3 Tiltakshavers valg Tidspunkt for gjennomføring av uavhengig kontroll Tiltaksklasse I Tiltaksklasse II og III...

Transkript

1 VEILEDER OM UAVHENGIG KONTROLL versjon Innhold 1 Innledning Kontrollområder Fuktsikring og lufttetthet i tiltaksklasse Bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 og Konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 og Geoteknikk i tiltaksklasse 2 og Brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 og Plassering i tiltaksklasse for kontroll Tiltakshavers valg Tidspunkt for gjennomføring av uavhengig kontroll Tiltaksklasse I Tiltaksklasse II og III Gjennomføring av kontroll Kontroll av utført kvalitetssikring Vurdering av rutine Kontroll av at rutine er fulgt Innsyn i foretakssystem Kontroll av prosjektering og utførelse Tilgjengelig produksjonsunderlag Boliger - fuktsikring og lufttetthet Øvrige kontrollområder i tiltaksklasse II og III Prosjektering etter konstruksjonsstandardene Rutinemal for kontrollforetak Kontroll i fem trinn Kontroll i tiltaksklasse I - rutinemal

2 7 Håndtering av avvik Hva er et avvik Åpent og lukket avvik Frist for lukking av avvik Sluttrapport med avviksanmerkning Uenighet om avvik Avvikshåndtering - skjematisk Sluttkontroll Om krav til uavhengighet og kontrollforetakets ansvar Regelverkets krav Organisering av kontrollforetak Rutiner og ledelse i kontrollforetaket Kontrollforetakets ansvar Privatrettslig kontrakt og ansvarsrett for kontroll Ansvarsfrihet når rutiner er fulgt Ansvar for grensesnitt Kommunens saksbehandling Uavhengighet Reaksjoner på overtredelse Kontroll etter kommunens vurdering Vedlegg Maler for kontroll i tiltaksklasse II og III Vedlegg Varsel om kontroll

3 Forord Denne temaveilederen foreligger som utkast fra Statens bygningstekniske etat. Formålet med temaveilederen er å gi anvisninger for iverksetting av kontrollreformen som trer i kraft ved å anvise nærmere krav til kontrollens innhold og gi retningslinjer for gjennomføring av kontrollarbeidet. Når temaveilederen gis ut som et midlertidig dokument, har dette sammenheng med at det fortsatt er justeringer av kontrollbestemmelsene i byggesaksforskriften som ikke er endelig fastsatt. Disse endringene har som formål å gjøre bestemmelsene lettere tilgjengelig og vil i liten grad berøre kontrollens omfang, eller kontrollprosessen slik den er omtalt i temaveilederen. Ved denne reformen vil kontroll introduseres for alle søknadspliktige tiltak. Det er derfor et stort behov for felles forståelse av hva reformen innebærer. Tema- veilederen gir konkret veiledning. Med dette håper vi å skape forutsigbarhet for foretak som skal motta kontroll og foretak som ønsker å påta seg rollen som kontrollforetak. For tiltakshavere vil det være nyttig å orientere seg om hva som vil være kontroll etter lovens minimum. Kommunal saksbehandling har fått et eget avsnitt ved siden av at kommunen kan sette seg inn i kontrollarbeidet ved hjelp av denne temaveilederen. Temaveilederen beskriver en fast minstekontroll for alle foretak. Kontrollen avsluttes med dette, med mindre det avdekkes grove brudd på regelverket. I så fall må kontrollen utvides ut over det omfanget som fremgår av temaveilederen. Både rutiner i foretakssystem, utført kvalitetssikring og prosjektering og utført byggearbeid er omfattet av kontrollen. Innen forskriftens kontrollområder er det valgt ut strategiske deler som skal kontrolleres. Vi forventer at ressursene som brukes på kontroll kan tas ut i produktkvalitet på en måte som gir et positivt regnestykke for tiltakshaver, foretakene og samfunnet. Mange vil få besøk av kontrollforetakene, og vi forventer at kontrollarbeidet vil gi støtte til effektiv bruk av foretakssystemene. Statens bygningstekniske etat ønsker byggenæringen lykke til med samspillet om kontroll! Vennlig hilsen, for Statens bygningstekniske etat Marit Langen Avd. direktør NB Denne versjonen av temaveilederen sendes parallellt til kontaktforum for kontroll samtidig som dokumentet kvalitessikres i KRD! Dette gjøres for at deltagere til møtet 1.11 skal kunne ha satt seg inn i helheten av temaveiledere før prøvekurset. 3

4 1 Innledning Reglene om uavhengig kontroll er gitt i plan- og bygningsloven (pbl) kap. 24 og byggesaksforskriften (SAK10) kap. 14. Veilederen utdyper regelverket, og er ment som et hjelpemiddel ved utøvelse av uavhengig kontroll. Veilederen gjennomgår og forklarer kravene som er stilt i forskriften og gir konkrete anvisninger i form av rutiner for hvordan kontroll kan gjennomføres. Anvisningene i veilederen beskriver de oppgavene som ansvarlig kontrollerende er pålagt i regelverket, og ved å følge de konkrete anvisningene vil kravene til uavhengig kontroll være oppfylt. Målgruppe for veilederen er foretak som skal utføre uavhengig kontroll og foretak som blir kontrollert. Veilederen omtaler dessuten kommunens behandling av byggesaken. Veilederen kan også ha betydning som et hjelpemiddel for kommuner ved utøvelse av tilsyn, og veilederen kan være nyttig for tiltakshavere som skal bestille uavhengig kontroll. Kontrollbegrepet brukes etter pbl kun om uavhengig kontroll. Egenkontroll som selvstendig ansvarsrettsform ble opphevet 1. juli 2010, men inngår som generelt krav til foretakenes system for kvalitetssikring. Begrepet kontroll brukes synonymt med uavhengig kontroll og betegner det arbeidet kontrollforetaket utfører. Kvalitetssikring brukes om de tiltakene som det kontrollerte foretaket gjør for å sikre at prosjektering eller utførelse blir i henhold til regelverket. Veilederen redegjør først og fremst for kravene til selve gjennomføringen av uavhengig kontroll, men gjennomgår også krav som stilles til kontrollforetakene. Ikke minst gjelder dette kravet til uavhengighet i forhold til foretaket som har utført arbeidet som blir kontrollert. 2 Kontrollområder Det er samfunnsøkonomisk å bygge riktig første gang. Obligatorisk uavhengig kontroll er et nytt virkemiddel som kommer i tillegg til de systemene som foretakene bruker for å kvalitetssikre egen produksjon. Den uavhengige kontrollen innebærer en ny rolle i så godt som alle byggeprosjekter. Uavhengige foretak vil føre kontroll innenfor områder som har betydning for liv, helse og sikkerhet hvor konsekvensene av feil er alvorlige. Det følger av pbl 24-1 at det skal gjennomføres uavhengig kontroll innenfor viktige og kritiske områder i et tiltak. Hva som anses som viktige og kritiske områder er nærmere regulert i SAK første og annet ledd. For tiltaksklasse 1 er det krav om uavhengig kontroll av fuktsikring og lufttetthet for utførelse av alle boliger. For tiltaksklasse 2 og 3 er det krav om uavhengig kontroll av bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, geoteknikk og brannsikkerhet, dels for prosjektering og dels for utførelse 4

5 Kontrollområdene for de ulike tiltaksklassene fremgår av figur 2.1. Figur 2.1 Oversikt over kontrollområder og tiltaksklasser Kontroll av samsvar Kontrollområde Fuktsikring og lufttetthet: Prosjektering Teknisk forskrift definerte ytelser (konsept) Prosjektering Definerte ytelser - prosjekterte løsninger Utførelse Prosjekterte løsninger utført byggearbeid I, II og III Bygningsfysikk: II og III II og III Konstruksjonssikkerhet: II og III II og III Geoteknikk: II og III II og III Brannsikkerhet II og III I tillegg til de obligatoriske kontrollområdene som fremgår av figur 2.1, skal det gjennomføres uavhengig kontroll når kommunen krever det etter en konkret vurdering, se kapittel De respektive kontrollområdene har avgrensninger som blir nærmere omtalt under. 2.1 Fuktsikring og lufttetthet i tiltaksklasse 1-3 Alle boliger skal ha kontroll av fuktsikring ved at våtrom skal kontrolleres. Dette gjelder for både nybygging og søknadspliktig ombygging. I tillegg skal nye boliger kontrolleres mht. lufttetthet. Kravene gjelder også for fritidsboliger med mer enn én boenhet. I tiltaksklasse 1 skal det innhentes oversikt over arbeidsunderlaget for utførelse av lufttetthet og våtrom, og foretas påvisninger av samsvar mellom arbeidsunderlag og utført byggearbeid. 2.2 Bygningsfysikk i tiltaksklasse 2 og 3 Bygningsfysikk skal kontrolleres i tiltaksklasse 2 og 3, men bare i begrenset omfang. I prosjekteringen av bygningsfysikk er det energieffektivitet, forebygging av kuldebroer, yttervegger, tak og terrasser som skal kontrolleres. I utførelsen av bygningsfysikk er det byggfukt, lufttetthet og ventilasjon som skal kontrolleres, samt at det som er prosjektert faktisk er gjennomført. Lufttetthet går altså igjen som kontrollpunkt i alle tiltaksklasser. 5

6 2.3 Konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3 For prosjektering er kontrollkravet begrenset til risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem, der prosjekteringsgrunnlagets beregninger av lastantakelser, stabilitet og materialegenskaper skal kontrolleres. For kontroll av utførelse skal det påvises at hovedbæresystemet er gjennomført og slik det er prosjektert. Kontroll skal også omfatte stikkprøver av at de materialer som er valgt har de egenskapene som er forutsatt i prosjekteringen. 2.4 Geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3 Innenfor geoteknikk, dvs. grunnforholdene, skal kontrollen av prosjekteringen omfatte kontroll av at det er gjort kvalifisert undersøkelse for å bestemme geoteknisk kategori for fastsettelse av pålitelighetsklasse. For kontroll av utførelse skal det påvises ved stikkprøver at forutsetninger i prosjekteringen er representative for forholdene på byggeplassen, samt at rapportering fra byggeplassen skjer i henhold til geoteknisk kategori. 2.5 Brannsikkerhet i tiltaksklasse 2 og 3 Uavhengig kontroll av prosjektering er vektlagt for brannsikkerhet, og kontrollkravet gjelder brannkonseptet. Brannkonseptet skal definere de nødvendige ytelsene (krav) som skal oppfylles i detaljprosjekteringen. 2.6 Plassering i tiltaksklasse for kontroll. Tiltaksklasse for kontroll er bestemt av tiltaksklasse for prosjektering. Kontroll av både prosjektering og utførelse skal dermed skje i henhold til denne tiltaksklassen som defineres av kriteriene som fremgår av prosjektering av kontrollområdet. Se nærmere tabell i elektronisk veileder 9-4 for nærmere kriterier for valg av tiltaksklasse. 3 Tiltakshavers valg Tiltakshaver velger kontrollforetak for gjennomføring av uavhengig kontroll. Tiltakshaver kan selv velge å benytte ett kontrollforetak for å dekke flere kontrollområder eller ulike kontrollforetak for de ulike fagområdene som skal kontrolleres i tiltaket. Søkeren vil være naturlig rådgiver for tiltakshaver med hensyn til hvilke områder som må underlegges uavhengig kontroll. For tiltak med flere kontrollforetak, må ansvarlig søker sørge for at helheten i kontrollarbeidet blir ivaretatt av ett av kontrollforetakene. Alle kontrollforetakene har ansvar for å bidra til denne koordineringen. Tiltakshaver må som minimum sørge for kontroll i samsvar med plan- og bygningsloven. I praksis vil dette innebære iverksetting av kontroll i et omfang som 6

7 fremgår av kapittel 5 i denne temaveilederen. Hvis tiltakshaver ønsker et utvidet kontrollomfang, må dette beskrives i tillegg til regelverkets minstekrav. 4 Tidspunkt for gjennomføring av uavhengig kontroll 4.1 Tiltaksklasse I Kontroll i tiltaksklasse I er kontroll av utførelse. Kontroll av våtrom og av lufttetthet skjer på tidspunkt ved tilnærmet ferdigstilt bygg. Se figur 4.1. Figur 4.1 Kontroll i tiltaksklasse I skjer nær ferdigstilling av byggearbeidene. Røde piler markerer kontroll mens kontrollerklæring er markert som rød trekant. IG Byggearbeid FA Innhenting av dokumentasjon kan skje forut for inspeksjon og etter at arbeidene er utført og kvalitetssikret av de ansvarlige foretakene. Kontrollerklæring for fuktsikring og lufttetthet skal foreligge som underlag for anmodning om ferdigattest 4.2 Tiltaksklasse II og III Kontrollerklæring for brannkonseptet skal senest foreligge som underlag for søknad om igangsettingstillatelse. Se figur 4.2. Hvis det søkes om trinnvis igangsetting skal kontroll av brannkonseptet foreligge som underlag for den første søknaden om igangsetting. Brannkonseptet kan gjerne kontrolleres tidlig i prosjekteringsforløpet, men det er ikke krav om at kontrollerklæring skal foreligge ved tidspunkt for rammesøknad. Figur 4.2 Kontroll av brannkonsept, med kontrollerklæring ved søknad om igangsettingstillatelse. Rammesøknad Prosjektering Igangsett. till. Byggearbeid Ferdigattest For kontrollområdene bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet og geoteknikk skal det avgis kontrollerklæring når kontroller er utført. Hele kontrollarbeidet (prosjektering og utførelse) avsluttes med kontrollerklæring i forbindelse med sluttrapport ved ferdigattest. 7

8 Figur 4.3 Kontroll av bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet og geoteknikk kvitteres ut med kontrollerklæring når prosjekteringskontrollen er avsluttet. Etter utført kontroll av utførelse inngår en samlet kontrollerklæring som del av underlaget for ferdigattest. Rammesøknad Prosjektering IG Byggearbeid FA 5 Gjennomføring av kontroll Kapittel 5 gir nærmere anvisninger om hvordan kontrollen skal gjennomføres etter reglene i 14-6 og 14-7, med utgangspunkt i kontrollområdene i Uavhengig kontroll skal gjennomføres som en todelt kontroll: kontroll av utført kvalitetssikring, se avsnitt 5.1 kontroll av resultater fra prosjektering og eller utførelse, se avsnitt 5.2 For å sikre at det er samsvar mellom rutiner og utført kvalitetssikring skal kontrollen bekrefte at rutiner innen kontrollområdet er fulgt. Tilsvarende skal det foretas kontroll av resultater fra prosjektering og utførelse for å bekrefte samsvar. I fortsettelsen omtales dette som kontroll av prosjektering og kontroll av utførelse. Prosjektering skal samsvare med kravene i teknisk forskrift mens utført byggearbeid skal samsvare med arbeidsunderlaget som tegninger og arbeidsbeskrivelser. Se figur 4.1. Todelt kontroll Utføre Utført kvalitetssikring Foretak (pro / utf) Korrigere Kontrollere Kontrollforetak Figur 5.1 Kontroll er vist som todelt med påvisning av rutine og dokumentert kvalitetssikring som den ene delen og med kontroll av prosjektering eller utførelse som den andre delen. Stikkprøve av arbeid (pro, utf) 5.1 Kontroll av utført kvalitetssikring Uavhengig kontroll av utført kvalitetssikring er et felles krav for alle tiltaksklasser. Kontrollforetak skal bekrefte at kontrollerte foretak har rutine for kontrollområdet i sitt foretakssystem. Dernest skal det kontrolleres at kvalitetssikring er utført og kan dokumenteres ved sjekklister eller andre hjelpemidler, slik det er satt krav til i rutine for kontrollområdet. Figur 5.3 referer de aktuelle bestemmelsene. Kontroll av rutine for arbeidet Kvalitetssikret prosess, Utføre Foretak 14-6, a og 14-7, a? (pro / utf) Figur 5.2 Kontroll av utført kvalitetssikring ved påvisning av rutine og benyttede hjelpemidler. Korrigere Kontrollere 1 Før arbeidet starter: Foreligger det rutine for arbeidet som setter krav til kvalitetssikring av arbeidet? 2 Etter at arbeidet er utført: Er kvalitetssikringen utført som i rutinen? Kontrollforetak 8

9 Figur 5.3 Forskriftsramme: Krav til kvalitetssikring 14-6 a Ansvarlig kontrollerende for tiltaksklasse I skal: Kontrollere at utførendes styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i henhold til relevante krav i eller i medhold av plan- og bygningsloven, og at disse er fulgt og dokumenter 14-7 Ansvarlig kontrollerende for prosjektering i tiltaksklasse II og III skal kontrollere: bokstav a) at ansvarlig prosjekterendes styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i henhold til relevante krav i eller i med hjemmel i plan- og bygningsloven, og at disse er fulgt og dokumentert bokstav b) at kvalitetssikringen er gjennomført og dokumentert i samsvar med styringssystemet og relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 14-7 Ansvarlig kontrollerende for utførelsen I tiltaksklasse II og III skal kontrollere: bokstav a) at ansvarlig utførendes styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i henhold til relevante krav i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og at disse er fulgt og dokumentert bokstav b) at kvalitetssikringen er gjennomført og dokumentert i samsvar med styringssystemet og relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven Vurdering av rutine Prosjektering eller utførelse som inngår i kontrollområdet skal være i henhold til skriftlig rutine. Rutine skal beskrive fremgangsmåten for arbeidet, og kan sammenliknes med en oppskrift. Foretaket som prosjekterer eller utfører byggearbeid bestemmer selv hvor detaljert en rutine skal være. Rutiner skal imidlertid sette krav til hvordan arbeidet gjennomføres og hvordan kvalitetssikring skal utføres. Rutiner må derfor også angi hjelpemidler som skal brukes for å kvalitetssikre arbeidet Før kontroll gjennomføres vil kontrollforetaket innhente kontrollerte foretaks rutiner for kontrollområdet. Kontrollforetaket skal kun påse at rutinen er relevant for kontrollområdet og at det er satt krav til kvalitetssikring i rutinen Kontroll av at rutine er fulgt Eksempler på hjelpemidler til en rutine kan være: rapport fra målinger sjekklister fotografier tegninger med kontrollanmerkninger Rutiner har krav til bruk av ulike hjelpemidler. Benyttede hjelpemidler vil være bevis på utført kvalitetssikring, og bekrefter at rutinen er fulgt og at resultatet er i samsvar med kravene som gjelder. 9

10 Dokumentasjon av utført kvalitetssikring skal være mest mulig entydig og gi muligheter for etterprøving. Det må derfor fremgår hva som er kvalitetssikret, av hvem og når dette er utført samt om resultatet viser samsvar med kravene. Når prosjektering eller byggearbeid er utført og kvalitetssikret vil kontrollforetaket innhente de hjelpemidlene som er brukt. Kontrollen innebærer å påse at kvalitetssikring er utført slik det er beskrevet i rutinen. Kontrollforetaket skal ikke ta stilling til om kvalitetssikringen er tilstrekkelig omfattende, men kun påse at det er samsvar mellom rutine og hjelpemidler som er brukt. Det er resultatet av arbeidet som vil fortelle om kvalitetssikringen har vært tilstrekkelig. Hvis kontroll av prosjektering eller utførelse bekrefter at arbeidet er i samsvar med kravene, er pr. definisjon kvalitetssikringen tilstrekkelig. Hvis Kontroll viser at arbeidet ikke er i samsvar med de kravene som gjelder, må det ansvarlige foretaket foreta forbedringer i sine rutiner og hjelpemidler som kan forsterke kvalitetssikringen Innsyn i foretakssystem Samlingen av rutiner med tilhørende hjelpemidler utgjør foretakets system. Rutiner er godkjent av foretakets ledelse og er ordnet i et nummersystem som gjør det mulig å gjenfinne dokumentene. Hjelpemidler vil normalt også inngå i nummersystemet slik at det fremgår hvilke rutiner og hjelpemidler som hører sammen. Det er hensiktsmessig å utstyre foretakssystem med en innholdsfortegnelse hvor gjenfinningssystemet fremgår. Kontrollforetak må ha innsyn i foretakssystem til ansvarlige foretak for å gjennomføre sine plikter som kontrollforetak. Innsynet er imidlertid ikke ubegrenset, men gjelder rutiner og hjelpemidler for det aktuelle kontrollområdet. Rutiner som har utspring i krav til foretakssystem er ofte en integrert del av foretakets kvalitetssystem. Siden offentligrettslige krav er grunnlaget også for privatrettslige forhold, vil det ikke alltid være et tydelig skille mellom det som er rutiner med krav til innsyn (etter byggesaksforskriften) og de delene som et foretak kan ha grunn til å skjerme fra innsyn av konkurransehensyn. Det er imidlertid ikke tvil om at rutiner for kvalitetssikring av krav etter byggeteknisk forskrift og byggesaksforskriften skal være tilgjengelig for kontrollforetaket. Dette må på sin side vise varsomhet, slik at en ikke formidler foretaksspesifikke rutiner og hjelpemidler fra et foretaket til et annet. 5.2 Kontroll av prosjektering og utførelse I tillegg til kontroll av kvalitetssikring skal det foretas kontroll av prosjektering og utførelse. Kontroll skjer på utvalgte deler av prosjekterings- eller byggearbeidet, og innebærer vurdering av samsvar mellom: byggeteknisk forskrift og ytelser ved kontroll av konsept 10

11 definerte ytelse og prosjekteringsresultater ved kontroll av prosjektering arbeidsunderlag og utført byggearbeid ved kontroll av utførelse Kontroll skjer ved fysisk inspeksjon av dokumenter fra prosjekteringen eller som kontrollbesøk med inspeksjon på byggeplassen, se figur Stikkprøvekontroll arbeid (pro/utf) Er det samsvar mellom det som er bekreftet i kvalitetssikringen og det en kan se ved inspeksjon av tegninger (pro) eller på byggeplassen av utført arbeid? Kontrollforetak Figur 5.4 Kontroll for å påvise samsvar med krav for prosjektering og utførelse Stikkprøvekontrollert produkt, 14-6, b og 14-7, c (utf) Kontroll kan innebære å påse at prosjekteringsarbeid er utført, men uten at en skal overprøve innholdet. I slike tilfeller skal en kun konstatere at prosjektering foreligger. I andre tilfeller kan kontroll innebære en vurdering av om deler av arbeidet som er utført er korrekt, enten dette er prosjektering eller utført byggearbeid. Kontroll kan også innebære å påse at det foreligger produktdokumentasjon for nærmere bestemte produkter Tilgjengelig produksjonsunderlag Som del av kontroll av prosjektering skal det foretas en registrering av tilgjengelige tegninger på byggeplassen ved oppstart av arbeid innen kontrollområdet. Dette kan skje ved innhenting av tegningslister for de kontrollerte arbeidene, som siden oppbevares hos kontrollforetaket. Formålet med dette er å ha et grunnlag for å kunne vurdere om prosjekteringen var tilstrekkelig til å sikre rett utført arbeid. I ettertid vil en kunne gå tilbake til det foreliggende arbeidsunderlaget, hvis det skulle vise seg at feil har oppstått under utførelsen. Innhenting av tegningslister må sees i sammenheng med krav i byggsaksforskriften 14-2 om kontroll av nødvendig produksjonsunderlag se figur 5.5. Påvisning av nødvendig produksjonsunderlag Kontrollforetak innhenter foreliggende tegningslister ved oppstart av byggearbeid på kontrollområdet. Figur 5.5 Innhenting av tegningslister med oversikt over produksjonsunderlaget for kontrollområdet Innholdet skal ikke vurderes, men liste oppbevares som del av dokumentasjonen fra kontrollen. 14-2, 1. ledd 14-7 c om utførelse Boliger - fuktsikring og lufttetthet Boliger med arbeid i tiltaksklasse I Krav til kontroll av fuktsikring gjelder for våtrom i boliger, og det er først og fremst utførelsen som skal kontrolleres. Det skal gjennomføres en enkel kontroll av utførelse i tiltaksklasse 1, slik det fremgår av figur 5.6. Figur 5.6 Forskriftsramme: Kontroll i tiltaksklasse I 11

12 14-6 b Ansvarlig kontrollerende skal foreta en enkel kontroll av at utførelsen er gjennomført i samsvar med produksjonsunderlaget, at nødvendig produktdokumentasjon for byggevarer er tilgjengelig, og at produktene er brukt i samsvar med forutsetningene. Kontrollen for tiltaksklasse I skjer i utførelsesfasen og skal fastslå om det er samsvar mellom: kvalitetssikringsdokumentasjon og det utførte arbeidet arbeidsunderlaget og det utførte arbeidet Kontroll av våtrom foretas når våtrom er tilnærmet ferdigstilt. I kontrollområdet for tiltaksklasse 1 inngår dessuten uavhengig kontroll av lufttetthet for nye boliger. Se nærmere om kontrollens innhold i figur 5.7. Figur 5.7 Kontrollomfang for for fuktsikring og lufttetthet FL1 Fuktsikring og lufttetthet utførelse Inspeksjon av våtrom: - plassering av sluk i plan og høyde som prosjektert - visuell kontroll av tilpasning mellom membran, slukmansjett og sluk - synliggjøring av eventuell lekkasje fra cisterne ved utløp til gulv - samsvar mellom spesifiserte produkter for membran, slukmansjett og sluk og produkter som er benyttet og bekreftelse i produktdokumentasjon av at produktene samvirker FL2 Påvist oppfyllelse av krav til lufttetthet Merknad: Det vil normalt være tilstrekkelig å påse at det foreligger dokumentasjon fra tetthetsprøvning (som del av kvalitetssikringen) av tilnærmet ferdigstilt bygning. Morten Meyer Merknad [1]: Ikke mulig å se membranen? Boliger med arbeid i tiltaksklasse II og III Det skal gjennomføres uavhengig kontroll av lufttetthet for nye boliger i tiltaksklasse II og III på samme måte som for tiltaksklasse I. For nye boliger i tiltaksklasse II og III skal det også gjennomføres kontroll av fuktsikring av våtrom slik det fremgår av figur 5.7. For boliger med arbeid i tiltaksklasse II og III skal det dessuten gjennomføres kontroll av bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, geoteknikk og brannsikkerhet når dette er aktuelt. Disse kontrollområdene er nærmere omtalt i Serieproduksjon av våtrom For boligblokker med 5 eller flere våtrom gjennomføres også kontroll av montering av membran for det første våtrommet som produseres, i tillegg til stikkprøvekontroller i figur 5.7. Kontrollforetaket skal utføre inspeksjon av ferdig lagt membran før denne bygges inn. For serieproduksjon av 5 eller flere våtrom tilpasses omfanget av våtromskontroll til resultatene av kontroll av de fem første våtrommene. Det betyr at kontrollen kan reduseres i omfang hvis resultatene er positive. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig at et utvalg av de øvrige våtrommene kontrolleres. 12

13 5.2.3 Øvrige kontrollområder i tiltaksklasse II og III Byggesaksbestemmelsenes krav til gjennomføring av kontroll i tiltaksklasse II og III er sammenstilt i figur 5.8. Figur 5.8 Forskriftsramme: Stikkprøvekontroll i tiltaksklasse II og III 14-7 Etter tredje avsnitt skal ansvarlig kontrollerende for prosjektering kontrollere: bokstav c) at utarbeidet konsept gir tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering bokstav d) at detaljprosjekteringen er tilstrekkelig som produksjonsunderlag for utførelsen 14-7 Etter fjerde avsnitt skal ansvarlig kontrollerende for utførelse kontrollere: bokstav c) at produksjonsunderlaget er tilgjengelig på byggeplassen og at tiltaket blir utført i henhold til produksjonsunderlaget bokstav d) at nødvendig produktdokumentasjon er tilgjengelig, og at produktene brukes i samsvar med forutsetningene. Merk at bokstav c om konsept kun gjelder for brannsikkerhet. De øvrige bestemmelsene er aktuelle for alle de øvrige kontrollområdene: bygningsfysikk konstruksjonssikkerhet geoteknikk Tilstrekkelig detaljprosjektering Etter 14-7 bokstav d for prosjektering skal det foretas uavhengig kontroll av at detaljprosjekteringen er tilstrekkelig som produksjonsunderlag for utførelsen. Det er i praksis en vanskelig oppgave å fastsette hva som er tilstrekkelig detaljprosjektering for utførelse. Dette vil blant annet avhenge av den utførendes forutsetninger. Derfor vil praktisk ivaretagelse av kontroll av tilstrekkelig detaljprosjektering skje ved: innhenting av tegningslister for arbeidsunderlag som foreligger ved oppstart av byggearbeidet innen kontrollområdet kontroll av utførelse med krav til prosjekterte løsninger og spesifikasjoner etter figur 5.7 for tiltaksklasse 1 prosjekteringskontroll etter figur 5.9 for tiltaksklasse II og III Tilgjengelig produksjonsunderlag på byggeplassen Forut for kontroll av utførelse innhenter kontrollforetak kopi av byggeplassens tegningsliste ved tidspunkt for oppstart av byggearbeidene. Ved kontroll av utførelse gjennomføres det siden en stikkprøvekontroll av at arbeidsunderlaget foreligger. Utførelse i henhold til produksjonsunderlaget Kontroll av at tiltak blir utført i henhold til produksjonsunderlaget skjer ved inspeksjon på byggeplassen, men kan også foretas som påvisning av utførelse dokumentert med foto der dette passer. For områdene bygningsfysikk, 13

14 konstruksjonssikkerhet og geoteknikk er det gitt retningslinjer for kontrollomfanget i figur 5.9. Kontroll av arbeid i tiltaksklasse II og III Kontrollomfanget som fremgår av figur 5.9 er regelverkets minsteomfang og vil være dekkende for: at utarbeidet konsept gir tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering at detaljprosjektering er tilstrekkelig som produksjonsunderlag for utførelsen at tiltaket blir utført i henhold til produksjonsunderlaget at produktdokumentasjon er tilgjengelig og at produktene brukes i samsvar med forutsetningene Figur 5.9 Kontrollomfang for prosjektering og utførelse i tiltaksklasse II og III BY1 BY2 BY3 KO1 Bygningsfysikk prosjektering Påvisning av at energiberegninger foreligger etter TEK Kontroller at følgende fremgår av arbeidsunderlaget: - vertikalsnitt som viser plassering av dampsperresjikt i klimaskjerm - detaljer for overgang yttervegg/takkonstruksjon - detaljer som viser isolering av dekkeforkanter og utkragede balkonger - oppbygning av konstruksjoner med membran og avslutning av membran mot tilstøtende konstruksjoner Merknad: Kontroll av løsninger for membran gjelder både innvendig og utvendige membraner Bygningsfysikk utførelse - Dokumentasjon av påvist fuktinnhold i trematerialer før lukking av yttervegg - Bekreftelser av at ventilasjonsanlegg leverer forutsatte luftmengder - Påvisning av samsvar mellom installert anlegg og energiberegninger om ytelser for varmegjenvinning - Påvist oppfyllelse av krav til lufttetthet Merknad: Kontroll av luftmengder kan kontrolleres ved påvisning av rutine og tilhørende rapport fra innmåling av anlegget, i kombinasjon med et begrenset antall stikkprøver. Kontroll av lufttetthet kan skje ved påvisning av rutine for måling og tilhørende måleresultater. Konstruksjonssikkerhet prosjektering Kontroll av statiske beregninger ved stikkprøvekontroll av: - beregningsmessige laster - global likevekt - at tverrsnitt og materialegenskaper fremgår for kritisk snitt Merknad: - Kontrollen skal påse at lastforutsetninger er valgt i henhold til standard for NS- EN 1991 eller etter andre likeverdige fremgangsmåter. - Global likevekt innebærer å påse at alle ytre laster er i likevekt med tilsvarende lastopptak i grunnen. - Kritisk snitt tilsvarer de snitt i den statiske modellen som har de største påkjenningene og som er dimensjonerende for tverrsnittet. 14

15 KO2 KO3 KO4 GE1 GE2 BR1 BR2 Stikkprøve av samsvar mellom statisk hovedbæresystem og arbeidstegninger for bærende hovedkonstruksjoner. Merknad: Det skal kontrolleres at valgt statisk modell for hovedbæresystem er representativt for primære bærekonstruksjoner slik disse fremgår av arbeidsunderlaget. Konstruksjonssikkerhet utførelse Stikkprøvekontroll av lastoverførende konstruksjonsdeler i hovedbæresystemet. Merknad: Med konstruksjonsdeler menes lastoverførende knutepunkt, opplegg, tverrsnitt, og lignende. Stikkprøvekontroll av samsvar mellom materialegenskaper slik det fremgår av statiske beregninger for hovedbæresystem og materialdokumentasjon for tilsvarende konstruksjonsdeler. Geoteknikk prosjektering Påse at det foreligger kvalifisert undersøkelse av grunnforholdene for å bestemme geoteknisk kategori og fastsettelse av pålitelighetsklasse for den geotekniske prosjekteringen. Merknad: Det er ikke forutsatt at faglige forhold i geoteknisk rapport skal overprøves i kontrollen, men det skal påses at geoteknisk rapport foreligger og at prosjekteringsarbeidet er plassert i geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse. Geoteknikk utførelse Stikkprøvekontroll av at: - forholdene på byggeplassen stemmer med prosjekteringsforutsetningene - rapportering fra byggearbeidene skjer i henhold til geoteknisk kategori Brannsikkerhet konsept Påse at rapport med beskrivelse av brannkonsept foreligger og at brannklasse og risikoklasse er definert. Merknad: Det er ikke forutsatt at faglige forhold i rapport med brannkonsept skal overprøves, men det skal påses at krav til ytelser for brannteknisk prosjektering er fastsatt. Kontroller at krav til ytelser er definert for: - bæreevne og stabilitet for hovedbæresystem - brannspredning mellom byggverk - overflater, kledning og isolasjon - oppdeling i brannseksjoner og brannceller - tekniske installasjoner - rømningsveier - alarmanlegg - slokkeutstyr - tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Merknad: Det skal kun konstateres at rapporten definerer ytelser med hensyn til momentene over. De tekniske valg som er utført skal ikke overprøves i kontrollen. 15

16 5.3 Prosjektering etter konstruksjonsstandardene For konstruksjonsfagene knyttet til konstruksjoner i stål, betong, tre murverk osv. foreligger det prosjekteringsstandarder som gir anvisninger for kvalitetssikring av prosjektering og utførelse. Konstruksjonsstandardene er tradisjonelle verktøy for å sikre at konstruksjoner har tilstrekkelig pålitelighet. Kontrollområdene konstruksjonssikkerhet og geoteknikk er dekket av disse standardene. Når prosjektering skjer i henhold til konstruksjonsstandardene vil kontroll av konstruksjonssikkerhet og geoteknikk kunne skje som påvisning av at standardens anvisninger er fulgt, jf. SAK siste ledd. I slike tilfeller kan en se bort fra kontrollomfanget etter figur Rutinemal for kontrollforetak Mange foretak vil bli involvert i arbeidet med uavhengig kontroll i tillegg til tiltakshaver og kommunen. Det er om å gjøre at arbeidet med uavhengig kontroll gjennomføres på en måte som er forutsigbar og som gjør det mulig for de ulike 16

17 partene å fylle sine roller på en effektiv måte. Det er derfor utarbeidet følgende rutinemaler for gjennomføring av uavhengig kontroll: Kontroll av utførelse i tiltaksklasse I Kontroll av prosjektering i tiltaksklasse II og III Kontroll av utførelse i tiltaksklasse II og III Disse malene kan kontrollforetak bruke for gjennomføring av kontrolloppdrag. Rutinemalene er innrettet mot samhandlingen med andre foretak og tiltakshaver. Kontrollforetak må supplere rutinemalene med egne bestemmelser for å kvalitetssikre sine kontrolloppdrag. 6.1 Kontroll i fem trinn Rutinemalene har en felles oppbygging og beskriver uavhengig kontroll i trinn I til V: I Varsel og innhenting av dokumentasjon: - Varsling om kontroll til berørte - Innhenting av rutiner og dokumentasjon for utført kvalitetssikring samt tegningslister Formålet er å forberede kontroll og sikre tilgang til kontrollforetaket og skape forutsigbarhet i kontrollprosessen. II Vurdering av rutine og dokumentert kvalitetssikring: - Påse at rutinen dekker det aktuelle kontrollområdet - Påse at kvalitetssikring er utført slik det fremgår av rutine Formålet er å kontrollere at rutine foreligger, at den er fulgt og at resultatet av kvalitetssikring er dokumentert. III IV Kontroll av prosjektering og utførelse Kontroll av av prosjektering og utførelse gjennomføres i henhold til figur 5.9. Formålet er kontroll av samsvar mellom teknisk forskrift og det utførte prosjekterings- eller byggearbeidet, og å sannsynliggjøre samsvar mellom dokumentasjon av kvalitetssikring og resultat av prosjektering eller byggearbeid. Utvidelse av kontrollomfang ved grove avvik: Om varsel til tiltakshaver ved påvisning av grove feil i forhold til regelverket. Formålet er å varsle tiltakshaver om avvik som vil ha stor betydning for tiltakshavers interesser, samt å legge til rette for en utvidet kontroll for å avdekke om det er ytterligere feil innen kontrollområdet. V Utarbeiding av sluttrapport og kontrollerklæring: 17

18 - Rapportering til foretak og tiltakshaver - Oppfølging av avvik ved frist for utbedring - Utarbeiding av sluttrapport og kontrollerklæring Under finnes male for kontroll i tiltaksklasse I mens tilsvarende maler for kontroll i tiltaksklasse II og III finnes i vedlegget. 6.2 Kontroll i tiltaksklasse I - rutinemal I Ia Varsel og innhenting av dokumentasjon Send varsel til berørte foretak og gi varsel om kontroll og kontrollens omfang. Orienter om dokumenter som må sendes til kontrollforetaket som underlag for gjennomføring av kontroll. Innhent følgende dokumenter for kontrollområdet: - byggeplassens tegningsliste fra tidspunkt ved oppstart av arbeid over grunnmur eller såle - rutiner for kvalitetssikring av våtrom og måling av lufttetthet - dokumentasjon fra utført kvalitetssikring - resultater/dokumentasjon fra utført måling av lufttetthet utført ved tidspunkt for ferdigstillelse. Avklar med foretak som skal kontrolleres tidspunkt for kontroll. Innhentede tegningslister for kontrollområdet skal oppbevares som en registrering hos kontrollforetaket. II Vurdering av rutine og dokumentert kvalitetssikring Påse at innhentet rutine er relevant for det aktuelle kontrollområdet og at det fremgår krav til hvordan arbeidet skal kvalitetssikres på en dokumenterbar måte. Påse at hjelpedokumenter (sjekklister, rapporter, måleprotokoller, foto), som det er stilt krav om i rutinen, er brukt som angitt for kvalitetssikring av arbeidet. III IIIa IIb Kontroll av våtrom Påvis ved stikkprøver samsvar mellom tilgjengelig produksjonsunderlag på byggeplassen og tegningslister. Påse at plassering av sluk er prosjektert og at det foreligger spesifikasjoner for produktene membran, sluk og slukmansjett. Foreta kontroll ved inspeksjon av tilnærmet ferdigstilt våtrom: - Foreta kontroller i henhold til figur 5.9 og påvis at utførelsen samsvar med tegninger og beskrivelser. - Påse samtidig at resultatet av kvalitetssikringen er sannsynlig og stemmer med 18

19 det som kan observeres på stedet. I enkleste form er dette en påvisning av at arbeidet er utført. Dernest at det utførte arbeidet fremstår uten åpenbare avvik. IIIc IV Påse at resultater fra lufttetthetsmåling er innenfor krav i teknisk forskrift. Sørg for å varsle tiltakshaver hvis målinger av lufttetthet ikke foreligger eller ikke viser tilfredsstillende resultat. Utvidelse av kontrollomfang ved grove avvik Sørg for å varsle tiltakshaver ved påvist grove avvik fra teknisk forskrift eller ved vesentlige mangler i kvalitetssikringen. Eksempler på grove avvik er fravær av rutine eller fravær av kvalitetssikring som foreskrevet i rutine. I slike tilfeller vil det være behov for å utvide kontrollens omfang. Utarbeid uansett en foreløpig rapport til tiltakshaver om resultatet av kontrollen etter figur 5.. V Va Vb Vc Utarbeiding av sluttrapport og kontrollerklæring Utarbeid og send rapport til foretak som er kontrollert og til tiltakshaver. Underbygg avvik med objektivt bevis som fremgår av rapporten. Dette kan være foto, innhentet dokumentasjon og liknende. Innhent uttalelse om avvik fra berørt foretak for aksept eller tilbakevisning. Avtal frist for utbedring av eventuelle avvik med det kontrollerte foretaket. Registrer ny status for avviket ved fristens utløp. Hvis avvik ikke er lukket, kan det gis en utvidet frist. Send sluttrapport til tiltakshaver og til ansvarlig søker. Angi avvik som åpent i sluttrapport hvis avvik ikke lukkes innen avtalte frister. 7 Håndtering av avvik 7.1 Hva er et avvik Et avvik er manglende samsvar mellom definerte krav og en levert tjeneste eller et produkt. I plan- og bygningslovens forstand oppstår et avvik når det avdekkes manglende samsvar mellom regelverkets krav og resultater av prosjekteringsarbeid eller utført byggearbeid. I et foretak kan man bruke begrepet privatrettslig om manglende samsvar mellom en avtalt leveranse og faktisk leveranse. Det er også vanlig å bruke begrepet hvis det er manglende samsvar mellom en beskrevet fremgangsmåte i en rutine og den fremgangsmåten som er brukt. I slike tilfeller kan en si at det er manglende samsvar mellom det en sier en skal gjøre og det en faktisk har gjort. 7.2 Åpent og lukket avvik Ansvarlig kontrollerende foretak skal kontrollere at tiltaket er i overensstemmelse med krav som følger av plan- og bygningsloven. Avvik som avdekkes under kontroll 19

20 skal meldes til de ansvarlige foretakene. Dette fremgår av ansvaret til kontrollforetaket som fremgår av byggesaksforskriften Ansvarlig prosjekterende eller utførende foretak har ansvar for å utbedre feilen som førte til avvik. Dette omtales som lukking av avvik, i motsetning til åpent avvik som ikke er utbedret. 7.3 Frist for lukking av avvik Det bør settes en realistisk frist i samarbeid mellom prosjekterende eller utførende foretak og kontrollforetak om når avvik skal være lukket. Kontrollforetaket skal få en bekreftelse fra prosjekterende eller utførende foretak når avviket er lukket. Påseplikten til kontrollforetaket innebærer ikke at det skal gjøres en ny kontroll av tegninger eller utført byggearbeid, men er begrenset til en konstatering av at avviket er bekreftet lukket. Hvis den avtalte fristen for lukking overskrides, skal kontrollforetaket varsle tiltakshaver eller søker. Det er også mulig å bli enig om en utvidet frist for lukking, hvis omstendighetene tilsier dette. 7.4 Sluttrapport med avviksanmerkning Kontrollforetak vil normalt avgi kontrollerklæring og sluttrapport til søker når kontrolloppdraget er utført og avvik er lukket. Med dette vil kontrollforetakets ansvar være avsluttet. I de tilfellene hvor avvik ikke er lukket innen fristen, og heller ikke lukket etter at tiltakshaver er varslet, skal sluttrapporten varsle kommunen om at åpent avvik foreligger. Når sluttrapport med anmerkning om åpent avvik og kontrollerklæring er oversendt til søkeren, vil kontrollforetakets ansvar etter byggesaksforskriften være avsluttet. 7.5 Uenighet om avvik Det kan oppstå uenighet mellom kontrollforetak og foretaket som er kontrollert. Det er kontrollforetakets ansvar å påse at slik uenighet ikke oppstår på grunn av uenighet om hva som er sakens fakta. Kontrollforetaket skal bygge sin konklusjon på bevis som sikrer at det ikke oppstår tvil om de faktiske forholdene. Det kan imidlertid oppstå uenighet om tolkning av regelverk hvor partene bruker ulikt skjønn. Tiltakshaver har mulighet for å ta stilling til uenigheten og kan instruere sin kontraktspart om å ta til følge kontrollørens påstand om avvik. Hvis tiltakshaver ikke griper inn på denne måten, vil åpent avvik som følge av uenighet måtte registreres i sluttrapport fra kontrollen, og formidles til søker og kommunen, jfr d. Det må fremgå av sluttrapporten hvilke krav og kontrollpunkt uenigheten gjelder og hva uenigheten består i. Det vil være opp til kommunen å vurdere nærmere reaksjoner som følge av åpent avvik. Kommunens alternative reaksjoner kan være å: ikke utstede ferdigattest fordi det foreligger et åpent avvik og dermed brudd på regelverket gi pålegg om utbedring og varsel om tvangsmulkt 20