Tilpasning til Klimaendring i Planteproduksjon



Like dokumenter
Endringer i dyrkingsklima

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

grasproduksjon i nord

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

Rapporterer norske selskaper integrert?

COUNTRY REPORT- NORWAY

Vinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre. Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

Norsk planteforedling i et endret klima

Energisystemets sårbarhet og muligheter knyttet til de forventede klimaendringene og behovet for tilpasning innen sektoren

Hvordan blir klimaet framover?

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

Slope-Intercept Formula

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Has OPEC done «whatever it takes»?

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

Meteorologisk institutt

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

The internet of Health

The North-South Corridor - showing progress

The building blocks of a biogas strategy

Forecast Methodology September LightCounting Market Research Notes

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter

Emneevaluering GEOV272 V17

Nyttestyring og viktigheten av den gode kunde

Faktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb

Nyttestyring og viktigheten av den gode kunde. Magne Jørgensen

European supply and demand for Cod and Haddock

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren?

NO X -chemistry modeling for coal/biomass CFD

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011

Hvordan påvirker klimaendringer flåtten? Lucy Gilbert

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl

Skogbruk i endra klima,

WÄRTSILÄ MARINE SOLUTION POWER CONVERSION INNOVATIVE LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER OG UTFORDRINGER MED Å FÅ DISSE INN I MARKEDET.

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Speed Racer Theme. Theme Music: Cartoon: Charles Schultz / Jef Mallett Peanuts / Frazz. September 9, 2011 Physics 131 Prof. E. F.

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

IPCC, From emissions to climate change

SRP s 4th Nordic Awards Methodology 2018

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Vann og vanningsmetoder - nødvendige tiltak i sammenheng med klimaendringen

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

ARCT STAKEHOLDER MAPPING TOOL SAMFUNN = MILJØ = NÆRINGSLIV = LOVVERK

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel

Feltforsøk Bedre metoder for bekjempelse av bakterieråte 2012 og 2013

LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE

Opportunistiske forskere og utålmodige industripartnere? Om forskning og innovasjon i FMEene. 28. oktober 2014 Roger Sørheim

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

EKSAMENSOPPGAVE I SØK 1002 INNFØRING I MIKROØKONOMISK ANALYSE

Dynamic Programming Longest Common Subsequence. Class 27

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

Klimaendringer og konsekvenser for småkraftverk Blir det mer eller mindre behov for magasiner?

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?

PSi Apollo. Technical Presentation

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson

Klimautfordringen globalt og lokalt

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Hvor står vi hvor går vi?

Presentasjon hos Forskningsparken 24. Januar 2011

Vannforvaltning og klimatilpasning

Strategy for the Northern Areas Development of R&D and Forecasting

Klimautfordringene. Norsk klimaservicesenter

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Aksjemarkedet i perspektiv

The effects of change in climate and irrigation practice on the water resources in Kizilirmak River Basin, Turkey.

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Transkript:

Tilpasning til Klimaendring i Planteproduksjon

What climate zones do we have now?

What will the future bring? Models used? Variation in Norway considered?

Where are we going? Klimate scenarios of Norway

Why act now? Let s go!

Things have been changing Direct: Changes in growing seasons from 1900-2000: 12days earlier start 8 days later ending Walther & Linderholm (2006) Indirect: Observation of bud break and flowering time The spring is 7 days earlier 1971 2005 (on average) Nordli et al. (2008) Higher photosynthetic activity in terrestrial vegetatation as measured from satellite images between 1981 nd 1991 are connected to the increase in growth season (Myneni et al. 1997)

Summary of expected climate changes (in 60 years): -?

What will change for agriculture? Positive: Negative:

What do we really know? The WinSur Project (Mats Hoeglind, Trond Rafoss)

WINSUR Winter Survival (2004-2009) Ny kunnskap om effekter av klimaendringer WINSUR har studert hvordan klimaendringer vil påvirke høstvekst og overvintring hos mat- og fôrplanter, plantesjukdommer og ugrasplanter gjennom en kombinasjon av forsøk og modellsimuleringer Et mangfold av overvintringsrelaterte problemstillinger er undersøkt Etablert som kompetanseutviklingsprosjekt (SIP) Lite gjort på høstvekst og overvintring i forhold til klimaeffekter i vekstsesongen Spesielt egnet å gjøre disse studiene i Norge Sluttrapportert mai-09

CO 2 i lufta nå (ca. 370 ppm), framtidig nivå (550 ppm) CO 2 høst og vinter To vintre og 50 tonn CO 2 senere vet vi at verken høsthvete, gras eller ugrasplanter klarer å nyttegjøre seg ekstra CO 2 i betydelig grad på de lave temperaturene som er om høsten Heller ikke når vi forhøyet temperaturen med +2 til +2,5 ºC

Justerte opp lufttemperaturen med +2 til +2,5 ºC Temp høst og vinter Økt temperatur gav vesentlig vekstøkning både i gras og hvete, mens utvikling av frosttoleranse ble forsinket Fotosyntese selv ved lave temperaturer og lav lystilgang (høst/vinterklima): Forsøkene har vist oss at fotosyntesen kan være betydelig selv ved temperaturer rundt frysepunktet Godt herda raigrasplanter kan fotosyntetisere selv ved moderat frost (-4 ºC) Basert på resultatene har vi modifisert likningene for fotosyntese i plantevekstmodellen LINGRA

Justerte ned lystilgangen ute med 30% Lys høst og vinter Reduksjon i lysforhold: Økt temperatur vil flytte innvintringa til senere på høsten Klimascenarier peker i retning av mer skydekke Sentral problemstilling: Vil det være nok lys for plantene til å utnytte økt temperatur om høsten til tilvekst? Vi har bla. funnet at høstvete i Trøndelag vil kunne sås en måned seinere og fremdeles ha nok lys Plantene kompenserer med å øke bladarealet

Ugraset vil vokse mer om høsten Utvida vekstsesong vil også gi bonden større handlingsrom i ugrasbekjempelsen på høsten Kan høste tidligere Vekstaktivitet i ugraset lenger utover høsten Usikkert: framtidas nedbørsmengder og mønster om høsten vil bestemme om bonden kommer ut på jordet med traktoren for å gjøre tiltak til optimalt tidspunkt Åkerdylle Kveke Åkertistel Foto: R. Skuterud/ E. Fløistad/KS. Tørresen/Bioforsk

Vi har tatt for oss klimascenariene for å se hva de sier om vekstsesong og avlinger i framtida? Sola Rogaland Værnes Nord-Trønderlag Bodø Nordland Control 1961-1990 A2 2071-2100 Control 1961-1990 A2 2071-2100 Control 1961-1990 A2 2071-2100 Start vekstsesong Slutt vekstsesong Antall dager vekstsesong Temp.sum C vekstsesong 24.mar 31.jan 22.apr 22.mar 4.mai 31.mar 13.nov 11.des 21.okt 21.nov 18.okt 10.nov 234 315 182 244 167 226 2368 3498 1956 2830 1606 2400 En til tre måneder lengre vekstsesong (størst økning Sola) Mellom 800 og 1100 døgngrader økt temperatursum Minimum en ekstra slått

Muligheter Beslutningsstøtteverktøy for oppnåelse av klimamålsetninger Eksempler på systematisert kunnskap gjort tilgjengelige som operative verktøy: Grovfôr prognoser på internett (lansert i vår) Klimabasert nitrogenkalkulator N-prognoser VIPS (Varsling innen plante skadegjørdere Klimadrevet kornavlingsprognose Bioforsk arbeider sammen med Meteorologisk institutt med å utvikle værdatasett for vekstsesongen for hvert enkelt gårdsbruk Presisjonsjordbruk

What to do now? Adapting agriculture to climate change

What measures can we initiate now? What takes longest, has the largest benefit? What is short term and has a large benefit? What is long term and has uncertain benefit?

Breeding

To till or not to till

International networking/border collaboration

GMO? Chemical Resistance development

Looking South- What is happening in England, The Netherlands, Germany?

Stem and bulb nematode Asian Hornet invading France Lilly beetle

Summary A climate more conducive for crop production will most likely increase pest and pathogen risks Variation in crop plants and flexibility in crop production is the essential basis for adaptation Adaptation will take time, breeding efforts need to start now Reduce insecurity by knowledge and in depth studies, specific for Norway

Et klima som er mer gunstig for plantedyrkning Vil mest sannsynlig øke presset fra ugras, skadedyr og sjukdommer Variasjon i kulturplanteutvalget og fleksibilitet i plante produksjonen er avgjørende for optimal tilpassning Tilpasning vil ta tid, foredling og forskning for tiltak som krever ny og grunnleggende kunnskap må påbegynnes nå Redusere usikkerhet ved å skaffe kunnskap og gjennomføre dybdestudier spesielt for Norge

Thanks! Mats Hoeglind Trond Rafoss