Tilsyn på mindre åvløpsånlegg i Frogn kommune 2012-2014

Tilsyn på mindre åvløpsånlegg i Frogn kommune 2012-2014 Miljø og forvaltning, enhet for Miljø, idrett og kommunalteknikk Frogn kommune 2015

1 Innledning og bakgrunn Avløp fra spredt bebyggelse er en betydelig kilde til forurensning i vassdragene. Lokalt er det viktig å redusere den bakteriologiske belastningen for å bedre badevannskvaliteten og trygge drikkevannsforsyning fra private brønner. Med mindre avløpsrenseanlegg menes anlegg for boliger og hytter fra 5 til 50 pe (personekvivalent) hvor det er innlagt vann. I forurensningsforskriften har kommunene fra 01. januar 2007 fått delegert myndighet for alle utslipp mindre enn 50 pe (forskriftens kapittel 12 og 13). Med myndighet til å gi tillatelse følger også ansvar for å føre tilsyn med tillatelsene. Dette innebærer at forurensningsmyndigheten skal føre systematisk kontroll med at forurensningene for gitte tillatelser for utslipp overholdes. Tilsyn innebærer også sanksjon ved brudd på forutsetningene og eventuelle avvik fra forutsetningene kan eller skal utløse pålegg om tiltak. Frogn kommune er delt i tre vannområder som er PURA (vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget), Morsa (Vansjø- Hobøl- og Hølenvassdragene med kystområder) og Indre Oslofjord Vest (for Frogn: Hallangen). I alle tre områdene er det et overordnet mål at alle vassdrag skal ha god kjemisk og økologisk tilstand innen 2021. For å få til dette er det nødvendig å påse at separate avløpsanlegg blir oppgradert slik at de tilfredsstiller dagens rentekrav. Fra Hovedplan for avløp og vannmiljø 2012-2020: «Vannmiljøene i kommunen skal ha en kvalitet som ivaretar deres funksjon som rekreasjonskilde og som leveområde for det biologiske mangfoldet, samt jordvanningskilde og drikkevannskilde der det er aktuelt. Vannkvaliteten må ikke bli dårligere enn i dag. Økt forurensning av fjorden er ikke aktuelt og bekkene og vassdragene må få en vannkvalitet som nærmer seg naturtilstanden, jfr. Kommuneplan for Frogn 2001-2012, vedtatt 11.02.02.» I 2002 ble Miljøkontoret opprettet for å starte opprydding i avløpsforhold. Det har siden da blitt jobbet systematisk med å sende ut pålegg og behandle utslippstillatelser. Det er om lag 3500 eiendommer i spredt bebyggelse i Frogn kommune. Miljøkontoret jobber parallelt med opprydding i avløpsforhold og med å ha tilsyn på godkjente renseanlegg. 2

Det har til sammen blitt gitt utslippstillatelse til 1314 eiendommer i Frogn kommune siden oppstarten av Miljøkontoret. Det er gitt utslippstillatelse til 690 enkeltanlegg og ca. 600 eiendommer er tilknyttet små og store fellesanlegg. Av disse har nesten 1100 ferdigattest, resten er under etablering. Det er rundt 215 eiendommer som har fått pålegg om opprydding som er i prosess med å prosjektere løsninger og over 300 fritidseiendommer opplyser å ikke ha innlagt vann. Det er for tiden ca. 620 eiendommer i spredt bebyggelse tilknyttet/planlagt tilknyttet sjøledning til Skiphelle. Tilsynet skal sørge for at avløpsanleggene ikke fører til forurensning eller helseplager, og at alle krav i utslippstillatelsen tilfredsstilles. Dette er nødvendig for å oppnå kommunens vedtatte miljømål. Tilsynet skal sikre brukerinteresser (drikkevann, bading/rekreasjon og fiske), biologisk mangfold og gode miljøforhold i vannforekomstene, samt gi sikkerhet for at investeringer foretatt av anleggseier gir riktig utbytte. Generelt er mindre renseanlegg enkle i drift og krever lite tilsyn og vedlikehold i forhold til den viktige jobben anleggene utfører. Men det er også slik at uten tilsyn, som dessverre ofte er tilfelle, virker ikke renseanleggene som forutsatt. En større undersøkelse i Morsakommunene viste at mange av de godkjente minirenseanleggene ikke fungerte slik de skulle. Dette skyldtes i hovedsak enten feil på anlegget, feil bruk eller feil ved montering. Tilsynet i Frogn har også avdekket at en god del av renseanleggene ikke renser i henhold til kravene satt i lokal forskrift. 3

2 Innhold 1 Innledning og bakgrunn... 2 3 Hva er tilsyn på mindre avløpsanlegg?... 5 4 Gebyr... 6 5 Regelverk... 7 6 Metode... 10 7 Resultat og kommentarer... 13 4

3 Hva er tilsyn på mindre avløpsanlegg? Alle mindre avløpsanlegg har behov for et minimum av drift og vedlikehold for å fungere som forutsett. Det er blant annet hjemlet i 9 lokal forskrift om mindre avløpsanlegg at alle mindre avløpsanlegg skal ha en service- og driftsavtale med kompetent firma for å få utslippstillatelse og at denne skal være minimum i henhold til vedlegg 2 i nevnte forskrift. I samme paragraf står det at kommunen fører tilsyn med at forskriften følges og skal ha adgang til anlegget for prøvetaking og kontroll. Tilsynet skal sørge for at avløpsanleggene ikke fører til forurensning eller helseplager, og at alle krav i utslippstillatelsen tilfredsstilles. Dette er nødvendig for å oppnå kommunens vedtatte miljømål. Tilsynet skal sikre brukerinteresser (drikkevann, jordvanning, bading / rekreasjon og fiske), biologisk mangfold og gode miljøforhold i vannforekomstene, samt gi sikkerhet for at investeringer foretatt av anleggseier gir riktig utbytte. Siden kommunen er forurensningsmyndighet har vi plikt til å føre tilsyn. Tilsynet som føres er en funksjonskontroll og kontroll av plassering og spesifikasjoner opp imot byggesaken. Tilsynet utføres ved oppfølging av servicerapporter og tømmerrapporter, at hele anleggsmassen i gjennomsnitt kontrolleres med to til fem års mellomrom, avhengig av anleggstype, og vannprøver analyseres for Tot-P og BOF 5. i tillegg til prøver av utløpsvannet skal tilsynspersonell også observere anlegget for å sjekke kvalitet på utført service og vedlikehold. Eiere av renseanlegg må ha egen serviceavtale for sitt anlegg. Dette er en teknisk oppfølging av renseanlegget som ikke overlapper med tilsynet. Servicemann har ansvar for at alle elektroniske og tekniske komponenter fungerer, raking av filterflate, beredskap når det gjelder reservedeler, påfylling av kjemikaler mm. Servicepersonell er spesialist på sine spesifikke anlegg og kommunens tilsyn erstatter ikke denne funksjonen. Alle anleggene som har fått tilsyn vil få et skriv fra kommunen med opplysninger om tilsynet og resultat av vannprøven. De anleggene som ikke renser etter forskriften vil bli fulgt opp. Tilsyn = Kontroll + Sanksjon 5

Aktuelle tilsynsaktiviteter: Kontroll av anleggets tekniske stand ved tømming. Kontrollbesøk / inspeksjon Prøvetaking av anleggets restutslipp og inspeksjon av utslippspunktet. Vurdering av lukt eller annen sjenanse fra anlegget. Kontroll av tømmerapporter, servicerapporter, årsrapporter. Sjekke journaler og registreringer. Avviksbehandling og oppfølging etter anleggsbesøk. Avdekkes mangler skal det utløses en reaksjon. Dette kan være pålegg om tiltak eller krav om ny utslippssøknad. Et tilsyn er ikke avsluttet før det er gitt tilbakemelding til forurensningsmyndigheten, skrevet en tilsynsrapport og eventuelt gitt et pålegg om tiltak til anleggseier. 4 Gebyr Det kreves ressurser og personell for å gjennomføre tilsynsarbeid. Som underliggende prinsipp gjelder her at forurenser skal betale for tjenester det offentlige yter. Det er ikke anledning til å bruke VA-gebyrene til finansiering av tilsyn. Kommunen må ha laget en lokal forskrift for gebyrer ved tilsyn og saksbehandling, jamfør forurensningsforskriften 11-4 om kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer, for å kunne dekke utgiftene ved tilsyn. Frogn kommune har vedtatt lokal forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll/tilsyn av mindre avløpsanlegg i 2002 og i 5. Kontroll- /tilsynsgebyr står det: «Kontrollgebyret betales årlig for alle avløpsanlegg som omfattes av forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Årsgebyret skal beregnes fra samme tidspunkt som søknad om utslippstillatelse eller melding etter lokal forskrift er godkjent. Det kan søkes om utsettelse av betalingsstart ved vesentlig forsinket idriftssettelse. Det kan søkes om fritak for anlegg som midlertidig ikke er i drift.» 6

Gebyrsatsene omtales i lokal forskrift 6. Gebyrinntekter står det: «Størrelsen på gebyrene fastsettes av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. De samlede gebyrinntekter kan ikke overstige kommunens samlede kostnader. Nødvendig grunnlag for gebyrberegningen legges frem ved behandling av gebyrregulativet.» Gebyret er summen av kostnadene Frogn kommune har ved tilsynet. Dette inkluderer forberedelser, oppfølging av servicerapporter og avvik ved slamtømming, besøk ved anlegget, vannprøver og etterarbeid med oppfølging. Gebyret betales årlig for alle avløpsanlegg som omfattes av forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Gebyret er summen av kostnadene Frogn kommune har ved tilsynet, dette inkluderer forberedelser, avvik ved slamtømming og oppfølging av servicerapporter, besøk ved anlegget, vannprøver og etterarbeid med oppfølging. Gebyret betales årlig selv om kommunen ikke besøker ditt anlegg hvert år. Summen som betales i det årlige gebyret er basert på kostnadene det er for oss å drive med tilsyn, jamfør Forurensningsloven 52a. Vi har ikke anledning til å tjene penger på tilsyn, da tilsyn er et selvkostområde. Om vi ett år går i overskudd, må vi de neste årene sette ned tilsynsavgiften. Dette regnskapet ettersees og justeres hvert år. 5 Regelverk Rett og plikt til å drive tilsyn I henhold til forurensningslovens 48 om forurensningsmyndighetens oppgaver, har ikke kommunen bare rett til å drive tilsyn, den har også en plikt til å gjøre det. Etablering av interkommunale organer, eller andre former for samarbeid med andre kommuner kan sikre at kommunens tilsynsarbeid blir effektivt ved at det opparbeides kompetanse og et fagmiljø. Kommunen kan finansiere arbeidet med tilsyn gjennom en lokal forskrift for kontroll- og saksbehandlingsgebyrer. Forskriften skal være hjemlet i forurensningsforskriftens 11-4 om kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer innen avløp. 7

Hva skal kommunen føre tilsyn med? Forurensningsforskriften kapittel 12 om krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, gjelder for utslipp under 50 pe. Dette er i hovedsak private utslipp og anlegg, og det er stor variasjon i krav avhengig av type anlegg, når utslippet ble godkjent og lokale forhold. Uavhengig av alder og krav til utslipp, er alle anleggene underlagt kommunen som forurensningsmyndighet og tilsynsmyndighet. For de fleste kommuner vil dette kunne representere mange anlegg med varierende utforming og prosessløsning, og derfor være svært ressurskrevende. Med myndighet til å gi tillatelse til utslipp eller påslipp følger også ansvar for tilsyn med tillatelsene. Dette innebærer: Kontroll med at krav i utslippstillatelsen holdes o Er anlegget bygget i samsvar med tillatelsen? o Er utslippsmengde og kvalitet i samsvar med tillatelsen? Kontroll med at prøvetaking og dokumentasjon er i henhold til krav o Er prøveprogrammet overholdt? o Er overløpene dokumentert? Periodisk/regelmessig inspeksjon av anleggene Sørge for sanksjoner/gi pålegg ved regelbrudd/avvik fra utslippstillatelsen Oppfølging/revisjon av de deler av internkontrollsystemene der kommunen er forurensningsmyndighet. Hjemler Følgende hjemler er sentrale i forbindelse med kommunens tilsynsarbeid: Forurensningsloven. Forurensingslovens 2 som forutsetter samordning med planverket og at større områder vurderes i sammenheng Forurensningsloven 7 fjerde ledd om plikt til å unngå forurensning. Pålegg etter 7 kan benyttes i tilfeller hvor kommunen oppdager utslipp som må stanses raskt. I saker hvor det er behov for å plassere ansvar for forurensningen, slik at lokale konflikter rundt ansvarsforhold unngås, kan pålegg etter 7 også være aktuelt. 8

Forurensningsloven 18 om myndighet til å endre og omgjøre tillatelser. Kommunen kan endre eller trekke tilbake en eksisterende tillatelse, dersom vilkårene til 18 er innfridd. Forurensningsloven 48 om forurensningsmyndighetenes oppgaver, som gir kommunen som forurensningsmyndighet plikt til å føre tilsyn. Forurensningsloven 49 om opplysningsplikt, som pålegger forurenser å framlegge tilgjengelige opplysninger og dokumentasjon kommunen trenger som forurensningsmyndighet. Forurensingsloven 50 om rett til gransking, som gir kommunen rett til uhindret adgang til eiendom der forurensning kan oppstå eller har oppstått (dette omfatter også rett til å inspisere om fritidsbebyggelse har innlagt vann). Forurensingsloven 51, om pålegg om undersøkelse, som gir kommunen rett til å kreve at forurenser gjennomfører undersøkelser. Forurensningsloven 52a gir hjemmel til å fastsette gebyr for kontrolltiltak. Gebyrene skal settes slik at de samlet ikke overstiger forurensningsmyndighetenes kostnader med kontrollordningen. Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), del 4. Kommunen skal føre systematisk kontroll med at tillatelser til utslipp og påslipp overholdes. Hjemler for kommunens tilsynsmyndighet finnes i forurensningsforskriften: Forurensningsforskriften 12-2 om å føre tilsyn og håndheve lovverket. Kommunens myndighetsrolle innebærer å håndheve det lovverket som er delegert kommunen innen forurensningsområdet. Håndheving av forurensningsforskriften kapittel 12 betyr blant annet å drive kontroll og tilsyn av tillatelser gitt med hjemmel i forurensningsforskriften kapittel 12. Forurensningsforskriften 12-6 gir hjemmel til å fastsette lokale forskrifter dersom det er nødvendig ut ifra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser. Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i 12-7 til 12-13. Forurensningsforskriften 11-4 gir hjemmel til å vedta lokal forskrift om kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer. 9

Lokale forskrifter. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, 2011 9 om drift og tilsyn: Kommunen fører tilsyn med at denne forskriften følges. Kommunen skal ha adgang til anlegget for prøvetaking og kontroll. Lokal forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll/tilsyn av mindre avløpsanlegg, 2002 5 om tilsynsgebyret: Kontrollgebyret betales årlig for alle avløpsanlegg som omfattes av forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Årsgebyret skal beregnes fra samme tidspunkt som søknad om utslippstillatelse eller melding etter lokal forskrift er godkjent. Det kan søkes om utsettelse av betalingsstart ved vesentlig forsinket idriftsettelse. Det kan søkes fritak for anlegg som midlertidig ikke er i drift. Lokal forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll/tilsyn av mindre avløpsanlegg, 2002 6 om gebyrinntekter: Størrelsen på gebyrene fastsettes av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. De samlede gebyrinntekter kan ikke overstige kommunens samlede kostnader. Nødvendig grunnlag for gebyrberegningen legges frem ved behandling av gebyrregulativet. 6 Metode Det er et bærende prinsipp i Norge om at forurenser betaler. Dette gjelder også for rensing av avløp. Kostnader forbundet med utslippskontroll som inngår i forurensningsmyndighetens tilsynsansvar er derfor også naturlig at vil falle på anleggseierne i forbindelse med avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Derfor er det i alles interesse at kostnader forbundet med prøvetaking reduseres til et minimum og at tilsynet utføres basert på en kost/nyttevurdering. Dette er gjort både når det gjelder prøvetaking og tilsynspersonell. Vannprøver tas ikke av drift- og servicepersonell og det ble derfor en naturlig del av kommunens tilsyn. 10

Prøvetaking av utløpsvann Stikkprøver: Stikkprøve er en enkel prøve der hele prøvevolumet blir tatt ved et tidspunkt uten hensyn til variasjoner i vannmengde og sammensetning. Blandprøver: Under blandprøver finner flere typer: Tidsproporsjonale døgnblandprøver der døgnblandprøven består av en serie stikkprøver, som tas over ett døgn. Mengdeproporsjonale døgnblandprøver der en serie prøver, tatt over ett døgn, tas ut mengdeproporsjonalt. Ukeblandprøver der prøvetakingsperioden går over en hel uke. Frogn kommune har valgt å benytte stikkprøver av utløpsvannet da dette har vist seg å være praktisk og økonomisk hensiktsmessig. En undersøkelse i Morsa kommunene i 2011 viste at man kan forvente likeverdige analyseresultater uavhengig av prøvetakingsmetode. Basert på disse resultatene, samt en kost/nyttevurdering, ble det anbefalt at man gjennomfører tilsynet med prøver tatt etter stikkprøvemetoden. Tilsynspersonell Et eksternt foretak har på oppdrag fra Frogn kommune gjennomført tilsyn/kontroll på alle mindre minirenseanlegg. Miljøkontoret har gjennomført tilsyn på alle gråvannsanlegg, tette tanker og infiltrasjonsanlegg. Alle som har utført tilsyn har hatt relevant utdanning eller fått kvalifisert opplæring. Det er alltid to til stede ved anleggsbesøk av hms-hensyn. Anleggsbesøk Arbeidet har omfattet anleggsbesøk og kontroll av anleggenes ytelser ved hjelp av prøvetaking av renset avløpsvann (analyser av Tot-P), samt funksjonskontroll. Funksjonskontrollen har bestått av en visuell inspeksjon hvor følgende momenter ble kartlagt og journalført: Visuell kontroll av feil på mekaniske komponenter, herunder filtermasse, pumper, flottører, sikring av lokk o.l. 11

Observasjoner av prosessen, herunder flyteslam, slamflukt, vann-nivå, høyt slamnivå, unormale omstendigheter, fremmedlegemer i anlegget. Observasjon av utført service og drift, herunder renhold, lukt etc. Det ble vannprøver fra utløpsvannet fra alle de besøkte anleggene, med unntak av de anleggene som manglet prøverør/-kum, eller var utilgjengelige av andre praktiske årsaker. Prøvene har blitt levert til akkreditert laboratorium. Årsaker til at anlegg ikke ble prøvetatt: Av de 144 anleggene det ikke var mulig å ta ut vannprøver var grunnen til dette fordelt på følgende årsaker: ANTALL ANLEGG (% av 144 ikke prøvetatt anlegg) 1. Fremmedvann/lite vann 9 (6 %) 2. Ikke i bruk 13 (9 %) 3. Ikke registrert/ukjent årsak 42 (29 %) 4. Anlegg ute av drift 29 (20 %) 5. Fremmedlegemer i anlegget 6 (4 %) 6. Utilgjengelig 14 (10 %) 7. Ikke mulig å ta prøve 16 (11 %) 8. Defekte dyser 10 (7 %) 9. Finner ikke anlegg 5 (3 %) Avviksbehandling Avviksbehandling er en viktig del av tilsynet. Anleggene som ikke renser i henhold til kravene i lokal forskrift har fått brev om at tiltak for å finne ut årsaken kreves. I lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg står det i 7. Krav til restutslipp at utløpsvannet fra renseanlegg ikke skal overstige følgende verdier: Tot P (mg/l): 1,0 BOF 5 (mg/l): 20 Tot-N (mg/l): 40 12

Det ble funnet hensiktsmessig å behandle avvikene med andre grenseverdier enn kravene i lokal forskrift, dette på bakgrunn av usikkerheter i prøvetaking og analysering og på grunn av naturlige svingninger til renseprosessene. Anlegg med fosforresultater mellom 0-1,5 mg/l havnet dermed i grønn gruppe tilfredsstillende, krever ingen tiltak Anlegg med fosforresultater over 1,5 mg/l til og med 3 mg/l havnet i oransje gruppe krever mindre tiltak, får nytt tilsyn til neste år. Anlegg med fosforresultater over 3 mg/l havnet i rød gruppe krever tiltak, får nytt tilsyn til neste år. Oppfølging Alle anleggseiere som har fått gjennomført tilsyn har fått brev med resultater fra tilsynet, de som havnet i oransje eller rød gruppe har fått resultater fra vannprøven og/eller hva som var galt på anlegget og en frist for tilbakemelding om hvilke tiltak som skal utføres. Alle disse får nytt tilsyn året etter. Det er planlagt å føre tilsyn med gråvannsanleggene hvert femte år eller ved mistanke om forurensning eller feil. Minirenseanlegg er anbefalt å ha tilsyn hvert andre år. 7 Resultat og kommentarer Frogn kommune har gjennomført kontroll av i alt 502 gråvannsrenseanlegg inkludert infiltrasjons- og våtmarksanlegg, hvorav det ble tatt vannprøver fra 358 anlegg. Alle anlegg ble besøkt, men der hvor det ikke var mulig å ta vannprøver, anlegg var under installasjon eller av andre årsaker ikke var i drift, ble det ikke tatt vannprøver. For gråvann er det kun interessant å analysere for fosfor (P). Analyseresultatene for P kan brukes som indikator på anleggets generelle renseevne for nitrogen (N) og organisk stoff dersom det renser godt for P er det en rimelig antagelse at det også renser innenfor kravene for disse andre parameterne. 13

Antall anlegg Tabell 1. Oversikt over antall anlegg som ble kontrollert og hvilke resultater som ble oppnådd med tanke på avvikskravene (avvikskrav er Tot-P på 1,5 mg/l eller under). Resultat Antall anlegg som skulle kontrolleres 502 (100 %) Antall anlegg kontrollert og prøvetatt (% av alle anlegg) 358 (71 %) Antall anlegg besøkt, men ikke prøvetatt (% av alle anlegg) 144 (29 %) Antall anlegg som tilfredsstiller Tot-P avvikskrav (% av prøvetatt 292 (82 %) anlegg) Anlegg som ikke tilfredsstiller Tot-P avvikskrav (% av prøvetatt anlegg) 66 (18 %) Oversikt over antall tilsyn av gråvannsrenseanlegg i 2012, 2013 og 2014. 250 219 200 150 119 172 164 120 100 50 66 53 47 44 0 2012 2013 2014 Tilsyn totalt Tilsyn med vannprøve Tilsyn uten vannprøve Figur 1. Totalt antall utførte tilsyn på gråvannsanlegg, med og uten vannprøve. Beskrivelse av resultatene Andelen av anlegg hvor det har vært mulig å ta vannprøve var henholdsvis 55 %, 79 % og 73 % de tre årene. 2012 var første året vi drev tilsyn, slik at det gikk mye tid til å innarbeide hensiktsmessige rutiner. Dersom anlegg ikke var tilgjengelig for prøvetagning det ene året, forsøkte vi igjen året etterpå dersom notatene fra forrige års tilsyn tilsa at det var hensiktsmessig. 14

mg/l Gjennomsnittlig utløpskonsentrasjon av total fosfor. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1.4 mg/l 1.2 mg/l 1.21 mg/l 1.0 mg/l 2012 2013 2014 Gjennomsnitt over tre år Figur 2. Gjennomsnittsverdien av total fosfor for alle de analyserte vannprøvene hvert år, samt gjennomsnitt av de tre årene samlet sett. Resultatene viser at de gjennomsnittlige Tot-P verdiene ligger i samme størrelsesorden hvert år. Fra laboratoriet kommer en usikkerhet på 20 % på analysene. Gjennomsnittsmålingene inneholder enkelte analyseresultat med ekstremverdier som kan indikere uhell i prøvetagningen, eller uhell med renseanlegget fra anleggseiers hold kort tid før prøven ble tatt. Samlet sett ligger gjennomsnittskonsentrasjon av Tot-P for de tre årene 0,21 mg over grensen på 1 mg/l fastsatt i «Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Frogn kommune». 1,21 mg P/l er marginalt over verdien 1,20 mg P/l som vi er nødt til å godta på grunn av måleusikkerheten fra laboratoriet. For i tillegg å ta hensyn til feil ved prøvetagning har vi satt grensen for godkjent/grønn gruppe til 1,5 mg P/l. 15

Prosentvis fordeling av total fosfor-resultatene. 100% 90% 80% 70% 83% 84% 76% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 5% 12% 10% 6% 14% 10% 0% 2012 2013 2014 Grønn gruppe= 0 1.5 mg/l Oransje gruppe= 1.5 3 mg/l Rød gruppe = > 3 mg/l Figur 3. Prosentvis fordeling av total-fosfor resultatene basert på tre konsentrasjonsintervaller. Beskrivelse av resultatene Grønn gruppe regnes som godkjente verdier, hvor konsentrasjonsintervallet har tatt høyde for usikkerhet i prøvetaking og analysemetode. Oransje gruppe er utslippsverdier som er litt for høye. Rød gruppe er utslippsverdier som er høyere enn 3 mg P/l. Resultatene fra de tre årene med total-fosfor analyser viser at mellom 76 % og 84 % av de kontrollerte anleggene har godkjente utslippskonsentrasjoner av total fosfor. Dersom et anlegg havner i oransje gruppe følger vi opp neste år med ny vannprøve for å få et bedre grunnlag for å kreve utbedring av anlegget. Anleggseier og servicepersonale vurderer også anleggets tilstand ved service og kommer med eventuelle tiltak og skriver en kort tilbakemelding til kommunen. Om et anlegg havner i rød gruppe, krever vi en tilbakemelding med forslag til tiltak. Deretter følger kommunen opp med ny vannprøve året etterpå for å se om tiltaket har hatt effekt. 16

Kommunen vektlegger utbedring av anlegg med større mangler og som i større grad overstiger grenseverdiene i utslippskravet. Eksempelvis, i 2014 stod 7 av totalt 120 prøvetatte anlegg for 1/3 av fosforutslippene basert på analyseresultatene. Dersom disse 7 anleggene renset etter utslippskravet på 1 mg P/l, ville gjennomsnittsresultatet for utslipp vært nede i 0,88 mg P/l. For anlegg som ikke fungerer optimalt er det allikevel miljøgevinst, da mesteparten av forurensningene blir fjernet. Dersom et anlegg flere år med tilsyn etter hverandre viser stigende P-verdier i utslippet, kan det hende filteret må byttes. Filtermassen, som består av en type leca-kuler laget for å filtrere vann og binde fosfor, varer ikke evig. Avhengig av bruk, dimensjonering og anleggstype vil det være behov for å bytte filtermasse etter alt fra mellom 5-20 år. De tidligste anleggene som ble lagt i kommunen her nærmer seg altså en alder hvor det er behov for å følge med på en eventuell reduksjon i fosforbindingsevne. Bakterieprøver I 2014 ble fra utløpsvannet til to private renseanlegganlegg analysert for termotolerante koliforme bakterier. Begge resultatene viste <1 cfu/100 ml. Andre observasjoner En del anlegg har mindre mangler som ikke går ut over renseprosessen. Den vanligste mangelen er sikringssplinter på lokkene slik at anleggene er låst. Driftsstans og oversvømte anlegg er i noen tilfeller årsak til at tilsyn blir utsatt til senere. 17