Trinn 1 Vedlegg 9: Caser/temaer til diskusjon og refleksjon

Like dokumenter
Skjemmes du? Lørdag. Fem på gaten i Oslo om skam. Skam er en følelse de fleste av. oss har et forhold til. Men hva er

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

Ina Slora Opplæringsøkt 1. (Del 1.) Person Situasjon Tid per økt. Tema: kroppen. Se bilde foto? Tegning? beskriv av mannekropp og damekropp.

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene

Paula Hawkins. Ut i vannet. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

Rusmidler og farer på fest

Fortelling 4 STOPP MOBBING

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Digital mobbing - sosiale medier

Martins pappa har fotlenke

Grenser som skaper trygge rom

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

Fortelling 2 UNDER DYNEN

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KALFARVEIEN BARNEHAGE

Et lite svev av hjernens lek

Anders Nilsen. Etter å ha jobbet som studieleder i fotografi på Norges

En eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad

Undring provoserer ikke til vold

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

Brakahaug skole Undersøkelse: Olweusundersøkelsen 5-10 klasse Klassetrinn 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15

unge tanker...om kjærlighet

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

Til deg som er barn. Navn:...

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Glenn Ringtved Dreamteam 3

HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Nysgjerrigper-konkurransen Hvor går folks personlige grenser?

Informasjon om foreldrekvelder og 10 fingerregler for hvordan foreldre kan støtte barna i forbindelse med samlivsbrudd, se

Modul 7- Den vanskelige samtalen

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

En samtale mellom elever om sex, grensesetting, kommunikasjon og forventninger

Trinn 1 Jeg er beredt, vedlegg 1. Sikkerhet. Forberedelser for kursstaben

SOSIAL KOMPETANSEPLAN

Ferieparadiset. Jeff Kinney. Oversatt fra engelsk av. Jan Chr. Næss, MNO

Den som er bak speilet. Knut Ørke

Introduksjon til lærerveiledning

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Den moderne gentleman

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Den magiske fingeren

Pilotprosjekt i Troms Fylke

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

STOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler.

Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.

Treneren har sine egne favoritter som alltid får spille hele kampen. (2)

A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling

Hva kan du gjøre for å styrke VENNSKAP og INKLUDERING på Sinsen skole? Illustrasjon: Tomas Drefvelin/Redd Barna

Kristin Ribe Natt, regn

Mamma er et annet sted

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.

Praten (midlertidig tittel) Håkon Halldal

Når lyset knapt slipper inn

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

«Hvis du liker meg, må du dele et bilde»

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Jeg kan spørre mer etter skolen, tenker Line.

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

REFLEKSJONSBREV - OKTOBER

Uke 7 - mandag. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

Retten til et godt psykososialt miljø Udir Når inntrer handlingsplikten?

S I P P. Spørreskjema om Personlighet

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.

Gode råd til foreldre og foresatte

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

misunnelig diskokuler innimellom

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

Noen Tanker By Ahmed Abuowda

Thomas Enger. Blodtåke. Kriminalroman

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.

Prestfoss skole Sigdal kommune

Transkript:

Trinn 1 Vedlegg 9: Caser/temaer til diskusjon og refleksjon Case 1: om mobbing En gang i måneden pleier Maria å organisere innebandy for speiderne hun er leder for. Gruppa består av både gutter og jenter. Ungdommene liker aktiviteten godt. Maria synes det er bra at de får utfolde seg fysisk. Samholdet i gruppa ble bedre, samtidig som de tøffe jentene i gruppa kan få ut følelser og aggressivitet i spillet. Christina roper til Per da han ved et uhell tråkker henne på foten: Din jævla homo! Hva driver du med? Det blir helt stille i gymsalen. Pinlig stillhet. Alle stirrer på Christina, som blir knall rød i ansiktet. Ingen sier noe. Og så fortsetter bare spillet som om ingenting har skjedd. Maria følte seg brydd. «Homo» er dessverre et vanlig skjellsord blant ungdom, men Maria visste at Per faktisk var homofil. Det hadde han fortalt Maria for noen måneder siden. Spørsmålet var om Christina også visste det? Og hva med de andre? Hva var egentlig verst? Å kalle noen man vet er homofil, for homo eller bare det å kalle noen for det? Maria visste ikke hvordan hun skulle håndtere denne situasjonen. Hva synes du Maria burde gjøre? Svar Maria bør la det hele passere under kampen, men snakke med Christina etter kampen og forklare henne at det ikke er akseptabelt å skrike upassende ord til medspillere eller motstandere. Det er helt vanlig at ungdommer uttrykker seg på den måten, så derfor er det ingen grunn til å si noe om det. Med en gang situasjonen oppstår, bør Maria høyt og tydelig markere at det ikke er greit å bruke upassende ord. Maria bør også prate med Christina etter kampen. Tilbakemelding på svaret Det er bedre om Maria umiddelbart markerer og sier fra når Christina roper til Per, delvis for at hele laget skal høre at denne typen oppførsel ikke er akseptert, og delvis for at Christina skal kunne be Per om unnskyldning. Feil. Maria bør umiddelbart markere og si fra om at det ikke er greit å skrike upassende ord til noen. Maria bør samtale med både Christina og Per så raskt etter kampen som mulig. Kanskje bør man også diskutere i laget om hvilke regler som skal gjelde. Ja visst! Det er bra at Maria umiddelbart markerer for hele laget at Christinas oppførsel ikke er akseptabel. Maria bør også snakke med Christina og Per hver for seg så raskt etter kampen som mulig. 1

Maria bør la det passere under kampen, men prate med Per etterpå og si at det ikke er hun som har fortalt det til de andre. Det er viktig å ikke bare la det passere. Hele laget, inkludert Christina og Per, bør få høre at det Christina gjør, ikke er greit. Derfor bør Maria si fra umiddelbart under kampen. Maria bør også snakke med Christina og Per hver for seg så raskt etter kampen som mulig. Ytterligere reaksjoner Maria bør prate med Christina og fortelle at det er greit å bli sint, men at det ikke er greit å skrike upassende ord og være ekle mot hverandre i gruppa. Hvis andre i gruppa også har samme type oppførsel som Christina, bør Maria snakke med dem også. Marker at dette ikke er greit. Ungdommene trenger ikke å forsvare seg eller forklare. Det viktige er at de forstår at det ikke må skje igjen. Synes du Maria skal snakke med Per også? Svar Ja Nei Tilbakemelding på svaret Ja visst. Maria bør også prate med Per. Han trenger å få vite at en alvorsprat med Christina. Uansett om en person er homofil eller ikke, er det viktig for ham/henne å få høre at du ikke aksepterer ekle eller upassende kommentarer i gruppa. Hvorfor ikke? Det er viktig at Per får vite at Maria tar hendelsen på alvor, og at hun derfor har snakket med Christina om dette. Uansett om en person er homofil eller ikke, er det viktig for ham/henne å få høre at du ikke aksepterer ekle eller upassende kommentarer i gruppa. I de fleste idrettsklubber ville denne typen uttalelse gitt rødt kort. Case 2: om grenseoverskridende adferd Sandvolleyball Du verden, så fnisete jentene er, tenkte Anja da hun så Miriam og Vibeke slenge seg i sanden for å redde en ball. Men hun hadde vel vært på samme måte da hun var på deres alder så lenge siden var det jo tross alt ikke. Likevel ville hun aldri ha spilt volleyball i en så liten bikini som Vibeke hadde på seg. Det var tradisjon at foreningen avsluttet terminen ved sjøen med grilling, frisbeekasting, bading og sandvolleyball. Denne lørdagen var det utrolig fint vær og ganske varmt i vannet. Mange sprang rundt i badetøy, og stemningen var god. Anja tenkte å ta seg en dukkert før hun skulle hjelpe til med grillingen, men stoppet opp ved sandvolleyballbanen på vei ned til vannet. 2

Ta den da, Miriam! Det var lederen Ole som ropte. Ole så på kampen og bidro til den litt opphaussede stemningen med ropingen sin. Anja syntes han tok vel mange bilder med kameraet sitt. Anja begynte å tenke. Hvorfor tok Ole så mange nærbilder av jentene i bikini? Hva skulle han bruke bildene til? Og så er det jo det med digitale bilder på nettet det er jo ganske enkelt å legge dem ut og spre dem videre? Hvordan opplever du denne situasjonen? Anja overreagerer kanskje bare på situasjonen med Oles fotografering, eller? Bør hun involvere seg? Ja Nei Tilbakemelding: Det er bra at Anja reagerer og reflekterer over situasjonen. Det er viktig at man som leder forstår sitt eget ansvar og går foran med et godt eksempel. Det er også viktig at det er et åpent klima i ledergruppa, og at man diskuterer regelmessig hva som er greit og ikke greit. På neste side kan du lese mer om hva Anja bør gjøre. Tilbakemelding: Det er ikke feil av Anja å reagere på det hun ser. Som leder har hun et stort ansvar. Kanskje har Ole ikke reflektert over hvordan fotograferingen hans kan oppfattes, men det er viktig at han som leder forstår sitt eget ansvar og går foran med et godt eksempel. Det er også viktig at det er et åpent klima i ledergruppa, og at man diskuterer regelmessig hva som er greit og ikke greit. Les om hva Anja bør gjøre på neste side. Hva bør Anja gjøre? Anja bør snakke med en leder hun stoler på, eller med foreningens leder, men unngå ryktespredning. Hun kan søke støtte for sin oppfatning om Oles oppførsel og diskutere hvilken måte dette skal tas opp med Ole på, og hvem som skal gjøre det. Den som prater med Ole, skal ta det opp på en saklig måte og be ham om å slutte å ta bilder. Det bør ikke legg noen skyld eller fordømmelse i det som sies i stedet bør man informere om at jentene kan oppfatte fotograferingen som krenkende. 3

Case 3: Hva kan være tegn på krenkelser/overgrep? Les scenariene under, og ta stilling til om du mener om de er tegn på krenkelser/overgrep eller ikke. - En pappa uttrykker seg nedsettende om barnet sitt - En av ungdommene i speidergruppa er blek, mager og har ofte skitne klær. - Et barn har ofte blåmerker på armer og bein - En ungdom forteller at han/hun har blitt utsatt for seksuelle overgrep av en slektning Svar: Alle disse alternativene kan være tegn på at barnet/ungdommen utsettes for overgrep. Det er viktig å ta sin egen uro for barnet/ungdommen på alvor og bistå med hjelp dersom det er behov for det. Snakk gjerne med en annen leder for å få støtte. Diskusjonstema 1: Hva kan gå galt? Det vil si: hva kan vi oppdage underveis som vi ikke forutså på forhånd; det ble brattere enn det så ut på kartet?, færre detaljer å orientere etter, tettere skog, vi kommer ikke over elven, en deltaker i dårligere form enn antatt, andre friluftslivsfolk osv, osv. Diskusjonstema 2: Hvordan oppdager man risiko? (NB. Her kan man også trekke inn 1) Menneskets tendens til å holde fram eller fortsette etter planen og 2) den store gruppes problem. 1. Har man bestemt seg for å gå fra A til B så gjør man ofte det selv om lillehjernen registrerer at været har slått om og at det er så å si umulig å se fra kvist til kvist. Tanken på å komme fram til hytta legger et sløvt teppe over anelsen om at det er umulig å orientere og vi burde gravd oss ned mens kreftene fortsatt var tilstede) 2. Deltakere i en stor gruppe opptrer som sauer og følger lederen rett inn i skredfarlig terreng selv om de er i stand til å vurdere skredfaren på egenhånd. Diskusjonstema 2: Hvordan takler man en situasjon som eventuelt oppstår? Her er ofte beslutningsprosesser et viktig tema. Har man en som bestemmer at; Nei, nå graver vi oss ned eller blir man stående å diskutere om situasjonen gjør det nødvendig for eksempel å grav seg ned eller ikke, eller forandre på planen. Det skal litt til å være den som ikke tørr å fortsette, den som sier fra og mange lar seg friste av fyr på peisen framfor en kald natt i snøen. Toppfeber kan også oppstå når man har satt seg som mål å nå en topp (eller et mål) og dette kveler anelsen om at det er allerede blitt mørkt og vi har ikke mulighet til å rekke dette. Det krever bevissthet i å snu i tide. Viktig også å vurdere om man har med nødvendig utstyr til å takle situasjonen og nødvendig kunnskap til å klare av med den). Hva gjør man for eksempel om en av speiderne plutselig ønsker å reise hjem fra fjellturen? Diskusjonstema 3: Bildebruk på turer og arrangementer På speidergruppas turer og arrangementer er det veldig hyggelig å ta bilder, og også dele dem. Men hvordan håndterer dere hvilke bilder som deles? Det er ikke alle personer som ønsker at bilder av dem blir delt, av ulike grunner. Hvordan kan speiderledere passe på at dette blir tatt hensyn til? 4

Diskusjonstema 4: Skifting og bading På turer med speiding er det vanlig å ta et bad. Men hvordan kan du som speiderleder unngå å havne opp i en situasjon der det er fare for å tråkke over noens grenser, f.eks. i forbindelse med skifting og leking i vannet? Og hva hvis noen få lyst til å bade nakne? Hvordan håndterer du situasjonen? Diskusjonstema 5: Barn som har tisset på seg Uforutsette ting kan skje på tur. Plutselig kan et barn ha tisset på seg mens dere er ute i skogen. Dette er både flaut for barnet, og kan bli en ubehagelig situasjon. Hvordan håndterer du noe slikt? Hvor kan barnet få skiftet til tørre klær, og hvordan håndterer du dette med resten av gruppa? 5