Ytelser, tjenester og individuell plan

Ytelser, tjenester og individuell plan Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Små barn med utviklingshemning Frambu, 22. januar 2015

Informasjon på nettet Rettighetssenteret til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon utgir Jungelhåndboken www.ffo.no/rettighetssenteret Helsedirektoratet utgir blant annet heftet Barn og unge med nedsatt funksjonsevne - Hvilke rettigheter har familien? www.familienettet.no et nettsted knyttet til det å ha barn med nedsatt funksjonsevne

Informasjon på nettet Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning www.naku.no Stiftelsen SOR arbeider for å fremme utviklingshemmedes rettigheter www.samordningsradet.no Norges Handikapforbund www.nhf.no Norsk Forbund for Utviklingshemmede www.nfu.no Handikappede Barns Foreldreforening www.hbf.no

Informasjon på nettet Oversikt over Norges lover og forskrifter www.lovdata.no Folketrygdlovens bestemmelser www.nav.no Trygderetten www.trygderetten.no Husbanken www.husbanken.no Fylkesmannen www.fylkesmannen.no

Den sjeldne erfaringen dreier seg om en opplevelse av å falle utenfor fagfolks kunnskapsunivers. (Grut, Kvam og Lippestad 2008)

Hovedbudskap Lytte til brukerne Innhente kunnskap Gjenbruke dokumentasjon Unngå klager Bruke individuell plan Faktaark (ta med fra Frambu) Les hovedrapporten fra prosjektet

Kunnskapsinnhenting anno 2012 Tas beslutninger i forbindelse med saksbehandling av sjeldne og lite kjente tilstander på sviktende kunnskapsgrunnlag i kommunene? Ja, i mange sammenhenger sier Simen Stokke, Frambu i masteroppgaven Sjelden eller aldri

Hvordan søke? Ofte egne skjemaer Sørg for god dokumentasjon Direkte fra fagperson Fagperson bekrefter egen fremstilling Diagnosespesifikk informasjon inn i selve søknaden NAV Lokal, kommunen, habiliteringstjenesten, sykehussosionomer, brukerorganisasjoner, Frambu

Skap en referanseramme Hovedtrekkene ved diagnosen Dokumentasjon, f. eks. Frambus nettsider, Rarelink, artikler Diagnosespesifikke konsekvenser på ulike områder for Personen med diagnose Familien Beskrivelse av person, funksjon og bistandsbehov

Ordvalg og argumentasjon Unngå muntlig språk Ordvalget bør gjenspeile lov- og forskriftstekstene, herunder formålsparagrafer sentrale dokumenter og politiske føringer Vis til formuleringer bruk sitater Vær konkret i argumentasjonen opp mot aktuelt lovverk og politiske føringer

Konvensjoner Norge har ratifisert FN s barnekonvensjon Norge har også ratifisert FN s konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonene bygger på de alminnelige menneskerettighetene og de grunnleggende frihetene

Frihet og likeverd Meld.St.45 (2012-2013) Om mennesker med utviklingshemning Politisk mål Likestilling og likeverd Selvbestemmelse Deltagelse og integrering Basis i Rapport 1-2013 fra BUFDIR: Slik har jeg det i dag Vedtak i Stortinget 12.2.14:Bredt sammensatt utvalg nedsettes

Vi vil, og vi får det til Gode eksempler Arbeid og aktivitet Familie og venner Helse og omsorg Hjem og bolig Kultur og fritid Oppvekst og utdanning God oversikt over Politiske føringer Lover Offentlige tilskuddsordninger Forskning Faglitteratur og faglige modeller Motsetninger

Meromsorgsbehov Leve et aktivt og meningsfullt liv i fellesskap med andre Dagliglivets gjøremål Alternativ og supplerende kommunikasjon Tilsyn og overvåkning Medisinsk behandling Stimulering, opplæring, trening, støtte Ernæring og spisesituasjon Kompetanseheving og opplæring av andre, praktisk oppfølging, medvirkning og samarbeid

Døgnklokke Systematisk beskrivelse av meromsorgen Gå gjennom døgnet minutt for minutt, time for time Beskriv oppgavene og tidsfastsett dem Hvordan er uka/måneden/året Få gjerne fremstillingen bekreftet Dette kan være tøft Bruk Frambus huskeliste og assosiasjonshjelp (DELT UT)

Forvaltningsloven Veiledningsplikt 11 Så godt opplyst som mulig 17 Innsynsrett 18 Skriftlig vedtak 23 Skriftlig begrunnelse 24 Innhold i begrunnelsen 25 De regler vedtaket bygger på De faktiske forhold som er lagt til grunn Hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn

Sosiale tjenester nå omsorgstjenester Kommunens plikter: Helse- og omsorgstjenesteloven Pasienters og brukeres rettigheter: Pasient- og brukerrettighetsloven

Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6, 1. ledd Andre helse- og omsorgstjenester, herunder a.helsetjenester i hjemmet b.personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt c.plass i institusjon, herunder barnebolig d.avlastningstiltak 3-6 Omsorgslønn 3-8 Brukerstyrt personlig assistanse BPA

Helse- og omsorgstjenesteloven Formål 1-1 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre

Helse- og omsorgstjenesteloven Formål 1-1 forts. 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Pasient- og brukerrettighetsloven 3-2 og 3-1 Bruker skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. For tjenester etter helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 nr. 6, 3-6 og 3-8 skal det legges stor vekt på hva pasient og bruker mener

Avlastning - tre mål Gi omsorgsytere mulighet for fritid Gi omsorgsmottager trygghet slik at omsorgsyter tør å ta fri Bidra til økt selvstendighet (f. eks. forberede flytting til eget hjem for ungdom) gjennom helhet og langsiktighet

Ulike former Hjemme dag, kveld, natt Hos private I avlastningsbolig Som gruppeavlastning Annet Utforming skal skje i samarbeid med brukeren og omsorgsyteren, jfr. Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1

Økonomi Ikke avslag med økonomisk begrunnelse Ikke egenandel Som egenandel regnes også betaling for reise til/fra/under avlastningen, mat og andre nødvendighetsartikler Viktig å få reise til og fra inn i vedtaket

Frambus erfaring Mange familier ville profittert på å starte med avlastning tidligere Å motivere til å ta i mot avlastning eller annen bistand er en viktig oppgave for fagpersoner rundt familien

Støttekontakt - tre former Individuell støttekontakt Deltagelse i aktivitetsgruppe Individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon Se bl.a. pkt 6.5.5 i Veileder i behandling av klagesaker - fylkesmannen

Oppgaver Vennskapelig rådgivning, hjelp og sosialt samvær - på brukerens premisser og etter dennes ønske Praktisk hjelp og ledsagertjeneste Faste fritidsaktiviteter Turgåing, kafébesøk, kino, konsert, kirke, interesseforening m.m. Nettverksbygging gjennom gruppeaktiviteter Igangsetter og tilrettelegger for inkludering i lokale organisasjoner og aktiviteter

Fritid - muligheter Meningsfylt fritid Informasjon om støttekontakttjenesten Fritid for alle mangfold i støttekontakttjenesten Fritid med bistand Norges Idrettsforbund

Aktiv omsorg Rundskriv I- 5/2007 - Aktiv omsorg sentral del av et helhetlig omsorgstilbud Dagliglivets gjøremål omfatter også å ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk være i fysisk aktivitet være aktiv med utgangspunkt i egne interesser Det argumenteres bl.a. med forebygging Les mer om Active support og livskvalitet og samfunnsdeltagelse hos NAKU

Arbeidstaker eller oppdragstaker? Ansettelsesforhold for avlastere, støttekontakter m.fl. Rundskriv fra Kommunesektorens organisasjon KS B/04-2013 Hvert avtaleforhold skal vurderes ut fra oppdragets karakter. Standardiserte kontrakter skal ikke benyttes. Når bruker har sterk styring og oppdraget er av et visst omfang og regelmessighet, kan det bety at arbeidstakerforhold er aktuelt

Rett til brukerstyrt personlig assistanse Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 d Fra 1. januar 2015 Personer under 67 år Behov utover to år Over 32 timer/25 timer assistanse

Retten til BPA omfatter også Samfunnsdeltagelse gjennom støttekontakttjenester Avlastning for hjemmeboende barn under 18 år Kontinuerlige nattjenester og tjenester fra mer enn én tjenesteyter

Les mer om BPA I Innst. 294 L (2013 2014) I Prop 86 L (2013-2014) Hos ULOBA

Omsorgslønn Særlig tyngende omsorgsarbeid Frivillige omsorgsytere og foreldre Kan ikke avslå med henvisning til manglende budsjettdekning Kommunen kan tilby annen hjelpeform, men det skal legges stor vekt på hva klienten mener Rundskriv I-42/98

Noen utfordringer ved omsorgslønn Praktiseres svært forskjellig Ikke tilstrekkelig rettighetsfestet Vedtak for en avgrenset periode og må søkes om på nytt Ingen inntektskompensasjon Ingen pensjonsrettigheter eller feriepenger; sykepenger fra dag 17; ingen sikring av lønnsutvikling

Forholdet til hjelpestønad Hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad før kommunal omsorgslønn Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad ved fastsetting av omsorgslønn

Klage Folketrygdloven m.fl. NAV, NAV Klage og Anke, Trygderetten Helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven, herunder Pasientreiser Den som har fattet vedtaket Fylkesmannen

Klage Pasient- og brukerrettighetsloven 7-6 Forvaltningslovens regler gjelder, men ved prøving av det frie skjønnet skal Fylkesmannen ved Helsetjenester legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret Andre kommunale tjenester legge stor vekt på det kommunale selvstyret

Veileder i behandling av klagesaker - fylkesmannen Helsetilsynet internserien 7/2012 Noen eksempler 1.8 Utsatt iverksetting av klagen 4.7.2.3 Hovedregel om nytt vedtak 6.2 Særlig om retten til et verdig tjenestetilbud 6.5.5 Særlig om deltagelse i fritidsaktiviteter og støttekontakt 6.6 Klage på innholdet, omfanget eller oppfyllelse (..) 6.9 Klage på vedtak om reduksjon av tjenester 7.10.3 ( )ikke i tilstrekkelig grad fått medvirke ( )

Ombud Pasient- og brukerombud i alle fylker Likestillings- og diskrimineringsombudet Barneombudet Sivilombudsmannen

Styrket stilling 1. januar 2014 endres pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven for å styrke pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker og ved uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten skal informere om pasient- og brukerombudsordningen og Fylkesmannen

NAV og HELFO All henvendelse til NAV Lokal i hver kommune NAV Forvaltning omfatter flere kommuner HELFO = helseøkonomiforvaltningen Ligger under Helsedirektoratet Begge etater behandler saker etter Folketrygdloven

6-3 Grunnstønad Drift av tekniske hjelpemidler Transport. Drift av bil Hold av førerhund Teksttelefon Klesslitasje ved bruk av proteser, støttebandasje o.l. Fordyret kosthold ved diett Slitasje på klær og sengetøy

Grunnstønad Satser pr. 1. januar 2015 (ingen endring) Pr. måned 1 Kr 653 Inngangsbillett 2 Kr 998 3 Kr 1.309 4 Kr 1.928 5 Kr 2.613 6 Kr 3.264 Pr. år 1 Kr 7.836 Inngangsbillett 2 Kr 11.976 3 Kr 15.708 4 Kr 23.136 5 Kr 31.356 6 Kr 39.168

Hjelpestønad Forhøyet hjelpestønad Satser pr. 1. januar 2015 (ingen endring) Pr. måned 1 Kr 1.171 Pr. år 1 Kr 14.052 2 Kr 2.342 3 Kr 4.684 4 Kr 7.026 2 Kr 28.104 3 Kr 56.208 4 Kr 84.312

Kapittel 9 Barns og andre nære pårørendes sykdom Kompensere (helt eller delvis) bortfall av arbeidsinntekt Barns sykdom herunder sykehusinnleggelse, poliklinisk behandling og svært alvorlig sykdom Barnepassers sykdom Følge av annet barn til sykehus Følge til utredning/andre møter uten at barnet er sykt

Omsorgspenger Aldersgrense utgangen av det året barnet fyller 12 år med funksjonsnedsettelser: 18 år Antall dager 10 dager pr. kalenderår mer enn to barn:15 dager alene om omsorgen: dobling

Omsorgspenger For hvert barn med en funksjonsnedsettelse med markert høyere risiko for at foreldrene må være hjemme fra arbeidet, får hver av foreldrene 10 stønadsdager ekstra Må forhåndsgodkjennes av NAV

Nytt fra 2015 Selvstendig næringsdrivende får 100 % opplæringspenger fra 1.1.2015. (Gjelder også pleiepenger) Inntil seks ganger grunnbeløpet (kr 88.370 pr. 1.5.2014) Frilansere og selvstendig næringsdrivende får omsorgspenger fra 1.7. 2015

Hjelpemidler Bil Tandemsykkel Fritids- og aktiviseringshjelpemidler Andre hjelpemidler Mulighet til å søke om inntil kr 2000,- til rimelig hjelpemidler fra 1.1.2014, men ikke en del av hjelpemiddelsystemet

Andre ytelser og tjenester Familierådgivningskontor Transporttjeneste for funksjonshemmede Parkeringstillatelse Ledsagerbevis

Individuell plan

Mål med IP Pasient og bruker får et helhetlig koordinert individuelt tilpasset tjenestetilbud brukers og familiens behov i sentrum jfr. helse- og omsorgstjenestelovens 1-1 og 4-1

IP grunnstruktur Status i dag Ønsker og mål Tiltak og tjenester Ansvarsfordeling og koordinering Status og evaluering

Om å sette mål Målene vokser frem underveis Realisme vs drømmer Langsiktige visjoner vs kortsiktige, oppnåelige delmål

Planen skal vise hvilke tjenester som skal ytes hvilket omfang de skal ha hvilke innholdsmessige krav som skal stilles til dem hvem som er ansvarlig for gjennomføringen IP kan inneholde fagplaner MEN det er brukerens og familiens plan

Individuell plan Veileder 2010 IS 1253 er under oppdatering av Helsedirektoratet og kan ikke lastes ned Tipshefte: Gjør det så enkelt som mulig IS 1298 Elektronisk IP Visma ACOS Pr. 2013 100 kommuner med EIP

IP særlig nyttig ved Sjeldne diagnoser Livsfase- og systemoverganger Langsiktig planlegging Familier der flere har en sjelden diagnose

IP og individuell opplæringsplan (IOP) Skolen må samarbeide med helse- og omsorgstjenesten spesialisthelsetjenesten andre aktuelle tjenesteytere IOP bør være en del av IP Det samme gjelder IODP (Individuell opplærings- og deltagelsesplan) for de som har en slik plan i stedet for IOP

IP og hjelpemidler trygghet, forutsigbarhet og fleksibilitet fast kontaktperson større innflytelse på beslutninger ved valg av hjelpemidler raskere behovsavklaring kortere saksbehandling godt samarbeid med hjelpemiddelsentralen

Rett til IP Plikt til å lage IP Rett Pasient- og brukerrettighetsloven 2-5 Plikt til å lage Helse- og omsorgstjenesteloven 7-1 Spesialisthelsetjenesteloven 2-5 MEN Ingen plikt til å ha en IP eller koordinator IP gir ingen rett til ytelser/tjenester

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 7 Spesialisthelsetjenesteloven 2-5, 2-5 a og 2-5 b Kommunen har hovedansvaret for IP Koordinator skal tilbys i kommunen og spesialisthelsetjenesten uavhengig av IP Lege bør være koordinator i spesialisthelsetjenesten

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering I kommunen I spesialisthelsetjenesten Overordnet ansvar for IP Oppnevne koordinator Lære opp koordinator Veilede koordinator

Koordinator har hovedansvaret for oppfølging av pasient og bruker sikre samordning av tjenestene sikre fremdrift i arbeidet med IP

Tiltak, evaluering, samtykke Tiltakene må dekke behovet leveres i rett til skape trygghet og forutsigbarhet være fleksible nok Evaluering Løpende Større evalueringer og endringer Informert samtykke Alle skal ikke vite alt

Ansvarsgruppe Kommunalt ansvar Ikke hjemlet i lovverk Fagkompetanse og handlingskompetanse Beslutningsmyndighet eller gode kanaler til beslutningstagerne Kan følge personen gjennom livsløpet Viktig ved livsfase- og systemoverganger Ulike sammensetninger etter behov Alle må ikke kalles inn hver gang

Mål for ansvarsgruppen Støtte bruker Støtte omsorgsyter i deres rolle Kartlegge behov og ressurser sikre tverrfaglighet Formulere målsetninger Iverksette og samordne tiltak og tjenester Sikre kontinuitet Organisering av møter