Saksframlegg Ark.: Lnr.: 10879/17 Arkivsaksnr.: 17/1784-1 Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes NÆRINGSFOND OG TILSKUDD TIL TILTAK INNEN LANDBRUKSSEKTOREN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Kommunestyret vedtok i sak KS 03/17 å gi rådmannen i oppdrag å utarbeide kriterier for hvilke landbrukstiltak, herunder eventuell støtte til mjølkekvoter, som kan kvalifisere for midler fra næringsfondet. Rådmannen tilrår at gjeldene praksis med hensyn til kriterier for hvilke landbrukstiltak som kan få støtte fra næringsfondet, videreføres. BAKGRUNN: I kommunestyresak 03/17 punkt 4, heter det "Rådmannen får i oppdrag å utarbeide kriterier for hvilke landbrukstiltak, herunder eventuell støtte til melkekvoter, som kan kvalifisere for midler fra næringsfondet, jfr. satsinger i regional næringsplan og regional landbruksplan." Arbeidsgruppen som har utredet og gjort saksforberedelsene har bestått av tidligere næringssjef (nå plan og miljøvernrådgiver), landbrukssjef og saksbehandler fra Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen, samt assisterende næringssjef for Lillehammerregionen. Formannskapet fikk i sitt møte i juni, en orientering om fremdriften i arbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: Næringsfondet formål og omfattede tiltak: I retningslinjene for næringsfondet i Gausdal, heter det om formålet: Næringsfondet i Gausdal skal brukes for å stimulere og utvikle næringslivet i kommunen, dvs. reiseliv, industri/håndverk, landbruk og tjenesteytende næringer. Det kan gis støtte til generelt tiltaksarbeid, nyetableringer og nye tiltak i eksisterende bedrifter. Innenfor formålet er i henhold til retningslinjene, følgende tiltak kvalifisert for tilskudd fra næringsfondet:
Kommunalt tiltaksarbeid, grunnlagsinvesteringer og fellestiltak, bedriftsutvikling, investeringer i bedriften og landbruk. Med hensyn til støttenivåer, kan det generelt til bedriftsutvikling gis inntil 50 prosent tilskudd, mens investeringer i enkeltbedrifter kan tildeles tilskudd på inntil 25 prosent av investeringene. I de tilfeller der kvinner eller ungdom er søkere, er det anledning til å gi tilskudd tilsvarende 75 prosent til bedriftsutviklingstiltak. Som fondsstyre, vedtar formannskapet støttebeløpet i behandlingen av de konkrete søknadene. Søknader på støtte inntil kr. 25.000,-, kan behandles administrativt. Næringsfondet og dets forvaltning: Næringsfondet i Gausdal som i 2017 er på rundt kr. 20.000.000,-, får årlig tilført midler fra konsesjonsavgifter. I 2016 var disse på i overkant av kr. 1.800.000,-. Kommunestyret vedtar den økonomiske rammen for bruken av næringsfondet det enkelte år og formannskapet er fondets styre. Kommunestyret har som fast praksis å fastsette en ramme som omfatter foregående års realavkastning samt tilførte midler i form av konsesjonsavgifter. Vedtak om tildeling av midler fra næringsfondet gjøres gjennom to hovedprosedyrer. Til kommunalt tiltaksarbeid samt tildelinger basert på flerårige avtaler, gjøres tildelingene som en del av kommunebudsjettbehandlingen. Prosjektstøtte til enkeltsøknader om midler til bedriftsutvikling og/eller investeringer, vedtas løpende av formannskapet. Dersom det er ønskelig å endre fordelingen mellom tildelinger gjennom budsjettbehandlingen og løpende prosjektstøtte, er rådmannens tilråding at dette gjøres i budsjettbehandlingen da denne i tid, kommer før behandlingen av prosjektstøtte. Forholdet mellom midler fra næringsfondet til enkeltprosjekter og budsjettildelinger siste fem år i kroner: År 2013 2014 2015 2016 2017 Prosjekt 761.000 575.000 741.000 454.000 288.000 Budsjett 1.140.000 1.236.000 1.236.000 1.236.000 1.236.000 Prinsippet for den økonomiske forvaltningen av næringsfondet: Forvaltningen av næringsfondet har vært gjort etter prinsippet om at den totale rammen for den årlige tildelingen av midler har vært sammenfallende med summen av fondets realavkastning samt tilførte midler gjennom året. Forvaltningsregimet har bidratt til å sikre at Gausdal relativt sett sammenliknet med eksempelvis sine omliggende kommuner, har et ikke ubetydelig næringsfond til bruk for stimulans av det lokale næringslivet. Konkret innebærer dette at næringsfondet har opprettholdt sin realverdi relatert til KPI. Det vil være mulig å avvike dette forvaltningsprinsippet der kommunestyret finner det hensiktsmessig. I perioder med negativ realavkastning i fondet, fører dagens forvaltningsprinsipp til at rentegevinsten ikke tilfaller næringslivet gjennom tilskudd fra næringsfondet, men går til dekning av negativ realavkastning. Rådmannen tilrår ikke
fravikelse av gjeldende forvaltningsprinsipp da dette over tid vil kunne medføre i sum mindre midler til det lokale næringslivet fordi fondets hovedstol reduseres. VURDERING: Tilskudd til næringsbeslektede prosjekter: Søknader om tilskudd fra Gausdal kommune, må møte næringsfondets formål for å kunne tildeles støtte fra fondet. Støtte til næringsbeslektede prosjekter kan likevel tildeles fra andre budsjettposter der formannskap og/eller kommunestyret finner det formålstjenlig og legitimt. Eksempler på slike søknader kan være den årlige tildelingen til prosjekter i regi destinasjonsselskapet Visit Lillehammer og tilskuddsdelen til Skeikampen Pluss som ikke går fra næringsfond. Rådmannen vurderer denne tematikken til ikke å være berørt av vedtak punkt 4 i sak FS 02/17. Næringsfondet og tiltak innen landbrukssektoren: Basert på gjeldende retningslinjer for næringsfondet i Gausdal, vurderer rådmannen at prosjekter innen landbrukssektoren kan være kvalifisert for støtte fra næringsfondet både med hensyn til formål og med hensyn til tiltak. Det er derfor ikke behov for revidering av retningslinjene for å imøtekomme vedtak punkt 4 i sak FS 02/17. Vedrørende tilskudd til prosjekter knyttet til landbrukssektoren, har praksis vært at tiltak med berøringsflater mot andre næringssektorer, har vært prioritert. Tilskudd til utvikling av ulike bygdenæringer som småskala matproduksjon kan nevnes som eksempel. Tradisjonelle tiltak som eksempelvis grøfting, nydyrking, driftsbygninger og kjøp av mjølkekvoter, har ikke vært prioritert. Det har følgelig ikke vært til behandling søknader om tilskudd til slike tiltak i siste femårsperiode. Kvoter for midler fra næringsfondet til enkeltnæringssektorer: Retningslinjene for næringsfondet gir ikke føringer for prioriteringer mellom næringssektorer som er eksplisitt listet. Ingen næringssektorer har etter gjeldende retningslinjer, krav på en bestemt årlig del av næringsfondet. For søknader i hovedkategorien prosjektstøtte, gjøres det løpende behandling gjennom året. Fra år til år vil dette kunne gi noe ulik fordeling av midler mellom de prioriterte næringssektorene. Videre legger dette til rette for en stor grad av fleksibilitet i fondsforvaltningen, og sikrer at de søknader fra enkelte næringssektorer ikke må avslås mens det likevel er midler tilgjengelig i fondet ved årets slutt. Basert på gjeldende erfaring, tilrår rådmannen at det ikke etablerers grenser for hvor stor del av prosjektstøtten enkeltsektorer kan ta del i. Separat investeringsfond for landbruket: Egne investeringsfond for tiltak innen landbruket har vært vurdert i enkelte andre kommuner. Rådmannen tilrår at et slikt investeringsfond basert på næringsfondet i Gausdal, ikke etableres. Næringsfondets størrelse medfører at et landbruksdedikert investeringsfond vil få begrensede midler. Forvaltningen av et investeringsfond vil måtte kreve administrative ressurser og dette vurderes å ville legge beslag på en uforholdsmessig stor del av tilgjengelige investeringsmidler. Tilskudd fra næringsfondet til tiltak innen landbrukssektoren:
Som redegjort for, er også under dagens fondsforvaltning tiltak innen landbrukssektoren kvalifiserte for tilskudd fra næringsfondet. Mengden søknader fra landbrukssektoren til næringsfondet, har siden avviklingen av landbruksfondet vært begrenset. Tiltak som operasjonelt har vært prioritert, er prosjekter med tydelige berøringsflater mot andre næringssektorer slik som eksempelvis reiseliv eller industri. Landbrukssektoren i Gausdal har alene flere foretak enn summen av foretak i øvrige næringssektorer. Åpning for at konkrete tiltak innen landbrukssektoren i større grad kan prioriteres for tilskudd fra næringsfondet, vil derfor med sannsynlighet føre til flere søknader fra denne næringssektoren. Som en konsekvens vil det måtte påregnes at færre midler da vil være tilgjengelige for øvrige prioriterte næringssektorer. Dette kan delvis balanseres gjennom å sette klare beløpsgrenser for størrelsen på tilskuddene til enkeltprosjekter innen tradisjonelt landbruk. Sannsynligheten for at en stor del av midlene fra næringsfondet tilfaller én næringssektor alene på bekostning av andre viktige næringssektorer i Gausdal, vil likevel absolutt være til stede. KONSEKVENSEN AV ENDRET PRAKSIS FOR PRIORITERINGER AV TILSKUDD TIL TILTAK INNEN TRADISJONELT LANDBRUK MED SÆRLIG VEKT PÅ MJØLKEKVOTER: Rådmannen finner det overveiende sannsynlig at endret praksis for prioriteringer av tilskudd fra næringsfondet til tiltak innen tradisjonelt landbruk, vil medføre pågang av søknader om tilskudd til slike prosjekter. Som en konsekvens vil færre midler bli disponert til næringssektorer utenfor landbruket og tilsvarende vil landbruket få tilført flere midler. Den positive gevinsten for landbrukssektoren må således sees opp mot tilsvarende negativ effekt for andre næringssektorer. Bønder i Gausdal kjøpte i overkant av 63.000 liter mjølkekvote på det private markedet i 2016 til en pris på i snitt tilnærmet kr. 10,- pr liter. Siden tilskudd til investeringer kan dekkes med inntil 25 prosent fra næringsfondet, ville tilskudd til kjøp av privat mjølkekvote krevd hele 1/3 av tilgjengelige midler til prosjektstøtte fra næringsfondet i 2016. Tilsvarende ville anslagsvis kr. 160.000,- mindre av totalt kr. 454.000,- vært tilgjengelig for øvrige næringer i Gausdal. Mengden kjøp av privat mjølkekvote varierer stort fra år til år. Videre åpner ikke retningslinjene for næringsfondet for å yte tilskudd til allerede gjennomførte prosjekter. Igangsatte tiltak kan etter praksis, ytes tilskudd dersom igangsettingen er avklart med saksbehandler før vedtak. Kjøp av mjølkekvote på det private markedet, er i sin natur raske prosesser. Gårdbrukere som ønsker å gjøre slike handler, må derfor søke og få sin saksbehandling gjort før handelsprosessen starter. Som en konsekvens vil en god del midler bli bundet opp frem til utgangen av året før det er avklart om midlene blir disponert eller ikke. Alternativt kan det åpnes for å søke på tilskudd til allerede innkjøpe kvoter. Rådmannen tilrår ikke en slik praksis da dette i realiteten vil innebære å disponere næringsfondets midler til prosjekter som i alle tilfelle ville blitt gjennomført.
NASJONALE RAMMEBETINGELSER OG LANDBRUKSETS BETYDNING I GAUSDAL Landbruket er en betydelig næringssektor i Gausdal. Dette kan blant annet utledes av at næringssektoren stod for ca. 13 prosent av den totale sysselsettingen i kommunen i 2016 (kun forbigått av Bygg og anlegg i privat sektor). Tilsvarende andel for landet er ca. 2 prosent. Landbrukssektorens andel av sysselsettingen nasjonalt har vært sterkt på retur helt siden den industrielle revolusjonen og på nasjonalt plan må man ca. femti år tilbake i tid for å finne en periode der landbrukssektorens betydning for sysselsettingen var tilsvarende nasjonalt som for Gausdal i 2016. Dette utviklingstrekket gjør seg også gjeldende lokalt. Blant annet er landbrukssektorens andel av sysselsettingen i Gausdal redusert med ca. 1/3 over den siste tiårsperioden. Sammenfallet i tendens mellom den nasjonale og den lokale utviklingen peker tydelig på at det ikke er lokale forhold som kan forklare de utfordringer landbrukssektoren har i Gausdal, men nasjonale rammebetingelser og næringsstrukturutvikling som Norge har til felles med i- land verden over. Rådmannen finner det derfor lite trolig at enkelte justeringer med hensyn til prioriteringer av næringsfondet i landbrukssektorens favør, vil være særlig effektivt som motstrukturtiltak. Skal endringer av prioriteringer brukes som virkemiddel for en dreining av næringsfondet til tradisjonelt landbruk inkludert kjøp av mjølkekvoter, i tilstrekkelig grad til å ha noen ventelig effekt, vil betydelige midler måtte avsettes til sektoren. Dette vil i tilfelle gå på bekostning av andre næringssektorer. Skal landbrukssektoren prioriteres opp, må det samtidig gjøres en vurdering av hvilke næringssektorer det skal gjøres på bekostning av. SAMLET VURDERING Basert på gjeldende retningslinjer for næringsfondet i Gausdal, omfattes også landbrukssektoren med hensyn til både formål og tiltak. Basert på gjeldende praksis, så har bygdenæringer knyttet til gårder samt tiltak i berøringsflaten mellom landbrukssektoren og andre næringssektorer vært prioritert. Landbrukssektorens utvikling i Gausdal er primært et resultat av nasjonale rammebetingelser og strukturelle endringer som gjør seg gjeldende i i-land verden over. Bruk av næringsfondet til å motvirke effekten av disse rammebetingelsene og strukturelle trendene, vil kreve betydelige midler. Dette kan ikke gjøres uten sterke konsekvenser for andre næringssektorer. Rådmannen tilrår derfor at dagens praksis for tildelinger fra næringsfondet, videreføres. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Dagens praksis for tildeling av tilskudd fra næringsfondet, videreføres.
Formannskapet behandlet saken, saksnr. 57/17 den 14.11.2017. Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Dagens praksis for tildeling av tilskudd fra næringsfondet, videreføres.