Rapport Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde 2010

Like dokumenter
Rapport Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011

Rapport Oppfølgingsplan Dammane Landskapsvernområde

Sanering av signalkreps / krepsepest

Sanering av signalkreps / krepsepest

Akvatisk smitteovervåkning med miljø-dna

NFR : Avansert overvåking av introdusert krepsepest (Aphanomyces astaci) for bedre forvaltning av truet ferskvannskreps

Overvåkning av kreps med forsøksbur i Akershus, Hedmark og Østfold 2006

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

Rapport Kartlegging av kreps. i Porsgrunn og Bamble 2007

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

Aphanomyces astaci. Krepsepest. Dette er egentlig ikke et navn på selve arten, men navnet på sykdommen den forårsaker

Færre kreps fanget i Steinsfjorden i 2012

Nitelva, Nittedal kommune Prøvekrepsing 2012

KARTLEGGING AV EDELKREPS I UTVALGTE VANN I TELEMARK, 2017

Signalkreps i Kvesjøen, Lierne kommune

If you can t eat them beat them! I Norge skal pestkreps bekjempes, ikke nytes

Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

Leira, Nannestad kommune Prøvekrepsing 2012

NINA Minirapport 266 Bestandsstatus for ferskvannskreps i Rødnessjøen 2009

Høring - Forskrift om kontrollområde for å bekjempe krepsepest i Haldenvassdraget, Marker og Aurskog-Høland kommuner, Østfold og Akershus

Prosedyre ved funn eller mistanke om introduksjon av signalkreps

Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus

Vår ref. Tabell 1. Prøver og lokaliteter Lokalitet/merking Saksnummer Vår merking Undersøkt materiale*

Seminar og studietur om kreps fokus på bevaring og næringsutvikling av edelkreps Den mai 2009

Introdusert signalkreps og krepsepest i Norge historikk, konsekvenser og tiltak

Bekjempelsesplan for krepsepest

Edelkreps (Astacus astacus)

Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget

Fremmede arter. - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning. Ørekyte (Phoxinus phoxinus)

Signalkreps og krepsepest i Skittenholvatnet og Oppsalvatnet, Hemne kommune

Aphanomyces astaci - harmløs i Nord Amerika, dødelig i Europa

Rapport. Krepsepest smitteforhold i norske vassdrag og forebyggende tiltak mot videre spredning. Veterinærinstituttets rapportserie

Undersøkelse av 6 dammer med amfibier på Oustøya Bærum kommune - Akershus fylke, 2010

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Edelkreps i Nitelvavassdraget. Av Pål Sindre Svae, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011

Prøvekrepsing i Tørstadvatnet og Vålvatnet Rissa kommune Sør-Trøndelag 2012

Forvaltningsplan for edelkreps (Astacus astacus)

Forvaltningsplan for Edelkreps (Astacus astacus) Rødlistekategori: Sterkt truet

Jakten på krepsepesten!

Trude Vrålstad, David Strand, Stein I. Johnsen

Side 1 / 27 Ferskvann Innholdsfortegnelse Ferskvann Publisert av Miljødirektoratet

Kartlegging av signalkreps i Øymarksjøen, Haldenvassdraget

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt

Bekjempelse av signalkreps (Pasifastacus leniusculus) og sørv (Scardinius erythrophthalmus) i Dammane landskapsvernområde

Telefon: Seksjon: Vår referanse: 15/2483 Deres referanse: Vår dato: Deres dato:

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Damsgårdsveien Tillatelse med vilkår for peling i sjø gjennom tildekkingslag

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Vedr. informasjonssikkerheten i ISY ProAktiv og Norconsults håndtering av saken

Side 1 / 70 Naturmangfold Innholdsfortegnelse

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016

NOTAT FRA SALAMANDERUNDERSØKELSER I KVITHEI APRIL , Hellestoveten. uac. 0 s 96. k'wefleland 0 - ' - Ci 0 (/.

Side 1 / 31 Ferskvann Innholdsfortegnelse Ferskvann Publisert av Miljødirektoratet

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Fremmede arter i vann

Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.

Nysgjerrigper-konkurransen Er det forskjell på økologiske og ikkeøkologiske

Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet Voss kommune, og en sjekk for forekomst av kreps i tre andre innsjøer i Voss og Granvin i 2015

Avgjørelse i klagesak om dispensasjon fra hjorteviltforskriften 29 - Villreinjakt på Hardangervidda jaktåret 2019/2020

CWD/Skrantesjuke og vegen vidare


SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE (71/1) - HARESTUA RENSEANLEGG

Side 1 / 98

Resultatrapport NFR CPmonitor (Miljø 2015-prosjekt)

Økonomiske konsekvenser for edelkrepsfisket. signalkreps, krepsepest og vasspest. Stein I. Johnsen Børre K. Dervo Kristian Lein

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

Vannsøyleovervåkingen 2008

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Edelkrepsen Astacus astacus i Haldenvassdraget, utsatt for inngrep og sykdom, men er nå på vei tilbake

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt Kvinesdal

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge

Lover og regler for kreps

Sjøaure registrert i oppvandringsfellene

Bekjempelse av signalkreps i Dammane landskapsvernområde

Hepatitt C hvordan stanse epidemien?

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Nasjonal overvåking av edelkreps og spredning av signalkreps

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August En undersøkelse utført av

NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN ANLEGGS- KONSESJON. Lov av 19. juni 1969 nr VII om bygging og drift av elektriske anlegg. Jnr.

VEDTAK NR 49/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

Høring - forslag til endring av forskrift om forbud mot fangst av snøkrabbe

Informasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften)

Nasjonal overvåking av edelkreps

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2016 R HM 0702

Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet Voss kommune i 2003 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 680

Rapport etter tilsyn ved Norkalsitt AS

Gytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.

Undersøkelse av krepsen i Moensvatnet Voss kommune i 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1158

Transkript:

Rapport 6-2010 Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde 2010 Skien 8. november 2010

Side 2 av 6 Bakgrunn Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget ved Brevik i Porsgrunn. Dette er en fremmed art i norsk fauna som i tillegg var smittet av krepsepest. Krepsepest forårsakes av eggsporesoppen (Aphanomyces astaci) og er klassifisert som en liste 3 (nasjonal) sykdom i Norge. Infeksjonen fører til akutt sykdom og død for norsk ferskvannskreps (edelkreps). Signalkreps er ofte frisk smittebærer av krepsepesten så friskmelding forutsetter først og fremst total utryddelse av signalkreps. Aphanomyces astaci er en parasittisk eggsporesopp hos ferskvannskreps, og antas å ikke kunne overleve særlig lenge utenfor verten (Lillehaug et al. 2009). I løpet av 2008 ble det gjennomført med to kjemiske behandlinger og to omganger med tørrlegging for å utrydde signalkreps. Det ble samtidig utført overvåking uten at det ble funnet tegn til overlevende kreps. I Oppfølgingsplan Dammane Landskapsvernområde (Gustavsen 2009) foreslås det å gjennomføre burforsøk med edelkreps for å friskmelde området med hensyn til krepsepest. I brev fra Mattilsynet (MT ref 2010/57920), datert 25.03.2010, ble oppfølgingsplanen godkjent, samt første års burforsøk finansiert. Burforsøk 2010 Burforsøk med edelkreps er foreløpig eneste metode for forholdsvis raskt å avgjøre om det er krepsepest i et vassdrag. Dette utføres ved å sette ut bur med friske edelkreps som blir stående en lengre periode med jevnlig tilsyn. Ved større dødelighet blant krepsene sendes disse til Veterinærinstituttet for analysering. Den 25. mai ble det hentet 31 oppdrettskreps fra Kasa Krepseoppdrett, Vesterøy alle hannkreps. Disse var helsegodkjent av Mattilsynet samme dag (MT ref 2010/99246). Krepsene ble transportert direkte til Dammane landskapsvernområde og fordelt på tre bur. Burene ble satt ut i Dam 5, 4 og 2. Tilsynet ble gjort regelmessig med 2-4 dagers mellomrom, gjennomsnittlig 3,2 dager mellom hvert tilsyn. Det ble foret med pelletsfor beregnet for oppdrettskreps. Ved hvert tilsyn ble noen kreps tatt opp og vurdert med hensyn til vitalitet. Forsøksperioden ble på totalt 136 dager, med 42 tilsyn utført av Lars Tormodsgard, Klas Garvik og Per Øyvind Gustavsen. Vedlegg 1 viser feltrapport. Det var et stort frafall av kreps underveis. Ved flere anledninger døde kreps i forbindelse med skallskifte. Veterinærinstituttet ble kontaktet ved noen av disse tilfellene, men det ble klart at det burde være større og mer mistenkelig dødelighet før analyse var nødvendig. Ved en anledning, 07.09.2010, oppstod et slikt tilfelle. Da var plutselig 4 av 5 kreps i bur 2 / Dam 3 døde, mens en var svært medtatt. De døde ble tatt med og fryst, mens den svake ble kontrollert på nytt dagen etter. Da var det knapt livstegn i den og denne ble også fryst. Alle fem ble sendt til analysering på Veterinærinstituttet, uten at det ble funnet tegn til krepsepest. Dødsårsaken er således uavklart. Edelkreps er i utgangspunktet sårbar for forurensing. Innestengt i bur vil de være enda mer utsatt på grunn av stress og mangel av mulighet for å forflytte seg. I Dam 3, hvor dette skjedde var det inntil tømmingen i 2008 et bilvrak på omtrent samme sted som buret ble plassert. Kanskje kan forurensinger i sedimentene ha kommet frem på nytt i forbindelse med kraftig nedbør. Snaut to uker i forkant av tilfellet (27.08.2010) var det et ekstremt kraftig regnvær i området, uoffisielt 65 mm på tre timer. Dette kan være årsak til lokal forurensing ved buret. Dammane Landskapsvernområde er mye besøkt av turgåere og det var enkelte ganger tegn som kunne tyde på at nysgjerrige personer hadde tatt opp burene for så å sette de ut igjen. Det var ett tilfelle av grov sabotasje på bur 2 som da var plassert i Dam 4 (14.06.2010). Av 8 kreps manglet 7, mens en ble funnet knust i buret. Om de 7 manglende var sluppet fri eller

Side 3 av 6 tatt med er umulig å si. Alle krepsene var av hannkjønn, så noen etablering av edelkrepsbestand vil ikke skje. Dam 4 er den dammen med mest ferdsel rundt. Det er populært å raste både ved benker/bord ved vegen og på fjellet på motsatt side. Med hensyn til dette ble bur 2 flyttet fra Dam 4 til Dam 3, 17.06.2010. Også den 17.07.2010 ble bur 2 / dam 3 ramponert og 5 kreps forsvant. Underveis ble kreps flyttet mellom burene for å utjevne tap. Av opprinnelig 31 kreps var kun 7 tilbake ved forsøksperiodens slutt. Alle kreps som er funnet døde underveis er lagt i fryser, mens de siste 7 ble lagt på sprit. Mot slutten av forsøksperioden ble det satt ut teiner for om mulig å fange inn de krepsene som kanskje er satt fri. Det ble satt to teiner i Dam 3 og to i Dam 4, totalt 28 teinenetter på hver plass. Det ble også satt en teine i Dam 5, totalt 14 teinenetter. Det ble ikke fanget noe ved dette teinefisket. Vurderinger Burforsøket sesong 2010 gav ingen indikasjoner på krepsepest i Dammane landskapsvernområde. Dødsfall blant krepsene skyltes sårbarhet ved skallskifte, intern krangling mellom krepsene, sabotasje fra uvedkomne, samt en uavklart lokal forurensingsepisode. Fem kreps ble analysert ved Veterinærinstituttet uten at det ble funnet spor av krepsepest. Det er likevel for tidlig å friskmelde vassdraget. Burforsøket bør videreføres minimum gjennom sesongene 2011 og 2012. Erfaringer fra 2010 tilsier at det ikke må settes bur i Dam 4 på grunn av fare for sabotasje. I Dam 2 var det forholdsvis kronglete å komme fram til egnet plass for bur, særlig ved flom. Ettersom signalkrepsene opprinnelig kun var etablert i Dam 5 foreslås det å endre gjennomføringen til kun Dam 5 og Dam 3. For eksempel kan det settes to bur i Dam 5 og et bur i Dam 3. Det kan også gjøres ytterligere forsøk på å fange rømt edelkreps i Dam 3 og 4. Burforsøket kan gjerne suppleres med mer bruk av krepseteiner i Dam 5 for om mulig å fange gjenlevende signalkreps.

Side 4 av 6 Referanser Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. Gustavsen PØ. 2009: Oppfølgingsplan for Dammane Landskapsvernområde. GN 4-2009. Lillehaug A, Thoen E. og Vrålstad T. 2009: Faktaark om krepspest: http://www.vetinst.no/nor/faktabank/alle-faktaark/krepsepest MT ref 2010/57920: Brev fra Mattilsynet om igangsetting av burforsøk, datert 25.03.2010. MT ref 2010/99246: Helsegodkjenning av edelkreps fra Kasa Krepseoppdrett, datert 25.05.2010.

Side 5 av 6 Vedlegg 1: Feltrapport Dato Kontr ollør Status Merkand Annet Antall (1,2,3) 10 stk i Dam5, 10 stk i Dam4 og 25.5. PØG Satt ut 11 stk i Dam2 10,10,11 26.5. PØG OK Buorm, mye rumpetroll og et par større vannlevende inseksarter. 10,10,11 28.5. PØG OK Småsalamandre observert 10,10,11 31.5. PØG OK 10,10,11 3.6. PØG OK 10,10,11 6.6. PØG OK 10,10,11 Skallskfite påbegynt. Fant to tomme skall i bur 2. Der manglet også to kreps, sannsynligvis spist PØG/ 10.6. LT av de andre. Et par andre kreps hadde også mykt skall. Småsalamandre observert 10,8,11 14.6. LT 17.6. LT OK Manglet to i bur 2, ellers ok Bur 2 ramponert - Bur 1/3 ok. Kreps fra bur 2 sluppet ut eller tatt med av uvedkomne. En død kreps som var knust ble funnet i buret. 10,0,11 Resterende 21 kreps fordelt på tre bur. Bur 2 flyttet til Dam3 7,6,7 En kreps i bur 2 manglet begge klørne. Virket også svært medtatt. Tok den med å fryste den. 7,6,7 18.6. PØG En uten klør 21.6. LT OK 7,6,7 25.6. LT OK 7,6,7 29.6. LT OK en lås må byttes ut 7,6,7 PØG/ KG OK 7,6,7 2.7. 5.7. KG OK 7,6,7 9.7. KG OK 7,6,7 12.7. KG OK 7,6,7 Bur 2 ramponert 5 kreps borte fra bur 2 7,1,7 16.7. LT 20.7. PØG OK To flyttet fra bur 1 til bur 2 5,3,7 25.7. PØG OK To flyttet fra bur 3 til bur 2 Buorm ved Dam 3 5,5,5 30.7. PØG OK 5,5,5 3.8. PØG OK 5,5,5 6.8. LT OK 5,5,5 En kreps hadde akkurat skiftet skal i bur 1. 5,5,5 9.8. PØG OK 13.8. PØG OK Skallskifte 5,5,5 16.8. PØG OK Skallskifte 5,5,5 20.8. LT OK 5,5,5 24.8. PØG 27.8. PØG OK En død i bur 2 Skallskifte trolig dødsårsak, fryst Vet.inst. kontaktet 5,4,5 Ekstremregnvær, 65 mm på tre timer 5,4,5

Side 6 av 6 30.8. PØG En død i bur 3 Avsluttet bur 3, fordelte 4 på bur 1 og 2 7,6 3.9. LT En død i bur 2 Skallskifte 7,5 7.9. PØG 4 døde og en syk i bur 2 Lot den syke være igjen 7,1 1 syk i bur 8.9. PØG 2, enda slappere Tok med den siste fra bur 2 Fem kreps sendt til analyse 7,0 10.9. LT OK Flytter to fra bur 1 til bur 2 5,2 14.9. PØG OK 5,2 17.9. LT OK 5,2 21.9. LT OK 5,2 24.9. PØG OK Satte ut to teiner i dam 3, to i dam 4 og en i dam 5 5,2 27.9. PØG OK 5,2 1.10. PØG OK 5,2 4.10. PØG OK 5,2 8.10. PØG Avsluttet 5,2