Avlsplan. Revidert 15.februar

Like dokumenter
Vedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2

Vedtatt 2006, sist revidert

Avlsplan for Norsk Limousin. Avlsplan. Norsk Limousin Versjon 3

Avlsplan Norsk Limousin

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen

AVLSPLAN Norsk Dexterforening VÅRE MÅL:

Endringer i Avlsverdiberegningene

TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER

TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER

TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER

Endringer i Avlsverdiberegningene

Vedlegg 1. Eliteokser og ungokser seminsesongen 2018

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

Angus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A

Endringer i Avlsverdiberegningene

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 20

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 21

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Avkommets fødselsforløp

STAUR 2019 PRESENTASJON AV CHAROLAIS SEMINOKSER

Seminokser fra kjøttsimmentaler, Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga Anne Guro Larsgard

GENO Avler for bedre liv

Avlsarbeidet på sau i Norge

PRESENTASJON AV SALGSOKSER OKSEAUKSJONEN PA STAUR LORDAG

I 2013 ble det solgt totalt sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

Væreringene i Hordaland

Presentasjon av fenotypetestede Limousin okser fra Staur testomgangen 2017/2018. Auksjonsdag Lørdag 28. april 2018

Avlsverdi, Fødselsforløp. Mjølk. Seminnr. Kvige Ku *** *** Lite fett. Seminnr. Avlsverdi

Storferasene representert på Storfe 2013

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

STAUR 2019 PRESENTASJON AV CHAROLAIS SALGSOKSER

TYR i Den spesialiserte storfekjøttproduksjonen skal ha en inntekt som er på høyde med andre produksjoner i norsk landbruk.

Avl på Norsk melkegeit

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

Seminokser fra kjøttsimmentaler,

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Auksjonskatalog. Auksjon av kjøttfekviger av rasene Charolais, Hereford, Aberdeen Angus, Highland Cattle og Dexter

Importokser Simmental

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene august 2013 Fefor BOERGEIT

Sikkerhet i avlsarbeidet

NSGs krav til raser og raselag

Klimakua. Hvordan kan storfe ta ansvar for å redusere klimautslipp fra landbruket? Landbrukshelga februar

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

TYRS OVERORDNA STRATEGIPLAN TYR MOT 2025

lammene som ble ultralydmålt ved slakting ( ). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Protokoll styremøte mars 2019

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag Skaugdal Grendahus

ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING : Tid: til Sted:Rica Victoria Hotel Oslo Rosenkrantz gt Oslo

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Nytt fra avlsarbeidet

AUKSJON AV FENOTYPETESTA OKSER

Protokoll styremøte desember 2018

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

Seminnr. Navn Avlsverdi VL Mysil 109 ***

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET Nytt fra Geno

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

Auksjonskatalog. Kvigeauksjon av rasene Aberdeen Angus og Highland Cattle. Lørdag 15. September 2018, kl Plass: Ridebanen, område D

Protokoll styremøte desember 2016

Protokoll styremøte. 20.mars 2017

Medlemsblad nr. 2.

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Geitavlen i stor endring

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D

FoU prosjekt Elghund Marte Wetten Geninova

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Referat fra Ledersamling 2017 på Kringler Gjestegård

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Møtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi :

Storfekjøttkontrollen

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Auksjon av fenotypetesta okser

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

Protokoll styremøte 21 januar 2016

Rådgivning fra TeamStorfe

Referat fra Nor-X Fagsamling

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Transkript:

Avlsplan Revidert 15.februar

BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også benyttes til kulturlandskapspleie i områder der andre raser ikke trives. I Norge vil rasen først og fremst være aktuell som ammeku og i storfekjøttproduksjon. Dette kan være både i reinrasede besetninger, som kvigebedekker i besetninger med tunge raser, som innslag i blandingsbesetninger for å forbedre mordyregenskapene bl.a. mhp. tilvekst og melk eller som innslag i blandingsbesetninger for å redusere fett trekk og forbedre slakteklasse. FORMÅL Denne avlsplanen skal gjelde for avlsarbeider på Tiroler Grauvieh i Norge. Avlsplanen revideres og godkjennes av styret i Norsk Tiroler Grauvieh Forening (NTGF). MÅL Her foreslår vi at dagens status på hver egenskap settes inn. Og så at man setter et mål for det samme som settes inn. Feks. Tilvekst fra fødsel til 200 dager i dag. Og ønsket mål Avlsplanen skal sikre at avl av Tiroler Grauvieh i Norge gir dyr som har egenskaper som er av interesse for en som driver med kjøttproduksjon: Ammekueffektivitet i form av fruktbarhet, fôropptak, melk til kalven, kalvetilvekst fram til avvenning. Avvenningsvekt (korrigert 200 dager) minimum 250 kg. Tilvekstegenskaper og fôrutnytting etter avvenning. Slaktekvalitetsegenskaper i form av slaktevekt, slaktemodenhet og produktkvalitet. I tillegg legges det vekt på egenskaper som sikrer trivelige, robuste og nøysomme dyr som egner seg godt i kulturlandskapet: Opprettholde sitt rykte som en lett håndterbar rase. Utvikle ei robust ku som kan kalve lett, også i kombinasjon med tyngre raser. Arbeide for å opprettholde lave fødselsvekter. Dette skal gjøres ved å ikke rekruttere avlsdyr som avviker mye fra midlet i besetningene eller dyr som veier over 45 kg ved kalving. Arbeide for å selektere indirekte for egenskapen fôrunytting (og beiteoppførsel) gjennom å selektere avlsdyr som har en høy produksjon på beite. MORDYR I KJØTTPRODUKSJON NTGF mener at en utvikling i storfenæringen vil være at en stadig større del av storfekjøttet også i Norge produseres innen det som kalles spesialisert kjøttproduksjon. I Norge ses ofte denne produksjonen i sammenheng med landskapspleie. Den ideelle rasen i et slikt opplegg vil være ei lita nøysom ku, som kan utnytte beiteressurser med liten alternativ verdi, og som produserer mye kjøtt på kortest mulig tid. En slik rase finnes ikke. Dette er årsaken til at volumproduksjonen av storfekjøtt i utlandet ofte skjer på krysningsdyr, hvor to eller flere raser kombineres. NTGF mener at det ideelle mordyr for produksjon av storfekjøtt har følgende egenskaper: Ønsker mer presisering. Hva er ideell størrelse på ei Tiroler Grauvieh ku i kg, hva er konkret gode slakteegenskaper for rasen. Klasse, fett og slaktevekt/alder. Lavt vedlikeholdsbehov/god fôrutnytting for å holde fôrkostnadene på et minimum. Gode moregenskaper for å oppnå høyest mulig avvenningsvekter. Gode slakteegenskaper siden moren bidrar med 50 % av egenskapene til en kalv. Lette kalvinger som gir lavt tilsynsbehov i tiden rundt kalving. Skrives om. «Lavt tilsynsbehov» høres dyreetisk ikke bra ut. Gode bruksegenskaper som fruktbarhet, lynne, bein og holdbarhet. For å oppnå et bedre resultat enn noen rase i reinavl, må denne mortypen kombineres med raser som har: o Høyt vekstpotensial ved at morens melkeproduksjon utnyttes. o Gode slakteegenskaper siden kalven er sluttproduktet i en slik kombinasjon. NTGF mener å ha en rase som kan være et fundament i en mortype som er beskrevet over, også til produksjon av mellomkalv. Tiroler Grauvieh tilfredsstiller langt på vei de krav til egenskaper som vil bli etterspurt på mordyr innen fremtidig spesialisert kjøttproduksjon.

NTGF vil arbeide for å markedsføre rasen som godt mordyr-alternativ ved å vise til resultater som er oppnådd i Norge. Raselaget mener at avlsplanen skal bidra til at rasen utvikler seg i riktig retning ved å utvikle et robust mordyr som tåler innkrysning av tyngre raser og med fokus på forbedring av slakteegenskaper, med spesiell fokus på slakteklasse. AVLSTILTAK Storfekjøttkontrollen Raselaget skal oppfordre medlemmer til å være med i Storfekjøttkontrollen (SFK). Høyere andel registreringer i Storfekjøttkontrollen vil heve kvaliteten på dataene og dermed bedre sikkerheten i utvalg av dyr. Avlsverdier, kjøttfe Til tross for at det foreløpig ikke beregnes avlsverdier for Tiroler Grauvieh (grunnet for få mordyr i SFK), vil denne vektleggingen gi et bilde av rasens avlsmål, og bør av medlemmene etterhvert benyttes som en veiledning i seleksjon av avlsdyr. Fenotypetest Det skal i første omgang jobbes for at også vår rase skal få gjennomføre en forenklet test på Staur. De oksene som eventuelt skal få prøve seg må være av høy kvalitet på fødselsvekt, korrigert 200 dagers vekt, avstamning, eksteriør og lynne. Konkretiser mer Vider har NTGF som mål at rasen kan delta i et fullverdig testopplegg på Staur. Aktive avlsbesetninger For å få til en raskest mulig avlsmessig fremgang er det vesentlig at det stilles krav til de besetningene som omsetter livdyr og at flest mulig tilfredsstiller krav til aktive avlsbesetninger. Dyr som skal brukes i avl skal være de beste i populasjonen. LINEÆR KÅRING Eksteriørmessige målsetninger for rasen; Et tettbygd, bredt, godt kjøttsatt og harmonisk dyr med sterke bein og middels høyde. Normale jur og spener. Det avles mot en kraftigere bakpart på dyra (mer kjøttpreg). Under følger en typebeskrivelse for rasen. Størrelse 5 er lite! De andre rasene ligger på 7. Gruppe Egenskap Optimum Vekting Vekting Overlinje 5 15 Størrelse 5 15 Krysshelning 7 15 Kropp Krysslengde 8 15 25 Kryssbredde 8 20 Knokkelbygning 3 15 Ant. avvikskoder 0 5 Bredde av bog 6 12,5 Brystdybde 6 12,5 Kam bredde 8 12,5 Muskel Lend bredde 8 12,5 Lårbredde 8 12,5 40 Innerlår 8 12,5 Lårdybde 8 12,5 Lårfylde 8 12,5 Hasevinkel 5 15 Kodevinkel 5 15 Hasestilling 7 13 Bein Forstilling 7 13 Klauvssymetri 5 13 25 Klauvvegg 6 13 Klauvform 5 13 Ant. avvikskoder 0 5 Helhet Helhet 9 100 10 Import av gener Kjøttfepopulasjonene i Norge er små, dette gjør at import av gener er et nødvendig avlstiltak. Dette kan skje både gjennom import av sæd og embyro. Avlsutvalget i raselaget skal èn gang hvert år vurdere behovet for ny import av sæd. Selve importen skjer i samarbeid med Tyr og Geno.

KRITERIA VED VALG AV SEMIN OG AVLS OKSER NTGF vil utvikle et oksemorprogram som tar hensyn til våre avlsmål. Import av gener Ved import av seminokser benyttes data fra opprinnelsesland. Ved valg av seminokse skal grad av slektskap med tidligere seminokser vurderes. Man skal i utgangspunktet velge okser som har egenskaper over gjennomsnittet. Følgende kriterier inngår: Konkretiser kravene til importokser mer. Krav til eksteriør. Krav til lette kalvinger. Krav til førdselsvekt (maks. 45 kg). Krav til tilvekst. Krav til fruktbarhet. Krav til holdbarhet (fitness). Siden lynne ikke er et målt kriteria ved importokser må man anta at de oksene som velges ut lokalt har et godt lynne. Avl på buskapsnivå For en avlsmessig framgang for den norske populasjonen oppfordrer NTGF den enkelte produsent å følge våre avlsmål. Dette betyr at man skal ta hensyn til følgende kriteria: Trenger man å liste opp alle punktene. De skal jo være nevnt tidligere i avlsplanen. Krav til eksteriør. Krav til lette kalvinger. Krav til førdselsvekt (maks. 45 kg). Krav til avvenningsvekt (korrigert 200 dager), minimum 250 kg. Krav til lynne. Krav til fruktbarhet. Krav til avstamning.

Meld deg inn i Tyr gjennom www.tyr.no Husk å melde deg inn i Norsk Tiroler Grauvieh Forening for å få fordelene. Mer info om rasen finnes på www.tiroler.no