Fleksibilitet i behandlingsløsningene Arild Bødal Norva24
Norva24 i tall (2017) 600 355 1 ansatte spesialbiler MRD NOK i omsetning
Våre tjenester «underground infrastructure maintenance» TØMMETJENESTER HØYTRYKKSPYLING RØRTJENESTER FARLIG AVFALL INDUSTRI Septik Fettutskiller Sandfang Fettutskiller Tørrsuging Veistøv Tette rør Tunnelvask Vannmeisling Fasade/takvask Brønntrykking Rørfornying Rørinspeksjon Tetthetskontroll Punktreparasjon Tining av frosne rør Trykkprøving Lekkasjesøk Tykkelsesmåling Oljeutskiller Privat oljetank Tankrens Spillolje Gassmåling Forurensede masser Industrispyling Ultrahøytrykk Vakumgraving Sirkulasjonsvask og kjemisk rengjøring VERDIKJEDE: OPP- OG NEDSTRØMS Innsamling Transport Behandling, uttransport og disponering
«Vestland» - det handlar mykje om logistikk og store avstandar Begrensa ledningsnettutbygging til nokre «små» geografiske områder (byar), men gjerne stor relativ befolkning og slamproduksjon Stor grad av mekanisk rensing: Mange separate små anlegg Mange kommunale slamavskiljarar Mange silanlegg Aukande slammengder frå områder med strenge rensekrav Byområder/Tett befolka områder Stadig færre alternativ og redusert kapasitet på behandlingssida i «grisgrendte strøk» Florø - nedlagt Nordfjord nedlagt Sunnfjord utfordringar med mottak (ikkje mottak i dag) NGIR avslutta komposteringaktivitet Lindum Eidfjord avslutta/redusert mottak av slam pga bortfall volum/ulønsamt Er teoretisk ledig behandlingskapasitet (ikkje utnytta konsesjonar) i realiteten tilgjengeleg i marknaden med dagens prisnivå, eller er teknisk/bærekraftig kapasitet i stor grad utnytta allereie? Auka transportkostnader og større mengder ut av eigen region Prisdrivande på sikt for våre tenester Nytt anlegg i Bergen gir auka kapasitet for Bergensregionen Norva24/Mseptik: 200 anlegg 150 «aktive»
Avløpsanlegg og oppfyllelse av rensekrav (SSB) Korleis vil mengdene vekse og utfordre behandlingskapasiteten framover i ulike deler av «Vestland»?
«Bildet» sett frå entrepenør sin ståstad Fraksjoner innsamla Avvatna slam fra mindre avløpsanlegg Avvatna slam fra større kommunale slamavskillarar Slam fra kommunale silanlegg (auke dei siste åra) Slam fra kommunale renseanlegg Fettslam fra næring/industri Ikkje avvatna slam frå mindre avløpsanlegg Ristgods (avfall) Septikslam frå industri Slam frå oppdrettsnæringa Landbruk «Marginalfraksjonar» fell litt gjennom Logistikk (inn) Kommunalt ledningsnett Transport: konvensjonelle slamsugarar Transport: avvatningsbilar og vogntog Transport: Krokbilar/containarar/liftbiler for inntransport av avvatna slam, silslam, sekker mv Behandling og logistikk (ut) Kompostering og jordproduksjon (ut) Biogass og fiberrest/bioslam (ut) Transport: bil og båt Kvalitetsklasser Robustheit i behandlingstrinnet viktig. Høgteknologi-behandlingstrinn supplerast med enklare teknologi ; ta imot alle fraksjonar, sikre gode backupsystem. Kompetanse på bearbeiding og omsetning av bearbeida «råvarer» er særdeles viktig i verdikjeden.
Fleksibel, men fullt utnytta behandlingskapasitet Sløvåg: 10000 årstonn. Auke? Historisk; luktutfordringer knytta til auka mottak og nye fraksjonar Investert 5 mill - miljøtiltak Robust og fleksibelt anlegg i høve variasjoner i slamkvalitet og type fraksjonar God kompetanse fokus på problemløysing for kunde Forsiktig kapasitetsauke, vil ikkje utfordre nærmiljø Andre anlegg: Kjøper tenester frå andre anlegg (Eide, Vestnes m.v) Begrensa reell kapasitet i markedet Kva med backup og auka kapasitet i forhold til auka slamproduksjon septik/avløpsslam? «Bioslam» frå Bergen (Høst) behandla utanom anlegg Auke her vil kunne handterast kun med auka transport og salskostnader Auka mengder slam som ikkje er hygienisert og stabilisert er det i dag begrensa kapasitet til å ta i mot. Kva med aukande slammengder frå andre kjelder? 60 40 20 0 50 Klager 25 4 2016 2017 2018 (h.i.å) Klager
Kvalitet på sluttprodukt og kompetanse om «markedet» Jordbruk/dyrking/erosjon «Bioslam» frå Bergen (under Høst-avtalen) Direkte utkøyring til bønder og andre brukarar Parkmix/Hagemix Proffbrukarar (stor auke) Går truleg tom på lager før sesongen er ute Stor auke i etterspørsel etter kvalietsjord/blandingar Aukande betalingsvilje for høg kvalitet (tar år å bygge eit marked) Viktigaste driver for å lykkast Kvalitetsjord Tilgang til innsatsvarer (sand, torv mm) Nettverk og kompetanse for å finne kundar og brukarar Bortfall produksjon Espehaugen (BIR) Teknologi og anlegg ikkje viktigaste faktor. Kunnskap, kompetanse og gjennomføringsevne avgjerande Animalske biprodukterhusdyrgjødsel/strø(kat2) Animalske biprodukter-feitt frå restaurant(kat3) Septikkompost ParkMix-anleggsjord
Oppsummering «Fleksibilitet i behandlingsløsningene» Avdekke reelt framtidig behov vs reell tilgjengeleg kapasitet (Regionalt) Tilpasse mottakssystem og forbehandling til ulike (og nye) fraksjonar/ts/opprinnelse F.eks; implikasjonar ved endra reguleringar for oppdrett F.eks; implikasjonar ved gradvis overgang frå mekanisk rensing Offentleg/privat samarbeid? Logistikk/transport/containersystem (effektivitet og utslepp) Robuste og fleksible behandlingssystem som gir backup og tryggheit for rett handtering i verdikjeden Fokus på kostnader for abonnent/næring (konkurranseevne) Utslepp/energiforbruk vs energiproduksjon i kjeden Mange «ledd» i verdikjeden; krev unik kompetanse både i planleggings, utbyggings- og driftsfase for å oppnå optimal ressursbruk gode løysingar Ikkje ta for gitt at «ledig» konsesjonskapasitet er reell anvendbar kapasitet
Du kan stole på oss