Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2017 Tabell- og figursamling

Like dokumenter
Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2014 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2018 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2019 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2017 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2017 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer Trondheim andre kvartal 2013 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim andre kvartal 2018 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim første kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Verdiskapingsevne i norske storbyregioner

Data for storbyregioner/urban Audit - avgrensing og inndeling av regionene

Verdiskapingsevnen i norske storbyregioner 2011

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Analysenotat 1/2019. Befolkningsutvikling i Akershus, Østfold, Buskerud og Oslo

Bygg og omsorgsboliger som er tilpasset fremtidige behov //Avd.dir. Frode Selbo, NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen

Arendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev

Nullvekstmålet. Hvordan kan den forventede transportvekst fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange?

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

færre bos gruppert folketall

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Kommuneproposisjonen, RNB 2016

Bosetting. Utvikling

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016

Det får være grenser. Om kommunereformen. NHO Hordalands årskonferanse Bergen Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Forvaltning og kompetanse

Befolkningsvekst rundt Oslo

Bosetting. Utvikling

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetsbarometeret

Bosted Bedrift Besøk

Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kommunene 2004.

AREALPLANER OG RTM PTM/INMAP

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

ARBEIDET MED Å INKLUDERE HELE TRONDHEIMSREGIONEN INN I VISIT TRONDHEIM

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Folketallsutviklingen i Troms i 2013

Om tabellene. Mai 2019

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Hurtiginfo kommuneøkonomi: Nysaldert budsjett og Saldert budsjett 2019

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Næringsanalyse Lørenskog

Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk

AKERSHUSSTATISTIKK NR TALL OG FAKTA OM BEFOLKNINGEN I AKERSHUS

TRAFIKALE VIRKNINGER AV AREALPLANER (PTM)

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Son-konferansen 19. november Kommunereformen. Prosjektdirektør Anne-Marie Vikla. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Tannhelsetjenesten Måloppnåelse og resultater

Arbeidsdokument Oslo Godsberegninger Gjøvikbanen Nina Hulleberg Godsmodellkjøringer Gjøvikbanen

Tannhelsetjenesten Måloppnåelse og resultater

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

AKERSHUSSTATISTIKK NR BEFOLKNINGSPROGNOSER FOR AKERSHUS

Befolkningsprognoser og demografiske utviklingstrekk for Trondheimsregionen. Møte Trondheimsregionen15. april 2011 Svein Åge Relling

Næringsanalyse Skedsmo

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Akershus. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Akershus. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Akershus. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Akershus. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Akershus. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Akershus. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Akershus. En måned

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Oslo kommune. Befolkningsframskrivning for Akershus og Oslo

PTM (?) PÅGÅENDE ARBEID MED STORBYENE

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

SSBs befolkningsframskrivinger

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK AKERSHUS

Transkript:

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2017 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2017 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken er hentet fra statistikkbanken i Statistisk sentralbyrå. Materialet er innhentet fra SSB (Statistikkbanken) og bearbeidet av Sveinung Eiksund og Bente Gravaas ved byplankontoret i Trondheim kommune. Trondheim 27.02.2018 Innhold Sammendrag... 2 Kapittel 1. Årlig befolkningsendring... 3 Tabell 1: Folkemengden per 1.1. Kommuner i Trondheimsregionen.... 3 Tabell 2: Prosentvis befolkningsendring i løpet av året. Kommuner i Trondheimsregionen.... 3 Figur 1: Folkemengden i Trondheimsregionen 1951-2018... 3 Figur 2: Antall fødte og døde i Trondheimsregionen 1951-2017... 4 Figur 3: Fødselsoverskudd og samlet befolkningsvekst Trondheimsregionen 1951-2017... 4 Figur 4: Fødselsoverskudd, netto innenlandsk flytting og netto inn-/utvandring Trondheimsregionen 1998-2017... 5 Kapittel 2. Kvartalsvise befolkningsendringer... 6 2.1. Befolkningsvekst... 6 Figur 5: Befolkningsvekst siste fire kvartal. Trondheim, resten av regionen og Trøndelag.... 7 Figur 6: Prosentvis befolkningsvekst siste fire kvartal. Trondheim, resten av regionen og Trøndelag.... 7 Figur 7: Prosentvis befolkningsvekst. Kommuner i indre ring i Trondheimsregionen.... 8 Figur 8: Prosentvis befolkningsvekst. Kommuner i ytre ring i Trondheimsregionen... 8 2.2. Vekstkomponenter... 9 Figur 9: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Trondheim.... 9 Figur 10: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Rissa.... 9 Figur 11: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Orkdal... 10 Figur 12: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Midtre Gauldal.... 10 Figur 13: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Melhus... 11 Figur 14: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Skaun.... 11 Figur 15: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Klæbu.... 12 Figur 16: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Malvik.... 12 Figur 17: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Stjørdal.... 13 Figur 18: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Leksvik.... 13 2.3. Storbyregioner... 14 Figur 19: Prosentvis befolkningsvekst. Storbyregioner.... 14 Figur 20: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring siste fire kvartal. Osloregionen... 15 Figur 21: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring siste fire kvartal. Stavangerregionen... 16 Figur 22: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring siste fire kvartal. Bergensregionen... 16 Figur 23: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring siste fire kvartal. Trondheimsregionen... 17 Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 1

Sammendrag Folkemengden i Trondheimsregionen økte med 3840 personer i 2017 (1,3 prosent), slik at det ved årsskiftet var registrert 290 330 innbyggere i regionen. Det ble født 3310 barn i Trondheimsregionen i 2017, som er noe lavere enn i de foregående årene. Vi må tilbake til 2005 for å se tilsvarende lavt fødselstall. De små mellomkrigskullene bidrar til at dødetallene er relativt lave (1994). Samlet gir dette et fødselsoverskudd på 1316, som er det laveste siden 2006. Netto inn-/utvandring til Trondheimsregionen var i 2017 på 1586. Den innenlandske nettoflyttingen har gått noe tilbake siste år til 946 etter å ha økt de foregående årene. Befolkningsveksten i Trondheim var på 3037 personer i 2017 (1,6 prosent). I omlandskommunene var veksten 803 (0,8 prosent). Veksten i øvrige deler av Trøndelag var på 306 personer (0,2 prosent). Samlet vekst i de 10 kommunene i Trondheimsregionen var på 1,3 prosent siste fire kvartal. Skaun har hatt størst prosentvis vekst (1,8). Deretter fulgte Trondheim (1,6), Stjørdal (1,4), Melhus (1,3), Malvik (1,0), Klæbu (0,7), Orkdal (0,4) og Rissa (0,0). Leksvik (-0,6) og Midtre Gauldal (-1,5) hadde befolkningsnedgang i 2017. Trondheimsregionen hadde størst vekst av storbyregionene i 2017 (1,3 prosent). Deretter følger Osloregionen (1,3), Bergensregionen (0,6) og Stavangerregionen (0,5). Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 2

Kapittel 1. Årlig befolkningsendring Tabell 1: Folkemengden per 1.1. Kommuner i Trondheimsregionen. 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Trondheim 179.692 182.035 184.960 187.353 190.464 193.501 Rissa 6.652 6.646 6.676 6.644 6.628 6.631 Orkdal 11.519 11.628 11.722 11.779 11.891 11.933 Midtre Gauldal 6.266 6.361 6.336 6.298 6.319 6.225 Melhus 15.679 15.844 15.916 16.096 16.213 16.424 Skaun 7.143 7.392 7.668 7.755 8.000 8.142 Klæbu 5.939 5.970 5.995 6.067 6.050 6.094 Malvik 13.085 13.371 13.498 13.738 13.820 13.958 Stjørdal 22.379 22.683 22.957 23.308 23.625 23.964 Leksvik 3.531 3.555 3.506 3.531 3.480 3.458 Trondheimsregionen i alt 271.885 275.485 279.234 282.569 286.490 290.330 Omlandskommunene i alt 92.193 93.450 94.274 95.216 96.026 96.829 Tabell 2: Prosentvis befolkningsendring i løpet av året. Kommuner i Trondheimsregionen. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Trondheim 1,9 1,3 1,6 1,3 1,7 1,6 Rissa 1,7-0,1 0,5-0,5-0,2 0,0 Orkdal 0,8 0,9 0,8 0,5 1,0 0,4 Midtre Gauldal 1,8 1,5-0,4-0,6 0,3-1,5 Melhus 1,9 1,1 0,5 1,1 0,7 1,3 Skaun 2,9 3,5 3,7 1,1 3,2 1,8 Klæbu 0,2 0,5 0,4 1,2-0,3 0,7 Malvik 2,3 2,2 0,9 1,8 0,6 1,0 Stjørdal 1,5 1,4 1,2 1,5 1,4 1,4 Leksvik 0,1 0,7-1,4 0,7-1,4-0,6 Trondheimsregionen i alt 1,8 1,3 1,4 1,2 1,4 1,3 Omlandskommunene i alt 1,6 1,4 0,9 1,0 0,9 0,8 Folkemengden i Trondheimsregionen har økt hvert år siden 1951. De mest markante vekstperiodene var rundt 1970 og etter 2005. Folkemengden i Trondheimsregionen økte med 3840 personer i 2017 (1,3 prosent), og ved årsskiftet var det registrert 290 330 innbyggere i regionen. Figur 1: Folkemengden i Trondheimsregionen 1951-2018 Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 3

Fødselsoverskuddet (antall fødte minus antall døde) har gått noe tilbake de siste årene. Det ble født 3310 barn i Trondheimsregionen i 2017, som er noe lavere enn i de foregående årene. Vi må tilbake til 2005 for å se tilsvarende lavt fødselstall. De små mellomkrigskullene bidrar til at dødetallene er relativt lave (1994). Samlet gir dette et fødselsoverskudd på 1316, som er det laveste siden 2006. Figur 2: Antall fødte og døde i Trondheimsregionen 1951-2017 Fødselsoverskuddet og netto innflyttingen utgjør til sammen befolkningsveksten. I 1950-årene og i perioden mellom 1975-85 hadde Trondheimsregionen netto utflytting enkelte år. I disse årene var befolkningsveksten lavere enn fødselsoverskuddet. De siste 10-12 årene har befolkningsveksten vært rekordhøy på grunn av historisk høy netto innflytting. Veksten vært varierende, men likevel høy når man ser det i et lengre perspektiv. Nedgangen i fødselsoverskuddet siden 2010 har blitt kompensert med store flytteoverskudd. Figur 3: Fødselsoverskudd og samlet befolkningsvekst Trondheimsregionen 1951-2017 Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 4

Nettoflyttingen kan deles inn i flytting til og fra utlandet (netto inn-/utvandring) og til og fra andre deler av Norge (netto innenlandsk flytting). Personer som er i landet kortere enn seks måneder, blir ikke registrert og er derfor ikke regnet med i disse tallene. Netto inn-/utvandring til Trondheimsregionen var i 2017 på 1586. Den innenlandske nettoflyttingen har gått noe tilbake siste år til 946 etter å ha økt de senere årene. Figur 4: Fødselsoverskudd, netto innenlandsk flytting og netto inn-/utvandring Trondheimsregionen 1998-2017 Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 5

Kapittel 2. Kvartalsvise befolkningsendringer Kvartalsstatistikk kan benyttes til å følge utviklingen siste fire kvartal fortløpende. Dette gir muligheter til å fange opp endringer raskere enn det som framgår av årsstatistikken. 2.1. Befolkningsvekst Tabell 3: Folkemengden ved utgangen av kvartalet. Kommuner i Trondheimsregionen 1.1.2017 1.4.2017 1.7.2017 1.10.2017 1.1.2018 Trondheim 190.464 191329 191152 192847 193501 Rissa 6.628 6619 6622 6639 6631 Orkdal 11.891 11906 11927 11916 11933 Midtre Gauldal 6.319 6294 6268 6253 6225 Melhus 16.213 16248 16330 16397 16424 Skaun 8.000 8025 8062 8085 8142 Klæbu 6.050 6070 6075 6074 6094 Malvik 13.820 13812 13879 13914 13958 Stjørdal 23.625 23666 23742 23841 23964 Leksvik 3.480 3472 3475 3450 3458 Trondheimsregionen i alt 286.490 287.441 287.532 289.416 290.330 Omlandskommunene i alt 96.026 96.112 96.380 96.569 96.829 Tabell 4: Endring i folkemengden siste kvartal. Kommuner i Trondheimsregionen 2016K4 2017K1 2017K2 2017K3 2017K4 Trondheim 622 865-177 1.695 654 Rissa -26-9 3 17-8 Orkdal 47 15 21-11 17 Midtre Gauldal 18-25 -26-15 -28 Melhus 9 35 82 67 27 Skaun 71 25 37 23 57 Klæbu 5 20 5-1 20 Malvik 63-8 67 35 44 Stjørdal 33 41 76 99 123 Leksvik -5-8 3-25 8 Trondheimsregionen i alt 837 951 91 1.884 914 Omlandskommunene i alt 215 86 268 189 260 Tabell 5: Prosentvis befolkningsendring siste 4 kvartal. Kommuner i Trondheimsregionen 1.kv-16-4.kv.16 2.kv.16-1.kv.17 3.kv.16-2.kv.17 4.kv.16-3.kv.17 1.kv-17-4.kv.17 Trondheim 1,7 1,8 1,7 1,6 1,6 Rissa -0,2-0,1-0,2-0,2 0,0 Orkdal 1,0 0,9 1,1 0,6 0,4 Midtre Gauldal 0,3 0,1-0,5-0,8-1,5 Melhus 0,7 0,7 1,0 1,2 1,3 Skaun 3,2 3,2 2,6 2,0 1,8 Klæbu -0,3 0,0-0,2 0,5 0,7 Malvik 0,6 0,6 0,9 1,1 1,0 Stjørdal 1,4 1,5 1,3 1,1 1,4 Leksvik -1,4-1,4-0,9-1,0-0,6 Trondheimsregionen i alt 1,4 1,5 1,4 1,3 1,3 Omlandskommunene i alt 0,9 0,9 0,9 0,8 0,8 Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 6

Befolkningsveksten i Trondheim har de siste årene vært rundt 2500 personer per år (3037 i 2017). I omlandskommunene har veksten ligget rundt 1000 per år (803 i 2017). De siste ti årene har det også vært befolkningsvekst i øvrige deler av Trøndelag (306 i 2017). Figur 5: Befolkningsvekst siste fire kvartal. Trondheim, resten av regionen og Trøndelag. Det siste året har Trondheim vokst raskere enn resten av regionen samlet. Siste fire kvartal var veksten i Trondheim 1,6, mens den var på 0,8 prosent i resten av regionen. For øvrige deler av Trøndelag har de siste fire kvartalene gitt en vekst på 0,2 prosent. Figur 6: Prosentvis befolkningsvekst siste fire kvartal. Trondheim, resten av regionen og Trøndelag. Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 7

Samlet vekst i de 10 kommunene i Trondheimsregionen var på 1,3 prosent siste fire kvartal. Skaun har hatt størst prosentvis vekst (1,8). Deretter fulgte Trondheim (1,6), Stjørdal (1,4), Melhus (1,3), Malvik (1,0), Klæbu (0,7), Orkdal (0,4) og Rissa (0,0). Leksvik (-0,6) og Midtre Gauldal (-1,5) hadde befolkningsnedgang 2017. Figur 7: Prosentvis befolkningsvekst. Kommuner i indre ring i Trondheimsregionen. Figur 8: Prosentvis befolkningsvekst. Kommuner i ytre ring i Trondheimsregionen Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 8

2.2. Vekstkomponenter Fødselsoverskuddet er en viktig vekstfaktor i alle kommuner i regionen. I Trondheim, Midtre Gauldal og Rissa spesielt har innvandringen vært viktig for befolkningsveksten i mange år, men de siste årene har nettoinnvandringen gått ned i disse kommunene. I 2017 har netto innvandringen igjen økt noe i Trondheim. Melhus og Stjørdal har fått økt innenlandsk flytteoverskudd det siste året, mens Rissa, Klæbu, Leksvik og Rissa har hatt en netto innenlandsk utflytting det siste året. Figur 9: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Trondheim. Figur 10: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Rissa. Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 9

Figur 11: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Orkdal. Figur 12: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Midtre Gauldal. Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 10

Figur 13: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Melhus. Figur 14: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Skaun. Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 11

Figur 15: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Klæbu. Figur 16: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Malvik. Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 12

Figur 17: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Stjørdal. Figur 18: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Leksvik. Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 13

2.3. Storbyregioner Trondheimsregionen hadde størst vekst av storbyregionene i 2017 (1,3 prosent). Deretter følger Osloregionen (1,3), Bergensregionen (0,6) og Stavangerregionen (0,5). Figur 19: Prosentvis befolkningsvekst. Storbyregioner. Osloregionen: Rømskog, Spydeberg, Hobøl, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog- Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes (Ak.), Eidsvoll, Nannestad, Hurdal, Oslo, Lunner, Gran, Røyken, Hurum. Stavangerregionen: Sandnes, Stavanger, Bjerkreim, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Forsand, Strand, Finnøy, Rennesøy, Kvitsøy. Bergensregionen: Bergen, Fusa, Samnanger, Os (Hord.), Sund, Fjell, Askøy, Vaksdal, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås, Austrheim. Trondheimsregionen: Trondheim, Rissa, Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik, Stjørdal, Leksvik. Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 14

I alle regionene har netto innvandring i sum vært den viktigste vekstkomponenten i flere år. Fra 2014 gikk netto innvandring ned i alle regionene slik at fødselsoverskuddet ble viktigste bidragsyter for veksten. Det siste året har netto innvandring gått opp igjen i alle regionene. Trondheimsregionen skiller seg ut fra de andre regionene siste år med at netto innvandring er høyere enn fødselsoverskuddet. I 2015, 2016 og 2017 hadde Stavangerregionen relativt stor netto innenlandsk utflytting. Også Bergensregionen hadde netto innenlandsk utflytting i 2017. Osloregionen og Trondheimsregionen har fortsatt en positiv netto innenlandsk flytting, men for begge regionene har den gått ned det siste året. Figur 20: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring siste fire kvartal. Osloregionen Osloregionen: Rømskog, Spydeberg, Hobøl, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes (Ak.), Eidsvoll, Nannestad, Hurdal, Oslo, Lunner, Gran, Røyken og Hurum. Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 15

Figur 21: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring siste fire kvartal. Stavangerregionen Stavangerregionen : Sandnes, Stavanger, Bjerkreim, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Forsand, Strand, Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy. Figur 22: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring siste fire kvartal. Bergensregionen Bergensregionen: Bergen, Fusa, Samnanger, Os (Hord.), Sund, Fjell, Askøy, Vaksdal, Osterøy, Meland, Øygarden, Radøy, Lindås og Austrheim. Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 16

Figur 23: Fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring siste fire kvartal. Trondheimsregionen Trondheimsregionen: Trondheim, Rissa, Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik, Stjørdal og Leksvik. Befolkningsendringer Trondheimsregionen 2017 Tabell- og figursamling side 17