Bjarne Snipsøyr (bsn@thommessen.no) Fakultetsoppgave i avtalerett
Om oppgaven Eksamensoppgave høsten 2015 Antatt tidsforbruk til eksamen: 4 timer Sentrale temaer i avtaleretten Kan være utfordrende å få en god struktur på oppgaven
Partene, krav og grunnlag Partene: Marte Kirkerud og foretaket Krav: Foretaket krever 60 000 kr Grunnlag: At det er inngått en avtale som innebærer en plikt til slik betaling
Partenes anførsler Marte Kirkerud " en slik telefonsamtale [er ikke] tilstrekkelig til å binde henne" "Hun hadde ikke visst om at det kostet noe å være med, og dermed var et eventuelt tilbud for ufullstendig" "svaret hun gav, var for uformelt til å telle som en aksept; det var bare vanlig talemåte" "I alle fall kunne hun ikke regne med at det skulle koste så mye helt uventet at et medlemskap skulle gjelde for tre hele år" " en aksept av tilbudet kalt tilbake" Foretaket Marte "hadde akseptert tilbudet i den første telefonsamtalen" "Marte måtte regne med at slikt kostet Når Marte hadde akseptert uten å spørre mer, hadde hun dermed godtatt vilkårene" "Ikke noe påfallende med vilkårene" "Tilbakekallelsen [umiddelbart etter samtalen] kom aldri fram til selskapet nå så lang tid etter, var det i alle fall for sent å trekke seg"
Spørsmålene i oppgaveteksten 1) Har Marte bundet seg til å bli medlem i nettverket? Binding Tilbakekall 2) Dersom Marte har bundet seg til å bli medlem i nettverket, har hun en plikt til å betale medlemspenger på 60 000 kroner? Avtaletolkning Vedtakelse av standardvilkår
Har Marte bundet seg til å bli medlem?
Noen rettslige utgangspunkter I henhold til langvarig rettspraksis (se bl.a. Rt-2011-410 "Optimogården") inntrer binding ved: Partsutsagn eller andre forhold som underbygger at partene har ment å binde seg, eller Der parten har handlet slik at motparten hadde rimelig grunn til å tro at avtale var inngått Avtaleloven gjelder dersom ikke annet er forutsatt ( 1) Avtalelovens system er at partene blir bundet gjennom en bestemt type partsutsagn: tilbud og aksept (eks. forutsatt i 2) Avtaleloven sier lite om hva som utgjør et tilbud og en aksept Det avgjørende blir de generelle kriteriene for binding, slik de er utviklet i rettspraksis, se f.eks. Rt-2001-1288 "Gate Gourmet"
Hvor begynner vi? Foretaket bygger anførselen om bindende avtale på Martes avsluttende utsagn ("aksepten") Vi bør derfor begynne med det Men det er mulig å begynne andre steder
Martes utsagn Det avgjørende (jf. rettspraksis): Kunne foretaket med rette oppfatte Martes utsagn som en bindende aksept som medfører avtale om medlemskap? Vi kan også formulere vurderingstemaet (i spørsmålsform) slik: Hadde foretaket rimelig grunn til å tro at det var inngått en slik avtale? Eller slik: Ville en vanlig forstandig person hatt grunn til å oppfatte Martes utsagn som en bindende aksept i en tilsvarende situasjon? Ev. en "felles partsvilje"?
Martes utsagn (forts.) Vi må undersøke Martes utsagnet med utgangspunkt i momenter som typisk blir lagt vekt på i rettspraksis: Er utsagnet klart, bestemt og endelig? og fullstendig? "Dette er gode greier. Jeg er med!" Fra rettspraksis: "det skal vi nok bli enige om" ikke et bindende partsutsagn (Rt-1989-155) Martes utsagn er formulert under henvisning til "tilbudet" Vi må derfor undersøke dette
Foretakets utsagn Vi må undersøke foretakets utsagn: Er utsagnene klare, bestemte og endelige? og fullstendige? I vår sak ble Marte "invitert" og "ønsket" som deltaker i nettverket, som skulle møtes flere ganger i året og være et samlingssted og ressurssenter Overgangene er flytende, men særlig fullstendigheten er interessant
Foretakets utsagn Er utsagnene fullstendige? Enighet om vesentlige punkter, særlig pris, er av stor betydning for bindingsspørsmålet (en rekke dommer, men se eks. Rt-1992-1110). Et utsagn vil lett bli for ufullstendig uten dette HR-2017-1782: La vekt på at det "aksepterte tilbudet regulerte de sentrale vilkårene" Selskapet gir ikke informasjon om pris eller varighet men gir noe informasjon om hva nettverket går ut på Likevel ganske ufullstendig: Hva innebærer det egentlig å bli med i nettverket? På den annen side: Det er lettere å akseptere ufullstendige utsagn hvis de kan utfylles gjennom deklaratoriske regler (eksempel, kjøpsloven 45) Vanskelig å finne en "gjengs" eller "rimelig" pris for denne type ytelse? Men ikke umulig Vanskelig å utfylle de øvrige punktene?
Konklusjon Betydningen av forventingsprinsippet Konklusjon: Marte har ikke bundet seg til å bli medlem i nettverket
Hva gjorde vi? Vi brukte juridisk metode: Vi forankret argumentene og standpunktene i rettskilder
Hva gjorde vi? Oppgaveteknisk: Vi brukte litt tid på å finne en vinkling og sa noe kort og generelt om regelen/vurderingstemaet basert på rettskilder ("tolkning") Vi kom raskt i gang med den konkrete vurderingen og forankret den i rettskilder på flere plan: De ulike momentene passet inn i det generelle vurderingstemaet Vi forankret konkrete poeng i konkrete rettskilder ("tolkning" og "subsumsjon")
Subsidiær drøftelse: Tilbakekall av løftet Vi må ta en forutsetning: Marte er i utgangspunktet bundet Utgangspunktet: Avtaler skal holdes Et unntak: Et løfte kan kalles tilbake etter re integra-regelen, som bygger på analogi fra avtl. 39
Subsidiær drøftelse: Tilbakekall av løftet Re integra-regelen (analogien fra 39) oppstiller to vilkår for at det unntaksvis skal gjelde utvidet rett til tilbakekall At tilbakekallet skjer før løftemottakeren har innrettet seg At særlige grunner tilsier at tilbakekallet tillates To nyere dommer om regelen: Rt-2012-1904 HR-2017-1782
Subsidiær drøftelse: Tilbakekall av løftet Når skjedde tilbakekallelsen? Marte sendte samme dag et svar til en "no reply"-adresse, og ringte etter 14 dager Tilbakekall er påbud: virksomt når det kommer frem til mottakeren Opplyst at svar til "no reply"-adressen ikke ville komme frem Har foretaket innrettet seg? Tidsmomentet (14 dager i Rt-2012-1904) "Ikke enhver innrettelse er til hinder for tilbakekall løftemottakeren ikke kan anses å ha innrettet seg dersom tilbakekall kan skje uten skade eller ulempe at adressaten rent psykologisk har innrettet seg, ikke er tilstrekkelig" (Rt-2012-1904) Selskapet har sendt et e-brev (automatisk) og en faktura
Subsidiær drøftelse: Tilbakekall av løftet Foreligger det særlige grunner som tilsier at tilbakekallet skal tillates? Det skal ikke være kurant å fri seg fra et løfte Er snakk om en unntaksregel HR-2017-1782: "Dette vilkåret legger opp til en bred, skjønnsmessig vurdering." Avtalen er inngått gjennom uoppfordret telefonsalg Foretaket presenterte ikke viktige vilkår ved avtaleinngåelse Vilkårene viser seg å være diskutable Nettverket forutsetter deltakelse fra Marte?
Subsidiær drøftelse: Tilbakekall av løftet Et tvilsomt tilfelle Den høye terskelen er bl.a. begrunnet i et ønske om å unngå usikkerhet i rettslivet Konklusjon: Marte tilbakekalte sitt løfte
Har Marte en plikt til å betale 60 000 kr? Drøftelsen forutsetter at Marte er bundet til medlemskap
Tolkning: Regel og vurderingstema Hva er innholdet i avtalen? Har Marte vedtatt selskapets vilkår? Det avgjørende (jf. rettspraksis): Hadde foretaket en rimelig grunn til å tro at vilkårene skulle gjelde? Det er vanskelig å si at det foreligger noen felles partsoppfatning eller at Marte kjente eller måtte kjenne til hva foretaket trodde
Vurderingen Tolkningsspørsmålet må vurderes konkret, og vi bør ta utgangspunkt i de momentene som blir trukket frem i rettspraksis og teori Ordene som partene har brukt Tidspunktet Rt-2004-675 avsnitt 73: standardvilkårene hadde "ikke [ ] vært omtalt i forhandlingene mellom partene" ikke vedtatt I vår sak er vilkårene presentert etter tidspunktet for avtaleinngåelse Mindre krav til vedtakelse ved telefonsalg? (se eks. Woxholth, s. 161)
Vurderingen Vilkårenes innhold Årlig pris? Bindingstiden? Passivitet? Marte sendte e-post og ringte etter 14 dager
Konklusjon Marte er ikke forpliktet til å betale medlemspenger på 60 000 kroner