Regelverksamling på skoleområdet

Like dokumenter
Nye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

PP-tjenestens viktige rolle

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø

Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø

Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø

NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ

Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø

Opplæringslova nytt kapittel 9A

Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd

Ny 9A fra 1. august 2017

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole

Høstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse

Nytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole

Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven

Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret

Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet

Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere

Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.

Håndtering av mobbing i levangerskolen. Framlegg for kommunestyret,

Frakkagjerd ungdomsskole

BORGE SKOLE. Handlingsplan for godt skolemiljø

Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø. Quality hotel 9. juni 2017

Rett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A

SKJERPET AKTIVITETSPLIKT

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir

Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven

Velkommen til foreldremøte.

Trygt og godt skolemiljø

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

9a-4. Aktivitetsplikten

SIKRING AV ELEVENES RETT TIL ET GODT SKOLEMILJØ AKTIVITETSPLIKTEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

HANDLINGSPLAN. Forebygging av mobbing og vold

Prosedyre for inngripen og umiddelbar oppfølging når krenkende atferd mot elev(er) observeres

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med:

Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 9. trinn - Vormsund ungdomsskole

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø. 5. Desember 2017

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

Forslag til endringer i opplæringslova

Håndhevingsordningen. Status og erfaringer. Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017

Tiltaksplan ved krenkelser, som mobbing og når eleven ikke har det trygt og godt på skolen.

Tiltaksplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret

Retten til et trygt og godt skolemiljø

Oppvekst - og kulturkomiteen

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø

Systematisk arbeid for et trygt og godt skolemiljø

Trygt og godt skolemiljø

FAU - å skape et positivt barnefellesskap!

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

Handlingsplan mot mobbing og antisosial atferd

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd

Velkommen til foreldremøte for 1. trinn

Foreldremøter høsten 2017

Nytt kapittel om skolemiljø

Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A

Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre?

Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN)

Utsatte barn og unge i et kommuneperspektiv,

Forslag til endringer i opplæringsloven

Manifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG ANDRE KRENKINGAR

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen

Lovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L)

Sist revidert oktober 2017 TILTAKSPLAN MOT MOBBING VED LADE SKOLE

Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø

Plan for trygt og godt skolemiljø Vegårshei skule, SFO og voksenopplæring

«Å høre til» Tore K. Haus

Det er mobbing når noen plager andre

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Plan for oppfølging av Opplæringslovens 9A Inderøy kommune

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Fyrstikkalleen skole

Trygt og godt skolemiljø

Transkript:

Regelverksamling på skoleområdet

Mål for økta Fylkesmannens rolle ( 9A-6). Erfaring og refleksjon( 9A-4 og 9A-5) Case Erfaringsdeling: En skoleeier og en rektor forteller om erfaringer

To dommer, gammelt regelverk Søgne-dommen 650 000 «Vi snakker ikke om guttestreker, men trusler og grov vold, sier Robert Lilands advokat om mobbingen som foregikk da Liland gikk på Tinntjønn ungdomsskole. Skolen på sin side mener at de ikke fikk vite om den grove mobbingen». Skolen hadde gode systemer og satte inn noen tiltak. Malvik-dommen Mobbeofferet Line Sommer Hoel (26) fra Malvik får 5,5 millioner kroner i erstatning fra Malvik kommune, inkludert beløpet på 1,6 millioner kroner hun allerede har fått utbetalt. «vedvarende krenkende atferd, skolen burde ha visst, tiltak ikke satt inn/handlingsplan mangler»

De store endringene Lovfestet krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt En bedre håndhevingsordning Tvangsmulkt som pressmiddel

Nytt regelverk, 9A-6

Lovteksten 9A-4 «Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø[ ] Skolen skal sørge for at alle elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane. Skriftleg plan»

Følge med Alle som arbeider på skolen Nødvendig for å avdekke at en elev ikke har det trygt og godt på skolen En særlig plikt til å følge med på særlige sårbare elever Skolens systematiske arbeid: kompetanse

Erfaringer Skolene har «røde» soner Skolene har «steder» der elevene kan velge plasser, grupper etc? Skolene har «inspiserende voksne» som ikke følger med (NB: fravær) Observasjonskompetanse

Gripe inn Alle som arbeider på skolen Tidligere handlingsplikt «dersom det er mogleg» Skille mellom plikten til å gripe inn og tiltaksplikten Systematisk arbeid (Kompetanse)

Gripe inn der det er mulig.. Forskjell på når ansatte griper inn Grenser mot tvang og makt (husk vurderingen)

Varsle Alle som arbeider på skolen Inntrer ved mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det godt (lav terskel) Varsle til rektor (kan delegeres til andre) Rektor skal varsle skoleeier ved alvorlige tilfeller

Erfaringer Mangelfulle og/eller ulike rutiner Noen varsler mye, andre nesten aldri Rektor/skoleeier er ikke varslet!!

Undersøkelse Plikten påligger skolen Undersøkelse er en forutsetning for å oppfylle tiltaksplikten Lav terskel Snarest mulig Eleven skal høres

Erfaringer Vi undersøker for å finne ut hva som ligger bak opplevelsene, ikke framskaffe bevis. Eleven/foreldrene må anerkjennes! Voksne lytter i liten grad ut barnet/ungdommen, verdisetter svarene Kartlegging, observasjon, samtale (nb: skam)

Husk at mobbing kan mange ting... 1. Mobber -> mobbeoffer 2. Mobber men også mobbeoffer 3. Jakten på et felles offer. Grupper med høy grad av usikkerhet, angst for ikke å høre til selv. 4. Skape en avviker. Gruppa setter premisser for hva som er normalt. Nekter for at det er mobbing. 5. Sosiale hierarkier og klikkdannelser. Noen får hele tiden «bekreftelser» på at de er lavt nede på rangstigen.

Sette inn tiltak Plikten påligger skolen Inntrer når man mistenker eller har kunnskap om Tiltak som er egnet til å oppfylle retten Tiltak som skal benyttes skal bero på faglige vurderinger (krever kompetanse) Plikten omfatter også: oppfølging, evaluering og endring Plikten varer til eleven har det bra igjen Tiltakene dokumenteres i en skriftlig plan aktivitetsplan (tidligere enkeltvedtak) Barnets beste vurdering

Tiltak Tiltakene kan rettes mot: den som blir mobbet eller krenket den eller de som mobber eller krenker tilskuere gruppe- eller klassemiljøet hele skolemiljøet Eksempel på et tiltak som brukes ofte: ekstra voksen. Hva er evt bestillinga

Erfaringer Vage og utydelige tiltak Mangel på samordning tverrfaglig Tiltakene blir ikke fulgt opp Aktivitetsplan mangler (er mangelfull) Skolen har ikke snakket med eleven Elevens beste er ikke vurdert Setter ikke inn tiltak fordi foreldrene/eleven ikke ønsker det

Skjerpet aktivitetsplikt ( 9A-5) Dersom en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen som jobber på skolen utsetter en elev for krenkelser

Erfaringer Vanskelig å «tyste» på kollegaer. Ansatte vet ikke hvordan de varsler skoleeier. Vi har ikke fattet noen vedtak- men har vært involvert i denne type saker (hvem tar vare på hvilke parter?)

Saksgang Er kriteriene oppfylt? Snakke med eleven Snakke med skole/innhente dokumentasjon Snakke med foreldrene Vurdere flere undersøkelser Vedtak Oppfølging om nødvendig

Skolens aktivitet skal dokumenteres Klare dokumentasjonskrav i loven ( 9a-4). Skolen har et todelt dokumentasjonskrav i 9a-4. Det stilles krav om å lage en aktivitetsplan å dokumentere hva som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (følge med, gripe inn, varsle, undersøke, tiltak, høre eleven, barns beste)

Når konkluderer vi med oppfylt aktivitetsplikt? Eleven/foreldrene sier at eleven opplever et trygt og godt skolemiljø En aktivitetsplan som inneholder lovpålagte elementer Skolen har satt inn systematisk tiltak, tiltak på trinnet/klassen/gruppa, i mindre grupper og individuelle tiltak Skolen har satt inn langsiktige og kortsiktige tiltak Skolen evaluerer jevnlig Skolen er «på vei»

Når konkluderer vi med brutt aktivitetsplikt? Skolen har satt inn tiltak som ikke følges opp Skolen har ikke laget en aktivitetsplan som oppfyller lovkravene Hvilket problem skal tiltaket løse Hvilke tiltak har skolen planlagt Når tiltakene skal gjennomføres Hvem er ansvarlig for at tiltakene skal gjennomføres Når tiltaket skal evalueres Skolen har ikke satt inn egnede /tilstrekkelige tiltak Skolen har ikke undersøkt saken/klassemiljøet godt nok Fokuset er på individuelle tiltak Ikke fokus på tverrfaglighet

Case IG Olsen og Brun (rektor og skoleeier)