GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder



Like dokumenter
GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL- Konsekvenser for prosjekteringsleder

Ny plan- og bygningslov (Pbl. 2008) Gjennomføringsplan og uavhengig kontroll

Plan- og bygningsloven

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

5 Gjennomføring av kontroll

Uavhengig kontroll Per-Arne Horne Hva var utgangspunktet, og hvordan ble det?

Hva skal kontrolleres?

Kontroll Direktoratet for byggkvalitet Rose Byrkjeland senioringeniør SAK10

Ansvar og Rolledeling

Nye kontrollregler. Håndhevings- og gebyrregler. Sluttbestemmelser. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne. Vi snakker om denne

Uavhengig kontroll Ny6 regelverk hva kreves? Rollefordeling Rose Byrkjeland, senioringeniør SAK10

Ny Plan og Bygningslov, med fokus på Tek 10

Uavhengig kontroll. ROSE BYRKJELAND , Faggruppen for bygg og anlegg, Oslo

NBEF uavhengig kontroll SAK10

Tredjepartskontroll. Morten Meyer. Driftskonferansen 2012 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Kurs FBA Ny plan og bygningslov, konsekvenser for prosjekteringsleder 14. april 2010

Hva, hvem, hvordan, når og når

UAVHENGIG KONTROLL SYNSPUNKTER RIF & ØLØ

Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, Teknisk sjef/forretningsutvikler i OBOS Prosjekt AS

UAVHENGIG KONTROLL. i henhold til bygningslovgivningen

NBEF-frokost Uavhengig kontroll. -har byggherren sovet i timen. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Olav Ø. Berge

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen , januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

NBEF om uavhengig kontroll

NAL KONTROLL OG TILSYN Advokat Anders Evjenth KLUGE Advokatfirma Tlf Mob

Uavhengig kontroll. Ari Soilammi Utviklingssjef Rådgivende ingeniørers forening RIF

Kapittel 14. Kontroll av tiltak

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

I. Nærmere om selve Plan- og bygningsloven

Nye kontrollregler om obligatorisk uavhengig kontroll i byggesaker har trådt i kraft fra

Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak

Kvalitetssikring og kontroll i den nye plan- og bygningsloven

Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften)

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

Kapittel 14. Kontroll av tiltak

Ansvar og Rolledeling

Plan- og bygningsloven med fokus på TEK10 2. september 2014 Advokat Anders Evjenth tlf

: Endringer i veiledningstekst til SAK10. Bestemmelse Ny veiledningstekst Gammel veiledningstekst. Til bokstav a (tilbygg)

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav

Uavhengig kontroll. Pål Lyngstad, , Tromskonferansen SAK10

Uavhengig kontroll. SAK10 Versjon

Ny plan- og bygningslov

Kapittel 14. Kontroll av tiltak

06 Avviksbehandling Lokal og sentral godkjenning

Plan- og bygningsloven med fokus på TEK februar 2014 Advokat Anders Evjenth

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON RAMMEAVTALE *** KJØP AV TJENESTER TIL UAVHENGIG OG UTVIDET KONTROLL

Veileder om uavhengig kontroll

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen

Nye kontrollregler

KURS MAKS 10 UAVHENGIG KONTROLL

Avklaringer om kontroll. FRODE GRINDAHL , Fylkesmannen i Østfold

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet

Hvem er kontrolløren?

3 Tiltakshavers valg Tidspunkt for gjennomføring av uavhengig kontroll Tiltaksklasse I Tiltaksklasse II og III...

Plan- og bygningsloven med fokus på TEK January 2012

TEK10 Innledning. Advokat Anders Evjenth Bull & co. Tlf Epost: ae@bullco.no. Ingeniørenes hus 10. februar

Kontaktperson Isabel von Klitzing. Kontaktperson Trine - Lise Lundegård. Postnr Telefon. Telefon. Type Prosjekterende Postnr.

VÅTROMSDAGENE 2016 UAVHENGIG KONTROLL TILTAKSKLASSE 1 VÅTROM AV TAKHØYDE OG FLISFORMAT? HVA HVORFOR HVORDAN

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven

Ansvarsrettssystemet. Astrid Flatøy Etat for byggesak og private planer Bergen kommune

Uavhengig kontroll av brannkonsept for Rådhusveien 21

Generelt om kontroll

Nye byggeregler Plan- og utviklingskomiteen

Uavhengig kontroll ihht PBL erfaringer

Uavhengig kontroll med mer

7 Rutinemal for kontrollforetak

PROSJEKTLEDER. Hans Langås OPPDRAGSGIVER. Havblikk Ørland AS OPPDRAGSGIVERS REF SAKSBEHANDLER. Jørgen Mørkve KONTROLLERT AV.

uavhengig kontroll SAK10


Uavhengig kontroll av brannkonsept for Kremmergården Rissa

Uavhengig kontroll Hva betyr det for oppgavene i kommunens byggesaksavdeling? Pål Lyngstad, senioringeniør, SAK10

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll

Uavhengig kontroll. Hva innebærer det? Hvordan er man forberedt? Ingve Ulimoen, Bygningsfysiker

Ny forskrift om byggesak

Forskrift om endring i forskrift om byggesak

Ansvarssystemet. HR Prosjekt - Prosjektledelse fra A Å

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) Lysaker, 15. november 2016

Praktiske konsekvenser for bransjen

Ansvar Prosjekterende og utførende

Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos. Tilsyn etter plan og bygningslovens 25-1 Tilsynsplan 2013

10-1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

B O L I G P R O D U S E N T E N E

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet

Rapport_. Rosendal Turisthotell KPR av brannprosjektering. Hotell Rosendal AS. Uavhengig kontroll av Brannsikkerhet kontrollrapport OPPDRAGSGIVER EMNE

Riktig tiltaksklasse? PÅL LYNGSTAD , Tromsø, Tromskonferansen

HVA SKJER DER UTE? ARNE HANSEN VTB VINGER TAKST OG BYGGVURDERING AS UAVHENGIG KONTROLL TRÅDTE I KRAFT

11-1. Kvalifikasjonskrav

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

Sande kommune UAVHENGIG KONTROLL AV BRANNTEKNISK KONSEPT. Kjeldås Barnehage, Sande. Søknad om IG. Utgave: Utgave 1. Pr. dato:

INVITASJON TIL PREKVALIFISERING FOR RAMMEAVTALER VEDR. FØLGENDE TJENESTER: UAVHENGIG KONTROLL

Ansvar, oppgaver og rollefordeling i byggesaker

Plan- og bygningsloven i praksis TEK Februar 2015

11-1. Kvalifikasjonskrav

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

Solcelleanlegg og byggeregler VIDAR STENSTAD

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

Ny pbl overordnete krav

Transkript:

GJENNOMFØRINGSPLAN OG UAVHENGIG KONTROLL - Konsekvenser for prosjekteringsleder Advokat Anders Evjenth Kluge advokatfirma DA anders.evjenth@kluge.no Trondheim 8. januar 2014

Kort om gjennomføringsplan og ansvarssystemet 2 15. jan. 2014

Oversikt Ansvarlige foretak: SØK Fullstendig søknad Fullstendig ansvarsdekning før søknad om relevant tillatelse Utfylling av gjennomføringsplan Postkasse PRO Prosjektere i hht. Plan, lov og forskrift Dokumentere prosjektering og egne valg av produkter Utarbeide FDV-dokumentajso på sitt ansvarsområde 3 15. jan. 2014

Oversikt forts. Utførende Utføre arbeidet i samsvar med prosjekteringen Dokumentere samsvar Dokumentere produktegenskaper Kontrollør Kontroll av ansvarlig foretaks system Kontroll av arbeidet som er utyført 4 15. jan. 2014

Ansvarsbelegging Fordeling av ansvar for ivaretakelse av krav: Alle offentlige krav Alt skal være belagt med ansvar RIB Plan- og bygningslov Forskrifter, TEK10, SAK10, Kommunale vedtekter (til 2018), Plan, planbestemmelser Rammetillatelse, dispensasjonsvilkår = 100% RIGEO RIBR ARK LARK RIV SØK 5 15. jan. 2014

Hvordan skal prosessene gjennomføres? Om gjennomføringsplan : Gammel lov: Ansvarsoppgave, tiltaksprofil, kontrollplan og kontrollerklæring Ny lov: Gjennomføringsplan, samsvarserklæringer, kontrollerklæring og sluttkontroll SAK 10 1-2 og 5-3 - Gjennomføringsplan - Søker skal utarbeide gjennomføringsplan for tiltak etter pbl 20-1 - Gjennomføringsplanen skal inneholde oversikt over relevante ansvarsområder og tiltaksklasser, eventuelle kontrollområder, ansvarlige foretak - Planen skal være orientert om milepæler som grunnlag for kontroll og tilsyn 6 15. jan. 2014

7 15. jan. 2014

Uavhengig kontroll 8 15. jan. 2014

Reglene om kontroll Pbl 23-7: Ansvarlig kontrollerende Pbl 24-1 og 24-2: Obligatorisk uavhengig kontroll SAK10 5-3: Gjennomføringsplan SAK10 11-1 (3) og 11-2 (4) Kvalifikasjonskrav kontrollerende SAK10 12-5: Kontrollerendes ansvar (oppgaver) SAK10 13-5: Sentral godkjenning områder ktr SAK10 14-1 til 14-8: Hvem, hva og hvordan Veiledere: VSAK og Veileder om uavhengig kontroll 9 15. jan. 2014

Lovens utgangspunkt 24-1 Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre og dokumentere at plan- og bygningslovgivningens krav er oppfylt. I tillegg skal det gjennomføres uavhengig kontroll av ansvarlige kontrollforetak når: a) det foreligger viktige og kritiske områder og oppgaver b) Kommunen krever det etter en konkret vurdering 10 15. jan. 2014

Kompetansekrav SAK 11-2 4. ledd: Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig kontrollerende må kunne dokumentere at det har personell med relevant praksis fra det omsøkte kontrollområdet, dvs. hhv. prosjektering og/eller utførelse i tillegg til kontroll. VSAK: Foretaket må dokumentere at det har personell med relevant praksis fra prosjektering og/eller utførelse av tiltak i tillegg til kvalifikasjoner innenfor kontroll. Praksis må være fra tiltak i samme eller høyere tiltaksklasse. Siden kontrollområder vil kunne omfatte både prosjektering og utførelse eller en av delene, åpner kvalifikasjonskravet for dette ved et og/eller-krav. Det presiseres at kvalifikasjonskravet ikke bare gjelder de områder som skal kontrolleres, men også kvalifikasjoner fra selve kontrolloppgaven. Kravet om praksis fra kontrollarbeid kan oppfylles gjennom erfaring med kontroll av andres arbeid, for eksempel som prosjekteringsleder, byggeleder, ekstern kvalitetsleder, takstmann mv. 11 15. jan. 2014

Hvem kan være kontrollør? Kriterier, jf SAK10 14-1: Kontrollerende foretak skal være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeid som kontrolleres. Ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke. Veileder: Til første ledd Krav til uavhengighet: Kontrollforetaket må være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres. Det er imidlertid ingenting i veien for at et foretak kan ha sentral godkjenning både for kontroll og for prosjektering eller utførelse. Foretaket kan ikke ha kontrollfunksjon i tiltak der det også har en av de øvrige funksjonene, og kontrollen omfatter arbeid som gjøres av foretaket under disse funksjonene. Dette følger av at egenkontroll ikke lenger eksisterer som selvstendig, alternativ kontrollform 12 15. jan. 2014

SAK 10 14-1, ANDRE OG TREDJE LEDD Kontrollerende foretak skal ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke kontrollen. Dette skal bekreftes i ansvarsrettssøknaden, og gjelder både i forhold til tiltakshaver og foretak som utfører arbeid som skal kontrolleres. Der det er tvil om tilknytningen kan påvirke kontrollen, skal det beskrives i ansvarsrettssøknaden, og kommunen skal avgjøre om ansvarsrett kan gis. Kommunen skal avslå søknad om ansvarsrett dersom den finner at det er så sterk tilknytning at det kan påvirke kontrollen, eller at uavhengigheten på andre måter ikke er tilstrekkelig. 13 15. jan. 2014

Når skal det være uavhengig kontroll? Tiltaksklasse 1 Fra KRDs høringsbrev til forskrifter i 2009: kontrollkravet treffer mellom 40-60 % av alle byggesaker fra den tid reglene trer i kraft SAK10 14-2 Obligatorisk krav om kontroll (endret fra 1.1.13): Fuktsikring ved bygging av våtrom i boliger (nybygg og søkn.pl. ombygging) Lufttetthet i nye boliger Det samme gjelder for fritidsboliger med mer enn én boenhet Kontroll av tilstrekkelig prosjektering av fuktsikring, herunder utforming av viktige løsninger, og at det foreligger nødvendig produksjonsunderlag innenfor kontrollområdet og at utførelsen er gjennomført i samsvar med produksjonsunderlaget. 14 15. jan. 2014

Ytterligere kontrollkrav - i tiltaksklasse 2 og 3 a) Bygningsfysikk Prosjektering: energieffektivitet og detaljprosjektering av lufttetthet og fuktsikring i yttervegger, tak og terrasser. Utførelse: byggfukt, lufttetthet og ventilasjon - gjennomført og dokumentert som prosjektert b) Konstruksjonssikkerhet Prosjektering: risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem, herunder prosjekteringsgrunnlaget, lastantakelser, stabilitet og materialegenskaper. Utførelse: hovedbæresystem er gjennomført og dokumentert som prosjektert c) Geoteknikk Prosjektering: gjort kvalifisert undersøkelse for geoteknisk kategori og fastsettelse av pålitelighetsklasse Utførelse; geotekniske oppgaver er gjennomført og dokumentert som prosjektert d) Brannsikkerhet - prosjektering av brannsikkerhetsstrategi/konsept 15 15. jan. 2014

Hvordan skal kontrollen gjennomføres? pbl 24-2 Gjennomføring av kontroll Kontroll skal gjennomføres uavhengig og helhetlig, og skal ivareta grenseflater mellom forskjellige fagområder. Kontroll gjennomføres på grunnlag av planer for gjennomføring av tiltaket, som også skal omfatte sluttkontroll. Omfang, detaljering og gjennomføring av kontrollen tilpasses arbeidets vanskelighet, risiko for og konsekvenser ved feil, og foretakenes pålitelighet og dugelighet (dvs. evne og vilje). Tiltakshaver og de ansvarlige foretak har plikt til å gi nødvendige opplysninger. Ved feil som er påpekt av kontrollforetaket, og som ikke blir rettet, og ved uenighet om tekniske løsninger, skal kontrollforetaket informere kommunen. 16 15. jan. 2014

Hvordan skal kontrollen gjennomføres TTK1 SAK 10 14-6 Kontrollområdet skal angis i gjennomføringsplanen og beskrives i søknad om ansvarsrett for kontroll. Ansvarlig kontrollerende skal a) kontrollere at utførendes styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i henhold til relevante krav i eller i medhold av plan- og bygningsloven, og at disse er fulgt og dokumentert b) foreta en enkel kontroll av at utførelsen er gjennomført i samsvar med produksjonsunderlaget, at nødvendig produktdokumentasjon for byggevarer er tilgjengelig, og at produktene er brukt i samsvar med forutsetningene. 17 15. jan. 2014

Hvordan gjennomføre kontroll - 14-6, tiltaksklasse 1 a) Tilstrekkelig prosjektering? b) enkel kontroll med utførelsen Våtrom: Normalt ved ett besøk Enkle målinger (fall og membran) Registrering av dokumentasjon Lufttetthet: Ved gode rutiner; nok å vise at det er gjort tetthetsmålinger i kritiske faser Komplekse tiltak: trykktesting Se veileder! 18 15. jan. 2014

Hvordan gjennomføre kontroll - 14-7, tiltaksklasse 2 og 3 Ansvarlig kontrollerende for prosjektering skal kontrollere: a) at ansvarlig prosjekterendes styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i henhold til relevante krav i eller i med hjemmel i plan- og bygningsloven, og at disse er fulgt og dokumentert b) at utarbeidet konsept gir tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering c) at detaljprosjekteringen er tilstrekkelig som produksjonsunderlag for utførelsen. 19 15. jan. 2014

Veileder uavh. kontroll I tillegg til kontroll av kvalitetssikring skal det foretas kontroll av prosjektering og utførelse. Kontroll skjer på utvalgte deler av prosjekterings- eller byggearbeidet, og innebærer vurdering av samsvar mellom: TEK10 og prosjekterte ytelser definerte ytelser og prosjekteringsresultater ved kontroll av prosjektering Kontroll av prosjektering innebærer blant annet innhenting av tegningslister og påvisning av at beregninger og tegninger foreligger. Prosjekteringskontroll innebærer kontroll utført som fagvurdering av deler av prosjekteringsinnholdet. 20 15. jan. 2014

Kontroll av prosjektering - Bygningsfysikk Det skal foreligge dokumentasjon på at krav til energieffektivitet iht. TEK10 14-2 er oppfylt. Kontroll av dokumentasjon på at krav til energieffektivitet iht. TEK10 14-2 er oppfylt, enten ved at: - energitiltak i TEK10 14-3 er oppfylt, eventuelt med omfordeling, eller - energirammekrav i TEK10 14-4 ikke overstiges. For begge metodene skal det kontrolleres at minstekravene i 14-5 oppfylles. Kontroller at følgende inngår i produksjonsunderlaget: - vertikalsnitt som viser plassering av dampsperresjikt og vindsperresjikt i yttervegg og tak, samt i overgangen yttervegg/takkonstruksjon, eventuelt alternativ dokumentert løsning. - oppbygning av tak og terrasser med membran, samt avslutning av membran mot tilstøtende bygningsdeler. 21 15. jan. 2014

Konstruksjonssikkerhet For prosjektering er kontrollkravet for konstruksjonssikkerhet begrenset til risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem Kontroll av statiske beregninger gjøres ved stikkprøvekontroll av: beregningsmessige laster - lastforutsetninger er valgt i henhold til NS-EN 1991 eller likeverdig standard global likevekt - påse at alle ytre laster er i likevekt med tilsvarende lastopptak i grunnen at tverrsnitt og materialegenskaper fremgår for kritiske snitt - de snitt i den statiske modellen som har de største påkjenningene og som er dimensjonerende for tverrsnittet og at valgt statisk modell for hovedbæresystem er representativt for primære bærekonstruksjoner slik disse fremgår av prosjekteringsgrunnlaget 22 15. jan. 2014

Geoteknikk - prosjektering Påse at det foreligger kvalifisert undersøkelse av grunnforholdene for å bestemme geoteknisk kategori og fastsettelse av pålitelighetsklasse for den geotekniske prosjekteringen. Det er ikke forutsatt at faglige forhold i geoteknisk rapport må overprøves i kontrollen, men det skal påses at geoteknisk rapport foreligger og at prosjekteringsarbeidet er plassert i geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse. 23 15. jan. 2014

Særlig om brannsikkerhetskonsept veileder: Brannsikkerhetsstrategien er den overordnete planen for hvordan fastsatte mål for at brannsikkerheten skal oppnås. Konseptet er sammenstillingen av krav og ytelser som er grunnlaget for detaljprosjekteringen, inklusive branntegninger. Det skal påvises i kontrollen at brannkonseptet definerer de nødvendige ytelsene (kravene) som skal oppfylles i detaljprosjekteringen og at det er verifisert at forskriften er oppfylt. Gjennomføring av kontrollen utføres og dokumenteres i to deler. Formålet med overordnet kontroll av dokumentasjonen er å undersøke om den inneholder de nødvendige opplysninger om byggverket og hvordan brannsikkerheten er ivaretatt. Formålet med kontroll av verifikasjon ved analyse er å undersøke på overordnet nivå hvorvidt verifikasjonen for ivaretakelse av brannsikkerheten er faglig akseptabel. Det skal kontrolleres at oppfyllelse av forskriftskrav er verifisert. Det skal ikke gjennomføres en ny analyse. 24 15. jan. 2014

Når skal det kontrollerklæring foreligge? For Brannkonsept/strategi Før første IG Øvrige områder før ferdigattest MEN kontroll forutsettes gjennomført på det tidligst mulige tidspunktet 25 15. jan. 2014

Feil å være oppmerksom på 26 15. jan. 2014

Typiske feil ved prosjektering Vilkår i reguleringsplan er ikke oppdaget/fulgt opp. Vilkår/endringer i vedtak er ikke oppdaget/fulgt opp. Dispensasjonsbehov er ikke oppdaget/omsøkt (pbl 19-1 og 31-2). Fokus på kontraktsforpliktelser, ikke på pbl-ansvar. Ansvarsavgrensninger uklare. Ikke kjent med eget pbl-ansvar i oppdraget. Mangler rød tråd mellom krav og løsning prosessen er ikke sporbar. (Sentrale) krav er utelatt/oversett/undervurdert. Funksjonskravene er ikke definert. Analyse er ikke foretatt, på tross av fravik fra preakseptert løsning. Synsing / erfaring fremfor beregninger og analyser/begrunnelser. 27 15. jan. 2014

Typiske feil ved kvalitetssikring Ingen synliggjøring av planlegging av kvalitetssikring. Ingen identifisering av kritiske punkter. Sjekklister er for generelle: ikke tilpasset det konkrete prosjektet. Fremgår ikke hvilke myndighetskrav det er kvalitetssikret mot. Kvalitetssikringen er ikke sporbar (hvem, hva, når, hvordan). Kontrollberegningene er ikke atskilt fra prosjekteringsberegningene. Sjekklistene er uten merknader og dato. Ingen prosjekteringsfokus på bruk av produkter til byggverk (TEK kap. 5). 28 15. jan. 2014