STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Kommunestyresalen :00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet. Orienteringer: Follebu fotballag, ved Morten Strangstad, orienterer om planer for oppgradering av fotballanlegget i Follebu. Om eiendomsskatt: lederen for skattetakstnemnda, Ole Finsrud, orienterer om nemdas arbeid. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 56/17 REFERATSAKER FORMANNSKAPET Sak 57/17 Sak 58/17 Sak 59/17 NÆRINGSFOND OG TILSKUDD TIL TILTAK INNEN LANDBRUKSSEKTOREN FINANSIERINGSORDNINGEN FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTER REVIDERT VERTSKOMMUNEAVTALEVERK FOR HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

2 Gausdal, Hans Oddvar Høistad Leder Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 17/1783 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 56/17 Formannskapet Saksbehandler: Oddny Rakstad REFERATSAKER FORMANNSKAPET Byregionprogrammet nyhetsbrev oktober Fylkesmannen i Oppland: kommunal styring Gausdal, kommunebilder/bildene/gausdal/ 3. Innsendt klage vedr. salg av Gavo-bygget. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning. vedtak: Side 3 av 14

4 Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 17/1784 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 57/17 Formannskapet Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes NÆRINGSFOND OG TILSKUDD TIL TILTAK INNEN LANDBRUKSSEKTOREN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Formannskapet vedtok i sak FS 02/17 å gi rådmannen i oppdrag å utarbeide kriterier for hvilke landbrukstiltak, herunder eventuell støtte til mjølkekvoter, som kan kvalifisere for midler fra næringsfondet. Rådmannen tilrår at gjeldene praksis med hensyn til kriterier for hvilke landbrukstiltak som kan få støtte fra næringsfondet, videreføres. BAKGRUNN: I kommunestyresak 03/17 punkt 4, heter det "Rådmannen får i oppdrag å utarbeide kriterier for hvilke landbrukstiltak, herunder eventuell støtte til melkekvoter, som kan kvalifisere for midler fra næringsfondet, jfr. satsinger i regional næringsplan og regional landbruksplan." Arbeidsgruppen som har utredet og gjort saksforberedelsene har bestått av tidligere næringssjef (nå plan og miljøvernrådgiver), landbrukssjef og saksbehandler fra Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen, samt assisterende næringssjef for Lillehammerregionen. Formannskapet fikk i sitt møte i juni, en orientering om fremdriften i arbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: Næringsfondet formål og omfattede tiltak: I retningslinjene for næringsfondet i Gausdal, heter det om formålet: Næringsfondet i Gausdal skal brukes for å stimulere og utvikle næringslivet i kommunen, dvs. reiseliv, industri/håndverk, landbruk og tjenesteytende næringer. Det kan gis støtte til generelt tiltaksarbeid, nyetableringer og nye tiltak i eksisterende bedrifter. Innenfor formålet er i henhold til retningslinjene, følgende tiltak kvalifisert for tilskudd fra næringsfondet: Kommunalt tiltaksarbeid, grunnlagsinvesteringer og fellestiltak, bedriftsutvikling, investeringer i bedriften og landbruk. Med hensyn til støttenivåer, kan det generelt til bedriftsutvikling gis inntil 50 prosent tilskudd, mens investeringer i enkeltbedrifter kan tildeles tilskudd på inntil 25 prosent av investeringene. I de tilfeller der kvinner eller ungdom er søkere, er det anledning til å gi Side 4 av 14

5 tilskudd tilsvarende 75 prosent til bedriftsutviklingstiltak. Som fondsstyre, vedtar formannskapet støttebeløpet i behandlingen av de konkrete søknadene. Søknader på støtte inntil kr ,-, kan behandles administrativt. Næringsfondet og dets forvaltning: Næringsfondet i Gausdal som i 2017 er på rundt kr ,-, får årlig tilført midler fra konsesjonsavgifter. I 2016 var disse på i overkant av kr ,-. Kommunestyret vedtar den økonomiske rammen for bruken av næringsfondet det enkelte år og formannskapet er fondets styre. Kommunestyret har som fast praksis å fastsette en ramme som omfatter foregående års realavkastning samt tilførte midler i form av konsesjonsavgifter. Vedtak om tildeling av midler fra næringsfondet gjøres gjennom to hovedprosedyrer. Til kommunalt tiltaksarbeid samt tildelinger basert på flerårige avtaler, gjøres tildelingene som en del av kommunebudsjettbehandlingen. Prosjektstøtte til enkeltsøknader om midler til bedriftsutvikling og/eller investeringer, vedtas løpende av formannskapet. Dersom det er ønskelig å endre fordelingen mellom tildelinger gjennom budsjettbehandlingen og løpende prosjektstøtte, er rådmannens tilråding at dette gjøres i budsjettbehandlingen da denne i tid, kommer før behandlingen av prosjektstøtte. Forholdet mellom midler fra næringsfondet til enkeltprosjekter og budsjettildelinger siste fem år i kroner: År Prosjekt Budsjett Prinsippet for den økonomiske forvaltningen av næringsfondet: Forvaltningen av næringsfondet har vært gjort etter prinsippet om at den totale rammen for den årlige tildelingen av midler har vært sammenfallende med summen av fondets realavkastning samt tilførte midler gjennom året. Forvaltningsregimet har bidratt til å sikre at Gausdal relativt sett sammenliknet med eksempelvis sine omliggende kommuner, har et ikke ubetydelig næringsfond til bruk for stimulans av det lokale næringslivet. Konkret innebærer dette at næringsfondet har opprettholdt sin realverdi relatert til KPI. Det vil være mulig å avvike dette forvaltningsprinsippet der kommunestyret finner det hensiktsmessig. I perioder med negativ realavkastning i fondet, fører dagens forvaltningsprinsipp til at rentegevinsten ikke tilfaller næringslivet gjennom tilskudd fra næringsfondet, men går til dekning av negativ realavkastning. Rådmannen tilrår ikke fravikelse av gjeldende forvaltningsprinsipp da dette over tid vil kunne medføre i sum mindre midler til det lokale næringslivet fordi fondets hovedstol reduseres. VURDERING: Tilskudd til næringsbeslektede prosjekter: Søknader om tilskudd fra Gausdal kommune, må møte næringsfondets formål for å kunne tildeles støtte fra fondet. Støtte til næringsbeslektede prosjekter kan likevel tildeles fra andre budsjettposter der formannskap og/eller kommunestyret finner det formålstjenlig og legitimt. Eksempler på slike søknader kan være den årlige tildelingen til prosjekter i regi destinasjonsselskapet Visit Lillehammer og tilskuddsdelen til Skeikampen Pluss som ikke går Side 5 av 14

6 fra næringsfond. Rådmannen vurderer denne tematikken til ikke å være berørt av vedtak punkt 4 i sak FS 02/17. Næringsfondet og tiltak innen landbrukssektoren: Basert på gjeldende retningslinjer for næringsfondet i Gausdal, vurderer rådmannen at prosjekter innen landbrukssektoren kan være kvalifisert for støtte fra næringsfondet både med hensyn til formål og med hensyn til tiltak. Det er derfor ikke behov for revidering av retningslinjene for å imøtekomme vedtak punkt 4 i sak FS 02/17. Vedrørende tilskudd til prosjekter knyttet til landbrukssektoren, har praksis vært at tiltak med berøringsflater mot andre næringssektorer, har vært prioritert. Tilskudd til utvikling av ulike bygdenæringer som småskala matproduksjon kan nevnes som eksempel. Tradisjonelle tiltak som eksempelvis grøfting, nydyrking, driftsbygninger og kjøp av mjølkekvoter, har ikke vært prioritert. Det har følgelig ikke vært til behandling søknader om tilskudd til slike tiltak i siste femårsperiode. Kvoter for midler fra næringsfondet til enkeltnæringssektorer: Retningslinjene for næringsfondet gir ikke føringer for prioriteringer mellom næringssektorer som er eksplisitt listet. Ingen næringssektorer har etter gjeldende retningslinjer, krav på en bestemt årlig del av næringsfondet. For søknader i hovedkategorien prosjektstøtte, gjøres det løpende behandling gjennom året. Fra år til år vil dette kunne gi noe ulik fordeling av midler mellom de prioriterte næringssektorene. Videre legger dette til rette for en stor grad av fleksibilitet i fondsforvaltningen, og sikrer at de søknader fra enkelte næringssektorer ikke må avslås mens det likevel er midler tilgjengelig i fondet ved årets slutt. Basert på gjeldende erfaring, tilrår rådmannen at det ikke etablerers grenser for hvor stor del av prosjektstøtten enkeltsektorer kan ta del i. Separat investeringsfond for landbruket: Egne investeringsfond for tiltak innen landbruket har vært vurdert i enkelte andre kommuner. Rådmannen tilrår at et slikt investeringsfond basert på næringsfondet i Gausdal, ikke etableres. Næringsfondets størrelse medfører at et landbruksdedikert investeringsfond vil få begrensede midler. Forvaltningen av et investeringsfond vil måtte kreve administrative ressurser og dette vurderes å ville legge beslag på en uforholdsmessig stor del av tilgjengelige investeringsmidler. Tilskudd fra næringsfondet til tiltak innen landbrukssektoren: Som redegjort for, er også under dagens fondsforvaltning tiltak innen landbrukssektoren kvalifiserte for tilskudd fra næringsfondet. Mengden søknader fra landbrukssektoren til næringsfondet, har siden avviklingen av landbruksfondet vært begrenset. Tiltak som operasjonelt har vært prioritert, er prosjekter med tydelige berøringsflater mot andre næringssektorer slik som eksempelvis reiseliv eller industri. Landbrukssektoren i Gausdal har alene flere foretak enn summen av foretak i øvrige næringssektorer. Åpning for at konkrete tiltak innen landbrukssektoren i større grad kan prioriteres for tilskudd fra næringsfondet, vil derfor med sannsynlighet føre til flere søknader fra denne næringssektoren. Som en konsekvens vil det måtte påregnes at færre midler da vil være tilgjengelige for øvrige prioriterte næringssektorer. Dette kan delvis balanseres gjennom å sette klare beløpsgrenser for størrelsen på tilskuddene til enkeltprosjekter innen tradisjonelt landbruk. Sannsynligheten for at en stor del av midlene fra næringsfondet tilfaller én næringssektor alene på bekostning av andre viktige næringssektorer i Gausdal, vil likevel absolutt være til stede. Side 6 av 14

7 KONSEKVENSEN AV ENDRET PRAKSIS FOR PRIORITERINGER AV TILSKUDD TIL TILTAK INNEN TRADISJONELT LANDBRUK MED SÆRLIG VEKT PÅ MJØLKEKVOTER: Rådmannen finner det overveiende sannsynlig at endret praksis for prioriteringer av tilskudd fra næringsfondet til tiltak innen tradisjonelt landbruk, vil medføre pågang av søknader om tilskudd til slike prosjekter. Som en konsekvens vil færre midler bli disponert til næringssektorer utenfor landbruket og tilsvarende vil landbruket få tilført flere midler. Den positive gevinsten for landbrukssektoren må således sees opp mot tilsvarende negativ effekt for andre næringssektorer. Bønder i Gausdal kjøpte i overkant av liter mjølkekvote på det private markedet i 2016 til en pris på i snitt tilnærmet kr. 10,- pr liter. Siden tilskudd til investeringer kan dekkes med inntil 25 prosent fra næringsfondet, ville tilskudd til kjøp av privat mjølkekvote krevd hele 1/3 av tilgjengelige midler til prosjektstøtte fra næringsfondet i Tilsvarende ville anslagsvis kr ,- mindre av totalt kr ,- vært tilgjengelig for øvrige næringer i Gausdal. Mengden kjøp av privat mjølkekvote varierer stort fra år til år. Videre åpner ikke retningslinjene for næringsfondet for å yte tilskudd til allerede gjennomførte prosjekter. Igangsatte tiltak kan etter praksis, ytes tilskudd dersom igangsettingen er avklart med saksbehandler før vedtak. Kjøp av mjølkekvote på det private markedet, er i sin natur raske prosesser. Gårdbrukere som ønsker å gjøre slike handler, må derfor søke og få sin saksbehandling gjort før handelsprosessen starter. Som en konsekvens vil en god del midler bli bundet opp frem til utgangen av året før det er avklart om midlene blir disponert eller ikke. Alternativt kan det åpnes for å søke på tilskudd til allerede innkjøpe kvoter. Rådmannen tilrår ikke en slik praksis da dette i realiteten vil innebære å disponere næringsfondets midler til prosjekter som i alle tilfelle ville blitt gjennomført. NASJONALE RAMMEBETINGELSER OG LANDBRUKSETS BETYDNING I GAUSDAL Landbruket er en betydelig næringssektor i Gausdal. Dette kan blant annet utledes av at næringssektoren stod for ca. 13 prosent av den totale sysselsettingen i kommunen i 2016 (kun forbigått av Bygg og anlegg i privat sektor). Tilsvarende andel for landet er ca. 2 prosent. Landbrukssektorens andel av sysselsettingen nasjonalt har vært sterkt på retur helt siden den industrielle revolusjonen og på nasjonalt plan må man ca. femti år tilbake i tid for å finne en periode der landbrukssektorens betydning for sysselsettingen var tilsvarende nasjonalt som for Gausdal i Dette utviklingstrekket gjør seg også gjeldende lokalt. Blant annet er landbrukssektorens andel av sysselsettingen i Gausdal redusert med ca. 1/3 over den siste tiårsperioden. Sammenfallet i tendens mellom den nasjonale og den lokale utviklingen peker tydelig på at det ikke er lokale forhold som kan forklare de utfordringer landbrukssektoren har i Gausdal, men nasjonale rammebetingelser og næringsstrukturutvikling som Norge har til felles med i- land verden over. Rådmannen finner det derfor lite trolig at enkelte justeringer med hensyn til prioriteringer av næringsfondet i landbrukssektorens favør, vil være særlig effektivt som motstrukturtiltak. Skal endringer av prioriteringer brukes som virkemiddel for en dreining av Side 7 av 14

8 næringsfondet til tradisjonelt landbruk inkludert kjøp av mjølkekvoter, i tilstrekkelig grad til å ha noen ventelig effekt, vil betydelige midler måtte avsettes til sektoren. Dette vil i tilfelle gå på bekostning av andre næringssektorer. Skal landbrukssektoren prioriteres opp, må det samtidig gjøres en vurdering av hvilke næringssektorer det skal gjøres på bekostning av. SAMLET VURDERING Basert på gjeldende retningslinjer for næringsfondet i Gausdal, omfattes også landbrukssektoren med hensyn til både formål og tiltak. Basert på gjeldende praksis, så har bygdenæringer knyttet til gårder samt tiltak i berøringsflaten mellom landbrukssektoren og andre næringssektorer vært prioritert. Landbrukssektorens utvikling i Gausdal er primært et resultat av nasjonale rammebetingelser og strukturelle endringer som gjør seg gjeldende i i-land verden over. Bruk av næringsfondet til å motvirke effekten av disse rammebetingelsene og strukturelle trendene, vil kreve betydelige midler. Dette kan ikke gjøres uten sterke konsekvenser for andre næringssektorer. Rådmannen tilrår derfor at dagens praksis for tildelinger fra næringsfondet, videreføres. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Dagens praksis for tildeling av tilskudd fra næringsfondet, videreføres. Side 8 av 14

9 Gausdal kommune 9 Ark.: 233 Arkivsaksnr.: 17/1487 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 58/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren FINANSIERINGSORDNINGEN FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTER Vedlegg: - Brev fra KS - invitasjon til å delta i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter - Prinsippnotat - ordning for finansiering av felles digitaliseringsprosjekter for kommuner og fylkeskommuner Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Digitaliseringsstrategien for kommuner og fylkeskommuner - Felles digitaliseringsstrategi for Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune SAMMENDRAG: KS har sendt brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner der de ber sine medlemmer forplikte seg til å bidra med et engangsbeløp basert på innbyggertall til en ny ordning for finansiering av felles digitaliseringsprosjekter for kommuner og fylkeskommuner. Rådmannens innstilling er at kommunestyret vedtar dette og at virkningen innarbeides i kommunens budsjett for SAKSOPPLYSNINGER: Hovedstyret til KS vedtok i 2015 å styrke sitt interessepolitiske og strategiske arbeid på digitaliseringsområdet. Samtidig ble det besluttet å etablere et digitaliseringsråd, KommIT rådet, som skal være et rådgivende utvalg for KS innen digitalisering. Digitaliseringsstrategien for kommuner og fylkeskommuner for setter retning for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid fram mot Helt avgjørende for å nå målene om økt digitalisering er at kommunesektoren samarbeider og samordner innsatsen. En forutsetning for og lykkes er at det utvikles felles digitale løsninger av nytte for hele kommunesektoren. KommIT-rådet har prioritert felles kommunale prosjekter som utvikler løsninger som kan tas i bruk av alle kommuner/fylkeskommuner. Eksempler på felles prosjekter som det nå jobbes med løsninger for er digitale innbyggertjenester innen helse, sosial og barnevern. Det er viktig med tilstrekkelig og forutsigbar finansiering som gir rom for utvikling av de nødvendige og prioriterte løsningene. Derfor har KS, sammen med KommIT-rådet, det siste året arbeidet med å etablere en finansieringsordning for felles kommunale digitaliseringsprosjekter av nasjonal betydning. Side 9 av 14

10 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og KS har så langt forpliktet seg til å bidra til ordningen med henholdsvis 25 millioner kroner og inntil 40 millioner kroner. Storbynettverket og de 10 største kommunene har også gitt sin tilslutning til ordningen med 35 millioner kroner. KMD tar sikte på å bidra med ytterligere 100 millioner kroner i For å etablere ordningen er det nødvendig at det reises nok kapital. Basert på vedtaket i hovedstyret til KS i august 2017 inviterer KS derfor nå alle sine medlemmer til å delta med et engangsbeløp på henholdsvis 20 kroner per innbygger for kommuner og 5 kroner per innbygger for fylkeskommuner. Dette vil bidra til at det totale bidraget for kommunal sektor tilsvarer det totale bidraget fra KMD. For kommunene i Lillehammer-regionen utgjør dette som følger (med utgangspunkt i innbyggertall per 2.kvartal 2017): Kommune Innbyggere per 2.kvartal 2017 Sum Lillehammer Gausdal Øyer VURDERING: KS sitt rådgivende utvalg innen digitalisering, KommIT rådet, har pekt på behovet for å styrke finansieringsgrunnlaget for felles digitale løsninger. Det er viktig å vurdere hvordan man best fordeler utviklingskostnadene for løsninger som er ment for hele kommunal sektor. For å sikre nødvendig fremdrift i prosjektene har det ofte blitt slik at initiativtakerne tar kostnadene på vegne av fellesskapet. En ny finansieringsordning vil sørge for en bedre fordeling av kostnadene og bidra til at flere felles digitaliseringsprosjekter for kommunal sektor gjennomføres. De overordnede prinsippene for ordningen er som følger: - Ordningen skal gi mellomfinansiering til utvikling av felles digitale løsninger for kommunal sektor. - Ordningen skal forvaltes av KS. - Prosjekter som kvalifiserer til ordningen vil behandles og prioriteres av KommIT-rådet og skal være til nytte for alle kommuner og/eller fylkeskommuner. - Utviklingskostnadene som ordningen finansierer skal tilbakebetales når løsningene tas i bruk gjennom en tilknytningskostnad. - Ordningen skal være selvfinansierende og bærekraftig etter selve etableringen. - Løsninger utviklet med finansiering av ordningen kan kun tas i bruk av dem som har bidratt med midler. Dersom kommunen ikke har betalt inn sin andel til ordningen må denne betales før de kan ta i bruk den kommunale fellesløsningen. Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune vedtok felles digitaliseringsstrategi i januar Vedtatt digitaliseringsstrategi gir tydelige føringer for at kommunene i Lillehammer-regionen skal være offensive når det gjelder digitalisering. Bruk av nasjonale felleskomponenter er en av strategiene som ligger til grunn for digitaliseringsarbeidet. Det bidrar til å øke kvaliteten på tjenestene våre og samtidig reduseres kostnaden ved etablering og drift av gode tjenester fordi vi kan ta i bruk løsninger som er utviklet for kommunesektoren som helhet og slipper å ta utviklingskostnadene selv. Side 10 av 14

11 Helhetlige, standardiserte løsninger for kommunal sektor krever et samarbeid mellom alle parter. Flere kommuner, og da særlig de største kommunene, bidrar allerede med vesentlig finansiering av felles nasjonale prosjekter. Nå har i tillegg KS og KMD gitt sine bidrag inn i en slik finansieringsordning, noe som er veldig positivt for kommunal sektor. Rådmannen mener det er helt nødvendig at Gausdal kommune tar sin del av kostnadene ved å utvikle de felles løsningene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune vedtar bidrag til finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter med 20 kroner per innbygger. Kostnaden på kroner finansieres ved å bruke av formannskapets tilleggsbevilgningspost i Dersom faktura mottas først i 2018, avsettes bevilgningen til eget disposisjonsfond og benyttes til finansiering i Side 11 av 14

12 Ark.: 026 Arkivsaksnr.: 17/1658 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 59/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Harald Landheim REVIDERT VERTSKOMMUNEAVTALEVERK FOR HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: - Hovedavtale - Seks tjenesteavtaler Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I denne saken legger rådmannen fram revidert vertskommuneavtaleverk for Helseregion Sør-Gudbrandsdal (HSG). Avtaleverket består av hovedavtalen og seks tjenesteavtaler: 1) Intermediærplasser, 2) Kommunale akutte døgnplasser (KAD), 3) Interkommunal legevakt, 4) Gerica elektronisk pasientjournal (EPJ), 5) Miljørettet helsevern og 6) Frisklivssentral. Det fremmes likelydende saker for kommunestyrene i Gausdal, Lillehammer, Nord- Fron, Ringebu, Ringsaker, Sør-Fron og Øyer. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer etablerte i 2010 TRUST-prosjektet (Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester). Samhandlingsreformen i 2011 var startsignalet for nye og utvidede former for regionalt samarbeid. TRUST-prosjektet er forløperen til dagens Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Gjeldende avtale, som ble vedtatt i kommunestyret , er utdatert. Fakta Oversikt over endringer i det nye avtaleverket. 1. HSG er et samarbeid mellom syv kommuner om felles tiltak i primærhelsetjenesten. Sykehuset Innlandet HF (SiHF) - spesialisthelsetjenesten er en viktig samarbeidspartner, men har ikke ansvar for primærhelsetjenesten. SiHF har de siste årene etablert og intensivert sitt kommunikasjonsnettverk med kommunene i Hedmark og Oppland gjennom Geografiske Samarbeidsutvalg (GSU) og Overordnet Samarbeidsutvalg (OSU). HSG har for tiden representanter både i OSU (1 styremedlem) og i GSU (1 styremedlem og 3 tjenesteledere). 2. Avtaleverket regulerer: Side 12 av 14

13 a) Det interkommunale samarbeidet, jfr. kommuneloven (KL) 28-1 e om lovpålagte tjenester som er hjemlet i KL 28-1 b, heretter omtalt som `vertskommunesamarbeid`, gjennom seks tjenesteavtaler: 1) Intermediærplasser, 2) kommunale akutte døgnplasser (KAD), 3) interkommunal legevakt, 4) Gerica elektronisk pasientjournal (EPJ), 5) miljørettet helsevern og 6) frisklivssentral. b) Former for utviklingssamarbeid som henger sammen med samarbeidet under pkt. a) foran; fagnettverk, fagteam og regionale prosjekter, heretter omtalt som (interkommunalt) utviklingssamarbeid. Partene er enige om at dette løses best i en mer prosjektrettet organisering enn i et formelt vertskommunesamarbeid. I den forbindelse henvises til side 5 i hovedavtalen. 3. I avtaleverket er bestemmelsene for budsjettprosessen i HSG og regler for rapportering om regnskap og prognose styrket, jfr. hovedavtalen 6 under 5 og Hver tjenesteavtale har sin finansieringsmodell. I tjenesteavtale 2 for KAD-plassene og tjenesteavtale 3 for den interkommunale legevakten reguleres utgangspunkter for en bærekraftig og forutsigbar finansieringsmodell for disse to tilbudene, som er samlokalisert og som samdriftes i det nye bygget i tilknytning til SiHF Lillehammer. 5. Den interkommunale legevakten blir i det nye avtaleverket en del av det vertskommunesamarbeidet som HSG har ansvar for. Samarbeidet om den interkommunale legevakten har eksistert siden 2001, men samarbeidskommunene har fram til nå kjøpt tjenester fra Lillehammer kommune. 6. Vertskommuneansvar for EPJ Gerica og Miljørettet helsevern flyttes fra Lillehammer kommune til henholdsvis Øyer kommune og Ringebu kommune. Overgangsprosessen settes i gang etter vedtak i kommunestyrene, og det regnes med en overgangsperiode hvor organisatoriske og praktiske saker skal kartlegges og løses sammen med involverte ansatte og tillitsvalgte. Berørte ansatte og deres tillitsvalgte er orientert om saken. 7. Samarbeid om en interkommunal frisklivsentral ble vedtatt i kommunestyrene i Gausdal, Lillehammer og Øyer i november/desember 2013 og februar 2014, og sorterte i starten under Samhandlings- og Utviklingsenheten. Som det framgår av tjenesteavtale 6 har Gausdal kommune vært vertskommune for den interkommunale frisklivssentralen siden 2015, men formell behandling av en vertskommuneavtale for dette samarbeidet kommer først nå som del av et helhetlig avtaleverk. 8. Styret for HSG foreslås erstattet med en `regional kommunalsjefsgruppe` (RKG), som får ansvar for `løpende koordinering ` av vertskommunesamarbeidet. Den regionale rådmannsgruppen (RMG) fortsetter som administrativ eier av Helseregion Sør- Gudbrandsdal. 9. Samhandlings- og utviklingsenheten, som er omtalt i vertskommuneavtalen fra mars 2013, er i praksis oppløst. Enheten bestod av en daglig leder, 4:1-koordinator for EPJ Gerica, 4:1- rådgiver for miljørettet helsevern, daglig leder for frisklivsentral og medisinsk rådgiver/sykehjems-overlege. Stillingen som daglig leder foreslås formelt opprettholdt, men er i praksis inntil videre redusert til en 30 % sekretærfunksjon for RKG. RKG skal evaluere daglig leder-funksjonen før starten av budsjettprosessen for året Side 13 av 14

14 Øvrig personale er allerede til daglig tilknyttet sin vertskommune. Dette blir formalisert gjennom det nye avtaleverket. Avtaleverket i sin helhet skal vedtas i kommunestyrene i alle de syv samarbeidende kommuner. Det foreslås at hovedavtalen signeres av ordfører etter fullmakt fra kommunestyret. Tjenesteavtalene signeres av rådmann etter fullmakt fra kommunestyret. VURDERING: Det interkommunale helsesamarbeidet har eksistert i flere år, og har skapt gode resultater for pasienter og brukere av primærhelsetjenestene i vår region. Det framlegges et revidert vertskommuneavtaleverk som er aktualisert gjennom en hovedavtale og seks tjenesteavtaler. Avtaleverket videre regulerer både vertskommunesamarbeid og interkommunalt utviklingssamarbeid, som er de to fundamentene dette samarbeidet er bygget på. Rådmannen tilrår godkjenning av revidert vertskommuneavtaleverk for Helseregion Sør- Gudbrandsdal. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner vertskommuneavtaleverket for Helseregion Sør- Gudbrandsdal som består av en hovedavtale og seks tjenesteavtaler: 1) Intermediærplasser, 2) Kommunale akutte døgnplasser (KAD), 3) Interkommunal legevakt, 4) Gerica elektronisk pasientjournal (EPJ), 5) Miljørettet helsevern og 6) Frisklivssentral. 2. Kommunestyret gir ordfører fullmakt til å signere hovedavtalen. 3. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å signere de seks tjenesteavtalene. 4. Det forutsettes likelydende vedtak i deltakerkommunestyrene. Side 14 av 14