Veiledning for utforming av vurderingsformer

Like dokumenter
Vurderingsformer ved Høgskolen i Østfold

2. Kommentarer knyttet til enkelte punkter i forskriften

Alle emner, også emner uten endringer, må sendes videre i saksflyten.

Per Manne, Lars Berge, Einar Breivik, Linda Orvedal, Nikolai Belsvik, Ingelin Uthaug

Kapittel I: Allmenne regler. 1. Generelle definisjoner

FORSKRIFT OM MASTERSTUDIET I REGNSKAP OG REVISJON (OPPHEVET)

FORSKRIFT OM BACHELORSTUDIET (OPPHEVET)

INSTRUKS FOR EKSAMENSKANDIDAT ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

Reglement for eksamener ved UNIS

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

Semesteroppgaven vil kunne erstatte den nåværende obligatoriske oppgaven i alminnelige forvaltningsrett.

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

REGLEMENT FOR GJENNOMFØRING EKSAMEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO. Bestemmelser i gitt i lovverk eller rammeplaner er overordnet dette reglementet.

Velkommen til informasjonsmøte om eksamen!

3. Ordinær eksamen Ordinær eksamen er den første eksamenen som holdes i et emne eller del av emne.

Utfyllende reglement for eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet

Hva er mappevurdering?

FS-seminar - Oscarsborg 24. mars 2011

Retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven ved erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane

Vurderingsformer ved HiØ

Vurderingsordningar omgrep ved HVO

Fullmaktssak Forskriftsendringer - utdanning. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Forslag til ny studieforskrift etter fusjon. Orientering i FUS 19. august 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik

Eksamensreglement Generelt

Eksamensforskrift, Krigsskolen Fastsatt av sjefen ved Krigsskolen, gjeldende fra 1/8-07

NOTAT. Forslag til obligatorisk element på JUS2111: Prosedyrekonkurranse i Folkerett

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Fastsatt av Styret for sivilingeniørutdanningen med hjemmel i Forskrift om studier ved NTNU av

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning Godkjent av Styret ved DMMH

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Mal for studieprogram og emner

Forskrift om eksamener ved Luftkrigsskolen

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

Studieplanendringer Bachelorstudium i arkiv og dokumentbehandling og Årsstudium i arkiv og dokumentbehandling

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Jørgen Haug, Kjetil S. Larssen, Nikolai Belsvik, Linn-Kristin Strand. Godkjenning av møteprotokoll og saksliste Pedagogikkutvalget

Eksamensreglement for eksamen uten studiepoeng/fagskolepoeng ved NKI.

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR TEKNOLOGISTUDIET/SIVILINGENIØRSTUDIET

Endringene er i all hovedsak markert med fete skrifttyper som er understreket.

Alle eksamenskandidater skal ha gjort seg godt kjent med dette reglementet i god tid før de møter til eksamen.

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

Veiledningspedagogikk 1

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, deltid, Meråker

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen. 1 Dokumentasjonskontroll av vitnemål til opptatte studenter.

2. Veiledende normer for uttelling for undervisningsrelaterte aktiviteter

Profesjonshøgskole n. videokonferanse Søknadsfrist

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn

Studiereglement for Forkurs til ingeniørutdanning ved Universitetet i Stavanger

Musikk i skolen 1. Side 1 av 6 MUSIKK I SKOLEN 1

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 2 for trinn, videreutdanning

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Saksliste Vedtakssaker 1/17 Godkjenning av møteprotokoll og møteinnkalling PMU 3 2/17 Behov for endringer i International Business (INB) profilen 4 3/

lærerutdanning og kunst- og kulturfag

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

Studieplan 2012/2013

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utkast Kravspesifikasjon sensurregistrering

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

IKT og læring 1 - Digital dannelse

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Nettpedagogikk i fleksible studier

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Studieplan. Barn, barndom og barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. Studieåret dmmh.no

Mopedlærerutdanning for trafikklærere og lærere i offentlig skole

Studieplan 2015/2016

Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, videreutdanning

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Kompetanse for kvalitet: Matematikk 1 for trinn, 30 stp

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Referat fra mote i Programutvalget /04

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid.

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Jan Haaland, Iver Bragelien, Carsten Bienz, Aasmund Eilifsen, Nikolai Belsvik, Nora Kathrine Guthe

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Management of textile and laundry services Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning Studiepoeng 15

Studieplan 2015/2016

Jf. 8-2 tredje ledd: Ingen bestemmelse i kap. 2 vil kreve at tidligere studieforskrift ved HiST skal gjelde.

Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Jus og avtaleverk i arbeidslivet. 6 studiepoeng

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Emneplan Småbarnspedagogikk

Transkript:

Veiledning for utforming av vurderingsformer Veilederen gjelder både for digitale og «tradisjonelle» vurderingsformer, og er ment som et dynamisk dokument der nye vurderingsformer- og kombinasjoner som fungerer godt «flyttes» over i kategorien forhåndsdefinert etter hvert som de kommer til og blir prøvd ut. Det er ønskelig å prøve nye vurderingsformer, og emneansvarlige oppfordres til å tenke nytt, og foreslå nye vurderingsformer. Veilederen deler vurderingsformene i to hovedkategorier: 1. Forhåndsdefinerte som ikke trenger begrunnelse når de oversendes til PROGRAMUTVALGENE for godkjenning 2. Vurderingsformer som krever begrunnelse ved oversending. Kursgodkjenning og regler for gjentak er også knyttet til vurderingsform og dette er omtalt til slutt. Veilederen tar utgangspunkt i «Forskrift om eksamen ved NHH (fulltidsstudiene)», men det er ikke henvist til hver enkelt paragraf. 1. Forhåndsdefinerte vurderingsformer Vi har følgende hovedkategorier som godkjennes uten begrunnelse: Skriftlig skoleeksamen Dersom skoleeksamen er eneste vurderingsform er omfanget normalt 4 timer. Eksamen foregår i skolens lokaler under tilsyn. Skriftlig skoleeksamen er alltid individuell Multiple choice-eksamen kan kun gjennomføres som skriftlig skoleeksamen. Eksamensoppgave publiseres av studieadministrasjonen, og må leveres innen angitt frist Skriftlig skoleeksamen Varighet:. timer Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen har typisk et utleveringstidspunkt og et innleveringstidspunkt innenfor følgende rammer: - Inntil 8 timer: utlevering tidligst kl. 8.00, innlevering senest kl. 16.00-3 dager eller mer: utlevering dag 1 klokken 8.00, innlevering dag 3 kl. 14.00 - Kan gjennomføres i gruppe eller individuelt - Oppgaveteksten publiseres av studieadministrasjonen, og må leveres innen angitt frist Hjemmeeksamen bør leveres ut og inn i arbeidstiden slik at studentene kan få hjelp. Det er anledning til å ha kortere tid enn 8 timer, men det er ønskelig å unngå varighet som gir insentiver til å være våken om natten, derav minst 3 dager. Dette er viktig av hensyn til studentens psykiske helse i en travel studiehverdag og med tanke på eksamen i andre emner før og etter. Klokkeslett for inn og

utlevering må angis i emnebeskrivelsen. Dato varierer fra semester til semester og publiseres på Studentweb og/eller timeplanen. Varighet angis i dager (ikke døgn), for å unngå uklarhet. Hjemmeeksamen Individuell.. Gruppe/antall../.. Varighet: Oppgave Denne vurderingsformen omfatter alle skriftlige arbeider som har en innleveringsfrist og som ikke faller i kategorien hjemmeeksamen, f.eks semesteroppgave, casearbeid, prosjektoppgave eller lignende. Det må angis hvorvidt det er en individuell oppgave eller en gruppeoppgave. Gruppestørrelse og omfang (i antall ord) må angis. Omfang angis i antall ord. Oppgave Semesteroppgave Casearbeid Prosjektoppgave Annet: Omfang:.. ord Individuell Gruppe Antall i gr:... Muntlig skoleeksamen Muntlig skoleeksamen avholdes i skolens lokaler. Varighet skal angis i minutter. Gjennomføres alltid som individuell eksamen jfr «Forskrift om eksamen ved NHH (fulltidsstudiene)» 5 (punkt 1.1 og punkt 3.) Det finnes en rekke former for muntlig eksamen (presentasjon, deltagelse) som ikke kommer inn under denne definisjonen, se også kapittelet «Vurderingsformer som må godkjennes spesielt og begrunnes». Muntlig skoleeksamen Omfang:.. minutter Mappevurdering Mappevurdering består av underveisvurdering der studentene får tilbakemelding på ulike oppgaver de utfører i løpet av emnet, og som de kan forandre og forbedre før eventuell endelig innlevering. Et sentralt poeng ved mappevurdering er at de enkelte arbeidene ikke skal karaktersettes, men at studenten får anledning til levere inn ett eller flere arbeider underveis som de får tilbakemelding på med tanke på revisjon eller forbedring. Mappen karaktersettes til slutt. Karakteren blir da på sluttproduktet som helhet, der en også legger vekt på hvordan studenten har utviklet seg underveis.

Som en del av mappen skal studenten leverer et refleksjonsnotat der han/hun reflektere over egen læring og utvikling. Mappevurdering kan inngå som en av flere vurderingsdeler. Flere eksamensdeler som leveres inn og karaktersettes underveis, hvor arbeidene til slutt samles og den endelige karakteren regnes som gjennomsnittet av de ulike delarbeidene er ikke mappevurdering. Mappevurdering forutsetter at studentens utvikling underveis inngår i vurderingen. Se f.eks Eksamensrevolusjonen. Råd og tips om eksamen og alternativer vurderingsformer av Arild Raaheim, Gyldendal, 2016. Mappevurdering Individuell.. Gruppe/antall../.. Vurderingsformer med to eller flere elementer Vurderingsformene over kan kombineres fritt, men hver del skal ha egen karakter, og vekting i utregning av totalkarakter for emnet skal angis. Delene, med vekting (angitt i prosent) og emnet i sin helhet blir synlig på karakterutskrift og vitnemål. Omfanget av hver del må reduseres slik at den samlede vurderingsformen ikke blir mer omfattende som følge av at den består av flere deler. Skriftlig skoleeksamen kan f.eks reduseres til 2 eller 3 timer. Det må fremgå hva som er individuelt og hva som er gruppearbeid. Karakterskala for hver del og for emnet som helhet må angis. Hovedregel er å bruke samme skala på alle deler. Det må angis om studentene må ta alle deler på nytt ved gjentak eller om de kan ta gjentak i hver del. Hvert forsøk i én vurderingsdel teller som et av de gyldige eksamensforsøkene. Skriftlig skoleeksamen Varighet:. timer Oppgave. Semesteroppgave Casearbeid Prosjektoppgave Annet: Omfang:.. ord Individuell Gruppe Antall i gr:...

Hjemmeeksamen Varighet: Muntlig skoleeksamen Varighet: Mappevurdering Individuell.. Gruppe/antall../.. Beskrivelse: 2. Vurderingsformer som må godkjennes spesielt og begrunnes Vurderingsformer, enkeltvis eller sammensatt, utover det som fremgår over må begrunnes når emnebeskrivelsen legges frem for godkjenning i PROGRAMUTVALGENE. Dette gjelder mappevurdering utover det som er beskrevet over, muntlig som ikke er individuell skoleeksamen og andre vurderingsformer eller sammensetning av vurderingsformer. Ved utforming av vurderingsordning er det viktig å ivareta studentens klagerett så langt som mulig. Hovedregelen er derfor at når et vurderingselement er uavhengig av et annet og blir gjenstand for vurdering, dvs får en karakter, skal dette synliggjøres i emnebeskrivelsen og for studenten i form av en karakter og en vekting. Karakterer publiseres på Studentweb. Klagerett Det er ulik klageadgang på muntlig eller ikke-etterprøvbare vurderingsformer, skriftlig (etterprøvbare), og gruppeeksamen slik: Muntlig/ikke-etterprøvbar ikke klagerett på karakter, kun på formelle feil Skriftlige elementer klagerett på karakterfastsettelse

Gruppeeksamen hele gruppen må samtykke i klage på karakter, programutvalgene kan gi dispensasjon. Mappevurdering er i Forskrift om eksamen ved NHH (fulltidsstudiene) definert slik ( 5, punkt 3) «Vurdering av arbeider som leveres inn i løpet av den tiden vedkommende emne pågår, og som inngår i en mappe. Nærmere bestemmelser gis i studieplanen.» Utgangspunktet må være at også for mappe skal klageretten ivaretas så langt som mulig Dersom man velger å sette en karakter på et element som er en sammenblanding av kategoriene over, f. eks en skriftlig oppgave og en gruppeoppgave, eller en kombinasjon av skriftlig element og muntlig presentasjon, er studentens rett til å klage på karakteren i realiteten ikke-eksisterende. Dersom man ønsker en vurderingsordning som begrenser studentens rett/mulighet til å klage på karakterfastsettingen må det synliggjøres i begrunnelsen hvilke pedagogiske hensyn som gjøre det rimelig å se bort fra klageretten. I slike tilfeller bør det også gjøres rede for sensorbruk. Når er det rimelig å se bort fra klageretten? I vurderingsordninger der studentens eller arbeidets utvikling over tid utgjør en viktig del i vurderingsgrunnlaget og der deler av vurderingen er ikke-etterprøvbar kan det være rimelig å sette klageretten til side av pedagogiske hensyn. Et eksempel kan være en prosjektoppgave der studenten leverer utkast som blir kommentert. Deretter jobber studenten(e) videre med prosjektoppgaven, og presenterer arbeidet for de andre studentene, får tilbakemeldinger og leverer til slutt et endelig produkt. Det er ikke utenkelig å sette karakterer på enkeltelementer ved en slik vurderingsform, f.eks at presentasjon og den endelige prosjektoppgaven får hver sin karakter, men det kan også tenkes at undervisningsopplegget tilsier at det bør gis en samlet karakter. Dette må i så fall begrunnes når emnebeskrivelsen fremmes for PROGRAMUTVALGENE. Krav til kursgodkjenning - Kursgodkjenning er valgfritt, men dersom det stilles krav for få gå opp til vurdering skal dette fremkomme i avsnittet «Krav til kursgodkjenning» i emnebeskrivelsen. Dersom det er krav til oppmøte må det tas med i dette avsnittet. - Vurderingsuttrykk for kursgodkjenning er Godkjent/ikke godkjent - Oppnådd kursgodkjenning er en forutsetning for å gå opp til vurdering, og er normalt gyldig inntil emnet eventuelt skifter vurderingsform. Det må derfor være et tydelig skille mellom kursgodkjenning og vurdering. - Gjentak i emner med krav til kursgodkjenning forutsetter at studenten har en gyldig kursgodkjenning i det aktuelle emnet. - Dersom en ønsker at studenten må følge undervisningen på nytt for å ta eksamen på nytt (typisk emner med mappevurdering, gruppevurdering, eller case) er det naturlig å si at kursgodkjenningen kun er gyldig i det semesteret den er oppnådd. Dette impliserer at studenten ved gjentak må gjennomføre alle krav til kursgodkjenning på nytt.

Visning på karakterutskrift og vitnemål Med emner på 7,5 studiepoeng er det en grense for hvor mange deler det er rimelig å vise på karakterutskrift og vitnemål. PROGRAMUTVALGENE kan i så fall vedta å se bort fra kravet om at alle deler skal fremkommer på karakterutskrift og vitnemål. I så fall blir resultatet på hvert enkelt element protokollført og publisert på Studentweb, mens karakterutskrift og vitnemål kun viser totalkarakteren for emnet. Gjentak I henhold til «Forskrift om eksamen ved NHH (fulltidsstudiene)» har studentene på masternivå 3 eksamensforsøk i hver emne. Dersom vurderingsformen består av flere separate elementer, må det fremgå hvorvidt studenten ved gjentak må ta alle deler på nytt, eller om de kan ta ny eksamen i hver enkelt del. Ved vurderingsformer hvor gjentak vil innebære selvplagiering (for eksempel emner som bruker samme case flere ganger), er det naturlig å si at gjentak kun er tillatt hvis studenten har strøket. For emner der kursgodkjenning og vurdering er svært ressurskrevende, kan det tenkes at det er rimelig å begrense muligheten for gjentak. Delvis begrunnet med risiko for selvplagiering, og delvis begrunnet med fordeling av undervisningsressurser mellom studentene. Karakterskala NHH bruker følgende karakterskala for vurdering: - Bestått/ikke - A-F, der E er dårligste ståkarakter o Ved utregning av samlet karakter for et emner gis disse følgende tallverdi: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1 - For kursgodkjenning er karakterskalaen godkjent/ikke godkjent. Alle vurderingselementer som er definert i vurderingsformen i emnebeskrivelsen får egen karakter som publiseres på Studentweb. Dette gjøres av studieadministrasjon på bakgrunn av signert protokoll for hvert vurderingselement. Utregning av samlet karakter gjøres maskinelt i henhold til vekting og tallverdiene over. Forslag til vedtak: «PROGRAMUTVALGENE vedtar veilederen med de endringer som fremkom i møtet. Veilederen oversettes til engelsk når endelig versjon foreligger.» Saksbehandler: Maj-Brit Iden

NHH 25.01.2017 Veiledning ble vedtatt i PROGRAMUTVALGENE 1.2.19 SAK 5/17 og justert i henhold til de kommentarene som kom i møtet. Det endelige utgaven er vedtatt på fullmakt av dekan for masterprogrammene.