjon. Rommet ligger i enden av anlegget, sammen med pynterom og prestekontor, og med egen adkomst utenfra for pårørende og besøkende. Det er egen utgang direkte til det fri for uttransport av båre. Det er lagt vekt på en vakker utforming både ved gulv i eik, møbler og innredning i valnøtt, og utsmykning ved glassmalerier og veggbilder. Denne avdelingen er plassert i forlengelsen av Avdelingen ligger ved enden av «hovedgaten» poliklinikk, med egen adkomst fra rundgangen rundt i 1. etasje, og inneholder to ordinære rom for atrium nord. Avdelingen er utformet med tanke på at bildediagnostikk, Ett rom for ultralyd, ett for pasientene oppholder seg her i mange timer, med CT og ett for MR, samt nødvendige kontor- og materialbruk og lyssetting som skal bidra til å skape støttefunksjoner. I tillegg er det bygget et tredje rom Stille rom. en god atmosfære. for bildediagnostikk, som i første omgang ikke tas i bruk. LABORATORIUM Laboratorium prøvetaking er lagt langs «hovedgaten» Bildetakingsrommene ligger mot offentlig korridor, i 1. etasje - dette er en avdeling med stort og pasienter sluses inn til bildetaking gjennom publikumsbesøk. Enheten er kompakt utformet med omkledningssluser. De to ordinære prøvemottak og analyserom i åpen sammenheng, diagnostikkrommene deler operatørsone. og kontorer/møterom som del av avdelingen. Analysemaskiner er plassert i eget støyrom med FYSIO- OG ERGOTERAPI glassvegg mot analyserom. Avdelingen betjener pasienter fra alle områder i sykehuset, og skal i tillegg kunne være et tilbud til Lokaler for blodbank og behandling av blodprodukter ansatte på kveldstid. Den ligger lett tilgjengelig fra er integrert i laboratorium, men med fysisk adskilt hovedgate i 1. etasje, og har mulighet for direkte område for blodgivere og blodprodukter. utgang både via rundgang til atrium nord, som kan benyttes som treningshage sommerstid, og til uteareal vest for fløy G. 24 25
Sterilsentral/operasjon - sterilt lager. Operasjon - arbeidsrom for anestesi. Møterom for 30 personer. TEKNISK SENTRAL I forprosjektfase ble plassering av energisentral grundig utredet, og man konkluderte med å samle akustisk demping i tekniske rom. Elektromagnetisk stråling fra traforom og hovedstrømskinner er skjermet ved aluminiumsplater under dekke. STØTTEFUNKSJONER Personalgarderober Hovedmengden av garderobeplasser er samlet i sentrale garderober plassert i 1. etasje nær adkomst for personale. I tillegg er noen garderober plassert nær de funksjonene de betjener, eller plassert i «ledige kroker» av planløsningen. Kontorer, møterom Generelle kontorer for avdelingsledere og andre med selvstendige kontorbehov er lagt i midtfløyen, i 2. og 3. etasje. Dette gir god nærhet til alle enheter kontorene betjener. I 3. etasje. er det ledig areal for utvidelse av kontorareal ved behov, ved at del av uteterrasse kan bygges inn. energisentral og øvrige tekniske hovedanlegg i søndre del av bygget, med rørtilførsler til fløyer lagt i kulvert med oppstikk midt i hver fløy. Lydskille mot overliggende sengeetasje er ivaretatt ved forsterkede nedhengte lydhimlinger i tillegg til Energisentral. ENERGIFORBRUK Sykehuset er bygd for et spesifikt energiforbruk på 240 kwh/m2, klimakorrigert til 270 kwh/m2 for Hadsel kommune. Tallene angir faktisk brukt energi, og bygget tilfredsstiller energiklasse B. Kontorer er generelt utformet med glassvegg mot Driftsteknisk avdeling Avdelingen ligger samlet i søndre del av 1. etasje, med direkte adkomst til teknisk sentral, og med kontorfunksjoner og møterom rett ved hovedinngang. Avdelingen inneholder også verkstedfunksjoner, korridor. Fordi kontorene forutsettes benyttet som garderobe for medarbeidere som har separat kontor, er kontorfrontene i stor grad avskjermet med frostet folie til over synshøyde. avfallssentral, sengelager og sentralforsyning. Plasseringen gir kortest mulig avstand til funksjoner i anlegget under de gitte forutsetninger. Møterom er generelle og benyttes på tvers av alle avdelinger. Til større møter fins to møterom i 3. etasje, som kan slås sammen og romme til sammen ca. 60 personer. Her fins også lobby med tekjøkken og Medisinsk teknisk avdeling Avdelingen er kombinert verksted/kontor/ toaletter. undervisningsrom, og har en kompakt løsning beliggende i 1. etasje, med god nærhet til dialyse, som er den mest servicekrevende avdelingen. 26 27
LANDSKAP OG UTEANLEGG Det arkitektoniske uttrykket av bygget er stramt og rettvinklet; i formgiving av uteanlegget er det lagt vekt på å innføre mykere, mer organiske former som kan gi et meningsfullt samspill med bygget. Planlegging av beplantning og uteanlegg er bl.a. gjort ut ifra klimaanalyser i skisseprosjektfasen, som indikerte behov for vindskjermende vegetasjon mot syd og vest samt dels mot øst. Vindskjerming er i stor grad gjort ved buskfelt som demper vinden langs bakken. På østsiden er det anlagt rundkjøring med plass for avstigning ved hovedinngang. Her er også gjesteparkering og uteplass for brukere av kantine. Plassen foran kantina er i regi av kunstprosjektet forsterket med en stor skulptur. Avgrensning mot grøntareal er gjort med en enkel støttemur som går over i kantstein. Grøntarealet her har innslag av fjellknauser som sto igjen etter utsprengning av tomten, og som er integrert i grasbakkearealet. Arealet på vestsiden danner også buffer mot psykiatrisk døgnenhet. Her er eksisterende bjørkevegetasjon søkt bevart, og arealet inn mot nybygget gitt en enkel behandling med grasbakke som går over i gruslagt kjørevei langs bygget, som kan benyttes til vedlikehold og som adkomstvei for brannvesen. På nordsiden av nybygget er terrenget løftet noe, og arealet her er formgitt som gressvoller med trær i et fritt mønster. Her anlegges det gangvei som forbinder parkeringsanleggene øst-vest, med trær i alléformasjon. De innelukkede atriene og lysgården er anlagt med overflater vekslende mellom staudematte, buskfelt, grus- og hellelagte stier og felt med små rullesten. Formene er holdt i et avrundet formspråk med frie, kryssende kurvelinjer, og runde plassformer som danner fokuspunkter. I atrium nord er det i regi av kunstprosjektet innført flere skulpturobjekter, hvor kunstneren har spunnet videre på det runde formspråket. Det er gjort en dempet lyssetting av atrier og lysgård, med lave pullerter samt lys i skulpturer i atrier, og ledlys nedfelt i bakken i lysgård. Fasade ved inngangsparti. Atrium nord. 28 29
UTVIDELSESMULIGHETER Bygget er primært forberedt for utvidelse i fløyenes VINDUER OG GLASSFELT Separate vinduer er utført som trevinduer med lengderetning, men det er som nevnt også lagt til utvendig kledning i pulverlakkert aluminium, i mørk rette for mindre sideveis utvidelser. Bygningen er grå farge. forberedt for påbygg med en etasje. AVSTIVNING Større glassfelt er utført i pulverlakkerte aluminiumsprofiler i mørk grå farge, basert på Schüco Bygningen avstives for vindkrefter ved at vindlastene fasadesystem, med glass og utrustning tilpasset de overføres til grunnen via horisontale skiver i form av aktuelle behov for isolasjon, solavskjerming osv. dekker og vertikale skiver i form av sjaktvegger. YTTERVEGGER Vinduer og glassfelt med krav til solavskjerming er utført med integrerte persienner lagt inn mellom Konstruksjon: Yttervegger er generelt bygget som isolerglassene, for minimalisering av vedlikehold. lette trestendervegger med innvendig platekledning, Typisk snitt bæresystem. og utvendig luftet kledning. Stendere er generelt lettprofiler (I-tverrsnitt). Isolasjonstykkelse er generelt 250 mm i vegger. INNERVEGGER Tette innervegger er generelt utført som lette stålstendervegger med platekledning. For de fleste situasjoner er det benyttet 100 mm stålstenderverk BYGGEGRUNN OG FUNDAMENTERING Tomten besto av fast fjell med jevnt fall, med en høydeforskjell på ca firemeter fra laveste til høyeste punkt. Tomten ble uttrauet og utsprengt, og bygningen fundamentert på komprimert sprengsteinsfylling. I midtaksen er bygget fundamentert med punktfundamenter og på sidevegg i teknisk kulvert. I ytterakser er det langsgående bankett med grunnmur. påstøp på 70 mm over 30 mm hard isolasjon utenom baderom. Baderommene får 20 mm isolasjon, 80-55 mm påstøp (25 mm fall til sluk) og trinnfri adkomst. I byggets 3. etasje er ventilasjonsrom, føringsloft og kontorfløy utført i lette, konvensjonelle stålkonstruksjoner. KLEDNINGER 1. etasje er utført som fasadesystem i glass/ aluminium, med bakenforliggende trestendervegg i tette partier. Inndelingene i fasaden er gjort som et repeterende mønster, men med ulike moduler satt sammen på en slik måte at det oppstår et variert mønster som kan oppleves interessant på flere betraktningsavstander. Vegger i 2. etasje er forblendet med lys storformat fasadetegl. med to lag 13 mm gipsplater på hver side. Det er benyttet lydstendere i de fleste innervegger. I de fleste rom er det benyttet akrylmaling på gipsplater, uten bruk av malerstrie, for å lette senere reparasjoner. I rom med spesielle belastninger og/eller hygienekrav er det benyttet våtroms veggvinyl. For beskyttelse mot slag og støt på hjørner og utsatte partier er det montert fendringer i heltre eik og bjerk, og hjørnebeskyttere i rustfritt stål med trekjerne. Største delen av første etasje har gulv på grunn, utført med betongtykkelse 120 mm og med 150 mm hard plastisolasjon på underside. Utstikkende baderomskarnapper er gitt en kledning som skiller dem ut fra resten av 2. etasje, med lekte-/ spilepanel i Royal-impregnert furu. Det er utstrakt bruk av glassvegger og glass i dører for å skape åpenhet og oversikt, og gi lysinnslipp til rom som ligger i midtkjerne av fløyene. I soner det det er behov for skjerming på grunn av personvern Bæresystemet er basert på søyle-bjelkesystem i stål, med prefabrikkerte betong hulldekkeelementer. I midtakse er det benyttet samvirke profiler og samvirkesøyler med senteravstand på 7,2 meter. I sideakser oppsveist fasadebjelke opplagt på brannisolerte søyler c/c 3,6 meter. For å legge til rette for fremtidige utvidelser normalt på Etter nøye undersøkelser av behov for tekniske føringer i forhold til ønskete netto romhøyder ble brutto etasjehøyde satt til 4,5m. Med de aktuelle dekkekonstruksjoner ble netto høyde under dekke generelt 4,08m. Trapperom og hovedkommunikasjonsfløy er kledd med mørk, kinesisk produsert granitt. Ventilasjonsrom på taket er utformet som utvidelser av trapperomsformene, og er kledd i mørk lakkert Steni komposittplate. etc. er det lagt frostet folie på glasset, eller montert persienner eller plisségardin på glassfeltene. byggets lengdeakser er det lagt vekt på å unngå underliggende bjelker i ytterakser. Det er en generell 30 31
FAST INNREDNING, INTERIØR Trapperekkverk og håndløpere er utført i lakkert stål med håndlist i oljet eik, og enkelte detaljer i rustfritt stål. Vasker på sengerom er generelt utført som Corian vasker integrert i en liten benkeplate, som arbeidsflate for pleiepersonale. Kirurgvasker i operasjon er også utført i Corian. Skranker/arbeidsstasjoner, er utført i mattlakkert, hvitpigmentert eikefiner og ensfarget høytrykkslaminat, med kjerne i MDF. Fargene skifter I kantinekjøkken og postkjøkken er det storkjøkkeninnredning i rustfritt stål. mellom de ulike fløyene, for å skape ulik identitet. Sokkellister er generelt utført ved oppbrett av vinyl gulvbelegg på vegg, eller sokkelflis. Skap og skuffeløsninger for forbruksmateriell Korridor 2. etasje. og utstyr er utført i høytrykkslaminat med kantforsterkninger i plast. Det er benyttet sokler kledd med vinyl banebelegg som er sveiset til gulvbelegg, og skjørt/foringer mellom topp skap og himling, eller skap og sidevegg. I noen tilfeller er det benyttet skrå foring på topp av skap. FARGEBRUK Fargekonseptet er basert på hvitt som grunnfarge på vegger og himlinger i de fleste områder, med innslag av trematerialer i innredninger, på noen gulv og på enkelte veggfelt. Det er så innført enkelte veggfelt i farge, bl.a. i sengerom, og hvor fargene er ulike fra fløy til fløy. Benkeplater er utført i høytrykkslaminat, rustfritt stål GULVBELEGG I de fleste vanlige rom, korridorer med mer er det benyttet 2 mm homogent vinyl banebelegg. I kommunikasjonssoner er det lagt ledelinjer og markeringer som mønster skåret ned i belegget. Av hensyn til hygiene og renhold er gulvbelegg utført med integrert sokkel/oppbrett på vegg. HIMLINGER I behandlingsrom, møterom mm er det montert t-profil systemhimling med perforerte gipsplater i regulært 600x600mm mønster (uten tilpasninger) i midtsoner, og fast gipshimling inn mot vegger. I pasientoppholdsrom og andre rom med større krav til estetisk kvalitet er det benyttet fast gipshimling med eller polypropylen, avhengig av situasjon. De fleste benkeplater har avrundet forkant og hulkil mot vegg, og overgang mot vegg er fuget. Det er benyttet åpne, vegghengte hyllesystemer i metall og høytrykkslaminat for forenklet renhold/ vedlikehold. I verksteder og lagre med større hyllelaster er det benyttet stigereoler som står på gulv. Gulvbelegg og flis er generelt i dempede gråtoner. Skranker og møblering er gitt ulike farger i de ulike fløyer og avdelinger, for å skape ulik stemning og identitet i de ulike delene. Dette er også videreført i kunstprosjektet, hvor fargebruken i innkjøpte kunstverk delvis knytter seg til hovedfargen i de ulike områdene. I rom med spesielle krav til elektrisk ledeevne er det perforeringer i selve flaten, type Gyptone Quattro. Det lagt 2 mm vinyl banebelegg med ledeevne/antistatiske er montert integrerte inspeksjonsluker for tilkomst over kvaliteter. himling. I møterom, pasient spiserom, kantine spiseområde Mindre våtrom etc. har fast gipshimling uten slisser. Lekerom i ventesone ved poliklinikkene. med mer, er det lagt heltre eik parkett. Her er det montert ordinære metall inspeksjonsluker ved behov for tilkomst til installasjoner over himling. I publikumsområde i 1. etasje, samt i alle trapperom er det lagt keramisk flis i forbandtmønster, med I korridorer er det benyttet metall kassetthimling med integrerte ledelinjer og markeringer for synshemmede. hengslede felt for enkel tilkomst til installasjoner. I avfallssentral, verksteder og tekniske rom YTTERTAK med oljesøl med mer, er det benyttet akrylbasert Tak er utført som massivtak med isolasjon lagt rett på industribelegg. betongdekke, tekket med 2-lags asfalt takbelegg. Alle gesimser er kledd med beslag i galvanisert, lakkert stål, med stående stangfalser. 32 33
VVS-TEKNISKE ANLEGG Det er et svært omfattende vvs-tekniske anlegg i det nye sykehuset. RØRANLEGG Tekniske rom for røranleggene er plassert i sørenden av fløy B i 1. etasje, og herfra er hovedføringer lagt i kulvert under bygget til hovedfløyene, der rørene fordeler seg via vertikale sjakter. Tekniske rom for luftbehandlingsanleggene er plassert i 3. etasje i hver av de 5 hovedfløyene. VANNFORSYNING Det er lagt tosidig vannforsyning for forbruksvann inn til bygget. Vann til forbruk blir renset i et kobber-/sølvioniseringsanlegg, som sikrer brukerne legionellafri vannforsyning. BRANNSIKRING - SPRINKLING For brannsikring er det montert i alt fem sprinklersystemer som dekker hele bygget. Sprinkleranleggene har tosidig vannforsyning inn til bygget. Hovedsystemet samt system for lager er av type våtsystem. De øvrige tre systemene er tørranlegg. De er montert i operasjon, EL rom og rom med spesielt kostbart utstyr. Rom Sentralt Hovedkommunikasjonsrom og Hovedkommunikasjonsrom er brannsikret med inertluftanlegg. GASS- OG TRYKKLUFT Det er installert et medisinske gassanlegg med utgangspunkt i ISO 7396-1:2007 Medical gas pipeline systems - Pipeline systems for compressed medical gases end vacuum og SIS HB370 Säkerhetsnorm för medicinska gasanläggninar utgave 2. Sykehuset har sentral forsyning av oksygen, lystgass, medisinsk trykkluft og instrumentluft. Det er etablert en kompressorsentral med to kompressorer som leverer medisinsk trykkluft (4 bar) og instrumentluft (8 bar). Det er også etablert et distribusjonsnett for teknisk trykkluft (8 bar). Denne hentes ut mellom kompressorer og filter. Det er etablert en utvendig tank med flytende oksygen (LOX) som hovedforsyning av medisinsk oksygen. Det er etablert en gassentral med to reservekilder for oksygen (tosidig tømmesentral og flaskepakker) og en reservekilde for medisinsk trykkluft (tosidig tømmesentral og flaskepakker). I samme sentral finner vi hovedforsyning for lystgass (tosidig tømmesentral og flasker). Det er etablert en gassentral for nødforsyning. Den har en tosidig tømmesentral for hhv. oksygen og medisinsk trykkluft. Fra gassentral for nødforsyning går det et eget rørnett til alle trykkvakter i bygget. Energisentral. Reservekraftaggregat. 34 35
I energisentralen er det montert automatisk, sentral nødkjøling med nettvann for hele isvannskursen. I tillegg er tilsvarende nødkjøling etablert for MRmaskinen. Det er også montert manuell nødkjøling med nettvann på et par IT-rom. Det er montert energimålere som registrerer energiforbruket til isvann i den enkelte fløy i hver etasje. Ventilasjonsaggregater er som hovedprinsipp utstyrt med bypass med egen branngassvifte på avtrekkssiden, slik at ventilasjon kan være i drift ved en eventuell brann. Generelt er det benyttet omrøringsventilasjon på bygget. I deler av bygget er det benyttet behovsprøvd ventilasjon, men omfanget av dette er begrenset. LUFTBEHANDLING Bygget har i alt 15 luftbehandlingssystem med balansert ventilasjon, derav 10 med roterende varmegjenvinnere og 5 med batterivarmegjenvinnere. Total behandlet luftmengde er rundt 165.000 m3/h. For operasjonsstuer H2500 og H2520 er det benyttet tilluftsventiler med integrert HEPA filter, mens operasjonsstue H2580 har LAF-tak. Det er montert separate avtrekk over tak i forbindelse med avtrekksskap, sikkerbenker, og spesialavtrekk. Typisk ventilasjonsrom - fløy B (begge bildene er fra dette rommet). Ute i bygget er det etablert trykkvakter som dekker avgrensede funksjoner (sengeposter, operasjonsavdeling, poliklinikk etc.). Trykkvaktene skal sørge for alarmgiving til avdelingene og være servicepunkt for nødforsyning av oksygen og medisinsk trykkluft. Etter trykkvaktene er det installert nødavstengingsskap for avstenging av begrensede områder / rom. ENERGIFORSYNING Bygget har vannbåren oppvarming med radiatorer 60 40 oc og noe gulvvarme. Energiforsyningen er basert på to sjøvannsbaserte varmepumper, og med to gassfyrte kjeler for å ta spisslaster. Varmeanlegget dekker også en del eksisterende bygg via nytt fjernvarmeanlegg fra det nye sykehuset. En del av returvarmen på varmekursene gjenbrukes til ventilasjonsbatterier, gulvvarme og gatevarme for å få ned returtemperaturen, og dermed gi optimale forhold for drift av varmepumpene. Hovedkurser i energisentralen er utstyrt med energimåling. Det er også energimåling av radiatorkursene i den enkelte fløy i hver etasje. KJØLING Kjøling av tekniske rom og rom med særskilt kjølebehov gjøres med isvannsanlegg med temperaturer 9 14 oc. Isvannet kjøles av sjøvann store deler av året, men ved sommerdrift er det varmepumpene som forsyner bygget med isvann. Kjølingen utføres generelt med fancoils montert i himling eller på vegg. Det er i tillegg montert dataromskjølere i et par rom. Også overskuddsvarme fra MR- og CT-maskiner føres vekk via isvannsanlegget. I tillegg til lokal romkjøling er det montert sentral isvannskjøling av friskluft på alle ventilasjons-aggregater. Kjøle- og fryserom som krever lavere temperatur enn det isvannsanlegget kan levere, er utstyrt med separate kjøleaggregat som er plassert lokalt rundt på bygget. Overskuddsvarmen fra disse aggregatene overføres til isvannsanlegget, og gjenvinnes derved i de perioder av året da det er varmebehov. 36 37
ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Det er et svært omfattende elektroteknisk anlegg i det nye sykehuset. Inntak/Kraftforsyning Bygget er tilkoblet Trollfjordkraft sitt høyspentnett via Underfordelinger Hver fløy er utstyrt med underfordelinger for alle Hovedtavle for reservekraft - hovedikringer 2500A. høyspenttrafo i teknisk sentral. Sykehuset er forsynt forsyningssystemene. Disse er plassert i egne av to høyspentringer hvor det kan kobles om fra den fordelingsnisjer sentralt plassert i fløyene. En fordeling ene ringen til den andre innen en time. Trafoer og i hver fløy og etasje har innmontert Undersentral (US) generatorer er plassert i teknisk sentral i fløy B. Som for automatikkstyring. I tillegg har Gruppe II-rom som spenningssystem er benyttet TN-S-C 400V. operasjonsstuer, føderom, skadelab, CT-rom, MR-rom Sykehuset er utstyrt med dobbelt sett kraftforsyninger, dvs: To uavhengige trafoer (2x1600kVA), to uavhengige reservestrøms aggregater (2x800kVA), og to uavhengige avbruddsfrie strømforsyninger (UPS 2x160kVA). Det er også forberedt for innkobling av et tredje aggregat som kan være backup for en av de to primære aggregatene. og noen andre behandlingsrom egne el-fordelinger med egne skilletrafoer. Det er montert egne underfordelinger for de forskjellige VVS systemene. Stigerkabler Det er montert stigerkabler for alle forsyningssystemene til underfordelingene i den enkelte fløy, samt til VVS fordelingene. FØRINGSVEGER Som føringsveier er i hovedsak montert kabelstiger over himlinger, i korridorer, avgreninger ut fra strekk i korridorer, samt i kulvert, i tekniske rom og ventilasjonsrommene. En del installasjoner er forlagt i rør som skjultanlegg over himling og i vegger. Videre er det montert kabelkanaler i aluminium på vegger i nesten alle rom. I sengerom og behandlingsrom er det stikk er forsynt via flatkabler på kabelbroene. Det er egne kabler for de forskjellige forsyningssystemene. Det meste av stikkontakter for vanlig forbruk er plassert i veggkanaler som er avgreinet fra flatkabel på kabelbro. Kursopplegget for lys og stikk i Gruppe II-rommene og en del behandlingsrom forsynes fra egne underfordelinger som har innebygd skilletrafo og omkoblingsautomatikk mellom to system. FORDELINGER/STIGERKABLER Hovedfordelinger Det er egne hovedfordelinger for de to nettkraftsystemene, samt egne hovedfordelinger for de to prioritertkraftsystemene og de to avbruddsfrie systemene. Alle stigerkabler har prioritert eller avbruddsfri forsyning. Alt dette plassert i fløy B ved eller i byggets tekniske sentral. Forsyningssystemene er inndelt som følger: System 1: Prioritert kraft fra Trafo1/Generator1 System 2: Prioritert kraft fra Trafo2/Generator 2 System 3: Avbruddsfri kraft fra UPS 1 System 4: Avbruddsfri kraft fra UPS 2 benyttet sykeromskanaler. I kabelkanaler er montert uttak for elkraft, tele/data, alarm/signal, gass og andre sykehustekniske uttak. KURSOPPLEGG FOR LYS, STIKK OG TEKNISK Kursopplegg er montert på kabelbroer og i kabelkanaler. I tillegg er det delvis skjult anlegg i vegger. Hovedstrukturen på kursopplegget for lys og Effektkrevende uttak har vanlig kabelopplegg fra underfordeling på egne kurser. De tekniske installasjonene omfatter også kursfremlegg for persiennestyringer, dørstyringer, romkjøling (fancoils) etc., samt pumper og vifter for forskjellige formål i fløyene. Kursopplegget for VVS-tekniske anlegg i ventilasjonsrommene og de tekniske rommene er montert ut fra egne VVS-fordelinger. 38 39