KU 420 kv kraftledning Tjeldbergodden - Trollheim

Arealplangruppen NIKU Rapport 13/03 KU 420 kv kraftledning Tjeldbergodden - Trollheim Tema kulturmiljø og kulturminner November 2003

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 1 1. SAMMENDRAG 3 1.1 UNDERSØKELSESOMRÅDET 3 1.2 METODE OG DATAGRUNNLAG 3 1.3 PLANENE 3 1.4 DAGENS SITUASJON 3 1.5 VERDIVURDERING 4 1.6 KONSEKVENSER 4 1.7 AVBØTENDE TILTAK 5 2. INNLEDNING 6 2.1 BAKGRUNN OG FORMÅL 6 2.2 GRUNNLAG FOR UTREDNING OM KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 6 2.2.1 KULTURMINNEVERN; EN DEL AV NORGES MILJØPOLITIKK 6 2.2.2 KULTURMINNELOVEN OG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 7 3. ARBEIDSOPPLEGG OG METODE 8 3.1 BEFARINGER OG REGISTRERINGER 8 3.2 AVGRENSNING AV UNDERSØKELSESOMRÅDET 8 3.3 KRAFTLEDNINGER OG INFLUENSOMRÅDER 8 3.4 KRAFTLEDNINGERS INNVIRKNING PÅ KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 8 3.5 GRUNNLAGSMATERIALET 9 3.6 VERDIVURDERINGER 10 3.7 KONSEKVENSVURDERINGER 11 4. TILTAKSOMRÅDE OG UTBYGGINGSPLANENE 12 4.1 BESKRIVELSE AV TILTAKET 12 4.1.1 MASTER OG KLAUSULERINGSBELTE 12 4.1.2 ANLEGGSARBEIDER OG TRANSPORT 12 4.2 INFLUENSOMRÅDET 12 5. OMRÅDEBESKRIVELSE 13 5.1 BELIGGENHET 13 5.2 NATURFORHOLD 13 5.3 HISTORIKK. KULTURLANDSKAPET OG KULTURMINNENE 13 5.4 POTENSIAL FOR FUNN AV IKKE KJENTE KULTURMINNER 14 6.1 KULTURMINNER/-MILJØ I STREKNINGEN TJELDBERGODDEN - ÅRVÅGFJORDEN 15 KULTURMILJØ 1: ALSTAD AURE K. 15 KULTURMILJØ 2: LØVIK ÅRVÅGFJORDEN, AURE K. 15 KULTURMILJØ 3: HELLANDET ÅRVÅGFJORDEN, AURE K. 16 6.2 KULTURMINNER/-MILJØER STREKNINGEN ÅRVÅGFJORDEN VINJEFJORDEN 16 KULTURMILJØ 4: GJELANESET ÅRVÅGFJORDEN, AURE K. 16 KULTURMILJØ 5: BAKKSETRA, AURE K. 17 KULTURMILJØ 6: SJØLISETRA, AURE K. 18 KULTURMILJØ 7: MOSETRA OG BJØRKESETRA, HEMNE K. 18

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 2 KULTURMILJØ 8: SOLLISETRA VINJEFJORDEN, HEMNE K. 19 6.3 KULTURMINNER/-MILJØER STREKNINGEN VINJEØRA TROLLHEIM 19 KULTURMILJØ 9: VINJEØRA, HEMNE K. 19 KULTURMILJØ 10: BREKKAN KÅRØYDALEN, HEMNE K. 19 KULTURMILJØ 11: MEHOLTEN KÅRHOLTÅSEN KÅRHOLT, KÅRØYDALEN, HEMNE K. 20 KULTURMILJØ 12: NORDMARKA, SURNADAL OG RINDAL K. 21 KULTURMILJØ 12A: SKJØLSVOLLSETER OG TORSETER, RINDAL K. 21 KULTURMILJØ 12B: DALSEGGSETRA, SURNADAL K. 21 KULTURMILJØ 12C: GRYTBAKKSETRA/BJØRNÅSSETRA, SURNADAL K. 22 KULTURMILJØ 12D: VAULASETRA, SURNADAL K. 22 KULTURMILJØ 13: HARANGEN (NESTUA), SOLEM, SOMMARVOLLEN SURNADAL K. 22 7. EFFEKTER OG KONSEKVENSER, SAMT AVBØTENDE TILTAK 24 7.1 EFFEKTER OG KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN. DIREKTE KONSEKVENSER. SAMTLIGE ALTERNATIV. 24 7.1.1 BESKRIVELSE AV KONSEKVENSENE 24 7.1.2 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK 24 7.2 EFFEKTER OG KONSEKVENSER I DRIFTSFASEN (VISUELLE KONSEKVENSER) 24 7.2.1 EFFEKTER OG KONSEKVENSER 24 7.3 ALTERNATIVER I STREKNINGEN TJELDBERGODDEN - TROLLHEIM 25 7.3.1 ALTERNATIV 2.0 VESTLIGE ALTERNATIV 25 UNDERALTERNATIV 2.1. 25 7.3.2 ALTERNATIV 3.1 VESTLIGE ALTERNATIV GJENNOM KÅRØYDALEN 26 7.3.3 KOBLINGSANLEGG I SURNADAL 26 7.3.4 TRANSFORMATORSTASJON PÅ TJELDBERGODDEN 26 7.4 OPPSUMMERING KONSEKVENSUTREDNING FOR TEMA KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 27 7.4.1 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK 27 KILDER 28

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 3 1. SAMMENDRAG 1.1 Undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet avgrenses av planenes omfang og landskapets topografiske karakter. Grovt sett omfatter undersøkelsesområdet korridorer med ca 200-400 m bredde for hvert linjealternativ. Enkelte steder kan området være utvidet. Dette forekommer spesielt der hvor viktige kulturminner og kulturmiljøer er plassert i sentrale og åpne landskap. 1.2 Metode og datagrunnlag Utredningen tar utgangspunkt i Statens vegvesens Håndbok 140. Det er anvendt en tredelt skala for verdisetting, hvor det foruten generelle kriterier også blir vektlagt fylkeskommunens spesielle vernekriterier og lokalbefolkningens positive holdninger til enkelte kulturminner. Analysen skiller klart mellom direkte og indirekte innvirkning (effekt) på kulturminner og kulturmiljøer. Effektene beregnes ut fra blant annet synlighet og avstand mellom kulturminner og overføringslinje. Konsekvensene bestemmes ut fra en sammenstilling av verdi- og effektvurderingene i henhold til matrisesystem i Statens vegvesens Håndbok 140. Datagrunnlaget bygger på registre for kulturminner, litteraturstudier, informanter og NIKU s befaringer. Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for denne konsekvensutredning. 1.3 Planene Alternativene som skal utredes for ny kraftleveranse strekker seg mellom Trollheim kraftstasjon og det planlagte gasskraftverket på Tjeldbergodden og går således gjennom kommunene Surnadal, Aure og Rindal kommuner i Møre og Romsdal fylke, samt Hemne kommune i Sør-Trøndelag fylke. Forslag om traseer omfatter to hovedalternativer, alternativ 2.0 og 3.1. Mastene på en 420 kv-ledning har en faseavstand på 9-10 meter. Med et byggeforbudsbelte på 10 meter utenfor ytterfasen vil ledningen beslaglegge ca 40 meter der den går alene. Byggeforbudsbeltet for eksisterende 132 kv ledning er på 25-30 meter. Der den nye ledningen parallellføres med eksisterende 132 kv-ledning vil byggeforbudsbeltet totalt bli på ca 65 meter. Mastehøyden vil variere mellom 16-44 meter, med høyder på 20-35 meter som normalhøyde med gjennomsnittlig 3 master/km. 1.4 Dagens situasjon I og med at den planlagte kraftlinjen går gjennom svært variert landskap med forskjellige økologiske soner, vil dette nødvendigvis gjenspeile ulike forhistoriske og historiske forhold. I forhistorisk tid har vi spor etter mennesker fra eldre steinalder og helt frem mot vikingtiden. Funn og fornminner tyder på flere rike områder som har vært ettertraktet gjennom store deler av forhistorisk tid. Nesten alle perioder er representert med funn eller fornminner. Imidlertid er funnene få og opplysningene ofte dårlige. Et unntak er Tjeldbergodden i Aure der det ble foretatt omfattende arkeologiske registreringer og undersøkelser i forbindelse med planlegging og bygging av metanolanlegg. Her kom det for dagen rike funn og boplasser fra flere perioder, men flertallet av boplasser var fra steinalder. Vinjeøra, Hofset, Gjela og Surnadal er områder som peker seg ut med hensyn til funn og fornminner fra forhistorisk tid. Jegere og sankere i eldre steinalder gir seg til kjenne ved Vinjeøra i Hemne. Her er det gjort flere funn fra perioden. Også jernalderen er forholdsvis dårlig representert når en tar i betraktning de gode

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 4 jordbruksområdene som kraftledningen krysser. Det er et lavt antall gravhauger som er registrert og funn av gjenstander fra perioden er få. Fra nyere tid er det særlig gårdstunene med lån som er fremtredende. Spor etter husmannsplasser og småbruk er bevart i Kårøydalen og i fjellområdene er det bevart mange setrer, særlig i Nordmarka nord for Surnadal. Vinjeøra og Surnadalsøra er eksempler på oppkomsten av handelssentra i fjordbunnene med trelast, fiske og tekstilindustri som viktige næringer. 1.5 Verdivurdering Utredningen er utført etter metode angitt i Vegvesenets Håndbok 140, samt etter gjeldende metoder og retningslinjer angitt ved Miljøverndepartementet og Riksantikvaren. Følgende kulturminner og miljøer er vurdert: Verdivurdering av kulturminner og kulturmiljøer Trollheim-Tjeldbergodden Nr Navn Verdi Kulturminnetype 01 Alstad, Aure k. liten gårdstun 02 Løvik, Aure k. stor gårdstun 03 Hellandet, Aure k. middels bygning 04 Gjela, Aure k. Liten/ gårdsmiljøer, sjøbuer middels 05 Bakksetra, Aure k. stor seter 06 Sjølisetra, Aure k. stor seter 07 Mosetra og Bjørkesetra, Hemne k. stor setergrender 08 Brekkan, Hemne, k. stor gårdstun 09 Kårøydalen, Hemne k. middels fraflyttede gårder 10 Sollisetra, Hemne k. middels/ seter stor 11 Harangen, Solem, Surnadal k. middels gårdsmiljøer 12A Torseter, Rindal k. middels/ seter stor 12B Dalseggsetra, Surnadal k. liten/ seter middels 12C Grytbakksetra/Bjørnåssetra, Surnadal k. middels seter 12D Vaulasetra, Surnadal k. middels seter 1.6 Konsekvenser Konsekvensanalysen forsøker å visualisere graden av konflikt ved gjennomføringen av tiltaket vurdert opp mot graden av verdi tilskrevet kulturminner og kulturmiljøer i den berørte strekningen. Det er på denne bakgrunn fremmet forslag til avbøtende tiltak, samtidig som det blir påpekt eventuelle behov for videre undersøkelser som er relevant for oppfyllelsen av undersøkelsesplikten nedfelt i Kulturminneloven. Visuelle forhold mellom kulturminner/kulturmiljø og kraftlinjer bestemmer i all hovedsak konsekvensene ved en utbygging. Inngrepets art, sett i relasjon til landskapets øvrige kvaliteter med dertil hørende sårbarhet for kulturmiljøene, tilsier en forholdsvis moderat grad av negativ konsekvens. Ut fra foreliggende materiale er det ikke påvist kulturminner som vil bli direkte skadet ved en utbygging av kraftnett over jordoverflaten. Enkelte uregistrerte kulturminner kan imidlertid, etter at detaljregistreringer er utført, vise seg komme i konflikt med mastepunkter. Konsekvensene for de ulike alternativer er:

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 5 Oppsummering av konsekvensutredning for tema kulturminner og kulturmiljø Strekningen Trollheim - Tjeldbergodden Alternativ Rangering Omfang Konsekvensgrad 1 Lite Liten negativ (-) Alt. 2.0 Prioritet 2 Alt. 2.1 Prioritet 1 Ubetydelig/intet omfang Ubetydelig/ingen (0) Alt. 3.1 2 Middels Middels negativ (--) 1.7 Avbøtende tiltak Generelle avbøtende tiltak vil være å etterstrebe en minst mulig visuell forstyrrelse sett fra ståsteder i kulturmiljøene. Dette kan blant annet utføres ved å justere traseen for overføringslinjen. Et annet avbøtende tiltak er reflekshemmende ledninger og tilpasset fargesetting på master. Landskapet og kulturminnene tilsier at slike avbøtende tiltak kan gi god effekt langs enkelte strekninger. Ved kryssinger av dalfører kan reflekshemmende ledninger redusere den negative konsekvensen noe. Når det gjelder generelle avbøtende tiltak i forhold til direkte skade på kulturminner vil eventuelle negative effekter kunne elimineres ved å flytte mastepunkter eller eventuelle grøftetraséer. Generelle avbøtende tiltak ved direkte konflikt med kulturminner kan være å forskyve mastepunkter hvis planene skulle komme i konflikt med kulturminner. Andre tiltak kan være å utføre arkeologiske undersøkelser (utgravninger) og dokumentasjon av førreformatoriske kulturminner. Når det gjelder nyere tids kulturminner vil det, foruten dokumentasjon, være et avbøtende tiltak å flytte selve kulturminnet (bygninger eller andre konstruksjoner). Slike avbøtende tiltak vil først bli aktuelt å vurdere nærmere når detaljerte planer for mastepunktene foreligger.

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 6 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn og formål Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Statnett SF. Utredningen skal dekke de behov Statnett har for å få belyst konsekvenser for temaet kulturminner og kulturmiljø vedrørende ny kraftledning (420 kv) fra Trollheim (Surnadal, Møre og Romsdal) til Tjeldbergodden (Aure, Møre og Romsdal). Utredningen skal dessuten, sammen med de øvrige tematiske grunnlagsrapportene, tjene til en best mulig lokalisering av fysiske inngrep i terrenget. Formålet med konsekvensutredningen er å synliggjøre hvordan og i hvilket omfang tiltaket kan komme i konflikt med kulturminner og kulturmiljøer. Utredningen er utført etter metode angitt i Vegvesenets Håndbok 140 (Statens Vegvesen 1995, også 1997), samt etter gjeldende metoder og retningslinjer angitt ved Miljøverndepartementet og Riksantikvaren (Miljøverndepartementet 1990, 1998, Riksantikvaren 1993, 1995, 2003). I utredningsarbeidet er registreringer, analyse og verdisetting av kulturminner/-miljøer vurdert i forhold til tiltakets omfang og konsekvenser samt avbøtende tiltak. Utredningen er gjennomført i tråd med retningslinjene beskrevet av Riksantikvaren om forholdet mellom konsekvensutredninger og oppfyllelsen av Kulturminnelovens 9 (Riksantikvaren 2003). I vurderingen er det lagt vekt på å kartfeste kjente kulturminner, redegjøre for områder med potensial for funn som ikke er kjent per i dag, samt å definere verdier på kulturmiljøer innenfor tiltaksområdet. Verdisetting og omfangsvurdering i konsekvensanalysen er utført på overordnet nivå for kulturmiljøene. Arbeidet er utført på bakgrunn av befaringer på strekningen, faglig rådgivning, arkeologiske og historiske kilder, kart- og fotomateriale samt øvrig tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Konsekvensanalysen forsøker å visualisere graden av konflikt ved gjennomføringen av tiltaket vurdert opp mot graden av verdi tilskrevet kulturminner og kulturmiljøer i den berørte strekningen. Det er på denne bakgrunn fremmet forslag til avbøtende tiltak, samtidig som det blir påpekt eventuelle behov for videre undersøkelser som er relevant for oppfyllelsen av undersøkelsesplikten nedfelt i Kulturminneloven. 2.2 Grunnlag for utredning om kulturminner og kulturmiljø 2.2.1 Kulturminnevern; en del av Norges miljøpolitikk Nasjonalpolitiske føringer for kulturminnevernet i Norge er nedfelt i Stortingsmelding 29 (1996-97) om "Regional planlegging og arealpolitikk", og i Stortingsmelding 58 (1996-97) om "Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling". Det fremgår av stortingsmeldingene at kulturminner og kulturmiljøer er ett av åtte satsingsfelt innen norsk miljøpolitikk. Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv fra Miljøverndepartementet (MD) utdyper og presiserer den nasjonale miljøpolitikken. Videre har direktoratene (Riksantikvaren og Direktoratet for Naturforvaltning) utarbeidet veiledningsmateriell for hvordan de sentrale føringene skal omsettes i praksis. Gjennom sektoransvaret og Plan- og Bygningsloven har de enkelte sektorer og den enkelte utbygger et særskilt ansvar for at hensynet til kulturminnevernpolitikken ivaretas. Fylkeskommunen, Fylkesmannen og landbrukskontorene samt kommunene, har påvirkningsmyndighet innenfor sine ansvarsområder. Fylkeskommuner og kommuner har derved mulighet til å utarbeide egne planer for kulturminner, og kan ta hensyn til dette i annen planlegging. Sjøfartsmuseet har på sin side forvaltningsansvar for kulturminner under vann.

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 7 2.2.2 Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven Begrepene kulturminner og kulturmiljøer er definert i Lov om kulturminner (KML) 2: Med Kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø omfatter våre fysiske omgivelser hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. I henhold til KMLs 3 er det forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner, det vil si kulturminner fra forhistorisk tid og fra middelalderen frem til år 1537 (reformasjonen). Lovens bestemmelser gir grunnlag for en distinksjon i kulturminneforvaltningen mellom automatisk fredete kulturminner (kulturminner fra tiden før 1537), og vern av nyere tids kulturminner. Automatisk fredete kulturminner omfatter både synlige kulturspor og kulturspor som i dag ikke er synlig på markoverflaten. Visuelt synlige gravhauger og huskonstruksjoner i dyrket mark som i dag er slettet, er representativt vanlige kulturspor innenfor de to kategoriene. Når et tiltak skaper konflikt i forhold til automatisk fredete kulturminner, må det søkes dispensasjon fra KML. Den frigiende myndighet er tilfalt Riksantikvaren. Dersom fornminnene frigis, forutsetter KML at tiltakshaver bekoster arkeologisk undersøkelse som inkluderer dokumentasjon og konservering av kildematerialet. På tross av bestemmelsen om automatisk fredning av førreformatoriske kulturminner, som derved per definisjon har nasjonal verdi, er det gitt rom for ulik vekting av fredningstiltaket. Kulturminnenes antall, type, beliggenhet, tilstand og sjeldenhet er faktorer som legges til grunn i denne vektingen. Grunnlaget for argumentasjonen om frigivelse og vern av automatisk fredete kulturminner er basert på at enkelte kulturminner har større og mindre verdi enn andre. Argumentasjonen bidrar med å begrunne hvorfor noen kulturmiljøer har større verdi enn andre. I motsetning til fornminnene er nyere tids kulturminner ikke automatisk fredet, men de kan vedtaksfredes etter KMLs 15. I tillegg kan hele kulturmiljøer fredes etter KMLs 20. Både før- og etter reformatoriske kulturminner kan videre også sikres med hjemmel i Plan- og Bygningsloven (PBL). I reguleringsplaner kan de reguleres til spesialområde for bevaring, og i kommunedelplaner kan områder båndlegges for vern.

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 8 3. ARBEIDSOPPLEGG OG METODE 3.1 Befaringer og registreringer Det ble foretatt befaringer med fotodokumentasjon langs traseen i periodene 17.09-19.09.03, tilsvarende ca 6 dagsverk. Formålet med befaringene var å utføre en grov registrering/verdivurdering av ulike kulturminner og kulturmiljøer, samt å vurdere alternative traseer og foreslå eventuelle justeringer av disse. Befaringene omfattet områder omkring samtlige krysningspunkter mellom farbare veger og alternative linjetraseer. Utvalgte tettsteder, bygder, gårder samt fornminner i rimelig avstand fra traseene ble oppsøkt. Fjellområdene er dels synfart med bil og dels med helikopter på fellesbefaring med Statnett. 3.2 Avgrensning av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet er avgrenset ut fra planenes omfang, landskapets topografiske karakter og visuelle inntrykk under befaringene. Området er dermed ikke avgrenset på systematisk vis eller etter konkrete linjer. Grovt sett omfatter undersøkelsesområdet korridorer med bredde på ca 200-400 m for hvert linjealternativ. Imidlertid er korridorbredden bredere der tettsteder og bygder lenger unna kan bli visuelt berørt. 3.3 Kraftledninger og influensområder Det er vanskelig å gi presise avgrensninger av kraftledningers visuelle influensområder. For temaet kulturminner og kulturmiljø er det imidlertid formålstjenlig å bygge på generelle landskapsanalyser som tar for seg visuell influens. Etableringen av yttergrenser for influens, avhenger av bestemte visuelle faktorer som blant annet styres av mastenes konkrete størrelse og plassering. I NVE`s publikasjon, Estetikk, landskap og kraftledninger av landskapsarkitekt Einar Berg (1996), beskrives ulike soner for visuell virkning som en funksjon av avstand fra og høyden på kraftmaster. Som eksempel brukes en 300 kv-kraftledning. Mastene og ledningene ble vurdert som godt synlige enkeltelementer ved avstander inntil 6 km. Visuell dominanssone (nærvirkningssone) er angitt til å ligge innenfor en avstand som tilsvarer ca 9 ganger høyden på mastene. Visuelt territorium (nærføringssone) tilsvarer arealer som ligger nærmere enn ca 3 ganger høyden på masten. Disse verdiene må ikke oppfattes som absolutte størrelser de modifiseres av faktorer som grad av kontrast med omgivelsene, terrengmessig plassering, eksponering og lysforhold. 3.4 Kraftledningers innvirkning på kulturminner og kulturmiljø Generelt kan kraftlinjer virke inn på kulturminner og kulturmiljøer på to ulike måter. Direkte innvirkning kan skje i form av: - Skade, fjerning, ødeleggelse og tildekking av kulturminner. Dessuten kan kulturmiljøer bli skadet ved oppstykking. Slike eventuelle konsekvenser vil oftest være knyttet opp til anleggsfasen. Indirekte innvirkning kan skje ved at: - er blir liggende i et område som utseendemessig er fjernt fra det miljøet (førindustrielt) som eksisterte på den tiden da kulturminnet eller kulturmiljøet ble anlagt. - Opplevelser og stemninger kan ytterligere forstyrres av refleks, støy og skyggevirkning fra ledninger og master. Slike konsekvenser er knyttet opp mot driftsfasen.

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 9 Da kulturminnene i sin tid ble anlagt, var utsyn og innsyn ofte meget viktige lokaliseringsfaktorer. Kulturminnevernet er opptatt av at man i fremtiden skal ha muligheter til å forstå og oppleve slike sammenhenger. Indirekte kan altså kraftledninger forårsake skade i forhold til viktige vernekriterier som omfatter opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. I denne sammenheng står begrepene autentisitet og sårbarhet sentralt. Sårbarheten vil dessuten ofte være knyttet opp mot omgivelsenes landskapskvaliteter og autentisitet. Autentisitet er i konsekvensutredningen lagt inn som et parameter i verdivurderingen i enkelte tilfeller hvor det dreier seg om visuell innvirkning fra kraftlinjene. Nedleggelse og riving av kraftledninger vil stort sett reversere visuelle effekter på kulturminner og kulturmiljø. Fjerning av overføringslinjer vil medføre at kulturmiljøer går fri for visuell påvirkning. 3.5 Grunnlagsmaterialet Datagrunnlaget bygger primært på følgende kilder: - Register over førreformatoriske kulturminner (ØK). - Register over nyere tids kulturminner (Sefrak). - Gjennomgang av Vitenskapsmuseets topografiske arkiv. - Litteraturstudier. - Kontakt med nøkkelpersoner i fylkeskommunene. - Opplysninger fra lokale informanter. - NIKU s befaringer langs traséalternativene. Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for denne konsekvensutredning. Imidlertid vil vi presisere at førreformatoriske kulturminner i denne landsdelen er dårlig dokumentert i og med at flere kommuner ikke er registrert i forbindelse med. Det økonomiske kartverk (ØK-kartverk).

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 10 3.6 Verdivurderinger Ved verdivurdering av kulturminner legges det, foruten generelle kriterier, vekt på den enkelte fylkeskommunes spesielle vernekriterier og satsingsplaner/satsingsområder. I konsekvensvurderingen er det anvendt en tredelt skala for verdisetting, hvor høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan gis stor verdi ut fra bl.a. lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem, basert i all hovedsak på foreliggende dokumentasjon. Ved verdivurdering av kulturmiljøer ligger følgende matrise som basis: Kriterier Verdi Helhet/kontinuitet Stor verdi Middels verdi Liten verdi Store sammenhengende kulturmiljø med ens karakter og mange elementer som danner systemer. Middels sammenhengende kulturmiljø med varierende grad av systematikk. Kulturmiljø uten helhet og med liten systematikk. (Moderne anlegg og bygninger har ødelagt sammenhengen). Kulturmiljø med mange elementer som samlet viser kulturhistorisk utvikling. Kulturmiljø med innslag av elementer som viser kulturhistorisk utvikling. Kulturmiljø med elementer som i ikke viser kulturhistorisk utvikling. Mangfold Kulturmiljø med stort kulturhistorisk mangfold med hensyn til funksjon og form. Kulturmiljø med mange forskjellige typer kulturminner. Kulturmiljø med jevnt innslag av forskjellig typer kulturminner/elementer med ulik form eller funksjon. Ensformig kulturmiljø med få ulike kulturminner/elementer. Kulturmiljø fra bare en periode. Kulturmiljø med elementer fra flere ulike tidsperioder. Tilskrevet verdi Kulturmiljø med spesielt høy opplevelsesverdi (med kvaliteter som symbol, levende tradisjon, pedagogisk, nasjonale monument, turistmål). Meget viktig vitenskapelig og forskningshistorisk. Kulturmiljø med middels opplevelsesverdi. Middels viktig vitenskapelig og forskningshistorisk. Kulturmiljø med liten opplevelsesverdi (lite egnet til formidling, vanskelig allment tolkbart, ikke aktivt brukt av folk). Mindre vesentlig forsknings-potensiale. Ved verdivurdering av enkeltminner er det kriteriene under tilskrevet verdi som legges til grunn.

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 11 3.7 Konsekvensvurderinger Konsekvensgraden bestemmes ut fra matrise i Håndbok-140 (Statens vegvesen 1995:51). Betydningen av inngrepet fastsettes på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering av verdier i det berørte området og tiltakets omfang (effekt). Konsekvens for kulturminner og kulturmiljøer

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 12 4. TILTAKSOMRÅDE OG UTBYGGINGSPLANENE 4.1 Beskrivelse av tiltaket Alternativene som skal utredes for ny kraftleveranse strekker seg mellom Trollheim kraftstasjon og det planlagte gasskraftverket på Tjeldbergodden og går således gjennom kommunene Surnadal, Aure og Rindal kommuner i Møre og Romsdal fylke, samt Hemne kommune i Sør-Trøndelag fylke. Forslag om traseer omfatter to hovedalternativer, alternativ 2.0 og 3.1. 4.1.1 Master og klausuleringsbelte Mastene på en 420 kv-ledning har en faseavstand på 9-10 meter. Med et byggeforbudsbelte på 10 meter utenfor ytterfasen vil ledningen beslaglegge ca 40 meter der den går alene. Byggeforbudsbeltet for eksisterende 132 kv ledning er på 25-30 meter. Der den nye ledningen parallellføres med eksisterende 132 kv-ledning vil byggeforbudsbeltet totalt bli på ca 65 meter. Mastehøyden vil variere mellom 16-44 meter, med høyder på 20-35 meter som normalhøyde med gjennomsnittlig 3 master/km. 4.1.2 Anleggsarbeider og transport Det blir nødvendig å frakte en del anleggsutstyr til masteplassene i tillegg til permanent materiell i form av mastestål, liner, isolatorer og materiell til fundamenter. Anleggsutstyret vil være gravemaskin, kompressor og mastemonteringsutstyr. Terrengtransport blir et supplement til helikoptertransport. Forsterkninger av skogsbilveier vil være aktuelt i begrenset omfang. Transport utenfor bilvei vil foregå med beltekjøretøy langs ledningstraseen eller i terrenget fra nærmeste bilvei. Unntaksvis kan det være aktuelt å gjøre mindre terrenginngrep for å tilrettelegge for beltekjøretøy. Det tas sikte på å utarbeide en transportplan. 4.2 Influensområdet Influensområdene til de ulike alternative traseene er ikke klart definert. er som er vurdert til å bli påvirket av en utbygging ligger i variert avstand fra linjene. Influensområdet bestemmes ut fra grove synlighetsanslag, delvis utført i felt og delvis beregnet ved hjelp av karter. Landskapets relieff og vegetasjon varier meget. Dette medfører at bredden på influenssonen langt fra er konstant.

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 13 5. OMRÅDEBESKRIVELSE 5.1 Beliggenhet Den planlagte kraftledningen strekker seg fra Trollheim kraftstasjon til det planlagte gasskraftverkt på Tjeldbergodden. Ledningen berører følgende kommuner: Surnadal, Rindal og Aure i Møre- og Romsdal, og Hemne i Sør-Trøndelag. 5.2 Naturforhold I følge NIJOS inndeling av landskapsregioner i Norge går de alternative traseene i hovedsak gjennom region 25 Fjordbygdene i Møre og Trøndelag. Bergrunnen med grunnfjellsgneis gir klare og enkle former med nakne bergflater i fjordlier og daler. Området preges av lite løsmasser i høyden med morenemateriale på sørog østsidene. Det er tett jordbruksbebyggelse på morenebremmen langs fjordene og i dalbunnene. Melkeproduksjon er vanlig, selv om korndyrkning forekommer. Oppdrettsanlegg forekommer i fjordene. Trøndersk byggeskikk dominerer med lånene i rekketun og firkanttun. 5.3 Historikk. Kulturlandskapet og kulturminnene I og med at den planlagte kraftlinjen går gjennom svært variert landskap med forskjellige økologiske soner, vil dette nødvendigvis gjenspeile ulike forhistoriske og historiske forhold. Imidlertid er forskningsstatus magert og relevant litteratur ut over tradisjonelle bygdebøker mangler nesten helt. Lett tilgjengelig data er usystematisk og ofte ikke representativt for de lange strekningene som kraftledningen beveger seg gjennom. Den historiske utviklingen gir seg dermed stort sett til kjenne i generelle vendinger. Et unntak er Tjeldbergodden i Aure der det ble foretatt omfattende arkeologiske registreringer og undersøkelser i forbindelse med planlegging og bygging av metanolanlegg. Her kom det for dagen rike funn og boplasser fra flere perioder, men flertallet av boplasser var fra steinalder. I forhistorisk tid har vi spor etter mennesker fra eldre steinalder og helt frem mot vikingtiden. Funn og fornminner tyder på flere rike områder som har vært ettertraktet gjennom store deler av forhistorisk tid. Nesten alle perioder er representert med funn eller fornminner. Imidlertid er funnene få og opplysningene ofte dårlige. Vinjeøra, Hofset, Gjela og Surnadal er områder som peker seg ut med hensyn til funn og fornminner fra forhistorisk tid. Jegere og sankere i eldre steinalder gir seg til kjenne ved Vinjeøra i Hemne. Her er det gjort flere funn fra perioden. Selv om spor etter primitivt jordbruk dukker opp allerede i yngre steinalder, må fiske og fangst til alle tider ha betydd mye for livbergingen. Funn av gjenstander som har tilhørt tidlige jordbrukere er få, men den lave funnfrekvensen kan skyldes sparsomme arkeologiske registreringer. Et funn av båtøks fra yngre steinalder ved Solem i Surnadal vitner om bosetting i denne perioden. Også jernalderen er forholdsvis dårlig representert når en tar i betraktning de gode jordbruksområdene som kraftledningen krysser. Det er et urimelig lavt antall gravhauger som er registrert og funn av gjenstander fra perioden er få. Imidlertid er det verdt å nevne funn av et funn av jernsverd ved Fiskja i Surnadal. I nyere tid vet vi at teigblanding i jordbruket var en vanlig form på Vestlandet. Utskiftingen av de små teigene på gårdene var fra 1860-årene en viktig reform som skapte vesentlige driftsendringer som forandret kulturlandskapet. Store jordbruksarealer ble omgjort fra små jordstykker til større sammenhengende åkrer og enger. Dessuten ble enkelte våningshus og driftsbygninger revet for å gi plass for strukturendringene.

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 14 Oppkomsten av husmannsplasser og små gårdsbruk på 1700- og 1800-tallet var utbredt også i denne delen av landet og slike plasser er bevart i Kårøydalen i Hemne. Utmarka har vært intensivt utnyttet til bl.a. setring og slått. I Nordmarka, nord for Surnadal, er det bevart mange seterområder og enkelte slåttemyrer. Dessuten var jakt, fangst og fiske svært viktige ressurser ved siden av jordbruket helt opp til i dag. Torvtaking hadde dessuten stor betydning. Lange torvgjerder strakte seg fra dalene og oppover i fjellsidene (i Surnadal). Vinjeøra og Surnadalsøyra er eksempler på oppkomsten av handelssteder i fjordbunnene, som sentrum for tidlig industri og handel. Vinjeøra var tidligere tettsted og sentrum i Hemne kommune i tilknytning til sildefiske. I Surnadal hadde tekstilindustrien en viss betydning. Skogsdrift, trelasthandel og trevareproduksjon er andre viktige lokale næringsgrener, med tradisjoner tilbake til Hollenderhandelen med tømmer og trelast som kulminerte på 1700-tallet. 5.4 Potensial for funn av ikke kjente kulturminner Generelt gjelder det for hele tiltaksområdet at det er mangelfullt registrert for automatisk fredete kulturminner. Særlig gjelder dette utmarksområdene. En registrering vil høyst sannsynlig avdekke flere ukjente kulturminner i disse områdene. I jordbruksområdene er det potensial for ikke synlige kulturminner i innmark i form av gravminner og bosettingsspor fra bronsealder og jernalder. Dette gjelder særlig områder langs fjordene som Vinjeøra, Gjela ved Vinjefjorden og Hofset ved Årvågsfjorden. Potensialet er trolig mindre i Surnadal ved Trollheim, ettersom elva har endret løp flere ganger og løsmasser er forflyttet på grunn av flom. Langs fjordene er det også et potensial for steinalderfunn ved omtrent 50 moh ved de stedene det har vært egnet å ha tilhold med tilgang til ferskvann som en viktig forutsetning. Arkeologiske registreringer og undersøkelser på Tjeldbergodden i Aure som ble foretatt i forbindelse med planlegging og bygging av metanolanlegg, viste at mange boplasser fra steinalder ligger på ca. 20 moh i dette kystnære området. Flere av dem lå under dagens myr. Ellers ble det funnet gravrøyser, steinlegninger, utkikksplasser og rullesteinsgroper fra ulike perioder. Disse undersøkelsene viser at intensive registreringer avdekker mange fornminner i områder som kan se funntomme ut i utgangspunktet.

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 15 6. VERDIVURDERING AV KULTURMINNER/-MILJØ 6.1 Kulturminner/-miljø i strekningen Tjeldbergodden - Årvågfjorden Kulturmiljø 1: Alstad Aure k. Alstad ligger langs vegen mellom Årvågen og Kjørsvik, øst for Dromnes. Kulturmiljøet består av et gårdstun med bolighus og låve. Nær tunet finnes forsamlingshus, skole og idrettshall. Gavlveggen på låven er kledd med rødmalt eternitt. Vegen er anlagt på 40-50-tallet som hovedveg men er nå en lokalveg. Det er nylig bygget nye veger i forbindelse med utbyggingen på Tjeldbergodden som har overtatt mye av trafikken. Kvalitet: Helhet, opplevelse. Verdi: liten. Kulturmiljø 2: Løvik Årvågfjorden, Aure k. Løvik ligger syd for fjellet Fonna og på en odde på nordsiden av Årvågfjorden, mellom veien og fjorden. Kulturmiljøet består av 3 bygninger med innmark. Det er 1 hovedbygning og 2 uthus. Stedet er ikke bebodd men innmarka er i drift. Bygningene har bevart mye av sitt opprinnelige preg og kulturlandskapet er

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 16 småskalapreget. Kontakten og relasjonen til fjorden er intakt. Kvalitet: Helhet/kontinuitet, opplevelsesverdi. Verdi: stor. Kulturmiljø 3: Hellandet Årvågfjorden, Aure k. Hellandet ligger syd for fjellet Fonna og på nordsiden av Årvågfjorden, mellom fjellet og veien, like øst for kulturmiljø 1. Det ligger innenfor en liten halvøy ut i Årvågsfjorden. Kulturmiljøet består av 1 bygning som er et lån med gjennomgående midtgang. Bygningen er forfallen og er ikke bebodd, men har bevart mye av sitt opprinnelige preg. Kvalitet: opplevelse. Verdi: middels. 6.2 Kulturminner/-miljøer strekningen Årvågfjorden Vinjefjorden Kulturmiljø 4: Gjelaneset Årvågfjorden, Aure k. Sjøbuer ved Gjelaneset

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 17 Årvågfjorden mot Ø og Gjelaneset i forgrunnen. Kulturmiljøet ligger på sydsiden av Årvågfjorden, Ø for Gjela. Det består av et jordbrukslandskap i en skråning med helling ned mot fjorden. I deler av området er et småskala jordbrukslandskap bevart med mindre jordlapper og gamle gårdsveger, mens hovedinntrykket er et moderne jordbrukslandskap, gjennomskåret av en moderne rett veg. Det er bygninger av både eldre og yngre dato, men de yngste bygningene dominerer bygningsmiljøet. Langs fjorden finnes sjøbuer bevart enkelte steder. Kvalitet: helhet. Verdi: liten/middels. Kulturmiljø 5: Bakksetra, Aure K. Bakksetra ligger langs Sæterelva N for Sandvatnet. Kulturmiljøet består av en setergrend med setervoller rundt. Beliggenheten på en elveslette gir miljøet et særegent preg. Det har vært seterdrift her fram til ca. 1960. Bakksetra består av i alt 12 bygninger/tufter. Sju av bygningene er bygd før 1900. En av bygningene er flyttet dit på 1950-tallet. En av høybuene er i ferd med å restaureres. Selve husene er noe hyttepreget, ettersom nesten alle bygningene er kledd utvendig med panel og en del av vinduene er byttet ut med moderne. Kulturmiljøet har et urørt preg. Kvalitet: Helhet/kontinuitet, opplevelsesverdi, pedagogisk verdi. Verdi: Stor Bakksetra beliggende på en elveslette Bygninger på Bakksetra

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 18 Kulturmiljø 6: Sjølisetra, Aure k. Sjølisetra ligger S for Sandvatnet og på en odde Ø for elva som renner ned mot Sandvatnet. Det er to seterbruk hvorav den ene er av eldre dato og en tømmerbygning er bevart, men fjøset har ramlet ned. Det andre seterbruket er nyere og er bygget omkring 1900. På den andre siden av elva er det slåtterøyser og steingjerder. Området er delvis gjengrodd. Kvalitet: Helhet, opplevelsesverdi. Verdi: Stor Sjølisetra sett fra S med Sandvatnet i bakgrunnen Kulturmiljø 7: Mosetra og Bjørkesetra, Hemne k. Mosetra og Bjørkesetra ligger ovenfor og V for Rovatnet ved Kyrksæterøra. Setergrendene ligger i et klart avgrenset landskapsrom. Rommet er omkranset av fjell og med myrdrag i bunnen. Elva Lonin, som har sitt utløp i Hemnefjorden, renner igjennom området. Det går en veg inn til setrene, men utover det er området urørt av moderne tekniske inngrep. Mosetra ligger i syd-enden av landskapsrommet med utsikt nordover mot Bjørkesetra. Den består av 3 bruk. Det er stående bygninger ved alle 3 men de er forfalne og ikke bruk. Vollen er i ferd med å gro igjen. Bjørkesetra består av 4 bruk. Bebyggelsen er blandet, med en del eldre bygninger og nye hytter. En del av hyttene er oppført på gamle setertufter, noe som gjør at strukturen er bevart. Setergrenda var i drift fram til ca. 1950. En av bygningene er bevart som en sammensatt tømmerbygning med midtgang og bolig- og fjøsdel på hver side. Bygningen tilhører Hemne bygdemuseum. Store deler av setervollene er bevart med rydningsrøyser og steingjerder, og ved to av de gamle fjøsene er steingjerdet mellom innmark og utmark bevart. Det er i dag slåtteområder i drift nede ved elva. Det går turløyper forbi/gjennom området. Bjørkesetra er gitt prioritet 2 i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Det er høy bevissthet omkring de lokale stedsnavnene i området omkring setrene. Dette er synlig i form av små navneskilt plassert ulike steder i terrenget. Kvalitet: Helhet/kontinuitet, identitetsverdi, opplevelsesverdi, pedagogisk verdi. Setrenes klare sammenheng med landskapsrommet de ligger i og landskapets åpne preg gir kulturmiljøet høy lesbarhet. Områdets urørthet øker også lesbarheten og opplevelsesverdien. Trass i noe gjengroing, forfalne bygninger og ombygginger til hyttebebyggelse, er mye av den opprinnelige seterstrukturen bevart. Verdi: Stor

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 19 Bjørkesetra Kulturmiljø 8: Sollisetra Vinjefjorden, Hemne k. Sollisetra ligger på en fjellhylle ut mot Vinjefjorden og på nordsiden av denne. Sollia ble først brukt som vanlig gårdsbruk, deretter som seter. Det er ingen tradisjonell drift i dag. Det er adgang til setra fra fjorden med sti langs elva. Det går også sti over fjellet fra Vinjeøra. Stedet drives som turisthytte. Bygningene er godt bevart, og vollen rundt holdes fortsatt åpen. Stedet har en særegen beliggenhet med utsikt over Vinjefjorden, og setra er også synlig fra land på motsatt side av fjorden. Sollia er gitt 2. prioritet i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Sør-Trøndelag fylke. Kvalitet: helhet/kontinuitet, opplevelsesverdi. Verdi: Stor. 6.3 Kulturminner/-miljøer strekningen Vinjeøra Trollheim Kulturmiljø 9: Vinjeøra, Hemne k. Kulturmiljøet ligger i Ø-enden av Vinjefjorden. I dette området finnes fornminner og det er gjort funn fra flere ulike perioder i forhistorisk tid. Funnsteder: flintøks ID-2172, skiveøks ID-2172, steinalderlokalitet ID-2170. Fornminner: fangstgroper ID-2169, ID-2174, gravhaug (fjernet) ID-2173 m/funn av jernøks T-16600, Gravrøys (fjernet 1932), flatmarksgrav med funn av øks og sverd av jern ID-2175. I nyere tid var det tidligere tettsted og sentrum i Hemne kommune i tilknytning til sildefiske, det er blanding av nyere og eldre bebyggelse med varierte funksjoner. Vinjeøra er gitt 2. prioritet i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Kvalitet: mangfold, kontinuitet, vitenskapelig verdi. Verdi: middels. Kulturmiljø 10: Brekkan Kårøydalen, Hemne k. Brekkan ligger ved inngangen til Kårøydalen, S for Vinjeøra. Kulturmiljøet består av et godt bevart gårdstun og småskala jordbruksområde med beite. Kvalitet: Helhet, opplevelsesverdi. Verdi: Stor.

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 20 Brekkan sett mot NØ. Eksisterende kraftledning i bakgrunnen. Kulturmiljø 11: Meholten Kårholtåsen Kårholt, Kårøydalen, Hemne k. Kulturmiljøet består av flere fraflyttede småbruk/husmannsplasser med innmark i Kårøydalen. Felles for dem er deres marginale beliggenhet. En del bygninger står fortsatt men er preget av forfall med unntak av Kårholt. De er ikke i bruk ved Kårholtåsen og Meholten. Ved Meholten er det tufter. Innmarka innehar rester etter et tradisjonelt jordbruk med rydningsrøyser og steingjerder. Kulturmiljøet vitner om trangboddhet og behovet for å ta i bruk marginale jordbruksområder i perioder med befolkningsøkning og utgjør på den måten en sentral del i vår jordbrukshistorie og sosialhistorie. Kårholtåsen er valgt ut blant 19 særlig verdifulle kulturlandskapområder i Sør-Trøndelag fylke (Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap). Kvalitet: Helhet, opplevelsesverdi, pedagogisk verdi. Verdi: middels. Kårøydalen med Kårholt i forgrunnen og Åsen i bakgrunnen

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 21 Kulturmiljø 12: Nordmarka, Surnadal og Rindal k. Nordmarka ligger N for Surnadal og dekker et større fjellområde. Området er vurdert å være et kulturlandskap med nasjonal verdi (Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Møre- og Romsdal). Det meste av området ligger omtrent 400 moh. Det er lite løsmasser her, og området er derfor marginalt som jordbruksområde. Det har likevel vært faste gårder her, såkalte markagårder, hvorav mange senere er utnyttet som setrer. Eksempler på det er Erkgarden og Austergardssetra. Nordmarka var et viktig ressursområde for jordbruksdriften i Surnadal. Her ble det hentet ut torv, ved, gress, mose, løv og bark. Fram til slutten av 1800-tallet har vært drevet utbredt markaslått. Frem til 2. verdenskrig hadde de fleste gårdene sin egen seter, inkludert husmannsplassene. Alle seterområdene er klart markert i landskapet med stående bygninger og åpne gressvoller. Det er få moderne tekniske inngrep i området og flere av setrene har ikke vegføring. Det er ikke registrert fornminner innenfor noen av seterområdene eller innenfor Nordmarka. Nedenfor vil de 4 seterområder som anses som mest relevante i forhold til de to planlagte kraftledningstraseene, bli nærmere beskrevet og verdivurdert. De ulike setrene vil ha ulik verdi ut fra bevaringsgrad, graden av urørthet og graden av lesbarhet av en kulturhistorisk struktur. Kulturmiljø 12A: Skjølsvollseter og Torseter, Rindal k. Torseter ligger i Fjelndalen S for og i forlengelsen av Kårøydalen. Elven Fjelna renner forbi og Ø for setra. Setergrenda har vært setrer for Torsetgårdene i Rindal (gnr. 68) siden 1600-tallet. Det er ikke veg fram til stedet. En del av bygningene er godt bevart. Vollene er i ferd med å gro igjen, men har fortsatt et åpent preg, noe som gjør at store deler av seterstrukturen er bevart. Seteren har en klar relasjon til dalen og elva og denne relasjonen er fortsatt lesbar. Eksisterende kraftledning passerer gjennom seterområdet. Denne bidrar til å forringe autentisiteten og opplevelsesverdien av området. Kvalitet: helhet/kontinuitet, opplevelsesverdi. Verdi: Middels/stor. Skjølsvollseter sett fra S med Torseter i bakgrunnen, med eksisterende kraftledning gjennom området Kulturmiljø 12B: Dalseggsetra, Surnadal k. Dalseggseter ligger 3-4 km S for Torseter ved Ø-enden av Setervatnet. Det er ikke veg fram til stedet. Eksisterende kraftledning passerer like V for setra. Området inneholder stående bygninger og tufter og en åpen gressvoll. En av bygningene er bygget om til hytte, og en annen står til nedfalls, en tredje er en bu med panel. Lesbarheten av dette område som seterområde er i ferd med å forsvinne ettersom bygninger og funksjoner er endret. Verdi: liten/middels.

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 22 Kulturmiljø 12C: Grytbakksetra/Bjørnåssetra, Surnadal k. Setrene ligger i Ø-enden av Stor-Bøverdalen og i S-enden av Storbekkdalen. Setrene ligger her innenfor samme landskapsrom. Det er ingen moderne tekniske inngrep eller veg i området. Området har derfor et urørt preg. De to setrene inneholder stående bygninger, tufter og åpne gressvoller. Ved Bjørnåsseter er det en hytte. Begge setrene ligger på høyder med relasjon til elva nedenfor. En del gjengroing reduserer lesbarheten av denne relasjonen. Ved Bjørnåsseter er det tre tømmerbygninger hvorav en står til nedfalls. Ved Grytbakkseter er kun en bygning bevart. Samlet verdi: middels. Kulturmiljø 12D: Vaulasetra, Surnadal k. Setra ligger i NØ-enden av Vaulavatnet. Området inneholder 3 godt bevarte stående bygninger, to bolighus og ett nytt eller nyrestaurert båthus. Ingen uthus er bevart. Setervollen er fortsatt åpen, men området mellom setra og vannet er i ferd med å gro igjen. Lesbarheten av stedet som seterområdet er redusert ved at ingen uthus er bevart og relasjonen til vannet er svekket ved gjengroing. Verdi: middels. Kulturmiljø 13: Harangen (Nestua), Solem, Sommarvollen Surnadal k. Kulturmiljøet ligger i Surnadal ved Trollheim kraftstasjon og består av gårdstun og jordbrukslandskap med enkelte verdifulle bygninger og tun. Beite er opprettholdt i skille mellom innmark og utmark på nordsiden av elva. Området har en tidsdybde tilbake til steinalderen. Ved Seteren er det funnet et skiferbryne og ved Solem en båtøks fra yngre steinalder. Det er også gravhauger fra jernalderen. Ved Fiskja er disse fjernet og det er gjort funn av sverd fra yngre jernalder på stedet. Solem (8/1) er nevnt i skriftlige kilder fra middelalderen. Denne gården ble slått sammen fra 2 gårder til 1 gård i 1811. Da ble det også oppført nye bygninger og en del bygninger ble flyttet. Hovedveien gikk tidligere på N-siden av elva og Solem har tradisjon for å ta i mot reisende for overnatting. Sommarvollen (8/5) er et gårdsbruk under Solem og ble fraskilt i 1923. Hovedbygningen ble flyttet fra Fiskja. Harangen (Nestua) (7/3) er et underbruk til Harang. Husene er blitt flyttet lenger vekk fra elva på grunn av flom. Endring i elveløp gjør at en del av innmarka til gården nå ligger på N-siden av elva. Området inneholder flere verdifulle og godt bevarte bygningsmiljøer og beitemark. Det har stor tidsdybde. Flere eksisterende kraftledninger og moderne industribebyggelse, samt et intensivt og rasjonelt drevet jordbruk bidrar til å forringe verdien av kulturmiljøet og bryte opp en gårdsstruktur. Verdi: middels. Harang (Nestua) gnr. 7/3

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 23 Surnadal ved Trollheim sett mot N. Kulturmiljøet med Harang (7/3) til høyre i forgrunnen og Solem (8/1) til venstre i bakgrunnen.

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 24 7. EFFEKTER OG KONSEKVENSER, SAMT AVBØTENDE TILTAK 7.1 Effekter og konsekvenser i anleggsfasen. Direkte konsekvenser. Samtlige alternativ. 7.1.1 Beskrivelse av konsekvensene Ut fra foreliggende materiale er det ikke påvist kulturminner som vil bli direkte skadet ved en utbygging av kraftnett over jordoverflaten. Enkelte uregistrerte kulturminner kan imidlertid, etter at detaljregistreringer er utført, vise seg komme i konflikt med mastepunkter. 7.1.2 Forslag til avbøtende tiltak Generelle avbøtende tiltak kan være å forskyve mastepunkter hvis planene skulle komme i konflikt med kulturminner. Andre tiltak kan være å utføre arkeologiske undersøkelser (utgravninger) og dokumentasjon av førreformatoriske kulturminner. Når det gjelder nyere tids kulturminner vil det, foruten dokumentasjon, være et avbøtende tiltak å flytte selve kulturminnet (bygninger eller andre konstruksjoner). Slike avbøtende tiltak vil først bli aktuelt å vurdere nærmere når detaljerte planer for mastepunktene foreligger. 7.2 Effekter og konsekvenser i driftsfasen (visuelle konsekvenser) 7.2.1 Effekter og konsekvenser Effektene beregnes ut fra blant annet synlighet og avstand mellom kulturminner og overføringslinje. En generell antikvarisk holdning er at en parallellføring med allerede eksisterende kraftlinje gir mindre negativ konsekvens enn der hvor den planlagte kraftlinjen blir lagt i ny korridor. Konsekvensene av overføringslinjen vurderes ut fra en sammenstilling av verdi- og effektvurderingene. Konsekvensene graderes etter en 9-delt skala.

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 25 7.3 Alternativer i strekningen Tjeldbergodden - Trollheim Hovedalternativene følger samme trase fra Tjeldbergodden og fram mot fjellet Fonna. Et underalternativ (2.1) følger Skålvassdalen, øst for Fonna, før den krysser Årvågsfjorden lenger øst. 7.3.1 Alternativ 2.0 vestlige alternativ Traseen går vest for Fonna og krysser Årvågsfjorden rett øst for Hellandsneset. Videre går traseen opp lia øst for Kviturdknubben og gjennom Trolldalen på vestsida Baklisetra og Sandvatnet, og deretter opp Knyphalsen hvor tregrensa passeres. Traseen går så over fjellheiene til den passerer mellom Skardsetervatnet og Leiråvatnet. Fra Leiråvatnet går traseen over Skratlhaugfjellet og krysser Vinjefjorden i luftspenn over til Høgehaugen. Traseen på sydsiden av Vinjefjorden er lagt i lia noen hundre meter vest for Oppdal-setra og videre over Storbekkdalen vest for Grytbakksetra og Bjørnåssetra. Herfra går traseen inn i Nordmarksområdet og derfra ned til Trollheim i Surnadal. Alternativet er 52 km. Kulturminne/kulturmiljø Verdi Omfang (effekt) Konsekvens 1 Alstad Liten Lite/middels Liten negativ (-) 2 Løvik Stor Lite/intet Ubetydelig (0) 3 Hellandet Middels Middels Middels negativ (--) 4 Gjela Liten/ Lite/middels Liten (-) middels 5 Bakksetra stor Middels Middels (--) 6 Sjølisetra stor Lite/middels Liten negativ (-) 8 Sollisetra stor Lite/intet Ubetydelig/liten (0/-) 12C Grytbakksetra/ middels Middels Middels negativ (--) Bjørnåssetra 12D Vaulasetra middels lite Ubetydelig/liten (0/-) 13 Harangen/Solem middels Lite/middels Liten/middels (-/--) Samlet konsekvens for alternativ 2.0 vurderes til liten negativ konsekvens (-). Underalternativ 2.1. Et underalternativ er at traseen følger opp Skålvassdalen fra Tjeldbergodden. Dette alternativet berører ingen kulturmiljøer. Samlet konsekvens for alternativ 2.1 vurderes til ubetydelig/ingen konsekvens (0).

STATNETT, KU Tjeldbergodden - Trollheim 26 7.3.2 Alternativ 3.1 vestlige alternativ gjennom Kårøydalen Rett øst for Skogsjølibruna går traseen sørover mot Nordli før den krysser øst for Vinjeøra over til Brekkan. Herfra følger traseen eksisterende 132 kv-linje til Trollheim-Holla opp Kårøydalen over Nordmarka og til Trollheim. Dette alternativet er 56 km. Kulturminne/kulturmiljø Verdi Omfang (effekt) Konsekvens 6 Sjølisetra Stor Middels Middels (--) 7 Mosetra/Bjørkesetra Stor Stor Stor (---) 9 Vinjeøra Middels Lite Ubetydelig/liten (0/-) 10 Brekkan Stor Middels Middels (--) 11 Kårøydalen Middels Middels Middels (--) 12A Torseter Middels/ Stor Stor (---) stor 12B Dalseggsetra Liten/ Lite/middels Liten (-) middels 13 Harangen/Solem Middels Lite/middels Liten/middels (-/--) Samlet konsekvens for alternativ 3.1 vurderes til middels negativ konsekvens (--) for kulturminner og kulturmiljø. Nærføringen til Bjørkesetra og kryssingen av kulturmiljøet ved Torseter danner grunnlaget for konsekvensgraden. 7.3.3 Koblingsanlegg i Surnadal Transformatorstasjonen i Surnadal er tenkt plassert på S-siden av elva rett N for Trollheim kraftstasjon og rett V for eksisterende transformatorstasjon. Herfra utgår alternativ 2.0 og 3.1 i nordlig retning. Transformatorstasjonen vil berøre kulturmiljø 13 Harangen/Solem. Kulturmiljøet vurderes som lite sårbart ettersom det allerede er mange kraftledninger av ulike størrelse og i ulike retninger i området. Dersom eksisterende vegetasjon beholdes i størst mulig grad, vil selve transformatorstasjonen bli relativt lite synlig fra de nærmeste gårdstunene. Det er særlig Harang (gnr. 7/3) som blir berørt av inngrepet i form av visuell innvirkning både fra transformatorstasjonen og den nye kraftledningen. Kulturminne/kulturmiljø Verdi Omfang (effekt) Konsekvens 13 Harangen/Solem Middels Lite Liten (-) Samlet konsekvens for koblingsanlegget vurderes til liten negativ konsekvens (-). 7.3.4 Transformatorstasjon på Tjeldbergodden Den planlagte transformatorstasjonen ligger innenfor et område som regulert til formålet. Området er tidligere registrert og arkeologiske undersøkelser er gjennomført i forbindelser med planlegging og bygging av metanolanlegget på Tjeldbergodden. En ny transformatorstasjon innenfor det regulerte området kommer ikke i berøring med noen av de beskrevne kulturmiljøene eller minnene og får dermed ingen konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Samlet konsekvens for transformatorstasjonen er ingen konsekvens (0).