Underbygning. Valgfag i jernbaneteknikk, HiOA høsten Margareta Viklund Siv.ing geoteknikk Jernbaneverket Teknologi Underbygning Introduksjon

Like dokumenter
Frost og snø - Problemer ift. underbygningen

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

1 HENSIKT OG OMFANG DEFINISJONER, FORKORTELSER OG SYMBOLER...3

Grunnforhold og teleproblematikk

7.1 Forelesning i Vegbygging VEGKROPPENS ELEMENTER. Opprinnelig terreng. Overbygning. 1 1:n n. Planum. 1:n. Underbygning OVERBYGNINGENS ELEMENTER

Geoteknikk Underbygning

Grunnforhold og teleproblematikk

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Kap.: 9 Regler for prosjektering og bygging Utgitt: Rev.: 3 Frost Side: 1 av 17

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 1. Banelegeme

Geoteknikk Underbygning

HYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR

Vad er setninger? Underbygning setninger 1

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme

HYDROLOGI. Per Lars Wirehn. Bane NOR

1 OMFANG BANELEGEME Generelt Fyllinger Jordskjæring og skråning Naboterreng/sideterreng...4

LØSNINGSFORSLAG TIL OBLIG NR

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Frostsikring - Dimensjonering

Banelegeme Side: 1 av 11

Rev.: 5 Ballast Side: 1 av 12

BALLASTMATTER MOT STRUKTURLYD...

Grøftepukk og optimal ressursutnyttelse

Forsterkningsmetoder. Forsterkningsbehov. Drift og vedlikehold av veger og gater. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lav levetidsfaktor

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

Hvordan unngå feil på nyanlegg. Anleggsutførelse Store laster. Smarte produktløsninger

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I JERNBANETEKNIKK

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

HENSIKT OG OMFANG...2

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Geosynteter i forbindelse med erosjon og vedlikehold av veger

Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden

God og dårlig byggegrunn

BETONGRØR ROBUST KOSTNADSEFFEKTIVT STERKT MOTSTANDSDYKTIG STABILT MILJØVENNLIG. - et trygt valg for norske ledningsanlegg

Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk

Jordtrykk 08/06/2017. Print PDF

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vei og anlegg. Lett frostsikring. Vei Jernbane Flyplass Idrettsbane VA Juni 2018

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Grunnforsterkning - Jetpeler november 2012 Rica Park Hotel Sandefjord

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering

Leggeanvisning for plastrør

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 12 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Fordeler: Fundamenter etter forholdene. God drenering. Først sjekker du grunnforholdene FUNDAMENTERING.

KONTAKTLEDNINGSANLEGG

FROST Tekna-kurs Vegteknologi

Maskinentreprenør. vedlegg og sjekkliste

Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.

1 EKSEMPEL PÅ DOKUMENTASJONENS INNHOLD Generelt Dokumentasjon - Prosjektering Dokumentasjon - Bygging...4

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg

Kapittel Geoteknisk prosjektering for konkurransegrunnlag og andre entrepriseformer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Banelegeme Side: 1 av 15

Elastisitetens betydning for skader på skinner og hjul.ca.

RAPPORT FORBEDRINGSORIENTERT KVALITETSKONTROLL FOR TEKNISK REGELVERK. Fellesprosjektet parsell 1, FP1 Delen Korslund DRENERING

Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid

GEOTEKNIKK Mostafa Abokhalil Geotekniker Plan og Teknikk BaneNor

Prosjektnotat Vartdal Ringmur Bæreevne mot grunn. 1 av 5. Beregninger i henhold til Byggforskseriens anvisning Svein Terje Kolstad

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 1. Overbygning 4. Sportekniske anlegg

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR

Landbrukshelga i Akershus 26.januar Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

- tungvekter på lette løsninger

Drenering. Dagsseminar om vegteknologi med spesiell vekt på telehiv KLIF konferansesenter. 8. desember Geir Berntsen, SVV Region øst

EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352. Eksamen med løsningsforslag

Som grunnlag for vår geotekniske vurdering har følgende notater og rapporter benyttets:

Generelle bestemmelser Side: 1 av 6

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Gang- og sykkelveg fra Vikersund til Modum bad Avkjørsel fra Rv 35 Alt 2 Modum kommune. Geoteknisk rapport

Revidert håndbok N200 Vegbygging

Geoteknikk. Fv 503 Finstadvegen. Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr.16/ Fv 503 Hp 01 m 1000

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Banedivisjonen Regler for prosjektering, bygging og vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket. Ivareta sikkerhetskritiske funksjoner for underbygningen

Vei til parkeringsareal, Hageveien 11 Lillehammer kommune PRO Geoteknikk beskrivelse av grunnforhold, vei og stabilitet

Handelsbygg Holding AS

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 8 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt:

Geoteknikk. Fv 30 gs-veg Røroskrysset Grunnundersøkelser. Ressursavdelingen Fv30 Hp 8-9 m 0-900

Planlegging og utførelse av komprimeringsarbeid

Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Ved bruk av Leca Lettklinker for økt stabilitet, skal følgende parametre vurderes:

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere

VALGFAG JERNBANETEKNIKK - LØSNINGSFORSLAG TIL OBLIG 1

Setninger 30/01/2018. Print PDF

Rapport: nummer 1 Geoteknisk rådgivningsrapport Grunnforhold, fundamenteringsforhold UTM32: Øst: Nord:

MARKDAG I STEIGEN Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

NOTAT SAMMENDRAG. MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf multiconsult.no

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

1 OMFANG BYGNINGSINSTALLASJONER VARMEKABELANLEGG ØVRIGE TEKNISKE INSTALLASJONER...5

Løkkatoppen boligfelt i Sande kommune Vestfold fylke. Geoteknisk rapport

Transkript:

Valgfag i jernbaneteknikk, HiOA høsten 2015 Underbygning 24 august 2015 Margareta Viklund Siv.ing geoteknikk Jernbaneverket Teknologi Underbygning Introduksjon 1

Underbygning Innhold Introduksjon Banelegeme Drenering Frost og snø Setninger og stabilitet Underbygning Introduksjon 2

Underbygning Bruer Vad er underbygning? Banelegemet, fyllinger, skjæringer Dreneringsanlegg - stikkrenner, grøfter, ledninger, kummer etc. Tunneler, kulverter Snøoverbygg, snøskjermer, terrengtilpasning for snø Rasoverbygg Fjellsikring Støttemurer Underbygning Introduksjon 3

Vad er underbygning? Generelt: Hvis det verken er elektroinstallasjoner eller overbygning (ballast, sviller, skinner) da er det underbygning! NB! Definisjon av underbygning overbygning skiller seg fra vegbygging. Underbygning Introduksjon 4

Hvorfor er det viktig? Underbygningen representerer store verdier ca. 50 % av totalkostnadene ved nyanlegg Underbygning + overbygning: Ca. 75 % av totalkostnadene Underbygning Introduksjon 5

Hvorfor er det viktig? Store konsekvenser når underbygningen ikke fungerer Underbygning Introduksjon 6

Underbygningens funksjon Å skape et sikkert og stabilt leie for overbygning og elektroinstallasjoner. Omfatter bl.a. følgende funksjonsegenskaper: God lastfordeling og bæreevne i banelegemet og for fundamenter God stabilitet i skjæringer og fyllinger Gode deformasjonsegenskaper for bruer, fundamenter og banelegeme, inkl. mest mulig jevn sporstivhet God dreneringsevne for banelegeme og terreng Sikkert spor av andre hensyn (snøskjerming, gjerder, vegetasjonskontroll m.m.) Underbygning Introduksjon 7

Jords oppbygging Jord består av tre faser: Fast fase mineral /lerpartiklar jordens bærende skjelett Flytende fase vann Gassfase porgass (luft) Løst lagret sand Leire Underbygning Introduksjon 8

Jordarter Geoteknikk hvordan man bygger i, av og på jord og stein Naturlige jordarter benevnes etter kornstørrelse Stein Grus Sand Silt Leire Friksjonsjord styrken byggs av friksjon mellom korn Kohesjonsjord styrken byggs av kohesjon (attraksjon) Morene kombinasjonsjordart Underbygning Introduksjon 9

Jordarter Kornfordelingskurve/sikteanalyse Underbygning Introduksjon 10

Andre materialer Sprengstein knust fjell/stein, varierende kornstørrelse Pukk knust fjell/stein, sortert Lette materialer Skumglass Leca Ekstrudert polystyren (EPS, XPS) Underbygning Introduksjon 11

Vannets egenskaper Hvilke egenskaper har vann som kan virke negativt på infrastruktur? Vann er stivt Oppdrift (løftkraft) Kapillær effekt Permeabilitet Det fryser med stor kraft Det har stor kraft når det er i bevegelse og kan grave og transportere Sterkt løsemiddel Spesielle termiske egenskaper Binder sterkt til visse leirpartikler Underbygning Introduksjon 12

Stor kraft nødvendig for endre volumet vann er et stivt materiale Vann kan nesten ikke komprimeres Konsekvenser: Vannets egenskaper - stivhet Hurtig lastendring i finkornede materialer: Vannet bærer lasten ikke kornskjellettet. Vibrasjoner og poreovertrykk kan kommuniseres over lange avstander - spesielt når porevannet er fanget i finkornede og tette jordarter, bak betongmurer, teleskorpe o.l. Underbygning Introduksjon 13 13

Vannets egenskaper - Oppdrift Oppdrift (løftkraft) Under grunnvannsspeilet Redusert kontakttrykk mellom kornene redusert friksjon Konsekvensen er redusert motstand/styrke mot deformasjon og jordskred Underbygning Introduksjon 14

Vannets egenskaper kapillaritet og permeabilitet Kapillaritet evne til å suge vann. Permeabilitet evne til å transportere vann. Finkornede materialer har større kapillaritet og lavere permeabilitet Leire: kapillaritet 10-30 m, permeabilitet <10-9 m/s Avhengig av komprimeringsgrad og retning Viktige egenskaper for telehiv Underbygning Introduksjon 15 15

Vannets egenskaper - frysetrykk Et enormt frysetrykk Forårsaket av ekspansjon (9% volumøkning) når vann fryser til is. Deformasjon av omkringliggende konstruksjon/materiale senker trykket. (Hommelvik, 2005) Underbygning Introduksjon 16 16

Vannets egenskaper vann i bevegelse Kinetisk energi i en vannstrøm mistes ikke lett. Strømmende vann har derfor stor evne til erosjon og til å holde partikler i suspensjon. Erosjon Kan utløse større ras Inre erosjon abrasjon (vaskesviller) Massetransport Risiko for tetting av drenering og stikkrenner Underbygning Introduksjon 17 17

Mye energi er involvert i faseovergangen mellom is og vann Mye energi blir frigitt under frysing varme overføres til omgivende materiale Vannets egenskaper Mye frost trengs for å fryse et materiale med høyt vanninnhold, mye varme trengs for tining Vann er et sterkt løsningsmiddel Vann har en sterkt evne til å løse visse mineraler, f.eks. kalkholdig berg Vann har tendens til å binde seg sterkt til visse typer leirmineraler. Dette kan føre til store svelletrykk i f.eks. bergsprekker Underbygning Introduksjon 18 18