Plan- og bygningsloven med fokus på TEK10 2. september 2014 Advokat Anders Evjenth tlf

Transkript

1 Plan- og bygningsloven med fokus på TEK10 2. september 2014 Advokat Anders Evjenth tlf September 2014

2 Kort innføring i plan- og bygningslovgivningen 2 5 September 2014

3 Plan- og bygningslovens oppbygning og søknadsregler Formelle regler Søknadsplikt Dokumentasjon Ansvarsreglene Kontrollreglene Materielle regler Pbl. kravene til et tiltak Reguleringsplaner TEK 3 5 September 2014

4 Kvalitetssikringssystemet i plan- og bygningsloven SØK Kommunens tilsyn Kommunens saksbehandling KSsystem Pro Tiltaket KSsystem Utf Kontroll 4

5 Søknadssystemet - hovedprinsipper Krav til søknadssystemet: Kun ett spor enten søknadsplikt (hovedregel) eller ikke (unntak) Færre regler Regler om samme tema samlet Færre skjønnsmessige kriterier Bedre tilrettelegging for IKT Avgrensning etter tiltakets omfang og kompleksitet, ikke type næring 5

6 Søknadspliktens omfang sentrale lovbestemmelser 1-6 Tiltak 20-1 Hovedregelen (gml 93) 20-2 Tiltak som krever tillatelse, men som kan forestås av tiltakshaver (tilsvarer i prinsippet dagens meldepliktige tiltak) 20-3 Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse 20-4 Tiltak som er tilstrekkelig behandlet etter annet lovverk f eks konsesjonslovgivning. Nytt aktuelt tiltak her: Uttak av stein, sand, grus mv. 6

7 NB nye regler ennå ikke trådt i kraft Utvidelse av unntak fra søknadsplikt Avskaffelse av lokal godkjenning Tidsfrist for femte ledd: IG Søknad om igangsettingstillatelse skal behandles av kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, kan tiltaket igangsettes 7 5 September 2014

8 Unntak fra søknadsplikt garasjer inntil 1 meter fra nabogrense 8 5 September 2014

9 Hemmelige militære anlegg 9 5 September 2014

10 4-3. Unntak fra krav i plan- og bygningslovgivningen for visse tiltak som behandles etter andre lover To hovedtyper 1. ledd unntatt både søknadsplikt og materielle regler (TEK gjelder) Offentlige veganlegg i tråd med reguleringsplan, konsesjonspliktige vannkraftanlegg, energianlegg, nettanlegg, landbruksveier, flytende akvakulturanlegg i sjø, steinbrudd mv. 2. ledd unntatt fra søknads- og ansvarsregler Bygninger eller bygningstekniske installasjoner i tilknytning til veier og vannkraftanlegg Jernbaneanlegg, navigasjonsanlegg, moloer og annet dekningsverk der Kystverket er tiltakshaver 10 5 September 2014

11 Krav til innhold i og behandling av søknad kap 21 i ny lov 21-1 til Underskrift av søker og tiltakshaver (bare tiltakshaver ved tiltak etter 20-2) Må fremgå om det søkes om dispensasjon Må inneholde nok opplysninger til å vurdere om det skal pålegges uavhengig kontroll Fortsatt mulig med oppdeling av søknaden søknad om IG kan oppdeles ytterligere Søknaden om ansvarsrett er en del av søknaden, men avslag på ansvarsrett kan påklages særskilt 11

12 Krav til innhold i søknad, jf SAK (gml SAK 19) SAK ledd nye opplysninger i søknaden: f) Ivaretakelse av krav til arkitektonisk utforming, herunder visuelle kvaliteter, og universell utforming p) Gjennomføringsplan q) Søknader om lokal godkjenning for ansvarsrett med relevant dokumentasjon, herunder foretakenes system og dokumentasjon av kontrollerendes uavhengighet 12

13 Gjennomføringsplan sentralt dokument Lovens 24-2, andre ledd og SAK Skal gi kommunen grunnlag for å vurdere tiltaket ved søknad om tillatelse til tiltak ved endringssøknader ved søknad om ferdigattest eller eventuelt midlertidig brukstillatelse. Planen skal derfor oppdateres gjennom tiltaket, og skal signeres av søker for hver oppdatering

14 Hvordan skal prosessene gjennomføres? Om gjennomføringsplan : Gammel lov: Ansvarsoppgave, tiltaksprofil, kontrollplan og kontrollerklæring Ny lov: Gjennomføringsplan, tiltaksprofil, samsvarserklæringer, kontrollerklæring og sluttkontroll SAK og Gjennomføringsplan - Søker skal utarbeide gjennomføringsplan for tiltak etter pbl Gjennomføringsplanen skal inneholde oversikt over relevante ansvarsområder og tiltaksklasser, eventuelle kontrollområder, ansvarlige foretak - Planen skal være orientert om milepæler som grunnlag for kontroll og tilsyn 14

15 Gjennomføringsplanen Lovens 24-2 andre ledd, SAK Gjennomføringsplanen skal Gi oversikt (hvem, hva når) skal være en enkel og overordnet dokumentasjon som gir kommunen tilstrekkelige opplysninger om gjennomføringen av tiltaket vise (kommunen) at krav om kontroll er ivaretatt dynamisk dokument => søkers samsvarserklæring overfor kommunen gjør det unødvendig å sende inn: ansvarsoppgave kontrollplan samsvarserklæringer kontrollerklæringer tiltaksprofil? 15

16 Ansvar for gjennomføringsplanen SAK Søker skal utarbeide gjennomføringsplan for alle søknadspliktige tiltak, med unntak av tiltak der det ikke er krav om ansvarlige foretak eller kontroll. De ansvarlige foretak skal bistå søker i utarbeidelse, oppdatering og utkvittering av gjennomføringsplanen. Ved tilsyn kan kommunen kreve innsyn i grunnlagsmaterialet for gjennomføringsplanen, herunder kontrollplaner, kontrollerklæringer, samsvarserklæringer, avviksbehandling osv. 16

17 Kommunens saksbehandling Som før: Kommunen skal behandle saken snarest mulig (og senest innen fristutløp) Kommunen skal gi tillatelse der det ikke er hjemmel for avslag - fortsatt en ja-lov. Kommunen skal legge til grunn søkers opplysninger om at TEK10 er oppfylt ellers er det tilsyn Forvaltningsloven gjelder: Avslag må begrunnes konkret. Klageadgang. 17

18 Den kommunale behandlingen Kommunens saksbehandling er basert på innsendte dokumenter. Kommunens saksbehandling er basert på tillit til foretakenes opplysninger. Vedtak som viser seg å være basert på uriktige opplysninger skaper ikke nødvendigvis rettigheter for partene i saken. Omgjøringsadgang. Godkjente/stemplede tegninger innebærer ikke aksept/offentlig kontroll av innholdet fortsatt privat ansvar (dvs for den/de som har gitt uriktige opplysninger). Tidsfrister for saksbehandlingen/gebyrreduksjon (siden 2003). Saksbehandlingen (omfang/dybde) må sees i sammenheng med den privatiserte kontrollen og kommunenes tilsynsoppgave. 18

19 Hva forventer kommunene og BE? Innsendte opplysninger må være korrekte (sml selvangivelse) Alle relevante forhold skal være vurdert Alle nabohensyn skal være tatt/redegjort for Søknaden skal være komplett Prosjekteringen skal være komplett Utførelsen skal være basert på et korrekt, kvalitetssikret og kontrollert prosjekteringsgrunnlag Kvalitetssikringen skal være tilstrekkelig, selvstendig og reell Kvalitetssikringen av prosjektering skal (med avgrensninger) skje mot plan, vedtak mv og i samsvar med gjennomføringsplan. System i bruk. Kvalitetssikringen av utførelse skal (med avgrensninger) skje opp mot utførelsesanvisninger fra prosjekterende, myndighetskrav, tillatelser mv. System i bruk. 19

20 Nærmere om tidsfrister, jf 21-7 og 21-8 Tidsfrister med rettsvirkning er tatt inn direkte i loven: Tillatelse gitt dersom tidsfrist oversittes Tiltaket kan tas i bruk selv om tillatelse ikke er gitt Reduksjon av gebyr Andre frister gis i forskrift Oppdelt i to lovbestemmelser 20

21 SAKSBEHANDLINGSFRISTER OG KONSEKVENSER Tiltak (bestemmelse) Saksbehandlingstid Konsekvens av oversittelse Vilkår/bestemmelse 20-1 og UKER Redusert gebyr ledd 20-1 og uker Tillatelse gitt 21-7, 2. ledd Fullstendig søknad, alle nødvendige tillatelser gitt, ingen avvik fra lovgivningen, ingen naboprotester, uker Redusert gebyr? 21-7, 3. ledd Det foreligger naboprotester, men ellers; fullstendig søknad, alle nødvendige tillatelser gitt, ingen avvik fra lovgivningen, 21

22 SAKSBEHANDLINGSFRISTER OG KONSEKVENSER II Tiltak (bestemmelse) Saksbehandlingstid Konsekvens av oversittelse Vilkår/bestemmelse 21-2, 3. ledd (IG) 3 uker Ingen 21-8, jf SAK b) 21-10, 1. ledd (Ferdigattest) 3 uker Tiltaket kan tas i bruk ledd 21-10, 3.ledd (Brukstillatelse) 3 uker Ingen 21-8 jf SAK c) 22

23 Utfyllende forskriftsbestemmelser om søknadsplikt SAK 10 Kap 2 Søknad og tillatelse (jf pbl 20-1) 2-1 Bruksendring Bruksendring er søknadspliktig dersom: byggverk eller del av byggverk tas i bruk til eller blir tilrettelagt for annet enn det som følger av tillatelse eller lovlig etablert bruk, endret bruk av byggverk eller del av byggverk kan påvirke de hensyn som skal ivaretas i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven i forhold til byggverket, tilhørende utearealer eller omgivelser, eller tilleggsdel tas i bruk til hoveddel eller omvendt. 23

24 31-2 Tiltak på eksisterende byggverk hvilke krav utløses? Hva er en hovedombygging? Ikke fastsatt i ny eller gammel lov, eller ny eller gammel forskriftstekst Fra forarbeidene vedr hovedombygging: Med hovedombygging menes, som etter gjeldende rett, byggetiltak som etter kommunens skjønn er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet. Bygningsteknisk vurdering 24 5 September 2014

25 31-2 Tiltak på eksisterende byggverk hvilke krav utløses? Særskilt om BRUKSENDRING Pbl 20-1, bokstav b og d SAK Hva følger av KP, RP og hvor går grensene mellom de enkelte reguleringsformål Tolkning av RP i forhold til dagjeldende regelverk eller nytt? 25 5 September 2014

26 31-2 Tiltak på eksisterende byggverk hvilke krav utløses? Fra juridisk teori: Konkret vurdering Skadetakst kan gi veiledning Meget omfattende arbeid Hvem bestemmer ved uenighet? Tiltakshaver, ansvarlig søker, prosjekterende, kommunen, fylkesmannen, sivilombudsmannen eller domstolen? Gammel lovtekst: kommunens skjønn 26 5 September 2014

27 Nærmere om ferdigattest Alle tiltak må ha ferdigattest også tiltak etter 20-2 (i dag er det for mange som ikke ber om dette) Ferdigattest skal bli hovedregelen midlertidig brukstillatelse unntaket Sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse Ved uavhengig kontroll må det leveres dokumentasjon av sluttkontroll 27

28 Nærmere om ferdigattest annet ledd Det skal foreligge dokumentasjon av byggets egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget, jf ny best i TEK: 4-1 Dokumentasjonen skal bekreftes overlevert tiltakshaver Kan gis ferdigattest selv om det foreligger bagatellmessige overtredelser (les 21-10, 1, og 3.ledd) Forskriftsbestemmelse: 8-1 Ferdigattest innebærer at de ansvarlige som hovedregel er reelt og formelt ferdige med byggesaken 28

29 ANSVARSSYSTEMET 529 September 2014

30 Kvalitetssikringssystemet i plan- og bygningsloven Kompetente ansvarlige foretak skal dokumentere og kvalitetssikre at deres oppgaver er utført i samsvar med TEK. Uavhengig kontroll og myndighetenes tilsyn skal sikre at dette skjer. SØK Kommunens tilsyn Kommunens saksbehandling KSsystem Pro Tiltaket KSsystem Utf Kontroll 30

31 Krav til alle ansvarlige, jf kap 23 i ny lov: 23-1: Skal være ansvarlige for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll 23-2: Tiltakshaver 23-3: Ansvarets varighet 23-4: Ansvarlig søker 23-5: Ansvarlig prosjekterende 23-6: Ansvarlig utførende 23-7: Ansvarlig kontrollerende 23-8: Forskrifter om ansvar (tdl GOF og SAK nå SAK10) 31

32 Definisjoner SAK a) funksjon: Rollen som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende eller ansvarlig kontrollerende b) tiltaksklasse: Inndeling av oppgaver i tiltaket basert på vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvenser av mangler og feil c) godkjenningsområde: Innhold i en godkjenning som gis til et ansvarlig foretak, og som bestemmes av fagområde, funksjon og tiltaksklasse d) ansvarsområde: De oppgaver foretaket er tildelt ansvarsrett for i det aktuelle tiltaket 32 5 September 2014

33 Krav til alle ansvarlige: SAK 10 Kap System. Krav til rutiner 10-2 Dokumentasjon Kap Kvalifikasjoner 11-2 Praksis 11-3 Opplysninger ved søknad 33

34 Nærmere om systemkrav SAK 10-1 Veileder: Alle foretak som søker om godkjenning for ansvarsrett skal ha et system som sikrer at de tekniske kravene i plan- og bygningslovgivningen blir oppfylt. Systemet skal tilpasses det enkelte foretaket og skal ikke være mer omfattende enn nødvendig September 2014

35 10-1 Kravene til system a. Organisasjonsplan, jf. 1-2 første ledd bokstav e Planen skal vise hvordan ansvaret for oppfyllelse av myndighetskrav er delegert i foretaket. Det er den faglige ansvars- og myndighetsfordelingen og kompetanseoversikten som skal synliggjøres, ikke den administrative oppbyggingen. b. Hvordan andre foretak som foretaket knytter til seg, styres Foretak som bruker underentreprenører eller underleverandører under sin ansvarsrett, må i sitt system vise hvordan disse styres og hvordan de blir vurdert. Dette systemkravet gjelder i utgangspunktet for alle foretak som benytter seg av underentreprenører/underkonsulenter/underleverandører, enten de innleide foretakene arbeider innenfor det ansvarlige foretakets kompetanseområde eller ikke September 2014

36 10-1 forts. c. Hvordan foretaket ivaretar de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon, jf. kap. 12 Det skal kunne fremlegges dokumentasjon på hvordan kvalitetssikring gjennomføres og bekreftelse på at kvalitetssikring er gjennomført som beskrevet i foretakets system. Dokumentasjonen skal fremstilles på en måte som gjør den lett tilgjengelig for både kommunen og eventuell kontroll. d. Hvordan foretaket identifiserer, ivaretar, herunder verifiserer, og dokumenterer oppfyllelse av relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som gjelder for foretakets godkjenningsområde, jf. 1-2 bokstav c, og ved lokal godkjenning av ansvarsområde, for å sikre at alle relevante krav og vilkår oppfylles i tiltaket e. Rutiner for å sikre at foretaket har nødvendige og oppdaterte kunnskaper om krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som er relevante for foretakets godkjenningsområde 36 5 September 2014

37 f. Rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik, herunder hindre gjentagelse av avvik fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven g. Rutiner for hvordan foretaket ivaretar registrering, versjonshåndtering, videreformidling og oppbevaring av dokumentasjon som viser at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt. (2) Foretaket skal ha rutiner for å sikre jevnlig gjennomgang og oppdatering av systemet September 2014

38 10-2. Dokumentasjon for oppfyllelse av systemkrav (1) Foretak eller andre skal ved søknad om godkjenning for ansvarsrett skriftlig, og på en oversiktlig måte, synliggjøre at det oppfyller krav til system og rutiner som angitt i Dokumentasjonen kan kreves fremlagt i en nærmere angitt form som viser hvordan kravene er ivaretatt, jf. 5-1 tredje ledd. (2) Ved søknad om lokal godkjenning for ansvarsrett skal foretaket redegjøre for at det har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å løse de oppgavene det påtar seg i tiltaket. I tillegg må foretaket redegjøre for at kvalitetssikringen er tilpasset det aktuelle tiltaket. Kravet til redegjørelse gjelder ikke ved tildeling av ansvarsrett etter 9-1 femte ledd, andre og tredje setning September 2014

39 V. Godkjenningsordningen, godkjenningsområder og tiltaksklasser Frivillig sentral godkjenning, jf ny SAK nr 3 Strengere oppfølging fra sentral godkjenningsmyndighet Lokal godkjenning Tre tiltaksklasser, jf SAK Oppdelingen: 1 område for søk 15 områder vedr prosjektering, jf SAK andre ledd 15 områder vedr utførelse, jf SAK tredje ledd 1 (overordnet ansvar for kontroll) + 4 områder (områder etter andre og tredje ledd) vedr kontroll, jf SAK fjerde ledd Totalt: 123 områder (3 x ( )) Kommunen som godkjenner tiltaksklasser etter forslag fra ansvarlig søker, jf SAK

40 Krav til kvalifikasjoner og sentral godkjenning Kvalifikasjonskrav, jf SAK til 11-3 Utformet som funksjonskrav Foretaket må dokumentere at den har en samlet kompetanse Fagkompetansen dokumenteres ved søknad om lokal og/eller sentral godkjenning Prosjektorganisasjonsplanen (lokal godkjenning) Organisasjonsplanen (sentral godkjenning) Alle oppgaver skal utføres av personell med relevant fagkompetanse, og med nødvendig bemyndigelse til å ta beslutninger; formell og reell innflytelse på det arbeid som skal utføres Krav om fast ansettelse for den faglige ledelsen? ( disponerer personell) 40

41 Tiltakshaver

42 Krav til tiltakshaver 23-2 Tiltakshaver: Den person eller foretak tiltaket utføres på vegne av (eier, leietaker mv.) Hovedansvarlig. Kan ha ansvar alene helt eller delvis Ingen formelle kvalifikasjonskrav 42

43 Tiltakshaver SAK : 1. ledd siste setning: Kommunen kan i alle saker rette pålegg direkte mot tiltakshaver Tiltakshaver har ansvar for å fremskaffe ansvarlige foretak, samt å melde fra om endringer til kommunen. Kontraktsforutsetning. Tiltakshaver er ansvarlig for å betale byggesaksgebyr til kommunen 43 5 September 2014

44 44 SØKERS OPPGAVER OG ANSVAR

45 I. Krav til ansvarlig søker, jf pbl 23-4 og SAK Tiltakshavers representant Ansvar for at søknaden er fullstendig Samordne foretakene og påse fullstendig ansvarsdekning Ansvar for å avslutte med ferdigattest 45

46 I. SØKS oppgaver og ansvar - SAK a) Forhåndskonferanse (før man får ansvarsrett ) b) Nabovarsle c) Komplett søknadsutforming d) Avklare grensesnitt alle foretak alle søknadstrinn. Omsøke ansvarsendringer. Utforme/oppdatere gjennomføringsplan og tilrettelegging for kontroll. Tiltaksklasser. e) Avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse. Sluttrapport f) Å påse at eventuelle sikringstiltak blir prosjektert og utført under byggeprosessen jf pbl

47 SAK g) Samordne foretak h) Distribuere tillatelser mv. Omsøke endringer i) Å påse at nødvendig sluttkontroll blir gjennomført og innhente samsvarserklæringer fra ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende og kontrollerklæring fra kontrollerende for prosjektering og utførelse. j) Søke om ferdigattest k) Å identifisere, og foreslå tidspunkt for ferdigstillelse av gjenstående arbeider, dersom det er aktuelt å søke om midlertidig brukstillatelse (sml 8-1) l) Å legge til rette for kommunalt tilsyn m) Å påse at dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold etter 8-2 overleveres til eier 47 5 September 2014

48 I. Søkers påse-ansvar SAK c) 3. ledd Har søker et materielt ansvar for innholdet i søknaden, i prosjektering, utførelse og kontroll, eller kun et administrativt ansvar? 48

49 II. SØKs samordningsoppgaver; Koordinere hele byggesaken fra søknad til ferdigattest innebærer: Å være kommunens kontaktperson Å formidle henvendelser og pålegg fra kommunen Å koordinere de prosjekterende Å koordinere de utførende Å fordele ansvar for alle deler av tiltaket, og sørge for at denne fordelingen fremgår av søknaden Å se til at foretakene har nødvendige kvalifikasjoner Å sørge for nødvendig informasjonsflyt mellom prosjekterende og utførende 49

50 SØKs oppgaver og ansvar i utførelsesfasen Tidl. ansvarlig samordner (SAM) Koordinere de ansvarlige Plikt til å være på eller følge med på byggeplass? Veiledning til SAK fjerde ledd Endringer som innebærer søknadsplikt? SØKs rolle og ansvar ved pålegg, tvangsmulkt mv SØKs forhold til gjennomføringsplan, brukstillatelse og ferdigattest 50

51 51 PROSJEKTERENDES OPPGAVER OG ANSVAR

52 I. Krav til ansvarlig prosjekterende, jf 23-5 Egen lovbestemmelse; 23-5 Fastslår at: tiltaket skal prosjekteres i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov forutsetningene og løsningene som ligger til grunn for prosjekteringen skal dokumenteres ansvarlig prosjekterende skal prosjektere nødvendig sikringstiltak, jf 28-2 (Sikringstiltak ved byggearbeid) 52

53 I. Krav til ansvarlig prosjekterende, jf 23-5 Konkretisert i SAK : I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-5 har ansvarlig prosjekterende ansvar for: a) At prosjekteringen er dokumentert i henhold til kap. II og et tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, samt at det foreligger tilstrekkelig produktdokumentasjon dersom prosjekterende står for valg av produkt. 53

54 Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Trådte i kraft 1. januar 2014 Nytt: CE-merking blir nå obligatorisk for alle byggevarer som er omfattet av en harmonisert standard eller som det er utstedt en europeisk teknisk bedømmelse for. Disse varene skal også følges av en ytelseserklæring, som er en form for selvangivelse fra produsentene om hvilke egenskaper produktet har. Tekniske bedømmelsesorganer utsteder europeiske tekniske bedømmelser. I Norge er SINTEF Byggforsk teknisk bedømmelsesorgan Annen veiledning: Byggevareinfo.no DiBKs folder om byggevareforordningen DiBKs temasider om produktdokumentasjon 54 5 September 2014

55 Krav til ansvarlig prosjekterende, jf 23-5 d) At tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for særskilte sikringstiltak, jf. pbl 23-5 andre ledd, samt utarbeide slik prosjektering. e) Koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende slik at alle krav til tiltaket som følger av plan- og bygningslovgivningen blir ivaretatt. f) Å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, og tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet prosjektering 55 5 September 2014

56 I. Krav til ansvarlig prosjekterende, jf 23-5 g) Underleverandør uten egen ansvarsrett. h) Å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt. i) Å sørge for at det utarbeides og fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold i medhold av TEK kap. 4 og at denne overleveres til ansvarlig søker 56

57 PROs oppgaver og ansvar oppsummert Ansvarlig for prosjektering skal fortsatt sørge for: at løsninger innen eget ansvarsområde tilfredsstiller myndighetskrav og vilkår i tillatelsen, å dokumentere løsninger med beregninger, tegninger og beskrivelser, å påse at de produkter som spesifiseres i prosjekteringsfasen har tilstrekkelig dokumentasjon (Merk: våtromskabiner mm), å sørge for avviksbehandling og at denne blir dokumentert, å informere ansvarlig søker om endringer i prosjekteringen og å kvalifisere/styre underleverandører 57

58 VII. PROs oppgaver og ansvar oppsummert - 2 PRO har deltatt i utvikling av gjennomføringsplan Grensesnitt mot øvrige aktører er avdekket og fulgt opp. Kontrollerendes innspill/avviksmeldinger er vurdert og fulgt opp. Prosjekteringsmaterialet er tilstrekkelig klart og utfyllende som utførelsesgrunnlag. 58

59 59 UTFØRENDES OPPGAVER OG ANSVAR

60 I. PBL 23-6 Ansvarlig utførende har ansvar for at tiltaket utføres på grunnlag av og i samsvar med prosjekteringen, og i samsvar med krav eller tillatelser til utførelsen gitt i eller i medhold av denne lov. Ansvarlig utførende er ansvarlig for gjennomføring av nødvendige sikringstiltak under utførelsen etter

61 I. SAK Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende ansvar for a. At utførelsen er kvalitetssikret og i samsvar med produksjonsunderlaget, og at eventuelle vilkår som følger av tillatelse eller særskilte krav til utførelsen gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt b. At tiltaket plasseres korrekt i henhold til situasjonsplanen c. At det foreligger produktdokumentasjon der utførende står for valg av produkt og at anvisninger for innbygging, montasje mv. for produkter foreligger og følges d. Å bidra til og følge opp avfallsplan, gjennomføre miljøsanering, innhente og ta vare på dokumentasjon for faktisk disponering av avfall, og utarbeide sluttrapport for avfallshåndtering 61

62 I. Ansvarlig utførendes ansvar forts f) Koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig utførende g) Å melde fra til ansvarlig søker der utførende oppdager at prosjekteringen er mangelfull, motstridende eller feilaktig etter plan- og bygningsloven h) å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, samt å tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet utførelse i) Underleverandør uten egen ansvarsrett j) Å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt. k) Å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold der utførende står for valg av produkt, og at dette overleveres til ansvarlig søker. 62

63 I. Ansvarlig utførendes ansvar forts. VSAK 12-4 a) Sporbarhet Ansvar begrenset til utførelse i henhold til prosjekteringen, først og fremst PROs ansvar å innarbeide pbl-krav i tiltaket UTFs ansvar primært avgrenset av prosjekteringen, lovgivningens eksplisitte krav til utførelsen, og der han oppdager eller burde oppdaget feil i prosjekteringen Rutiner for kvalitetssikring (egenkontroll), for øvrig kommer tredjepartskontrollen inn 63 5 September 2014

64 Intensjonen og formål med uavhengig kontroll 64

65 Kvalitetssikringssystemet i plan- og bygningsloven SØK Kommunens tilsyn Kommunens saksbehandling KSsystem Pro Tiltaket KSsystem Utf Kontroll 65

66 Bakgrunn for kontrollreglene Ot.prp. nr. 45 ( ): Departementet foreslår at uavhengig kontroll blir obligatorisk når bestemte kriterier foreligger, og at egenkontroll ikke lenger skal være selvstendig kontrollform. Egenkontrollen av at plan- og bygningslovgivningens krav er ivaretatt vil i stedet inngå i godkjenningskravene, og være en naturlig og obligatorisk del av det alle foretak må ivareta i sin kvalitetssikring 66 5 September 2014

67 Bakgrunn for kontrollreglene II Videre: Når egenkontroll ikke har hatt den forventede positive påvirkning på kvaliteten, manglende innarbeiding av kontroll i foretakenes kvalitetssystemer, manglende faktisk etterfølgelse av kvalitetssystemer manglende oppfølging fra kommunenes side kontrollplanen egenkontrollen billigere for foretakene enn uavhengig kontroll 67 5 September 2014

68 Reglene om kontroll Pbl 23-7: Ansvarlig kontrollerende Pbl 24-1 og 24-2: Obligatorisk uavhengig kontroll SAK10 5-3: Gjennomføringsplan SAK (3) og 11-2 (4) Kvalifikasjonskrav kontrollerende SAK : Kontrollerendes ansvar (oppgaver) SAK : Sentral godkjenning områder ktr SAK til 14-8: Hvem, hva og hvordan Veiledere: VSAK og Veileder om uavhengig kontroll 68

69 Lovens utgangspunkt 24-1 Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha system for å sikre og dokumentere at plan- og bygningslovgivningens krav er oppfylt. I tillegg skal det gjennomføres uavhengig kontroll av ansvarlige kontrollforetak når: a) det foreligger viktige og kritiske områder og oppgaver b) Kommunen krever det etter en konkret vurdering 69

70 Hvem engasjerer kontrollør? Veileder Tiltakshaver sørger for at det blir engasjert kontrollforetak for gjennomføring av uavhengig kontroll. Det kan benyttes ett kontrollforetak for å dekke flere kontrollområder eller ulike kontrollforetak for de ulike fagområdene som skal kontrolleres i tiltaket. For tiltak med flere kontrollforetak må søker sørge for at helheten i kontrollarbeidet blir ivaretatt av ett av kontrollforetakene. Alle kontrollforetakene har ansvar for å bidra til denne koordineringen. 70

71 Hvem kan være kontrollør? (Uavhengighet) Kriterier, jf SAK : Kontrollerende foretak skal være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeid som kontrolleres. Ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke. Veileder: Til første ledd Krav til uavhengighet: Kontrollforetaket må være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres. Det er imidlertid ingenting i veien for at et foretak kan ha sentral godkjenning både for kontroll og for prosjektering eller utførelse. Foretaket kan ikke ha kontrollfunksjon i tiltak der det også har en av de øvrige funksjonene, og kontrollen omfatter arbeid som gjøres av foretaket under disse funksjonene. Dette følger av at egenkontroll ikke lenger eksisterer som selvstendig, alternativ kontrollform 71

72 SAK , ANDRE OG TREDJE LEDD Kontrollerende foretak skal ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke kontrollen. Dette skal bekreftes i ansvarsrettssøknaden, og gjelder både i forhold til tiltakshaver og foretak som utfører arbeid som skal kontrolleres. Der det er tvil om tilknytningen kan påvirke kontrollen, skal det beskrives i ansvarsrettssøknaden, og kommunen skal avgjøre om ansvarsrett kan gis. Kommunen skal avslå søknad om ansvarsrett dersom den finner at det er så sterk tilknytning at det kan påvirke kontrollen, eller at uavhengigheten på andre måter ikke er tilstrekkelig. 72

73 Veileder: Regelverket forutsetter dessuten stor aktsomhet hos kontrollforetak slik at en oppfyller både kravet til egen juridisk enhet og kravet om at kontrollen ikke skal være påvirket av en eventuell relasjon Virksomheter som oppfyller det organisatoriske kravet til uavhengighet, som egen juridisk enhet, må i tillegg legge til rette for at ansattes eller innleides individuelle forhold ikke kommer i konflikt med kravet til uavhengighet Når foretaket erklærer uavhengighet, bekrefter det at foretaket oppfyller kravet til organisatorisk uavhengighet og at det ikke foreligger personlige eller økonomiske bindinger som kan påvirke kontrollarbeidet. I praksis vil spørsmålet om uavhengighet også avhenge av graden av skjønnsmessige vurderinger i kontrollarbeidet 73

74 Kompetansekrav SAK ledd: Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig kontrollerende må kunne dokumentere at det har personell med relevant praksis fra det omsøkte kontrollområdet, dvs. hhv. prosjektering og/eller utførelse i tillegg til kontroll. VSAK: Foretaket må dokumentere at det har personell med relevant praksis fra prosjektering og/eller utførelse av tiltak i tillegg til kvalifikasjoner innenfor kontroll. Praksis må være fra tiltak i samme eller høyere tiltaksklasse. Siden kontrollområder vil kunne omfatte både prosjektering og utførelse eller en av delene, åpner kvalifikasjonskravet for dette ved et og/eller-krav. Det presiseres at kvalifikasjonskravet ikke bare gjelder de områder som skal kontrolleres, men også kvalifikasjoner fra selve kontrolloppgaven. Kravet om praksis fra kontrollarbeid kan oppfylles gjennom erfaring med kontroll av andres arbeid, for eksempel som prosjekteringsleder, byggeleder, ekstern kvalitetsleder, takstmann mv. 74

75 Kontrollkrav i tiltaksklasse 2 og 3 a) Bygningsfysikk - prosjektering - energieffektivitet og detaljprosjektering av lufttetthet og fuktsikring i yttervegger, tak og terrasser, b) Konstruksjonssikkerhet, - prosjektering - risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem, herunder prosjekteringsgrunnlaget, lastantakelser, stabilitet og materialegenskaper. c) Geoteknikk, - prosjektering; gjort kvalifisert undersøkelse for geoteknisk kategori og fastsettelse av pålitelighetsklasse, og utførelse; d) Brannsikkerhet, - prosjektering av brannsikkerhetsstrategi/konsept 75

76 Hvordan skal kontrollen gjennomføres TTK1 SAK Kontrollområdet skal angis i gjennomføringsplanen og beskrives i søknad om ansvarsrett for kontroll. Ansvarlig kontrollerende skal a) kontrollere at utførendes styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i henhold til relevante krav i eller i medhold av plan- og bygningsloven, og at disse er fulgt og dokumentert b) foreta en enkel kontroll av at utførelsen er gjennomført i samsvar med produksjonsunderlaget, at nødvendig produktdokumentasjon for byggevarer er tilgjengelig, og at produktene er brukt i samsvar med forutsetningene. 76

77 TTK 2 og 3 Veileder uavh. kontroll I tillegg til kontroll av kvalitetssikring skal det foretas kontroll av prosjektering og utførelse. Kontroll skjer på utvalgte deler av prosjekterings- eller byggearbeidet, og innebærer vurdering av samsvar mellom: TEK10 og prosjekterte ytelser definerte ytelser og prosjekteringsresultater ved kontroll av prosjektering Kontroll av prosjektering innebærer blant annet innhenting av tegningslister og påvisning av at beregninger og tegninger foreligger. Prosjekteringskontroll innebærer kontroll utført som fagvurdering av deler av prosjekteringsinnholdet. 77

78 Gjennomføring av kontroll 78

79 Vurdering av system Rutiner setter krav til hvordan arbeidet gjennomføres og hvordan kvalitetssikring skal utføres Kontrollforetaket skal påse at rutine er relevant for arbeidet og at det er satt krav til kvalitetssikring i rutine Rutiner må angi hjelpemidler som skal brukes for å kvalitetssikre arbeidet. 79

80 Hjelpemidler til rutine rapport fra målinger sjekklister fotografier tegninger med kontrollanmerkninger møtereferater 80

81 Redusert kontroll ved bruk av standard eller norm Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant anerkjent standard eller bransjenorm begrenses kontrollkravet til kontroll av at standardens eller normens anvisninger er fulgt. Den forenklede kontrollen vil være særlig aktuell i tilfeller hvor Byggforskseriens anvisninger eller våtromsnormen fra Fagrådet for våtrom er benyttet. Bestemmelsen åpner også for andre lands bransjenormer, som for eksempel det svenske Byggkeramikrådets bransjeregler for våtrom. 81

82 Når skal kontroll gjennomføres Gjennomføring av kontroll skal skje på et tidspunkt som er egnet for å avdekke eventuelle avvik. Kontrollen bør gjennomføres på et så tidlig tidspunkt som mulig Kontrollerklæring trenger ikke foreligge før på et senere tidspunkt 82

83 Fukt og lufttetthet for boliger TTK 1 Kontroll av fuktsikring og lufttetthet er i hovedsak en kontroll av utførelse. For at kontrollen av fuktsikring skal kunne fungere etter hensikten, bør den gjennomføres etter at utvendig vindsperre og innvendig dampsperresjikt er montert, tettesjiktet er påført, gjennomføringer forseglet, og før overflatematerialer som fliser, belegg mv. er montert. Kontrollforetakets innhenting av dokumentasjon skal skje etter at arbeidene er utført og kvalitetssikret av de ansvarlige foretak, men før egen inspeksjon 83

84 Tiltaksklasse 2 og 3 Kontrollerklæring for brannsikkerhetsstrategien skal senest foreligge som underlag for søknad om igangsettingstillatelse. Strategien bør kontrolleres tidlig i prosjekteringsforløpet, men det er ikke krav om at kontrollerklæring skal foreligge før ved tidspunkt for relevant igangsettingssøknad Kontroll av bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet og geoteknikk bekreftes med kontrollerklæring senest som underlag for ferdigattest 84

85 Når kan det bli pålagt uavhengig kontroll? PBL 24-1 b) og SAK Krav om kontroll etter kommunens vurdering Kommunen kan etter en konkret vurdering av tiltaket stille ytterligere krav om uavhengig kontroll på grunnlag av: - planbestemmelser - forhåndskonferanse - søknadsbehandlingen - tilsyn 85

86 Sluttkontroll SAK Ansvarlig kontrollerende skal ved sluttkontroll vise at kontrollområdene i tiltaket oppfyller krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Ansvarlig kontrollerende skal påse at kontrollen er dokumentert, at alle avvik er bekreftet lukket, og at dette er meldt til ansvarlig søker som grunnlag for sluttføring av gjennomføringsplanen. Ansvarlig kontrollerende skal dokumentere at kontrollen er utført tilfredsstillende ved en sluttrapport som vedlegg til kontrollerklæringer. Sluttrapporten for kontrollen skal inneholde en oppsummering av kontrollarbeidet med en kort beskrivelse av hva som er kontrollert, hvilke avvik som er funnet og at disse er lukket. Rapporten skal sendes til ansvarlig søker. Hvis tiltaket ikke har ansvarlig søker, skal rapporten sendes til tiltakshaver. 86

87 Avviksbehandling Avvik SAK 1-2 j): Manglende eller feilaktig oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven Avvik som avdekkes under kontroll skal dokumenteres og meldes til de ansvarlige foretakene Ansvarlig prosjekterende eller utførende foretak har ansvar for å lukke avviket Der feil i prosjektering avdekkes under utførelse eller etter at arbeid er utført, vil det være prosjekterendes ansvar å omprosjektere og utarbeide nytt produksjonsunderlag som grunnlag for ombygging. Avvik lukkes ved ombygging i samsvar med revidert produksjonsunderlag. NB her kan det åpnes for erstatningskrav Det skal ikke gjøres en ny kontroll av tegninger eller utført byggearbeid, det er tilstrekkelig å konstatere at avviket er bekreftet lukket 87

88 Åpent avvik Hvis den avtalt, eller evt. utvidet frist for lukking overskrides, skal kontrollforetaket varsle søker. I de tilfellene hvor avvik ikke er lukket, også etter at søker er underrettet og avtalte frister er utløpt, skal kontrollforetaket melde til kommunen om at det foreligger et åpent avvik Når avvik ikke er lukket innen fristene, skal sluttrapporten angi at det foreligger åpne avvik. Med dette vil kontrollforetakets ansvar etter SAK10 være avsluttet. 88

89 Kommunens saksbehandling Kommunen har ingen plikt til å ta stilling til uenighet om tekniske løsninger Ansvaret for oppfyllelse av kravene ligger hos de ansvarlige foretakene, dvs. ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende. Alternativt kan kommunen: avvente avklaring av avviksforholdet fra tiltakshaver og de ansvarlige foretak han engasjerer opprette tilsynssak, herunder kreve ytterligere dokumentasjon gi pålegg om retting og varsel om tvangsmulkt avslå midlertidig brukstillatelse / ferdigattest fordi det foreligger et åpent avvik og dermed brudd på regelverket utstede midlertidig brukstillatelse / ferdigattest hvis kommunen finner samsvar eller at overtredelsen er bagatellmessig 89

90 Kontrollforetakets ansvar Ansvarlig kontrollerendes ansvar er bygget opp på samme måte som andre ansvarlige foretaks ansvar. Det kan brukes underkonsulenter og ansvaret kan deles opp, Kontrollen gjelder hele den relevante del av tiltaket, dvs. også grensesnitt og forholdet mellom prosjektering og utførelse. Ansvaret er begrenset til det ansvaret vedkommende foretak har påtatt seg i søknad om ansvarsrett, som del av søknaden om tillatelse til tiltak. 90

91 Ansvar forts Ansvarlig kontrollerende skal ha rutiner i sitt foretakssystem for planlegging, gjennomføring og rapportering av kontroll. Ansvarlig kontrollerende har et større ansvar for grensesnitt enn andre ansvarlige, ettersom kontrollen også skal gå ut på å sjekke at grensesnittene i prosjektering og utførelse er ivaretatt. Når kontroll er gjennomført i overensstemmelse med slike rutiner og i henhold til veileder, vil kontrollforetaket være ansvarsfri, også dersom et avvik ikke blir lukket eller avvik ikke blir avdekket Der det er flere kontrollerende inne, må ansvarlig søker sørge for at helheten blir ivaretatt av ett av kontrollforetakene, og alle kontrollforetakene har ansvar for å bidra til denne koordineringen Hvis avvik ikke lukkes skal kontrollforetaket først melde fra til det aktuelle foretaket, deretter til ansvarlig søker, og til slutt til kommunen 91

92 Typiske feil ved prosjektering Vilkår i reguleringsplan er ikke oppdaget/fulgt opp. Vilkår/endringer i vedtak er ikke oppdaget/fulgt opp. Dispensasjonsbehov er ikke oppdaget/omsøkt (plbl 19-1 og 31-2). Fokus på kontraktsforpliktelser, ikke på plbl-ansvar. Ansvarsavgrensninger uklare. Ikke kjent med eget plbl-ansvar i oppdraget. Mangler rød tråd mellom krav og løsning prosessen er ikke sporbar. (Sentrale) krav er utelatt/oversett/undervurdert. Funksjonskravene er ikke definert. Analyse er ikke foretatt, på tross av fravik fra preakseptert løsning. Synsing / erfaring fremfor beregninger og analyser/begrunnelser. 92

93 93 Tilsyn

94 Ulovlighetsoppfølging 94 5 September 2014

95 Tilsyn Er fortsatt kommunens oppgave Var og er til dels lite utbredt med tilsyn i kommunene Lovendringen i 2008: Ikke statlig byggetilsyn Kommunens generelle plikt til å foreta tilsyn presisert Tilsyn blir pålagt: for å følge opp egne pålegg der kommunen kjenner til antatte ulovligheter Utgifter til tilsyn skal regnes inn i overheaden, ikke gebyr for det enkelte tilsyn Oppfordrer til økt interkommunalt samarbeid 95

96 Tilsyn Kommunen kan føre tilsyn med hva som helst når som helst i byggesaken. Alle ansvarlige foretak har plikt til å delta Vanlig med fokus på avklarte myndighetskrav, dokumentasjon/sporbarhet ( rød tråd ). Venter som regel til etter at kontrollerklæringen er sendt inn bordet fanger. Ønske om å starte tilsyn så tidlig i byggesaken som mulig, men skjer ofte sent. 96

97 25-1. Tilsynsplikt Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Kommunen skal føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke regelbrudd. Kommunen skal føre tilsyn ved allerede gitte pålegg og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige forhold. Kommunen skal føre tilsyn med særlige forhold etter nærmere forskrift fra departementet. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner eller instanser om tilsyn. 97

98 25-2. Tilsynets innhold Utover tilsynsplikten i 25-1 avgjør kommunen i hvilke saker og på hvilke områder det skal føres tilsyn. Tilsynet gjennomføres på den måte, i det omfang og med den intensitet som kommunen finner hensiktsmessig. Kommunen kan føre tilsyn når som helst i løpet av byggesaken og inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt, jf andre ledd. Hvis tilsynet viser vesentlig svikt som ikke er ivaretatt ved uavhengig kontroll, kan kommunen kreve sakkyndig bistand eller utføre tekniske prøver for tiltakshavers regning. Tilsynet skal avsluttes med en sluttrapport. Departementet kan gi forskrift om innhold, gjennomføring og rapportering av tilsyn. 98

99 Tilsyn - veiledere og maler Veiledere HO-2/2012 (pr november 2012) HO-2/2007 (Gammel lov) HO-3/2011 Avfallshåndtering Maler søk: Oslo kommune, tilsynsrapport 99

100 II. Tilsyn saksgang og mulige utfall Innkalling, besøk, uanmeldt eksterne/interne tips, planer, media mv Intervju, dokumentgjennomgang, systembruk/dokumentasjon, påvisninger Rapport; bakgrunn, beskrivelser, vurderinger, konklusjon Oppfølginger: Advarsel Stoppordre mv Vedtak om tilbaketrekking Gebyr eller politianmeldelse Forholdet til DiBK og sentral godkjenning Det enkelte tilsyn; konsekvenser for sentral godkjenning og andre byggesaker 100

101 Nærmere om utvalgte problemstillinger knyttet til PRO- og kontroll-funksjonen Uenighet mellom PRO og kontrollerende Uenighet mellom PRO/kontrollerende og oppdragsgiver Uenighet mellom PRO/kontrollerende og kommunen Uenighet mellom PRO/kontrollerende/kommunen og Brannmyndigheter 101

102 Har tilsynet noen begrensning? Uttalelse fra KRD i vedtak av 31. januar 2012: I og med at funksjonsbasert forskrift åpner for flere måter å dokumentere løsninger på, vil det være særlig viktig at kommunen ikke opptrer på en slik måte at den i realiteten overtar kontrollansvaret formelt eller i praksis. Kommunen bør derfor utvise tilbakeholdenhet med å gå for dypt inn i vurderinger av om løsninger er gode nok, herunder overprøve disse, da det kan medføre at kommunen påtar seg et ansvar direkte eller indirekte. Departementet finner det derfor svært vanskelig å ikke legge vekt på at to foretak, [B], som fikk ansvarsrett som uavhengig kontrollerende, og [C], har støttet opp under [A]s prosjektering. 102

103 Uttalelse fra KRD i klagesak om forholdet tilsyn kontroll Kommunen bør ( ) utvise forsiktighet med å gå for dypt inn i vurderinger av om løsninger er gode nok, herunder overprøve disse, da det kan medføre at kommunen påtar seg et ansvar enten direkte eller indirekte. (Vedtak KRD 31. januar 2012, spm om tilbaketrekking av ansvarsrett) - KRD har under Byggesaksdagene 12. april 2012 videre påpekt at - det finnes en grense for tilsyn uten at kommunen risikerer erstatningsansvar - Kommunen skal ikke godkjenne kontrollen pr sak eller fungere som overkontrollør - Dette vil bli annerledes om det er konkrete krav eller funksjonskrav (på spissen ved tilsyn med funksjonskrav). KRD påpeker at loven ikke har som intensjon at kommunene skal bygge opp kompetanse for å avgjøre hva som er gode nok løsninger ved funksjonskrav. - Ansvaret ligger hos de ansvarlige foretakene (derav begrepet). 103

104 Typiske feil ved prosjektering Vilkår i reguleringsplan er ikke oppdaget/fulgt opp. Vilkår/endringer i vedtak er ikke oppdaget/fulgt opp. Dispensasjonsbehov er ikke oppdaget/omsøkt (plbl 19-1 og 31-2). Fokus på kontraktsforpliktelser, ikke på plbl-ansvar. Ansvarsavgrensninger uklare. Ikke kjent med eget plbl-ansvar i oppdraget. Mangler rød tråd mellom krav og løsning prosessen er ikke sporbar. (Sentrale) krav er utelatt/oversett/undervurdert. Funksjonskravene er ikke definert. Analyse er ikke foretatt, på tross av fravik fra preakseptert løsning. Synsing / erfaring fremfor beregninger og analyser/begrunnelser. 104

105 Typiske feil ved kontroll/kvalitetssikring Ingen synliggjøring av planlegging og kontroll Ingen identifisering av kritiske punkter Fokus på kontrakt istedenfor kritiske punkter Sjekklister er for generelle: ikke tilpasset det konkrete prosjektet Kan ikke dokumentere at tegninger er kontrollert Fremgår ikke hvilke myndighetskrav det er kontrollert mot Kontrollen er ikke sporbar (hvem, hva, når, hvordan) Kontrollberegningene er ikke atskilt fra prosjekteringsberegningene Sjekklistene er uten kontrollmerknader og dato. Kontrollerklæringene utstedes før arbeidet er ferdig Ingen prosjekteringsfokus på bruk av produkter til byggverk (TEK kap. 5) 105