Årsplan med generell del Gullstølsbotn barnehage

1 Årsplan med generell del 2018 2019 Gullstølsbotn barnehage

Forord 2 Bergen kommune har felles mal for Årsplan i de kommunale barnehagene. Barnehagene utarbeider sine årsplaner ut fra en fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i barnehageloven og forskrifter. Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft fra 1.august 2017 og er en forskrift til barnehageloven. Kvalitetsutviklingsplanen for kommunale barnehager i Bergen kommune trer etter planen i kraft 01.01.2018. Den beskriver eiers lokale tilpasninger til rammeplanen og prioriteringer for perioden 2018-2021. Hovedsatsningsområdet i kvalitetsutviklingsplanen er Grunnlag for livslang læring i det 21. århundre». Planhierarkiet er synligjort i modellen Årsplanverket til de kommunale barnehagene i Bergen kommune er delt i to. Årsplanen beskriver mål og aktiviteter for årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplanens generelle del beskriver barnehagens satsninger og arbeid på et mer grunnleggende og generelt nivå. Årsplanens generelle del inneholder informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med danning gjennom omsorg, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Videre redegjør barnehagen for hvordan det arbeides med progresjon i barnas pedagogiske tilbud gjennom hele barnehageløpet. Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017 Kompetanse for fremtidens barnehager revidert strategi «Sammen for kvalitet Lek og læring 2018-2021» (lokal føring) «Årsplan m/generell del» Barnehagens interne kortsiktige planer; eks halvårsplaner og ukeplaner Som barnehageeier er vi ansvarlig for at barn i våre barnehager får en god start på et livslangt læringsløp. Godt planleggingsarbeid gjennom felles planmaler er utgangspunkt for utnyttelse av kollektiv kapasitet. Årsplanen utarbeides i Barnehagens ansatte samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for pedagogisk innhold, aktiviteter og samhandling gjennom året. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole

Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune... 4 Visjon En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn... 4 Verdier... 4 Mål... 4 1.0 Barnehagens innledning... 5 1.1 Struktur og organisering... 6 1.2 Metodevalg... 6 1.3 Kjerneverdier... 8 2.0 Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring... 9 2.1 Tilknytning... 9 2.2 Lek... 9 2.3 Læring... 9 2.4 Barns medvirkning... 10 2.5 Vennskap og felleskap... 10 2.6 Mangfold... 10 3.0 Barnehagens tema/prosjekt for 20../20..... 11 3.1 Fagområder... 12 3.1.1 Språk som basiskompetanse... 12 3.1.2 Matematisk kompetanse... 13 3.2 Digitale verktøy... 15 4.0 Barnehagen som lærende organisasjon... 16 4.1 Barnehagens utviklingsarbeid... 16 4.2 Dokumentasjon, vurdering og oppfølging... 16 4.3 Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeidet... 16 I. Barnesyn og læringssyn... 17 II. Pedagogisk relasjonskompetanse... 17 III. Danning gjennom omsorg, lek og læring... 19 IV. Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold... 20 V. Overganger... 21 a. Tilvenning i barnehagen... 21 b. Overganger og sammenheng innad i barnehagen... 21 c. Samarbeid og sammenheng med skolen... 22 VI. Foreldremedvirkning... 22 VII. Forebygge, håndtere, stoppe og følge opp mobbing... 23 3

Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune 4 Visjon En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn I en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i egne forutsetninger og interesser. Verdier Det er utviklet et verdigrunnlag som skal sikre det enkelte barn trygghet, læring og utvikling i hverdagen. Verdigrunnlaget består av varme, ser barnet og inkluderende. Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte. Barnehagene beskriver i kapittel 1 hva de legger i disse verdiene. Mål Bergen kommune ønsker som eier å gi retning for de kommunale barnehagene gjennom målsettingen: Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Grunnlaget for trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd legges i tidlig barndom og barnehagen har en sentral plass i dette. Livsmestring handler også om å møte motstand, håndtere utfordringer og være utholdende. Våre barnehager skal kjennetegnes ved at barnet: - Opplever vennskap og fellesskap - Erfarer trygghet og tilknytning til personalet - Opplever spenning og glede i variert lek - Er aktivt og medskapende i lek og læring - Bruker sin kreativitet og søker utfordringer i lek og læring - Blir møtt på sine uttrykk, sin undring og utforskertrang - Opplever en barndom preget av mangfold, likeverd og respekt - Utvikler sin språkkompetanse og sin matematiske kompetanse

1.0 Barnehagens innledning 5 Velkommen til Gullstølsbotn barnehage Vår visjon: "Gullstølsbotn barnehage, et godt sted å være, leke og lære" Gullstølsbotn barnehage er en kommunal avdelingsbarnehage som ligger sentralt på Bønes med barneskole, helsestasjon, legekontor og fysioterapi like ved. Barnehagen ligger i fine omgivelser med flott turterreng til sjø, skog og fjell i nærmiljøet. Våre 6 avdelinger har fått navn etter vår nærhet til skogen. Uteplassen ble oppgradert i 2016-2017. Foreldre har hovedansvaret for sitt barns utvikling, og det er derfor vårt ønske at du som forelder skal være med å bidra til hva barnet ditt skal erfare, oppleve og lære i barnehagen. Med fokus på lek, trivsel, omsorg og læring vil vi samarbeide med deg som forelder for å gjøre barnehagen til en positiv utviklingsarena for barnet ditt. Foreldre og personale har et felles ansvar for alle barns trivsel og utvikling. Vi forventer at du som forelder viser interesse for barna i gruppen og ser barnehagens arbeid og prioriteringer i et helhetlig perspektiv. Pedagogisk tilrettelagt Barnehagen er en pedagogisk virksomhet og tilbyr et trygt og aktivt oppvekstmiljø til barnas beste. Innholdet i barnehagen bygger på forskning, teori og kunnskaper om barns behov, utvikling og læring. Alle barnehager utarbeider en årsplan som beskriver barnehagens pedagogiske arbeid med mål, metoder og aktiviteter. Årsplanen er basert på Rammeplan for barnehage. Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven, og gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Rammeplanen kan du laste ned på https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-forbarnehagen-bokmal2017.pdf Barnehagens bemanning Barnehageloven setter krav til bemanning og personale i barnehagen. Barnehagen ledes pedagogisk og administrativt av styrer. Det er styrer og pedagogisk leder i samarbeid med det øvrige personalet, som skal sikre at barnehagen gir et kvalitativt godt tilbud til barna. Foreldre skal ha mulighet til å delta og medvirke i planleggingen av barnehagens innhold, og det er barnehagens samarbeidsutvalg som skal fastsette barnehagens årsplan. Profil: Barnehagens profil er å fremme barns helse, bevegelse, lek, læring, og utvikling gjennom medvirkning. Barn skal oppleve at de får medvirke i sin egen hverdag på sin egen måte, få være med i planlegging av arrangement og aktiviteter og lære seg å ta selvstendige valg. Barnets beste skal alltid være styrende for våre pedagogiske valg og metoder slik at barnehageårene bidrar til en god barndom og opplevelser for livet.

1.1 Struktur og organisering Barnehagen er samlet på ett plan i tillegg til en avdeling i 2. etg. Midt i bygget finnes et stort fellesrom vi kaller Storstuen. Det er god adkomst for funksjonshemmede barn og voksne. Vi legger vekt på felleskap på tvers av avdelingene, og barna har mulighet for å bruke hele huset til lek og aktiviteter. Det er et tett samarbeid mellom avdelingene og barna blir godt kjent med alle voksne og barn på tvers av avdelingene. 6 Barna deles inn i 6 avdelinger. 2018-2019 er de inndelt med 3 småbarnsavdelinger og 3 storbarns avdelinger. Maurtuen: 10 barn i alderen 1-3 år Ugleredet: 10 barn i alderen 1-3 år Lerkeredet: 14 barn i alderen 1-3 år Revehiet: 19 barn i alderen 3-6 år Humlebolet: 19 barn i alderen 3-6 år Bjørnehiet: 20 barn i alderen 3-6 år Personalet består i: 1 styrer 1 pedagogisk konsulent 6 pedagogiske ledere 3 barnehagelærere 11 barne og ungdomsarbeidere/assistenter 1 renholder 1.2 Metodevalg Samspillsmetoden Dialog Barnehagen har siden 2000 valgt å jobbe med Samspillsmetoden Dialog som er et sentralt pedagogisk redskap for å styrke samspillet mellom mennesker. Det er en væremåte som styrker kvaliteten av samspillet. Dialog bygger på et humanistisk verdisyn med fokus på: Likeverd: alle har sin opplevelse av virkeligheten og alles opplevelser er like viktige. Empati/det effektive: man møter andre i større grad på følelser enn atferd. Ressurser: alle har iboende ressurser og endringspotensial. Endring skjer fordi disse ressursene får anledning til å vise seg fram. Samspillsmetoden Dialog omhandler 7 prinsipper om godt samspill mellom barn barn, mellom barn -voksne og mellom voksne-voksne. Prinsipp 1: Prinsipp 2: Prinsipp 3: Prinsipp 4: Prinsipp 5: Prinsipp 6: Prinsipp 7: Vis at du bryr deg om barnet Juster deg til barnet Snakk positivt om det barnet gjør eller er opptatt av Gi ros og annerkjennelse Felles fokus Gi mening til barnas opplevelser Sett positive grenser

Grønne tanker - glade barn. 7 Grønne og røde bamser Tanken med metoden er å gi psykologisk førstehjelp til barn. Grønne tanker - glade barn er et psykopedagogisk materiell som har til hensikt å stimulere barns tanke- og følelsesbevissthet. Det brukes som en av barnehagens metoder for å hjelpe barn til å utvikle gode holdninger til seg selv og andre og fremme evne til egenomsorg og prososial atferd. «Når vi opplever noe som er vanskelig, er det viktig å kunne snakke til oss selv på en måte som hjelper. Dette gjelder enten vi er barn eller voksne. Men det er særlig viktig når vi er små, fordi det er så mye stort som må begripes og håndteres. Vi trenger gode begreper som gjør at vi forstår mer av våre egne og andres følelser, og hva som skjer i samspillene vi inngår i. Et premiss for Grønne tanker - glade barn er at barnet fra tidlig alder bygger opp livsviktige ferdigheter i hvordan man snakker mer eller mindre støttende til seg selv, og hvordan man forholder seg til egne og andres følelser. Dette er ferdigheter som vi voksne har og skal stimulere. De fleste barn vil kunne forstå at måten de tenker om en hendelse på, påvirker hvordan de føler, og hvordan de reagerer på hendelsen. De er også i stand til å lære hvordan både negative tanker og handlinger er knyttet til vonde følelser. Tilsvarende kan de trene opp evnen til å gripe fatt i følelser og tanker når de dukker opp, sette ord på dem og skaffe seg verdifull tid til å gjøre noe som er klokt, for eksempel å snakke med en person de er trygg på. En rød og en grønn bamse skal hjelpe barn til å lære å forholde seg konstruktivt til sine egne tanker. Tanker som skaper vansker, kalles "røde tanker". Tanker som skaper glede, trivsel og trygghet, kalles "grønne tanker".

1.3 Kjerneverdier «Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte.» 8 1.3.1 Ser barnet «Vi ser det enkelte barns egenverdi. Barnet gis gode betingelser for læring og utvikling basert på vår anerkjennende væremåte.» - Tilstedeværende og sensitive voksne som ser ALLE. - Voksne som roser og bekrefter barnet. - Smilende, rause voksne med «knebøy» og godt humør 1.3.2 Varme «Vi gir barnet omsorg og trygghet. I møte med barn skal vår hjertevarme gi næring og vekstmulighet.» - Voksen som tar ansvar for det følelsesmessige klimaet og setter ord på følelser. - Engasjerte voksne i samspill med barn som tilbyr gode lekemiljøer. - Voksne med hjertevarme som støtter og veileder barnet. 1.3.3 Inkluderende «Vi skaper gode relasjoner, der alle barn blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden av å tilhøre små og store fellesskap.» - Voksne som skaper et VI fellesskap - Voksne som tar barns medvirkning på alvor - Voksne som er tilstede med hele seg, og som sier JA mer enn nei.

2.0 Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Barnets erfaring fra barnehage og førskolealder er med på å legge grunnlaget for barnets liv. Vi skal sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel hver dag, i et stimulerende leke- og læringsmiljø. Leken er barnets naturlige uttrykksform og skal ha en fremtredende plass. 9 I nordisk barnehagetradisjon har vi et helhetlig syn på læring som vil si at vi ser læring i alle barnehagens situasjoner, ikke bare planlagte aktiviteter med spesifikke fag og kunnskapsområder. 2.1 Tilknytning I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for. Rpl s 19 Mål: Fremme barns egne omsorgshandlinger (Gå fra jeg-til vi) Hos oss innebærer det: Voksne som viser hjertevarme. Voksne som gir mening til det barna er opptatt av. 2.2 Lek Leken skal være en arena for barns utvikling og læring og for sosial og språklig samhandling. Rpl s 20 Mål: I vår barnehage skal vi fremme forståelsen for lekens betydning. Hos oss innebærer det: At personalet skal ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken og utvider leken. At vi gir barna tid og rom og udefinerbart /definert lekemateriell for å inspirere til alle typer lek for å gi lekemuligheter for alle uavhengig av kjønn. At vi legger til rette for lekeerfaringer på tvers av barnehagen/avdelinger. 2.3 Læring I barnehagen skal barna oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Mål: Barnet blir møtt der det er og vi utvider barnets erfaringer og sørger for progresjon og utvikling. Hos oss innebærer det: Voksne har god tilknytning til barna for å støtte det i sin utvikling, og er sensitive for barnas innspill.

Voksne tilrettelegger for nye opplevelser og erfaringer gjennom sansekasser/konkreter tilpasset barnets alder og tema Voksne som hjelper å skape mening for barnet 10 2.4 Barns medvirkning Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Mål: Barnet får mulighet til å påvirke sitt eget og andres liv gjennom aktiv deltagelse i barnehagehverdagen. Voksne skal skape arenaer der barn får muligheten til å medvirke. Voksne skal lytte til barnet og forstå deres intensjoner og måter å tenke på. Barna får påvirke sitt eget hverdagsliv. 2.5 Vennskap og felleskap I barnehagen skal alle barn kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og være i positivt samspill med barn og voksne. Mål: Barnet skal være rause og fleksible og kunne ta vare på seg selv og andre i fellesskapet Voksne skal lære barnet å møte motstand og gi plass til andre barn ved å gi erfaringer gjennom turtaking, ta andres perspektiv, bevisstgjøring av andres barns uttrykk. (Dialog) Voksne bekrefter barn på følelse og støtter dem i å håndtere dem Tilstedeværende voksne (dialog) 2.6 Mangfold Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet. Mål: Alle barn skal oppleve at de er en betydningsfull del av fellesskapet. Voksne gir barna erfaringer med ulike måter å tenke, handle og leve på Voksne skal synliggjøre et mangfold i familieformer Voksne som ser på mangfold som en ressurs.

3.0 Barnehagens satsingsområde for 2018/2019 Kropp, bevegelse, mat og helse 11 Barn er aktive og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom bevegelse og sanseinntrykk skaffer de seg erfaring og kunnskap på mange områder, og lærer både seg selv og verden å kjenne. Riktig kosthold, veksling mellom aktivitet og hvile, og variert fysisk aktivitet er av stor betydning for barnas kroppsbeherskelse og motoriske utvikling. Vi vil styrke mat og matgleden med utgangspunkt i de allerede eksisterende måltidene vi har i barnehagen og vi ønsker å få grunnleggende kunnskap om næringsrik mat. Vi ønsker å gi barna begynnende kunnskap om hvor maten kommer fra. Vi ønsker større variasjon i maten ute og inne og vi skal bli gode på å ta matopplevelsene ut. Personalet skal se verdien av måltidet som en pedagogisk arena Måltidet skal bli en naturlig del av det pedagogiske tilbudet barn skal få oppleve i barnehagen. Vi skal la barna bli nysgjerrig og gi de lov til å utforske råvarer i mat. Gjennom å ha sansesamlinger med ulik mat, ta barna med på alle deler i det å lage mat. Bestemme mat, handle mat, tilberede mat og spise ulik mat. Vi skal gi barna rikelig med bevegelighet gjennom turer, i skog og fjell, gym i Bønes arena og gjennom lek med kroppslige utfordringer. Også her skal vi ha med barna i forberedelsene til aktivitetene. Barna skal få medvirke i hvor vi skal gå, eller løpe, sykle eller om vi skal ha annen kroppslig lek. Vi skal ha samtaler om kroppen vår, vi skal bli kjent med oss selv og våre følelser. Vi skal øve oss på å sette grenser for oss selv og vi skal respektere andres sone. I Rammeplan 01.08.17 side 49, står det at vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Gjennom medvirkning i mat og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse. Personalet skal legge til rette for at måltider og matlagning bidrar til måltidsglede, deltagelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna. Personalet skal kjenne og praktisere nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak som gjelder barn.

3.1 Fagområder Rammeplanens 7 fagområder gir oss mål for hva barn skal gjøre seg erfaringer med i barnehagen. Fagområdene vil sjelden opptre isolert, og de dekker et vidt læringsfelt. Personalet skal ta utgangspunkt i barnas erfaringer, meninger og initiativ, og veksle mellom planlagte og spontane aktiviteter. 12 Barna skal oppleve progresjon i fagområdene, både ut fra alder, modning og språklige ferdigheter. For de minste barna og de som er nye i barnehagen, er nærhet og trygghet viktigere enn for førskolebarn som utforsker barnehagens lokalmiljø. De ulike fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse (satsingsområde) Kunst kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn 3.1.1 Språk som basiskompetanse Allerede fra fødselen av er barnet åpen for kontakt og samspill med andre. Barns språk legger grunnlaget for samspill og kommunikasjon med omverden, og i tillegg er språket et verktøy for å uttrykke egne ønsker og behov. Barnehagen er en viktig språklig arena for små barn, og personalet i vår barnehage er bevisst sin rolle som språklige rollemodeller. Vi tilpasser samtalen mot det enkelte barn og dets språklige utvikling. Vi er lyttende og engasjerte voksne som oppmuntrer barna til dialog og samspill med andre. Videre legger vi vekt på at barna uttrykker egne meninger og ønsker, løser konflikter og setter ord på egne følelser. I tillegg legger personalet tilrette for situasjoner som gir rom for spørsmål og undring. Mål: Personalet skal støtte det enkelte barns språkutvikling og legge til rette for gode språklige møter. Hvordan nå målet: Vi skaper et fellesskap rundt kulturformidling med vekt på dialog og turtaking. Personalet er bevisst sin bruk av språket, og setter ord på daglige gjøremål. Vi formidler bøker og eventyr ved hjelp av konkreter, og legger til rette for mindre lesegrupper. Vi benytter Smartboard/IKT Dagtavle med bilder Leker med språket gjennom sang, rim, regler osv.

13 «Turbingo» 3.1.2 Matematisk kompetanse Å ha en god matematisk kompetanse hjelper barnet til å skape sammenheng og mening. Barna må møte et miljø som kan språksette de matematiske prosessene, og vi må da ha kunnskap om å tilrettelegge for et læringsmiljø som stimulerer barnas interesse for tall, telling, samt utforsking av rom og form. De voksne skal være til stede og gripe hverdagsøyeblikkene med «mattebrillene». Undre seg sammen med barna, være nysgjerrig og prate om hva barna er opptatt av. I rammeplanen står det at barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger. Gjennom barns medvirkning skal personalet oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av. Mål: Vi skal stimulere barnas matematiske kompetanse gjennom lek, organiserte aktiviteter og i hverdagssituasjoner

Hvordan nå målet: 14 Støtte barna i å utvikle muntlige ferdigheter i matematikk Få frem resonnement, det er mange ulike måter å tenke på. Finne sammenhenger og underliggende strukturer. Utvikle begrepssystem som henger sammen Tenke sammen og snakke sammen Jobbe grundig med ett type problem Flytte matematikken ut.

3.2 Digitale verktøy 15 Et av de viktigste ferdighetsområdene for barns læring i det 21.århundre, er digital kompetanse og dømmekraft. Digitale verktøy er ett av mange verktøy og arbeidsmåter vi benytter oss av i det pedagogiske arbeidet, og det bidrar til barns lek, kreativitet og læring. Det skal ikke være en dominerende arbeidsmåte, men det beriker og utvider allerede kjente arbeidsmåter. I forbindelse med prosjekt/temaarbeid kan digitale verktøy brukes som kildesøk, for å finne faktaopplysninger og til å finne inspirasjon. Barna i dagens barnehage er født inn i en digital hverdag og har mye kompetanse. Mål: Digitale verktøy skal bidra til et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Hvordan nå målet: Barna skal få begynnende erfaring med bruk av Smartboard. Barna skal være skapende i møte med digitale verktøy som kamera og tegning på Smartboard. Barna skal utforske kreativ og skapende bruk av digitale verktøy sammen med personalet. Personalet skal sammen med barna lære dem å utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk og ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk, og ivareta barnas personvern.

4.0 Barnehagen som lærende organisasjon 4.1 Barnehagens utviklingsarbeid Brukerundersøkelsen viser at foreldre til 3 åringene er mindre fornøyd enn øvrige aldersgrupper. Overgang fra liten til stor avdeling kan være en årsak til det. Barnehagen har hatt høyt fokus på å forberede barna på interne overganger, men har kanskje brukt for liten tid til å forberede foreldrene på overgangen. Vi har utarbeidet en handlingsplan for overganger internt i barnehagen med tiltak for en god og trygg overgang for alle. 16 Mål: Øke tilfredsheten blant brukere. Arbeide videre med å synliggjøre barnehagens pedagogiske innhold/valg og inkludere foreldre i prosessen med å komme frem til hensiktsmessige kommunikasjonsformer. 4.2 Dokumentasjon, vurdering og oppfølging. 4.2.1 Dokumentasjon Observasjoner Felles spørsmål til utviklingssamtaler Ringstabekkrysset Praksisfortellinger Pedagogisk dokumentasjon Brukerundersøkelse 4.2.2 Vurdering Vurderingen skjer på: Team-møter Pedagogisk ledermøte Planleggingsdager/personalmøter Foreldremøter Foreldresamtaler 4.2.3 Oppfølging Personalgruppen og foreldregruppen skal informeres om konklusjonene fra vurderingsarbeidet.. 4.3 Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeidet Barneintervjuer Foreldremedvirkning - utviklingssamtaler SU/FAU arbeidsmøte

Generell del 17 I. Barnesyn og læringssyn Barnesyn Barnet ses som subjekt, som aktivt deltakende i egen utviklings- og læreprosess. Barnet opplever og erfarer sin verden innenfra, gjennom sin kropp, sine følelser og sitt sinn. Det handler om hva barnet selv ser og retter sin oppmerksomhet mot. Utviklingen av en sunn selvfølelse avhenger av at barnet møter sensitive og tilstedeværende voksne som lytter og prøver å forstå barnets intensjon. Møt barnet som individ, ha respekt for barnets opplevelsesverden. Bidra til at barna i fellesskap med andre utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner. Møt dem med empati, slik vil de videreutvikle egen empati og evne til tilgivelse. Læringssyn Rammeplanens sosialkonstruktivistiske læringssyn betrakter kunnskap og kompetanse som et indre forhold som blir skapt i møtet mellom individet og omgivelsene. Barnet selv skaper mening og innhold i erfaringene de gjør seg. Erfaring barn får i barnehagen er med på å legge grunnlag for barnets liv. Evnen til å være medmenneske og bidra til å skape gode fellesskap vil påvirkes av de opplevelser barnet får i sin hverdag. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng og gjennom tilrettelegging av leke- og læringsmiljø og deltakelse i barns aktiviteter skal ansatte sikre at rammeplanens målsettinger blir ivaretatt. Lærelyst og læringspotensiale møtes, ivaretas og utfordres i et miljø preget av trygghet, inkludering og lek. II. Pedagogisk relasjonskompetanse Pedagogisk relasjonskompetanse kan forstås som personalets evne til å se, forstå og justere seg til hvert enkelt barn, uten å gi opp sitt eget perspektiv, lederskap og integritet. Personalet skal gi ros og anerkjennelse til barna, ha et felles fokus med barna. Det skal gis mening til barnas opplevelser, og det skal settes positive grenser når noe ikke er akseptabelt. Pedagogisk relasjonskompetanse handler også om at det er den voksne som alltid har ansvar for relasjonens kvalitet i samspill med barn. Kvaliteten på den pedagogiske relasjonskompetansen er dermed avhengig av de ansattes bevisste holdninger, verdier, barnesyn og læringssyn, og virkeliggjøres gjennom personalets handlinger i møte med barn. Ansattes møte med enkeltbarn og barnegruppe er den viktigste byggesteinen i et bærekraftig psykososialt barnehagemiljø. Barn som blir tatt på alvor og blir lyttet til motiveres for læring og utvikler tillit til seg selv og andre. Personalets refleksjonsevne og fagpersonlige kompetanse er også en grunnleggende forutsetning for barns utvikling og læring. Det stilles krav til profesjonsbevissthet og profesjonsetikk. Personalet skal se barnet og møte det med en varm og inkluderende holdning som til enhver tid er til det beste for barnet og for barnegruppen.

Gjennom arbeid med pedagogisk relasjonskompetanse skal barnehagen bidra til at barna: 18 Opplever tilknytning til stabile, tilstedeværende voksne Opplever at de blir sett, hørt og tatt på alvor Opplever at de er inkludert og en del av et sosialt fellesskap Får uttrykke seg og får innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen For å arbeide mot disse målene må personalet: Systematisk reflektere over hvordan barnehagens barnesyn og læringssyn kommer til uttrykk i møte med barn og foreldre Samhandle med foreldre og la dem medvirke i barnehagen Utvikler sin kompetanse i å møte kulturelt mangfold på en inkluderende måte Videreutvikle sin relasjonskompetanse gjennom samspillsmetoden Dialog Bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønnene, og aktivt arbeide for å rekruttere og beholde menn i barnehagen Pedagogisk relasjonskompetanse er en forutsetning for å skape det gode grunnlaget for livslang læring i det 21. århundre, og de kommunale barnehagene skal ha høy kvalitet på arbeidet på dette området.

III. Danning gjennom omsorg, lek og læring 19 «Bare blant mennesker blir mennesker mennesker» Urie Bronfenbrenner Danning er et stort begrep og omfatter alle møter, opplevelser og erfaringer vi gjør gjennom hele livet som påvirker og danner oss som mennesker. Barna skal være aktive aktører i egne danningsprosesser. Gjennom dette danningsperspektivet vil vi beskrive hvordan barnehagen ser på omsorg, lek og læring for livsmestring i det 21. århundre. Rammeplanen sier; «Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger». Med dette forstår vi vårt ansvar som rollemodeller i barnehagen. Omsorg er å ville hverandre vel, omsorg kan være blikkontakt, nærhet, tilknytning, men også at vi voksne er lydhør for barnas uttrykk og imøtekommer dem med sensitivitet. Omsorg kan være nødvendig grensesetting og veiledning der vi voksne erkjenner vårt ansvar med å være større, sterkere, klokere og god for at barna får utvikle tillit til seg selv og andre. «Leken er barnets naturlige uttrykksform og for barnet er leken et mål i seg selv. Barnet opplever ikke noen forskjell på lek og læring i sitt perspektiv. De lærer av alle sine erfaringer, og det er barnehagens oppgave å tilby et rikt og variert leke- og læringsmiljø som ivaretar rammeplanens mandat.» (SFK-LOL 2018-2021). Med dette forstår vi vårt ansvar som bevisste voksne. Vi skal både tilrettelegge -og gripe situasjoner der barna kan utfordres for å tillære seg holdninger, ferdigheter og kunnskap som styrker deres danning -og utvikling. «Læringskurven er brattest i barnets første leveår. Barnet lærer seg språk, de møter ulike mennesker, kulturer, normer, omgivelser og utfordringer. Alt barnet opplever bidrar til barnets danningsprosesser og utvikling av grunnleggende kompetanse på ulike områder.» (SFK-LOL 2018-2021). Med dette forstår vi at våre egne holdninger, ferdigheter og kunnskap er avgjørende for barnas utbytte av leke -og læringssituasjoner hos oss. Kvaliteten på vår tilnærming til barna påvirker både danning, omsorg, lek og læring. Vi må være i utvikling for å møte barna der de er individuelt, sosialt og i et samfunnsmessig perspektiv.

IV. Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 20 Progresjon i barnehagens innhold må ses i sammenheng med barnas og barnegruppens progresjon. Progresjon er en kompleks prosess om handler om barns utvikling generelt, og om barns utvikling i lek og i læringsprosesser. Progresjon i barnehagen innebærer at alle barn skal utvikle seg, lære nye ting og oppleve fremgang gjennom stadig nye opplevelser og erfaringer. For å få til dette skal personalet legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker og materiell og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter, samtidig som det skal det tas hensyn til at hvert barn er unikt og utvikler seg ulikt og i forskjellig tempo. Personalet må være oppmerksom på at for store utfordringene i forhold til barnas ferdigheter kan føre til uro, engstelse og utilstrekkelighet. På den annen side kan barna oppleve kjedsomhet og frustrasjon dersom utfordringene er for enkle i forhold til de ferdighetene barna besitter. Barna lærer best når det er balanse mellom de ferdigheter de innehar og de utfordringer de blir stilt overfor. Når denne balansen er tilstede, befinner barna seg i flytsonen. For å tilrettelegge progresjon i barnehagens innhold må personalet både ha kunnskap innen de ulike tema og fagområdene i rammeplanen, og de må ha kompetanse om barns lærings- og utviklingsprosesser. I arbeidet med fagområdene skal personalet oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av. De skal planlegge og tilrettelegge for alle barn og bidra til at barna får mestringsopplevelser, samtidig som de har noe å strekke seg etter. Videre skal de legge til rette for fordypning, gjenkjennelse og gjentakelse. De skal introdusere nye perspektiver og tilrettelegge for nye opplevelser og erfaringer, og sørge for progresjon gjennom bevisst bruk av materiell, bøker, leker, verktøy og utstyr, og gjøre disse tilgjengelig for barna. Det å kunne stille nye og relevante spørsmål og kunne reflektere over disse en avgjørende forutsetning for livslang læring i det 21. århundre. Læring og forståelse konstrueres med barna som kompetente og aktive aktører og ansatte som bevisste tilretteleggere og medaktører.

21 V. Overganger a. Tilvenning i barnehagen Barns overgang til barnehagen er avgjørende for barns trivsel og trygghet og for et godt og gjensidig samarbeid med foreldre. Det å ha en primærkontakt å forholde seg til kan være en god støtte. Barnehagen har fleksible rutiner som tilpasses den enkelte families behov. Dette sikrer barn en god og trygg overgang fra hjem til barnehage. Besøksdag for nye barn og foreldre Foreldremøte for nye foreldre Oppstartssamtale Velkomst mappe b. Overganger og sammenheng innad i barnehagen Overganger innad i barnehagen skjer når barn bytter avdeling. Denne overgangen tilrettelegges for barn og foreldre. Besøk på ny avdeling Delta i aktiviteter på ny avdeling Delta i måltider Informasjon til foreldre og samtale med pedagogisk leder på ny avdeling Grenseobjekter som sanger, eventyr og leker Foreldremøte

c. Samarbeid og sammenheng med skolen 22 Det siste året i barnehagen er på mange måter spesielt. Barna mestrer stadig nye ting, samtidig som spenning og forventing frem mot skolestart markerer en viktig overgang i barnets liv. For at barnet skal få en trygg og god skolestart, har barnehagene egne rutiner for å forberede og gjøre barna kjent med skolens rutiner og fag. Du kan lese mer om Bergen kommune sin plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole her: https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00187/plan_for_samarbeid 187739a.pdf Barnehagen er en del av barnets helhetlige læringsløp. Det barnet har av erfaringer, kunnskap og verdi fra barnehagen skal oppleves som verdifullt i møte med skolen. Barnehagen, SFO og skolen skal kjenne til hverandres faglige vurderinger, arbeidsmåter og kulturer. Sammen skal vi legge til rette for at barn skal oppleve trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd samt forebygge krenkelser og mobbing.. Overordnet plan for sammenheng mellom barnehage og skole Plan for samarbeid med nærskole VI. Foreldremedvirkning Barnehagens samarbeidsorganer Foreldremedvirkning innebærer at foreldre tar del i barnehagens virksomhet, uttrykker egne tanker og meninger og er med på å utforme tilbudet som barnet gis i barnehagen. Hvor aktiv deltakelsen blir, er naturlig nok avhengig av den enkeltes kapasitet og mulighet. Vi ønsker at du som forelder skal ha et så nært samarbeid med barnehagen som mulig. Med barnet i fokus skal vi sammen skape omgivelser som er til det beste for barnet ditt. Foreldre og barnehagepersonalet har flere ulike samarbeidsarenaer. Foreldremøter og samtaler Foreldre vil få skriftlige innkallelser til foreldremøter i barnehagen. Dette er hovedsakelig informasjons og samarbeidsmøter. Foreldresamtaler er fortrolige samtaler om barnet ditt. Du vil få innkallelse fra pedagogisk leder, eller kan selv be om et møte. Foreldrerådet Rådet består av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen, med et felles formål om å fremme foreldrenes interesser. Foreldrerådet skal samarbeide med personalet om å skape et godt miljø for barna til enhver tid. Det bør velges en leder og et arbeidsutvalg.

Foreldrerådet må i tillegg velge representanter til samarbeidsutvalget. For mer informasjon, se Kunnskapsdepartementets forskrift om foreldrerådet på www.regjeringen.no 23 Samarbeidsutvalget Samarbeidsutvalget består av valgte representanter fra foreldrerådet, de ansatte i barnehagen og politisk valgte representanter for Bergen kommune. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for de parter som har ansvar for barnehagens innhold og drift. For mer informasjon, se kunnskapsdepartementets forskrift om barnehagens samarbeidsutvalg på www.regjeringen.no VII. Forebygge, håndtere, stoppe og følge opp mobbing Barnehagen skal være et trygt sted å være for alle. Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet, og barna skal få oppleve at det finnes flere måter å tenke, handle og leve på. Grunnlaget for livsmestring; barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd legges i barnehagen. Barna skal oppleve forutsigbarhet, stabilitet og trygghet i møte med sensitive, varme og inkluderende voksne. Personalet skal legge til rette og støtte barna slik at de kan etablere vennskap og lære å løse konflikter på en god måte. De ansatte skal møte barnet og respektere og anerkjenne barnets opplevelser og følelser. Et aktivt og støttende personale, som er tilstede i barns relasjoner og samhandlinger, bidrar til å forebygge diskriminering og mobbing og hindrer at uheldige handlingsmønstre får utvikle seg. «Mobbing av barn i barnehage er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet» Def. Ingrid Lund Det arbeides aktivt for at alle ansatte skal undersøke, bearbeide og erkjenne egne holdninger og handlinger for å forebygge og hindre mobbing av barn, kolleger og andre. Vår oppmerksomhet rettes også mot ansatte som ikke følger opp barnehagens arbeid på dette feltet. Foreldresamarbeid er en viktig del av arbeidet med et godt psykososialt barnehagemiljø. Barnehagen har ansvar for å tilrettelegge for en samarbeidsform og et innhold som fremmer trivsel og positive relasjoner og som fremmer hensynet til både enkeltbarn og barnegruppene som helhet. Personalet og foreldre har et felles ansvar for at mobbing ikke får utvikle seg i barnehagen. Tiltak må rettes både mot enkeltindivider, grupper og hele miljøet. Voksne må sette klare og forståelige grenser for hvilke oppførsel som er akseptabel. Barn som blir utestengt/mobbet eller bidrar til dette skal ikke bli tillagt ansvaret alene. Det skal følges tett opp i tråd med barnehagens verdigrunnlag, formål og innhold. Handlingsplaner for å forebygge og stoppe mobbing er utarbeidet av personalet og foreldrene i barnehagen samarbeidsutvalg.

24 Gullstølsbotn barnehage Gullstølsbotn 1 5153 Bønes tlf: 530 38 275 Telefonnumre: Styrer 53 03 82 75/411 27357 E-post: Siw.Hansson@bergen.kommune.no Ped. konsulent 53 03 82 82 E-post: Sonja.Rasmussen@bergen.kommune.no Humlebolet Bjørnehiet Ugleredet Lerkeredet Revehiet Maurtuen 53 03 82 76 /40 90 55 30 E-post: Maria.Lofstad@bergen.kommune.no 53 03 82 77 /40 90 55 31 E-post: Reidun.Hogoy@bergen.kommune.no 53 03 82 78 /40 90 55 32 E-post: Jannecke.Eidsheim@bergen.kommune.no 53 03 82 79 /40 90 55 33 E-post: Vivian.Eliassen@bergen.kommune.no 53 03 82 80 /40 90 55 34 E-post: Cathrine.Fyllingen-Simms@bergen.kommune.no 53 03 82 81 /40 90 55 35 E-post: Hege.Johansen2@bergen.kommune.no Barnehagens nettside: https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/barnehager/gullstolsbotnbarnehage E-post FAU Gullstølsbotn barnehage: faugullstolsbotn@gmail.com