NF - INFO Meldingsblad for Norges Fekteforbund nr. 1/2000 August VM Junior i USA - ingens suksess. Ingen norske fektere klarte å hevde seg i årets VM for junior - og kadett i South Bend, USA. Sturla Torkildsen var langt unna den formen han hadde tidlig på vårparten, og ingen av de andre norske deltakerne kom opp mot sitt potensielt beste. Arrangementet var ikke av de verste, selv om de amerikanske arrangørene gjorde noen merkelige ting. Blant annet hadde de lagt pistene på et tykt teppe, noe som førte til at det ble stukket ganske mange hull i metallmattene etter hvert. Finalehallen var en historie for seg selv. Pisten var på et podium som var bygget over en scene, - dommeren måtte bevege seg på et lite platå som var ca en meter lavere enn pisten, og mye kortere. Ettersom det er tredje gang South Bend arrangerer dette mesterskapet er det pussig at de kan finne gjøre ting på den måten. Det amerikanerne "vinner" på er den enorme entusiasmen og troen på at ting kommer til å gå bra. Ingen norsk dommer til O L. I South Bend ble det også utpekt de dommere som skal til OL i Sydney. Det var mye politikk og diskusjoner medd dommer komiteen før listen ble offentlig siste dagen, og da var det flere amerikanere som nærmest gikk til angrep på enkeltmedlemmer av dommer komiteen, fordi en relativt ung og uerfaren amerikaner var blitt tatt ut. En særdeles lite ærefull opptreden, og ubehagelig for alle som var vitner til det som skjedde. Jeg hadde vært inne på listen dagen før den ble offentliggjort, - men ble "ofret" for en ekstra "kvinnekvote" som ingen hadde hørt om før det var en realitet. Med tanke på at det sannsynligvis bare kommer til å være to eller tre (av 32) kvinnelige fektedommere i OL kan jeg forstå at dommerkomiteen ønsket å ta med de kapable kvinnene som er. TK etablerer rekrutteringsgruppe for ungdommer. TK har så vidt begynt det praktiske arbeidet med en rekrutteringsgruppe for ungdom, og det var en første treningssamling i Oslo i vår. Neste samling blir i Bergen i forbindelse med Bergen Cup 9-10 desember. Før den tid vil det bli sendt ut informasjon til både klubber og aktive om hva dette innebærer, samt skjema for treningsdagbøker og litt råd og vink om trening. Vi skal følge det opplegget som Claus Mørch og kvinnelandslaget har fulgt, og om
mulig gjøre det ennå bedre. Vi håper at de unge aktive og deres klubber tar imot denne muligheten. Ett støt fra OL. Claus Severin Mørch var et eneste støt fra å kvalifisere seg til OL i den europeiske kvalifiseringsturneringen. Etter en glimrende sesong fram til VM i Korea i fjor høst, har vårsesongen vært et langt mareritt for Claus, som altså endte med det bitreste nederlag av alle, - tap 14-15 i kamp om å kvalifisere seg til Olympiske Leker. Jeg er sikker på at Claus klarer å reise seg og komme tilbake i internasjonal toppform, og han er såpass ung at han kan fremdeles få med seg et OL eller to. Kvinnesamling i Bergen Det blir arrangert Kvinnesamling og Amalie Skramstevne i Bergen 18-19 november. Det blir sendt ut innbydelse i løpet av et par-tre uker. Kvinneutvalget ønsker alle kvinner i Fekte- Norge velkommen til årets arrangement som kommer til å bli den vanlige blandingen av trening, konkurranse og sosialt samvær. Fekteforbundet tilbake på nettet. Fekteforbundet kommer til å få nye sider på internett, og de skal bli klar i løpet av høsten. NF er på jakt etter redaktør for sidene, - kanskje noen er fristet til å prøve seg? Landslagssjef informerer: Verdens cup 2000/2001 for lag Fra denne sesongen starter FIE med ny Verdens cup for lag. T utvalg av reglene følger: Antall lagstevner i sesongen er 3-4 stk, fordelt på 2 i Europa, 1 i Asia /Oceania og 1 i Amerika. Alle lag må stille med FIE dommer (A-C) Konkurranseregler: 1. Direkte eliminasjon fra start med kamper om alle plasser. 2. OL og VM i Seoul gir grunnlaget for seeding i første stevne i WC lag.
3. Siste WC lag stevne gir grunnlaget for seeding i neste lagstevne. 4. Poeng beregning: 1.pl.- 64p., 2.pl.- 52p., 3.pl.- 40p., 4.pl.-36p., 5.pl.- 32p., 6.pl.- 30, 7.pl.- 28p., 8.pl.- 26p., 9.pl.- 25p.. 32.pl. 2.p. Verdensmesterskaps poeng multipliseres med 2. 5. Verdens cup ranking for lag gir grunnlaget for seeding i neste VM 2001. Mariusz Piasecki Reisebrev fra Madeira eller Historien om gorillaen som knuste EM- drømmen 1.juli satte fire jenter kursen mot Madeira og europamesterskapet. Margrete, Ragni, Silvia og jeg gledet oss til foruten konkurransen også til å få litt sol på de bleke kroppene våre. Etter en så langt våt sommer hadde vi alvorlige planer om å komme brune og lekre hjem til Oslo, og aller helst med en medalje av samme valør som vår gyldne farge rundt halsen. Så mye for det! for det første var det lovlig mye regn og skyer på Madeira, og for det andre gikk ikke fektingen helt som planlagt. La oss ta alt fra begynnelsen. Forestill deg at du flyr over havet. Alt du ser er blått. Plutselig stiger et øyrike opp i det fjerne. På avstand ser det ut som et uoppdaget paradis. Øyen er grønn og frodig, men, tenker du, ingen kan vel bo der? Til det er den altfor bratt. Ettersom du kommer nærmere ser du bebyggelsen klamre seg til fjellsidene og bananplantasjene ligget tett i tett lik epletrærne i Hardanger. Her skal hver kvadratcentimeter dyrkbar mark utnyttes! Bananer har til nå vært hovedeksportvare. De mektige menn i Brüssel har imidlertid bestemt at bananene fra Madeira er for søte, for små og for tykke for eksport i henhold til EU s strenge regulativ. Når skal disse forstå at det ikke er størrelsen det kommer an på?!? heldigvis for øyen har de flere eksportartikler. Portvin fra Madeira er viden kjent, broderiene likeså. Men det er nå helst bananer de vil leve av. Da vi nærmet oss landing så jeg frem til varmen som skulle slå imot meg som en vegg. Jeg ble skuffet! På vei ned til bagasjeutleveringen gikk jeg bak en storfamilie, antagelig fra Portugal. Det var bestemors første møte med rulletrapper, og ettersom hun ikke hadde noe valg var hun pent nødt til å sette utfor. Men hun kom seg omsider etter mye skrik og skrål trygt ned, en erfaring rikere. Det tok sin tid før vi fikk baggasjen. Omtrent like lenge som på Gardermoen! Da vi endelig satte oss i bilen gledet jeg meg til å lene meg bakover å slappe av. Så feil kan en ta! Sjåføren kjørte de smale fjellsveiene som en Formel 1- fører i Monaco
Grand Prix. Etter en halvtime med minst 4G i svingene kom vi endelig frem til hotellet. Da var det godt å krype inn under femstjernesdynen i femstjernessengen på femstjerneshotellet. For selv om effektiv flytid til Madeira er vel fire timer, brukte vi en hel dag og to mellomlandinger på reisen. Mandag skinte solen fra nesten skyfri himmel, dagen var som skapt for grilling. Det skulle vise seg å være eneste dag med stabilt pent vær. Neste dag var det våpenkontroll, akkreditering og innmelding. Claus, Mariusz og familien hadde kommet om natten, uten bagasje. Ingen visste hvor bagene deres befant seg, så Barbara hadde alle kvinners drøm: rett til å shoppe! Det verste av alt er at hun ikke benyttet seg av denne unike muligheten, hun fant rett og slett ingen ting. Om kvelden var vi ute og spiste hele gjengen. Familien Piasecki, jentene, Claus, Andras, fotograf Lasse, samt Ole og Grete Rynning. Så kom konkurransedagen. I EM fekter alle puljer, selv de 16 beste. Dette fører til knallharde puljer, og mange habile fektere ryker ut allerede etter første runde. De største nasjonene stilte med B- lag, så alt kunne skje. Ragni slet de første fire kampene, men vant 5-2 mot den beste i puljen i siste kamp. Selv med brukbar indeks holdt det dessverre ikke. Margrete fektet langt under pari, hun hadde to av seks seire. Silvia fikk tre av seks seire, og jeg tre av fem. I første direkteutslagningskamp fektet Margrete mot Holtz fra Tyskland. Hun tapte. Jeg møtte Vybornova fra Ukraina. Også jeg tapte. Silvia møtte Jeziorowska fra Polen. Hun vant! Neste kamp var mot en femtenåring fra Sveits. Også denne vant hun. I åttendelsfinalen møtte hun Rohi fra Estland. Hun ble imidlertid for sterk for vårt siste håp, men en plass blant de 16 beste er jo ikke å forakte. Europamester ble Castillejo fra Spania foran Cygan, Polen. Kiraly, Ungarn, og Maciejewska, også Polen, delte bronsemedaljen. Andras kom senere på ettermiddagen. Onsdag skulle guttene i ilden. Heldigvis hadde nå fektebagen til Claus kommet vel frem, så han slapp å låne utstyr av oss! Puljen hans var knallhard, men han fektet meget godt og vant fem av seks kamper. Med et så godt utgangspunkt skulle en tro han fikk en dårlig motstander i første kamp, men som jeg sa tidligere, alt kan skje i EM. Claus møtte Andrzejuk fra Polen, og selv om kampen var jevn, måtte han gi tapt til slutt. Andras vant fire av seks kamper, og møtte belgieren van Laecke. Også denne kampen var jevn, men det var van Laecke som gikk seirende ut. Ytterligere to personer sluttet seg til den norske troppen. Johan Kaggestad og hustru kom som Olympiatoppens observatører for å bivåne lagkonkurransen. Vårt første lagmøte for å komme blant de åtte beste var mot Frankrike. Selv anså vi mulighetene for avansement som meget gode. Det franske laget besto av fire unge jenter, Ergand, Daninthe, Dumolin og Discouts. Skjønt jeg er ikke så sikker på en av dem, Daninthe. Hun både ser ut som en gorilla og ter seg som en gorilla. Denne skapningen skulle imidlertid vise seg å bli den som avgjorde kampen. Før siste runde ledet vi med to poeng. Jeg klarte å somle bort ledelsen, og stillingen var uavgjort da Silvia skulle ut mot Daninthe. Dennes voldsomme og uoversiktlige fektestil forvirret vår utsendte, og Margrete fikk den vanskelige oppgaven å hente opp fem støt i siste kamp. Vi vet hun kan, hun har jo gjort det i avgjørende lagmøter før. Med en vond fot kjempet hun til det siste, men den franske piken greide dessverre å holde stillingen. Frankrike tok senere bronse. Vi sto over den første plasseringskampen, og i andre sto våre erkerivaler Estland for tur. Ragni fikk prøve seg, og hun gjorde en kjempekamp mot juniorverdensmester Alexejeva. Men vi tapte også dette lagmøtet. Siste kamp var om 11.- plassen mot hjemmefavoritten Portugal. Ragni fektet to kamper, og hun gjorde også her en meget god innsats. Vi vant møtet med god margin, det var vel ikke egentlig særlig spenning denne gang.
Som avslutning er det en del tanker jeg vil dele med dere. Det var bare tre lag med i EM av de seks fra Europa som skal til OL, Sveits, Russland og oss. Sveits ble overraskende nok europamestere, Russland nummer ni, og for vårt vedkommende ble det en elendig generalprøve. Selv om formtoppen vår ikke er ventet å komme før i september, er ingen av oss fornøyd med innsatsen. Resultatet viser at vi er avhengige av at alle tre fekter sitt beste dersom vi skal ha noen sjangse i OL, vi er ikke sterke nok individuelt til å bære et lagmøte alene. Dette kommer ikke som noen overraskelse på noen, men det er viktig å ha i bakhodet når vi skal i ilden i Sydney. På Madeira hadde vi det største støtteapparatet vi noen sinne har hatt, en liten smakebit på hvordan det blir. Selv om vi i realiteten ikke hadde noe press på oss foran konkurransen, er det klart at mange mennesker skaper stress av den enkle grunn at vi ikke er vant til det. Jeg vil imidlertid påpeke at jeg syntes det var veldig hyggelig at vi var så mange. Jeg vil igjen berømme Ragnis laginnsats. Hun viste at hun kan kjempe og vinne mot de vi sliter med. Hun kommer før eller senere til å bli en alvorlig trussel til de per i dag sikre plassene våre på laget. Selv om vi hadde det hyggelig på Madeira var det godt å komme hjem og få en liten pause fra fektingen. Det sier seg selv at med så mye fokus på trening og konkurranser kan en bli litt lei. Nå har vi fått ladet opp batteriene og er tilbake på Bygdøy i strålende humør og ivrer etter å få besøk fra Ukraina og Tsjekkia. Vi regner med at ordtaket som sier dårlig generalprøve, god premiere lever opp til sitt rykte! Ragnhild