PM 2.7 Spyling av not i sjø.



Like dokumenter
PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum. Kontaktperson: Berit Johansen. Generelt om bruk av dødfiskoppsamler

Notvask som risikooperasjon

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

BRUKERHÅNDBOK PERLEBAND / KULELINE RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

Enkeltoppdagelser og noe som går igjen

Fareområde PM2 Matfisk - Vekst PM.2.3 Vedlikehold av utstyr

BRUKERHÅNDBOK KASTENOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

Rømmingsfare og avlusing

BRUKERHÅNDBOK BESKYTTELSESLOKK RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

Rømmingssikringskurs FHL

Hvordan vurdere risiko for rømming knyttet til brønnbåtoperasjoner

oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke?

Fareområde PM1 Matfisk Utsett av fisk. PM1.1 Montering av utstyr flytekrage, fortøyning og flåte.

BRUKERHÅNDBOK KOMBIPOSE RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

PS 2.2 Siler i kar. Fareområde PS2 Settefisk Vekst

HAVBRUK Hva har vi sett og hva har vi lært? Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen

BRUKERHÅNDBOK TAKNETT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

BRUKERHÅNDBOK SORTERINGSNOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

NYTEK-kurs FHL NYTEK - Utfordringer. Lars André Dahle, Ex leder av Rømmingskommisjonen

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Prosessen rundt NYTEK. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

Denne brukerveiledningen kommer i tillegg til siste utgave av Brukerhåndbok for notposer.

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

PS2.3 Avløpssikring. Fareområde PS2 Settefisk Vekst

Tilsynskampanje med brønnbåter 2018

Veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur

TEKMAR Hvorfor rømmer fisk, og forventninger til hva som må på plass for å gå mer eksponert fra et rømmingsperspektiv

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?

Grønne konsesjoner på lokalitet Anevik 30156, Oksøy og Veggfjell i Sagfjorden i Nordland fylke. Cermaq Norway Nordland

PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB

Fiskeridirektoratet sine tiltak

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling

BRUKERHÅNDBOK TUBENOT REVISJON 4.

Grønne konsesjoner. Status for rømming og utfordringer. Lars André Dahle, Rømmingskommisjonen

Rapport. Utredning og tiltak mot skader på not ved vasking i sjø. Forfattere Heidi Moe Føre Andreas Myskja Lien

IK system for Fredikstad Seafood

BRUKERHÅNDBOK DØDFISKHÅV REVISJON 4.

Kurs i rømmingssikring Vestlandet

Miljøseminar for aquakulturnæringa

1 Innledning. 2 Mål. 3 Innledende forsøk. 4 Forsøksoppsett

BRUKERVEILEDNING TUBENOT

Revisjon av NS 9415 og NYTEKforskriften, perspektiv. Erlend H. Skjetne Værnes Livet i havet vårt felles ansvar

Innspill til revisjon av NYTEK forskriften

Hovedkomponentbevis Fortøyningsanalyse Anleggssertifikat

Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak

Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

HØRING - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FREMMEDE ORGANISMER

NYTEK revisjon. Innspillmøte, Bergen OLE HERMANN STRØMMESEN, BASILE BONNEMAIRE LERØY SEAFOOD GROUP

Hvor trykker skoen? Fagmøte Forankring, Værnes 15. september Erlend Hopsdal Skjetne, KHT. Livet i havet vårt felles ansvar

Brønnbåtenes ansvar for fisk og utslipp Servicebåtenes ansvar for fisk og anlegg. Advokatene Lars S Alsaker og Halfdan Mellbye

Grønne konsesjoner 2018 Cermaq Norway Region Nordland

Erfaringsseminar Scandic Hell.

BRUKERHÅNDBOK EKSTRAUTSTYR


Forvaltning av rømt fisk

Myndigheter, regler og krav en oppdretters perspektiv. Jørgen Walaunet

Vurderingav årsak til notskadei forbindelsemed rommingav laks fra lokalitet Fætten,LerøyMidnor i september2009

INTERKONTROLL FOR LYNGSSKJELLAN

Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS

Lars Andre Dahle, RKA Ingrid Lundamo, RKA Gunnar Angeltveit, Fiskeridirektoratet

Livet i havet vårt felles ansvar

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Uttalelse om forslag til endring av forskrifter om akvakultur for tilpasning til transport, oppbevaring, bruk og produksjon av rensefisk.

Akvakulturaksjonen 2011

Lokale utfordringer i forvaltning av høsting og dyrking i kystsonen. Regiondirektør Otto Gregussen

NYTEK gir nye muligheter - status, erfaringer og veien videre. Aina Valland, fagsjef miljø, FHL havbruk

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Brukerhåndbok. Aqualine FrøyaRing Bunnringssystem. Rev A

Utkast til forskrift om krav til teknisk standard for flytende anlegg som nyttes til akvakultur (NYTEK- forskriften).

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

NS 9416:2013 og forskriftsfesting av krav

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Revisjon av NS-9415 Forvaltningens forventninger og muligheter

TRYGG LEVERANDØR AV NOT-TEKNOLOGI OG PROFESJONELL SERVICE VÅR KOMPETANSE DIN TRYGGHET

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Bransjeveileder lakselus

EKSTRAUTSTYR OG FREMTIDIG KONFIGURASJON VED UTSTEDELSE AV ANLEGGSSERTIFIKAT

FYLLINGSNES FISK AS OG EIDE FJORDBRUK AS - LOKALITET OSPENESET - RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJEN NING

Tekmar 4 desember 13

Forvaltning av havbruk hva skjer?

BRUKERHÅNDBOK FOR OPPDRETTSNØTER

Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato:

NS-9416 Standarden som forsvant?

Kan design redusere strømindusert risiko for rømming fra merd?

Internkontroll - Akvakultur

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Erfaring med myndighetene og rettssystemet. Terje Moss. Kvalitetsdirektør Grieg Seafood

0-visjon for rømming! Brit Uglem Blomsø, Rådgiver miljø, FHL

Svar på høring - Forslag til regjeringens handlingsplan mot resistens

Granskning av rømmingshendelser

HeLse, miljø og sikkerhet internkontroll for elektriske anlegg og utstyr

SVAR PÅ HØRING - FORSKRIFTER OM AKVAKULTUR FOR TILPASNING TIL TRANSPORT OPPBEVARING BRUK OG PRODUKSJON AV RENSEFISK

Vår ref. 16/17797/614 A10 &58 oppgis ved alle henv.

SUS Gladfisk - avslag på søknad om utviklingstillatelser

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Tiltak etter rømmingshendelsene våren 2015

Transkript:

Fareområde PM2 Matfisk-vekst PM 2.7 Spyling av not i sjø. Dato: 17.11.2015 Kontaktperson: Berit Johansen Eksempel på beltegående vaskerobot. (Foto: MPI) Vaskerigg som håndteres med kran (Foto: Akvagroup) Generelt Oppdretter skal ha en prosedyre for kontroll med og oppfølging av groe på nøtene. Spyling av nøter er en metode for å holde nøtene rene for groe. Bruk av spyling er økende blant annet på grunn av at en bruker rensefisk i bekjempelse av lakselus. Selve arbeidsoperasjonen gjennomføres av oppdretter eller av et innleid firma. Spyling av nøter skal loggføres i driftsjournalen på lokaliteten.

Tung begroing vil påføre noten ekstra vekt og medføre større belastninger ved sterke strømforhold. I verste fall kan det føre til brudd i konstruksjonene. Oppdretter må ha prosedyre for kontroll med og oppfølging av groe på nøter. Følg brukerhåndbok for not. Teknologien som brukes er manuelle eller fjernstyrte spylerigger som fjerner groen ved hjelp av roterende disker med spyledyser. Både forskning (Jensen m. fl., 2010) og praktisk erfaring viser at hyppig normal vask av relativt rent notlin generelt ikke vil føre til en betydelig reduksjon i styrke til fritt notlin. Slitasje og svekkelser kan derimot opptre på notlin i nærheten av tau. Der er nota strammere og gir ikke etter på samme måte som ellers. Tau kan representere et hardt område som kan være ekstra utsatt for gnag, spesielt der det er knuter og skjøter. Det kan også bli slitasjeskader på selve tauene og sømmer i notlinet der disse kommer i direkte kontakt med vaskeskivene. (Kilde: Utredning og tiltak mot skader på not ved vasking i sjø, SINTEF) Spyleriggene er å betrakte som ekstrautstyr og skal ha brukerhåndbok som følger kravene i NS 9415:2009.NYTEK-forskriften definerer ekstrautstyr på følgende måte i 5: ekstrautstyr: teknisk utstyr, fastmontert eller flyttbart, som brukes til å utføre operasjoner på et akvakulturanlegg, hvor svikt eller mangler ved utstyret kan føre til rømming. Risikomomenter Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur) 5 bokstav e) setter krav til at virksomheten skal: «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene» Akvakulturloven 12 stiller krav til at vare-og tjenesteleverandører til akvakulturnæringen skal utføre sine oppdrag og tjenester på en miljømessig forsvarlig måte. I tillegg er det et krav om at innretninger og utstyr som nyttes til aktiviteter som omfattes av denne lov skal være forsvarlig utformet, ha forsvarlige egenskaper og brukes med nødvendig aktsomhet. Viktige momenter en må være oppmersom på ved håndtering og bruk av vaskerigg og da med tanke på slitasje/skade på not. (listen er ikke uttømmende.) Spylerigg kan hekte i not dersom det er skarpe kanter som f.eks løse skruer,brudd i sveiser, sprekker eller dyser som stikker ut av skivene og kan i verste fall rive hull i nota. Ved kraftig løfteutstyr merkes ikke dette.

Spyleriggen hekter fast i fremmedlegemer som f.eks. fiskekroker og det rives hull i nota. Henger spyler seg opp skal en ikke dra til før en vet hva den har hengt seg fast i. Det spyles med for høyt trykk eller forlenget spyling på samme sted som kan forårsake skade på notlinet ved at vannstrålen ekspanderer filamentene. Områder som er spesielt utsatt for dette er i bunnen av noten og langs stavtauet siden det er her det er mest vanlig å «snu» spyleren. Hard begroing gir ekstra slitasje på notlin ved at det brukes høyere trykk ved spyling. Spyledisken roterer for lenge på et sted som fliser opp og svekker notlinet. Eksisterende hull eller svekkelser oppdages eller forsterkes ved spyling. Områder med slakk lin kan være utfordrende å spyle. Linet kan legge seg i bukter fremfor spyleren og lin kan følge med rundt beltene og øker dermed faren for å skade nota. Mangelfull opplæring i bruk av utstyr og de farer som kan oppstå som følge av feil bruk. Mangelfull kommunikasjon mellom oppdretter og vasketeam. Eksempler på spyleskader Bildene viser spyleskader som er funnet på direkte loddede poser med stramt notlin hvor notlin er spylt løs fra tauene. (Foto: Egersund Net)

Spyleskader på not hvor vannstrålen har ekspandert notlinet og skadet enkeltfibrer. Dette kan skje når fibrene blir utsatt for spyling med høyt trykk eller eksponert for kraftig og vedvarende vannstråle. Dette reduserer styrken i notlinet. (Foto: Egersund Net og Steen-Hansen) Internkontroll etter IK Akvakultur forskriften. Arbeid systematisk med IK Akvakultur (eksempelvis; Risikovurdering, prosedyrer, rutiner og opplæring av ansatte) Ha spesielt fokus på risikovurdering med tilhørende risikoreduserende tiltak. Prosedyrer for arbeidsoperasjonen vasking av not i sjø må være utarbeidet og egnet. Prosedyre bør bl.a. omfatte hvem som har ansvar for hva, behov for personellressurser, plan for hvordan oppgavene skal gjennomføres og oppfølging.

Viktig dokumentasjon tilknyttet arbeidsoperasjonen må oppbevares på anlegget. Dykkerrapporter, ROV dokumentasjon og/eller kamerakontroll må dokumenteres gjennomført og hva som er kontrollert og eventuelt funnet. Avviksbehandling dersom noe ikke gjennomføres i hht prosedyrer eller uønskede hendelser/nestenhendelser oppstår. Eksempler på dokumentasjonskrav: Brukerhåndbøker Beredskapsplan Dykkerrapporter/ROV Prosedyrer, rutiner og opplæring. Anleggssertifikat Loggføring av ettersyn og vedlikehold Servicekort notpose Produktsertifikat Aktuelt regelverk: For vare-og tjenesteprodusenter Akvakulturloven 12 Krav til vare-og tjenesteprodusenter, innretning, utstyr mv. IK Akvakulturforskriften Nytekforskriften og NS 9415 For oppdretter Akvakulturloven IK-Akvakulturforskriften Nytekforskriften og NS 9415 Akvakulturdriftsforskriften; 5 Generelle krav til forsvarlig drift. 6 Kompetanse, opplæring mv. 7 Beredskapsplan 10 Journalføring 12 Eget tilsyn med akvakulturdyr og installasjoner. 37 Plikt til å forebygge og begrense rømming. 38 Meldeplikt ved rømming. 39 Gjenfangst etter rømt fisk. 41 Journalføring på lokalitetsnivå 42 Journalføring på produksjonsenhet Kildehenvisning: Rømmingsmeldinger fra oppdretter-fiskeridirektoratet Brukerhåndbøker

Rapport SINTEF-Utredning og tiltak mot skader på not ved vasking i sjø. Veileder til beredskap ved rømming av fisk fra akvakulturanlegg. (Fiskeridirektoratet, FHL, Safetec 2010) Stee-Hansen Den lille groeboken