Artikkel nr 6 NS 8405 I 10 ARTIKLER Innholdsfortegnelse: 16. mars 2011 6. Vederlagsberegning for tillegg og endringer. Regningsarbeider.... 1 6.1 Vederlagsjustering ved endring av mengder... 1 6.2 Vederlagsjustering ved tillegg eller endringer... 2 6.3 Forespørsel om tilbud uten forutgående bestilling... 2 6.4 Tilbud som avslås... 3 6.5 Regningsarbeider... 3 6.5.1 Kostnadsoverslag... 3 6.5.2 Krav til dokumentasjon... 4 6.5.3 Merknader til oppgavene... 4 6.5.4 Kravet til at regningsarbeidene utføres rasjonelt og effektivt... 4 6. Vederlagsberegning for tillegg og endringer. Regningsarbeider. Ved tillegg og endringer vil det oftest også følge krav om tillegg eller fradrag. Tidligere artikler har omtalt varsling av kravene, mens denne artikkelen tar for seg beregningen av kravet. Ved regningsarbeider kan oppdragsgiver kreve et pristilbud som han kan akseptere eller avslå. Det kan også kreves prisoverslag. 6.1 Vederlagsjustering ved endring av mengder Med mindre det er avtalt faste mengder, skal alle poster kunne reguleres etter faktisk medgåtte mengder. Faktiske medgåtte mengder beregnes etter fysisk oppmåling. Ved beregning av faktiske mengder har oppdragsgiver rett til å bli varslet om befaring og måling etter reglene for avdragsfakturering. Det er ikke slik at entreprenøren bare kan fremlegge sin beregning og forvente at oppdragsgiver uten videre skal akseptere entreprenørens målinger.
Ved regulerbare mengder skal det benyttes den enhetspris som er benyttet i tilbudet. Både større og mindre avvik fra tilbudsforespørselens mengdeangivelse skal korrigeres. Korrigeringen skjer oftest som en del av sluttoppgjøret. Det er ikke noe krav om at avvik skal varsles underveis i prosjektet. 6.2 Vederlagsjustering ved tillegg eller endringer Det er verdt å merke seg at NS 8405 ikke skiller mellom tillegg og endringer slik den gamle NS 3430 gjorde. Når man derfor omtaler endringer omfatter det også rene tilleggsbestillinger. Dersom oppdragsgiver foretar en endring (Pkt. 25.2, a), oppdragsgivers medvirkning svikter (Pkt. 25.2.b) eller entreprenøren utsettes for hindringer som oppdragsgiver er ansvarlig for (Pkt. 25.2.c), har entreprenøren rett til å få sitt vederlag endret. Entreprenørens vederlag skal da justeres tilsvarende den konsekvens endringen medfører (Pkt. 25.1). Foreligger det anvendelige enhetspriser for en slik endring, skal endringen beregnes etter tilbudets enhetspriser. Eventuelle krav om endringer av enhetsprisene i tilbudet på grunn av endringene skal være varslet særskilt og uten ugrunnet opphold (Pkt. 25.7.3). Lar entreprenøren være å varsle sitt krav om endring av enhetsprisen i tide, tapes retten til å kreve endret enhetspris. Tilsvarende gjelder dersom oppdragsgiver ikke svarer på krav om endring av enhetspris uten utgrunnet opphold. Da anses oppdragsgiver å ha akseptert den nye enhetsprisen (Pkt. 25.7.3, 2.ledd). Foreligger det ikke anvendelige enhetspriser i avtalen mellom partene, skal arbeidet utføres som regningsarbeider (Pkt. 25.8.1, 1. ledd). Entreprenøren plikter da før arbeidet starter opp å varsle oppdragsgiver om at arbeidet utføres som regningsarbeider fordi det ikke foreligger relevante enhetspriser. Regelen er imidlertid en ordensregel som ikke får preklusiv virkning om slikt varsel uteblir fra entreprenøren. Plikten til å starte på arbeidene påvirkes ikke av denne bestemmelse. Dersom oppdragsgiver er uenig i at arbeidet utføres som regningsarbeider, plikter han å protestere på dette uten ugrunnet opphold (Pkt. 25.8.2, 1.ledd). Oppdragsgivers svarplikt er også en ordensregel uten preklusiv virkning. 6.3 Forespørsel om tilbud uten forutgående bestilling Entreprenøren plikter å utføre tilleggs- og endringsarbeider bestilt ved endringsordre eller irregulær endringsordre. Arbeidet skal da settes i gang umiddelbart i den grad endringen tilsier det selv om priskonsekvens ikke er avklart. Oppdragsgiver vil imidlertid ofte avvente en bestilling til han har fått oversikt over konsekvensen av en endring. I denne situasjonen har entreprenøren ingen plikt til å utarbeide tilbud på endringer entreprenøren vurderer å bestille. Det er ikke uvanlig at oppdragsgiver ber om tilbud, og entreprenøren kan ofte se seg tjent med å gi et tilbud som skal gi oppdragsgiver grunnlag for å bestille tillegget eller å la det være. Det kan imidlertid medføre betydelig merarbeid dersom oppdragsgiver stadig ber om tilbud uten at tilleggsarbeider blir bestilt. Entreprenøren er derfor i sin fulle rett dersom han meddeler at han ikke vil utarbeide et tilbud for en mulig endring eller et mulig tilleggsarbeid før det foreligger en bestilling. Som alternativ kan også entreprenøren sette vilkår for å utarbeide et tilbud. For eksempel kan entreprenøren betinge seg at oppdragsgiver betaler kostnaden med å utarbeide tilbud i form av medgått tid eller en Advokatfirmaet Tryti & Co 2 NS 8405 i 10 artikler. Nr 6
prosentsats av tilbudets pris dersom tilbudet ikke resulterer i bestilling. Det er ikke vanlig at entreprenøren krever dekket kostnadene med å utarbeide tilbud dersom arbeidene ikke blir bestilt, men det er absolutt relevant når det kommer mange ønsker om utarbeidelse av formelt tilbud. 6.4 Tilbud som avslås Ofte bestiller oppdragsgiver en endring som det ikke finnes anvendelige enhetspriser på i den avtalen partene har inngått og uten at vederlagskonsekvensen er avklart. Som nevnt plikter entreprenøren å iverksette arbeidet selv om pris på endringen ikke er avklart (Pkt. 26.1). Til forskjell fra når det ikke er bestilt endring, plikter entreprenøren å utarbeider et formelt pristilbud på arbeidet dersom oppdragsgiver forlanger det (Pkt.25.8.3). I denne situasjonen kan ikke entreprenøren sette vilkår for å utarbeidet et tilbud slik han kan dersom arbeidene ikke er bestilt. Oppdraggiver plikter på sin side å svare på tilbudet mens arbeidet pågår innen rimelig tid (Pkt. 25.8.3, 2.ledd). Det betyr at oppdragsgiver ikke har plikt til å svare så raskt som han ellers har hvor fristen er uten ugrunnet opphold. For entreprenøren er dette en klar fallgruve. Dersom oppdragsgiver bruker tid på å svare arbeidet går sin gang - og oppdragsgiver til slutt avslår tilbudet, skal arbeidet faktureres som regningsarbeider. (Pkt. 25.8.1, 1. ledd). Det betyr at entreprenøren må fremsende sine timelister og materiallister hver uke helt fra oppstarten av endringsarbeidene som om arbeidene opprinnelig var bestilt som regningsarbeider (Pkt. 25.8.2, 2.ledd). Entreprenørens problem vil da lett bli at han ikke har laget spesifiserte time- og materiallister over endringsarbeidene i tillit til at tilbudet blir akseptert av oppdragsgiver. Når han så får et avslag har han ikke den dokumentasjonen som kreves etter kap. 31 med hensyn til time- og materiallister. Oppdragsgiver kan derved avvise hele eller deler av et ellers berettiget regningsarbeid fordi entreprenøren ikke er i stand til å fremlegge dokumentasjon som kan kontrolleres. Først når tilbudet eventuelt er akseptert kan entreprenøren uten risiko avslutte utarbeidelse og oversendelse av ukentlige oppgaver over time- og materiallister. 6.5 Regningsarbeider Når arbeid utføres som regningsarbeider skal entreprenøren ha betalt for nødvendige kostnader med å utføre arbeidet samt et påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste (Pkt. 31.1). Det betyr at entreprenøren for eksempel ikke kan vise til veiledende priser på materialer, men det han faktisk har betalt etter at rabatter er fratrukket. 6.5.1 Kostnadsoverslag Dersom det ikke foreligger anvendelige enhetspriser, skal endringer utføres som regningsarbeider. Det samme gjelder dersom det er gitt pristilbud på arbeidene, men hvor oppdragsgiver ikke aksepterer pristilbudet. (Pkt. 25.8.1, 1.ledd). Også I denne situasjonen vil oppdragsgiver ha behov for oversikt over hva kostnadene trolig vil bli, og er derfor berettiget til å kreve at entreprenøren utarbeider et kostnadsoverslag (Pkt. 31.2) Kostnadsoverslaget skal være aktsomt, men det skal trolig mer til en den feilmargin på 15% som gjelder i forbrukerforhold (hvtj. 32 (2)). I kostnadsoverslaget bør entreprenøren være tydelig på at overslaget baseres på de forhold som er kjent på tidspunktet for overslaget. Entreprenøren har derimot en varslingsplikt når han blir klar over at det blir overskridelser av kostnadsoverslaget (Pkt.31.2). Advokatfirmaet Tryti & Co 3 NS 8405 i 10 artikler. Nr 6
Denne bestemmelsen er imidlertid en ordensforskrift slik at en forsømmelse fra entreprenøren om å varsle en slik overskridelse ikke medfører preklusjon, men kan medføre at han ikke får rett til hele overskridelsen. 6.5.2 Krav til dokumentasjon Entreprenøren plikter i mangel av annen avtale å sende oppdragsgiver en oppgave over material- og timeforbruk hver uke (Pkt. 31.4, 1.ledd). Årsaken til at hyppigheten er hver uke er at oppdragsgiver skal ha en reell mulighet til å kontrollere for eksempel antall timer de utførende er på arbeidsplassen. Dersom entreprenøren ikke sender sine oppgaver hver uke, vil oppdragsgiver kunne påberope seg at han mister sin kontrollmulighet, og kan for eksempel kreve en skjønnsmessig reduksjon i antall timer. Det er imidlertid ikke knyttet noen preklusjon til denne bestemmelsen. Dersom det gjelder kostnader og tidsforbruk som skyldes oppdragsgivers forhold, kan entreprenøren kreve at oppgaven bare sendes en gang hver måned. Faktura på regningsarbeider kan ikke sendes oftere enn en gang hver måned (Pkt. 31.3, jfr, pkt. 28.1, 2.ledd). Det er derfor ikke uvanlig at partene blir enige om at oppgavene over timeog materialforbruk bare sendes en gang i måneden sammen med fakturaen. Det må i så fall entreprenøren sørge for blir nedfelt i et byggemøte eller tilsvarende for ikke å risikere krav om reduksjon. 6.5.3 Merknader til oppgavene Dersom entreprenøren har levert sine oppgaver som han skal, har oppdragsgiver en frist på 14 dager fra han har mottatt oppgavene til å komme med innsigelser. Har oppdragsgiver ikke kommet med sine innsigelser innen disse 14 dagene, skal entreprenørens oppgaver legges til grunn for oppgjøret (Pkt. 31.4, 4.ledd). En vanlig feil fra entreprenørens side er at han ikke påberoper seg denne 14-dagersfristen og går inn i en uforbeholden realitetsdiskusjon om oppgaven. Gjør entreprenøren det, mister han også retten til å påberope seg at innsigelsen fra oppdragsgiver er kommet for seint. Entreprenøren må i en slik situasjon være presis på at han forbeholder seg retten til å kreve at oppgaven skal legges til grunn før partene eventuelt går inn i en realitetsdiskusjon om oppgaven. Forbeholdet bør kunne påvises fra en e-post eller tilsvarende. Dersom oppdragsgiver ikke er fornøyd med den oppgaven han har fått, kan han kreve ytterligere dokumentasjon. Da må entreprenøren fremskaffe slik supplerende dokumentasjon, og oppdragsgiver får en ny 14-dagers frist til å komme med merknader fra tilleggsdokumentasjon er mottatt. Merk her at materialkostnadene skal være entreprenørens faktiske materialkostnader etter at ordinære rabatter og årlige volumrabatter er tatt hensyn til. I tekniske entrepriser er årlige volumrabatter ikke uvanlig. 6.5.4 Kravet til at regningsarbeidene utføres rasjonelt og effektivt Dersom entreprenøren ikke følger prosedyrene for oppgaver over time- og materialer, kan entreprenøren få redusert sitt krav. Selv om entreprenøren har oppfylt sin plikt til å sende fram oppgavene etter disse bestemmelsene, kan oppdragsgiver påberope seg krav om reduksjon av det samlede krav på et regningsarbeide med begrunnelse i at arbeidene ikke har vært utført rasjonelt. Entreprenøren plikter å utføre arbeidene rasjonelt og forsvarlig (Pkt. 31.1, 2.ledd). Om det har vært tilfelle vil oppdragsgiver ofte ikke ha noen kvalifisert mening om før et godt stykke ut i arbeidet og kanskje først når arbeidet er avsluttet. Advokatfirmaet Tryti & Co 4 NS 8405 i 10 artikler. Nr 6
Derfor er oppdragsgiver gitt en rett til å påberope seg manglende effektivitet som følge av urasjonell drift eller uforsvarlig forhold ( Pkt. 31.3, 6.ledd) For at oppdragsgiver skal nå fram med en slik anførsel må han imidlertid kunne påberope seg konkrete forhold som skulle og burde vært utført på annen måte. En generell anførsel om urasjonell drift uten spesifikasjon vil normalt ikke føre fram. Advokatfirmaet Tryti & Co. AS Helge A. Tryti www.tryti.no Kontakt: www.tryti.no Advokatfirmaet Tryti og Co AS Akersgata 8 0158 Oslo Tlf +47 22 94 18 00 Faks + 47 22 94 18 01 E-post post@tryti.no Org 990 625 972 Medlem Den Norske Advokatforrening The Parlex Group Internasjonalt advokat-nettverk Advokatfirmaet Tryti & Co 5 NS 8405 i 10 artikler. Nr 6