If you can t eat them beat them! I Norge skal pestkreps bekjempes, ikke nytes

Transkript

1 If you can t eat them beat them! I Norge skal pestkreps bekjempes, ikke nytes I juni-nummeret av sopp og nyttevekster kunne vi lese om kulinariske opplevelser med vasspest i artikkelen If you can t beat them eat them. Historien om vasspest starter omtrent som historien om krepsepest: Begge lever i ferskvann, begge kommer fra Nord-Amerika, begge er listet på den norske svartelista over introduserte og uønskede arter, og begge truer den rødlistede europeiske edelkrepsen Astacus astacus. Der slutter også likhetene. Krepsepest forårsakes av Aphanomyces astaci som brutalt infiserer og dreper alle arter av ferskvannskreps som ikke kommer fra Nord-Amerika. Dette er en organisme som verken regnes som en ekte sopp eller en nyttig vekst det er en eggsporesopp. Eggsporesopp naturlig soppgenmodifiserte alger? Ekte sopp (dvs. alle sopper som hører til Soppriket) og eggsporesopp (Oomyceter) er på mange måter svært like. Begge organismegrupper lager trådformete hyfer (se fig. 1) som danner matter av mycel, begge skiller ut enzymer på utsiden av hyfene som gjør dem i stand til å bryte ned komplekse substrater og leve som saprofytter eller parasitter, og begge absorberer næring fra det ytre miljøet inn gjennom hyfene. Utover dette ligner eggsporesopp på alger. Både cellebiologi, reproduksjonsbiologi og genetikk støtter at eggsporesoppene er i slekt med alger. De klassifiseres derfor Fig. 1. Hyfer av eggsporesoppen Aphanomyces astaci. Hos ekte sopp er celleveggene i hyfene bygget opp av kitin, mens eggsporesopp som A. astaci har, i likhet med planter og alger, cellulose som byggestein i sine cellevegger. i organismeriket Heterokonta (også kalt Stramenopila) sammen med bl.a. brunalger og kiselalger. Likhetene mellom sopp og eggsporesopp har blitt tolket som parallell evolusjon av like ernæringsstrategier. Parallell evolusjon betyr at to ikke-beslektede organismegrupper hver for seg, gjennom evolusjonens gang, har kommet fram til samme måte å løse problemene på. Derfor har de store likheter. Et klassisk eksempel på parallell evolusjon er utvikling av vinger hos fugl og flaggermus. Men kanskje likhetene mellom sopp og eggsporesopp ikke bare kan forklares med parallell evolusjon likevel? I forbindelse med genomsekvensering av utvalgte sopp og eggsporesopp (det betyr at hele genmaterialet kartlegges, ikke bare enkeltgener som man ofte har basert seg på i slektsskapsstudier) har man fått seg en overraskelse: Eggporesoppene har i all hovedsak det samme genmaterialet som man finner i alger, men noen få gener deler de med de ekte soppene! Hva har egentlig foregått? Her kan forskerne bare spekulere, men det heteste tipset er at de ekte soppene en eller annen gang i evolusjonens løp har overført noen få gener til eggsporesoppene ved såkalt horisontal genoverføring. Denne formen for naturlig genmodifisering er godt kjent fra bakterier, men er et fenomen som også kan skje mellom andre ikke-beslektede grupper av mikroorganismer. En slik horisontal overføring av soppgener kan være en forklaring på hvorfor eggsporesopp har vært i stand til å kvitte seg med klorofyllet og 36 TRUDE VRÅLSTAD (tekst) - trude.vralstad@vetinst.no STEIN IVAR JOHNSEN (tekst) - Stein.Ivar.Johnsen@nina.no DAVID STRAND (tekst og foto) - david.strand@vetinst.no

2 Fig. 2. Signalkreps (til venstre) og edelkreps (til høyre) er ganske like å se til, men de opptrer sjelden sammen i naturen. Den nordamerikanske signalkrepsen bærer med seg eggporesoppen Aphanomyces astaci i skallet sitt som effektivt dreper den europeiske edelkrepsen. adoptere de ekte soppenes ernæringsstrategi og voksemåte. Og da er de jo også ørlite grann for sopp å regne og fortjener derfor spalteplass i dette tidsskriftet. Harmløs eggsporesopp på avveie kan utløse store katastrofer Eggsporesopp forårsaker noen av de mest patogene og historisk sett kjente soppsykdommene vi kjenner til både på nyttige vekster og dyr. Et eksempel er potettørråte Phytophtora infestans, som var ansvarlig for en million fattige menneskers død i Irland under den store sultkatastrofen i og ytterligere årsak til en million emigranter. Et annet eksempel er plantesykdommen plutselig eikedød eller sudden oak death, som forårsakes av Phytophtora ramorum. Denne er i ferd med å utrydde eika i Nord-Amerika. Et tredje eksempel er krepsepest Aphanomyces astaci som truer med å utrydde edelkreps og flere andre arter av ferskvannskreps i Europa. Historiene om hvorfor disse eggsporesoppene har blitt til fryktede sykdomsagens ligner hverandre og handler i stor grad om hvor galt det kan gå når man introduserer fremmede arter av nyttige, pene eller gode planter og dyr fra et kontinent til et annet. Ofte bærer planter og dyr med seg parasittiske mikroorganismer som er harmløse eller litt plagsomme for den naturlige verten, men som er fatale for lignende verter som aldri har utviklet naturlig resistens. Historien om hvordan krepsepesten oppsto i Europa handler også om utilsiktet introduksjon av en fremmed eggsporesopp som ingen ante at eksisterte før det var alt for sent å hindre krepsekatastrofe. Nordamerikansk kreps for konsum ødela Europas egne delikatesser Aphanomyces astaci kommer opprinnelig fra Nord- Amerika, hvor den lever som en harmløs parasitt i skallet på nordamerikansk ferskvannskreps. Disse har utviklet et immunforsvar mot parasitten og kan derfor være symptomløse smittebærere av sykdommen. Europeisk ferskvannskreps har ikke utviklet et slikt immunforsvar og dør av A. astaci infeksjon. Man vet ikke sikkert hva som førte pesten til Europa første gang på midten av 1800-tallet, men den kom trolig via handel med nordamerikansk kreps. Den 37

3 Fig. 3. Signalkreps har fått navnet sitt på grunn av de kraftige blåhvite flekkene på forklørne (til høyre). Arten er ofte skjult (symptomløs) bærer av krepsepest, men kan også ha kliniske tegn i form av svarte flekker som skyldes infeksjon av A. astaci. Det er ikke eggsporesoppen i seg selv som er svart, men krepsens immunforsvar som kapsler inn infeksjonen i melanin. De svarte flekkene er derfor et tegn på at krepsen har tatt kontroll over inntrengeren (til venstre og i midten). spredte seg høyst sannsynlig videre via handel og flytting av smittet kreps, bruk av infisert fiskeutstyr, båter og andre vektorer som for eksempel fisk. Krepsepesten kom til Sverige i 1907, og til Norge først i I dag er alle europeiske land rammet. Det var imidlertid på 1960-tallet at problemet med krepsepest eksploderte. Det skjedde da svenske myndigheter bestemte seg for å introdusere nordamerikansk signalkreps Pacifastacus leniusculus (se fig. 2 og 3) fordi denne var resistent mot krepsepest. Den ble derfor ansett som en lovende erstatning for edelkrepsen som til stadighet ble slått ut av krepsepest. Mange andre europeiske land fulgte etter. Først etter masseintroduksjon av signalkreps i Sverige ble det vist at denne arten var skjult bærer av krepsepest. Dermed hadde man introdusert aktive smittereservoarer for krepsepest over store deler av Sverige og senere resten av Europa (totalt 25 land), som det etterpå var umulig å kvitte seg med. I tillegg til signalkreps er de to krepsepestbærende amerikanske krepseartene rød sumpkreps Procambarus clarkii og Orconectes limosus, innført i henholdsvis 13 og 20 europeiske land. Troen på signalkreps som erstatning for edelkreps har ført til tusener av ulovlige utsetninger av krepsepestbærende signalkreps i Sverige. Dette er hovedårsaken til at antall edelkrepslokaliteter i Sverige er redusert fra ca rundt 1900 til mindre enn i Mer enn 97 % av Sveriges edelkrepsbestander er altså slått ut de siste 100 årene. Samtidig har ikke signalkrepsen blitt den suksessen man drømte om. Avkastningen er ikke større enn tidligere avkastning av edelkreps. Nordamerikaneren trives ikke så godt i Sverige. Bestandskollaps eller tusenbrødrebestander med små individer er vel så vanlig som fete, salgbare eksemplarer. Likevel trives den godt nok til at edelkrepsens videre framtid i Sverige er svært dyster. Ulovlig pestkreps i Norge skal ikke nytes, men bekjempes Norske myndigheter har aldri åpnet for å introdusere signalkreps. Derfor er bildet et helt annet i Norge enn i Sverige, og til dels i resten av Europa. Men også her i landet har vi ulovlig introdusert signalkreps. Vi vet nok ennå ikke hvor omfattende dette problemet er, men til nå er det avslørt ulovlig introdusert signalkreps ved tre ulike lokaliteter i Norge: Dammane landskapsvernområde i Brevik (avslørt i 2006), Haldenvassdraget (avslørt i 2008) og dammene på golfbanen på Ostøya i Bærum (avslørt i 2009). I alle tilfeller 38

4 har vi ved Veterinærinstituttet vist at de ulovlige stammene av signalkreps er aktive bærere av krepsepest. På oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning ble signalkrepsen i Dammane vellykket utryddet i 2008 ved hjelp av gift og tørrlegging. Signalkrepsen på Ostøya fikk samme behandling 14. oktober i år, og golfdammene vil ligge tørre i vinter. Dermed er det slutt på mange års signalkrepselag i den private Oustøen Country club. Det er foreløpig bare i Øymarksjøen i Haldenvassdraget at slike drastiske tiltak vurderes økologisk uforsvarlige eller praktisk umulige å gjennomføre. Her vil man i stedet forsøke å hindre videre spredning ved bruk av informasjon, lovverk og kontrollert utfisking av bestanden for om mulig dempe signalkrepsens vandringstrang. Utfiskingen blir ikke en aktivitet for menigmann. Myndighetene ønsker ikke at ulovlig introdusert signalkreps skal havne på norske matfat. Dette er en svartelistet høyrisikoart som truer eksistensen til norsk edelkreps fordi den er bærer av krepsepest. Ulovlig utsetting av signalkreps regnes som grov miljøkriminalitet og har en strafferamme på 6 års fengsel. Når den oppdages skal den derfor bekjempes, ikke nytes selv om den smaker godt. Noen vil kanskje synes dette er ille når den likevel er der, men her er det viktig å statuere et eksempel. Miljøkriminalitet skal ikke lønne seg selv om handlingen ligger tiår tilbake i tid. Det er derfor ikke lov å fange signalkreps i Norge verken for konsum eller for andre lyssky affærer. Forskning skal gi bedre grunnlag for overvåkning og kontroll av krepsepest Edelkreps er sterkt truet og derfor rødlistet både i Norge og resten av Europa på grunn av introdusert nordamerikansk kreps og krepsepest. Norske myndigheter Fig. 4. David Strand, stipendiat ved Veterinærinstituttet og PhD-student ved Universitetet i Oslo, jobber med å utvikle og tilpasse molekylære metoder for å påvise sporer av krepsepest i vann og miljø. Her er han på feltarbeid i Finland og tar vannprøver fra en innsjø hvor det lever signalkreps. Foto: Japo Jussila. ønsker å ta vare på den truede edelkrepsen og jobber med strategier for bedre å kunne hindre spredning av krepsepest og signalkreps. Det er derfor essensielt å få økt kunnskap om økologien til A. astaci og å utvikle gode verktøy for overvåking av krepsepest. Dette jobber vi for tiden med på Veterinærinstituttet gjennom forskningsprosjektet Avansert overvåking av introdusert krepsepest for bedre forvaltning av truet freskvannskreps som er finansiert av Norges Forskningsråd gjennom programmet Miljø I dette prosjektet samarbeider vi både med Norsk Institutt for Naturforskning, Universitetet i Oslo og flere nordiske forskningsinstitusjoner. Hva vet vi om krepsepest? Vi vet at når krepsen dør vil A. astaci produsere zoosporer ved ukjønnet formering, og at disse sporene er i stand til å svømme og aktivt orientere seg mot nye kreps som igjen vil infiseres og dø. Når mange kreps dør over et kort tidsrom blir det raskt en massiv sporeoppblomstring. Dette leder til en epidemi som etter all sannsynlighet utrydder alle kreps på lokaliteten. Når lokaliteten først er smittet er det per i dag ikke mulig å redde edelkrepsen som lever der. Den enorme faren for videre smittespredning kan det likevel være mulig å redusere. Det er svært viktig å raskt isolere lokaliteten og på en best mulig måte sikre den mot videre spredning av krepsepest. Egnede tiltak er for eksempel strenge restriksjoner for ferdsel og fiske, krav om desinfeksjon og stengning av lokaliteten om det er praktisk mulig. Et eksempel er Ørje, der slusene mellom Øymarksjøen og Rødnessjøen i Haldenvassdraget holdes stengt. Dette gjøres for å hindre spredning av krepsepest fra pestbærende signalkreps i Øymarksjøen til edelkreps i Rødnessjøen. Slike restriksjoner og tiltak iverksettes av Mattilsynet, etter at Veterinærinstituttet har diagnostisert krepsepest. Hva er det så vi ikke vet om krepsepest? 39

5 Vi vet svært få detaljer hva som skjer videre med A. astaci etter et pestutbrudd. Hvor mange sporer er det i vannet under og etter utbrudd? Når synker nivået, og når blir en pestrammet lokaliteten fri for smitte? Hvor lenge kan A. astaci overleve når alle kreps er døde, og har A. astaci andre mellomverter eller overlevelsesstadier som vi ikke kjenner til? Slike spørsmål er det viktig å få svar på for bedre å kunne vurdere hvor lenge forbud og restriksjoner bør gjelde på en lokalitet, og om lokaliteten igjen en gang vil kunne egne seg for introduksjon av edelkreps. Vi har nylig utviklet molekylære metoder som vesentlig forbedrer våre muligheter til å påvise krepsepest direkte i infisert kreps. Med dette verktøyet kan man påvise krepsepest-dna (arvemassen) i kreps, noe som gjør en rask diagnostisering mulig. Vi jobber nå med å tilpasse og videreutvikle disse verktøyene for effektivt å kunne påvise sporer av krepsepest direkte i vann og miljøprøver (se fig. 4). Slike verktøy vil både bli brukt for å studere økologien til A. astaci og for å bistå norske myndigheter med alternative, og forhåpentligvis forbedrede, metoder for påvisning og overvåking av krepsepest. Ikke minst ønsker vi å bruke disse metodene i jakten på å avsløre flere lokaliteter med ulovlig introdusert signalkreps. Påvisning av pestsporer direkte fra vannprøver vil være en sterk indikasjon på uønskede og ulovlige gjester. Be warned! Vintersopptreffet 2010 Vintersopptreffet 2010 finner sted i Biologibygget (Kristine Bonnevies Hus), Auditorium 3, på Blindern (Universitetet i Oslo). Lørdag 6. februar og søndag 7. februar Det vil som vanlig bli anledning til utstilling/salg av sopplitteratur og andre sopprelaterte produkter. Bindende påmelding til Norges sopp- og nyttevekstforbund ved betaling av kr. 425,- til konto innen onsdag 27. januar. Merk betalingen Vintersopptreff 2010 og hvem betalingen gjelder. Prisen inkluderer lunsj (koldttallerken) med drikke og kaffe/te begge dager. Gi beskjed til Jon-Otto Aarnæs på mobil hvis du av forskjellige grunner har behov for spesiell mat. Videre lesning Johnsen SI, Strand D, Vrålstad T, Wivestad T, Introdusert signalkreps på Ostøya i Bærum kommune, Akershus Kartlegging og krepsepestanalyse. NINA Rapport 499, 17 s. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer. ISBN, ISSN nina/pppbasepdf/rapport/2009/499.pdf. Johnsen SI, Vrålstad T, Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget forslag til tiltaksplan. NINA Rapport 474, 23 s + vedlegg. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer. ISBN, ISSN pdf. Vrålstad T, Aphanomyces astaci harmløs i Nord- Amerika, dødelig i Europa. Agarica 26, Vraalstad_Ag_2006.pdf. Vrålstad T, Håstein T, Taugbøl T, Lillehaug A, Krepsepest smitteforhold i norske vassdrag og forebyggende tiltak mot videre spredning. Veterinærinstituttets rapportserie vetinst.no/nor/content/download/505/4141/file/ Rapport_06_2006.pdf. Veterinærinstituttets nyhetsside : Avliver ulovlig kreps. Foreløpig program (det tas forbehold om endringer): Johan Nitare: Svartgubbe og fiolgubbe - refleksjoner over to gubbers økologi og utbredelse i Sverige. Johan Nitare: Mykorrhiza-sopp som indikatorer på gamle og verneverdige skogsmiljøer (mykologiske hotspots ). Tor-Erik Brandrud: Handlingsplan for kalklindeskogsopper. Kolbjørn Mohn-Jenssen: (Fjor)årets beste forgiftninger. Jostein Lorås: Kalkgranskogsopper i Nordland. Gry Handberg: Soppreiserapport fra Korsika og Sicilia. Gro Gulden: Status på Norske Soppnavn. Klaus Høiland/Øyvind Stensrud: Ny viten om slørsopp, med vekt på giftslørsoppene. Rune Aanderaa: Naturmangfoldåret Even W. Hanssen: Om bruk av Artsobservasjoner. Kåring av årets kartlegger. 40