Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-1 Møtenr. 4/2011 Møtedato: 30.09.11 Notatdato: 16.09.11 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: HMJE/NC Økonomisk ramme for HF for 2012 Bakgrunn Universitetsstyret vedtok 21. juni fordeling av antatt statsbevilgning for 2012 og årsplan for treårsperioden 2012-14. Fordelingsvedtaket er basert på at KD viderefører årets bevilgning til UiO med konsekvensjusteringer. Dersom UiO får tildelt nye studieplasser eller større uforutsette inntekter i statsbudsjettet for 2012, som legges fram 6. oktober, vil disse midlene komme i tillegg for 2012. Foreløpig disponeringsskriv til HF for 2012 datert 17.8.2011, som er vedlagt, gir nærmere informasjon fra universitetsledelsen om bevilgning til HF og om forutsetninger og føringer knyttet til fordelingen og årsplanen. Skrivet inneholder på side 6 en spesifikasjon av tildelingen til HF for 2012 sammenlignet med 2011 med utgangspunkt i UiOs finansieringsmodell. HFs interne fordeling for 2012 og årsplan for 2012-14 skal vedtas i FS 28. oktober. Instituttene skal deretter vedta egne budsjetter (samlede inntekter og kostnader) for 2012 og prognose for femårsperioden til og med 2016. Fakultetet skal innen 15. desember ha lagt inn samlet budsjett for 2012 og langtidsbudsjett for 2012-16. Av hensyn til instituttenes planlegging er det administrativt foretatt en foreløpig «teknisk» intern fordeling av inntektsrammer for 2012 basert på HFs vedtatte budsjettmodell. En kortfattet beskrivelse av denne modellen ligger på HFs nettsted: http://www.hf.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/okonomi/fordeling/finansieringsmodell/ Vurdering av den økonomiske situasjonen Vi viser til kommentarer til HFs økonomiske situasjon i Tertialrapport 1 2011 under avsnittene «HFs ledelsesvurdering til universitetsstyret» og «Langtidsbudsjett 2011-16». Rapporten ble lagt fram i FS på møtet 17.6.2011. HFs står i en presset økonomisk situasjon. Handlingsrommet har de senere årene blitt gradvis redusert som følge av stadige rammekutt og lønnsvekst som ikke er fullt kompensert i budsjettet. Fakultetet har de senere år hatt et økonomisk overskudd som gradvis er bygget ned til null. Det årlige forbruket er større enn
2 inntektene og det er nå en utfordring å gjennomføre tiltak for å balansere driftsbudsjettet. Overskuddet ved utgangen av 2010 var 14,3 mill kr, mens prognosen for 2011 er et underskudd på 7,3 mill kr. Samtidig har UiO gjennomført nye ordninger eller tiltak som medvirker til intern omfordeling av ressurser i HFs disfavør. Eksempler på dette er: Fra 2011 ble UiOs fordelingsmodell endret slik at fakulteter som tildeles Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og tilsvarende sentre får en varig budsjettforsterkning på 2 mill kr. Tildelinger fra European Research Council (ERC) utløser også varige ekstramidler. Tidligere var tildelingen på 2 mill kr pr senter midlertidig. Endringen virker i favør av Medisin (10 mill kr) og MN-fakultetet (13 mill kr). Fakultetene JUS og SV har fått redusere sine opptaksrammer uten tilsvarende reduksjon i studieplasser og med økonomisk kompensasjon for tap av studiepoengsmidler. Tiltakene har økonomisk effekt over flere år. UV-fakultetet får i 2012 styrket finansiering av lektorprogrammet (2,5 mill kr) og av universitetspedagogikk (2 mill kr). UiO er tildelt nye studieplasser i 2009 og 2011, tildelingene har økonomisk opptrappingseffekt over flere år. HF har kun fått 7 % av de nye studieplassene, som delvis har vært øremerket spesielle fagområder. UiOs sentrale avsetning til avansert vitenskapelig utstyr over 1 mill kr økte med 10 mill kr i 2011 og med 15 mill kr i 2012 til 41 mill kr. HF har få miljøer som kan gjøre seg nytte av dette. Universitetsledelsen bevilger stadig mer til nye satsinger og tiltak. Dette fører til at basistildelingen krymper gjennom årlige rammekutt. Langtidsbudsjettet pr 1. tertial viser et underskudd som vokser til mer enn 23 millioner kroner i 2013. I 2015 vil fakultetet ha hentet inn dette igjen og være i tilnærmet økonomisk balanse. Denne saneringen av underskudd er imidlertid i langtidsbudsjettet gjennomført ved en nedgang på nærmere 20 faste vitenskapelige stillinger i perioden. Konsekvensene av dette på sikt ville være at vi får vansker med å opprettholde de faglig prioriterte områdene og den forsknings- og studiepoengsproduksjon fakultetet har i dag, noe som igjen kan gi lavere inntekter. Fakultetet vil derfor arbeide aktivt for å bedre det interne handlingsrommet uten omfattende reduksjon av vitenskapelige årsverk, bl.a. gjennom arbeid med administrative prioriteringer, økt ekstern finansiering og tiltak for å bedre studiegjennomføringen. Enheter med økonomiske utfordringer Instituttene ILN og IMV står overfor en krevende økonomisk situasjon kjennetegnet av at driftsbudsjettet går med underskudd. Begge institutter har sammen med fakultetet analysert situasjonen og vedtatt handlingsplaner. Fakultetet har også en tett oppfølging av instituttet IFIKK. ILN akkumulerer et underskudd som stiger til ca 8 mill i 2013, men regner med å snu utviklingen slik at underskuddet bygges ned og instituttet går i balanse fra 2016. Instituttet har redusert og forenklet emnetilbudet, kuttet i bruken av timelærere og arbeider for å øke den eksterne inntjeningen. Antall vitenskapelige årsverk reduseres i forbindelse med avganger. IMV har gjennomført kutt på drift og løslønn og arbeider for økt ekstern inntjening. Instituttet regner med å stabilisere situasjonen slik at driften går i balanse i 2015, men forventer uten ytterligere tiltak å akkumulere
3 et underskudd på 7-8 mill kr. Fakultetsledelsen vurderer også dette anslaget som optimistisk. Det vil ta mange år å bygge ned underskuddet gjennom redusert bemanning i det vitenskapelige personalet. IFIKK har hatt et betydelig overskudd fra tidligere år som nå er brukt opp. Overskuddet skyldes blant annet forsinket aktivitet på ETIKK-programmet og CSMN (Centre for the Study of Mind in Nature). Instituttet trenger noe tid for å tilpasse seg økonomisk og regner med å akkumulere et underskudd på ca 6 mill kr i 2014 før utviklingen snus og underskuddet bygges ned. IFIKK arbeider med en spareplan og har betydelig potensial for forbedringer, spesielt på studiesiden. Problemstillinger til diskusjon 1) Avsetning til satsinger i 2012 hvor mye? Årsplanen for 2012 har internasjonalisering som hovedprioritering, mens studiekvalitet var hovedprioritering i 2011. Vi viser til omtale i det vedlagte disponeringsskrivet. Universitetet har satt av 9 mill kr til internasjonalisering i 2012, og rektor har fått fullmakt til å fordele beløpet. HF vil arbeide aktivt for å hente midler fra denne potten til egne årsplantiltak. I budsjettet for inneværende år satte fakultetet av 5,3 mill kr til strategiske tiltak: 2,1 mill kr ble fordelt til årsplanpiloter knyttet til tiltak i årsplanen. Dekanen fikk fullmakt til å fordele disse midlene på prosjekter og institutter. 3,2 mill kr ble fordelt som øremerkede midler til studiekvalitetstiltak ved instituttene. Beløpet ble fordelt etter en vedtatt fordelingsnøkkel. Instituttene har rapportert spesielt hvordan disse midlene er disponert. I tillegg fortsatte HF satsingen på det tverrfaglige prosjektet «Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder» (KULTRANS) i 2011. Den vanskelige økonomiske situasjonen ved instituttene tilsier at det bør vurderes om strategiske avsetninger og øremerkede midler kan reduseres for å skjerme instituttenes handlingsrom. Når det gjelder midlene til studiekvalitet er det et alternativ å legge disse inn i instituttenes rammer uten spesiell øremerking. En opprettholding av ordningen med øremerkede midler over tid vil kunne føre til at avsetningen til slike tiltak fra de ordinære rammer reduseres. Ordningen med øremerkede midler kan i tillegg medføre mindre effektiv ressursplanlegging og dobbelt rapportering. Instituttene rapporterer om gjennomføring i den årlige studiekvalitetsrapporten Når det gjelder strategiske midler til oppfølging av HFs årsplan er det mulig å finansiere tiltak knyttet til internasjonalisering fra UiOs avsetning. Det er derfor et spørsmål om de 2,1 mill kr fakultetet disponerte til dette i 2011 kan reduseres eller kuttes i 2012. KULTRANS-satsingen, hvor HFs tilskudd utgjør vel 1 mill kr årlig, er forutsatt videreført til og med 2013.
4 Spørsmål til diskusjon: Bør den strategiske avsetningen til oppfølging av årsplanen reduseres eller avkortes? 2) Andre øremerkede midler til instituttene Midler til ordningen Småforsk (små driftsmidler til forskning), til studiekvalitet og til vitenskapelig utstyr, som ble gitt øremerket fra universitetsstyret til og med 2010, ble fra og med 2011 lagt inn i HFs ramme uten øremerking. Fakultetet fikk da økt frihet til å velge hvordan midlene skulle disponeres, men fortsatt ansvar for å ivareta oppgavene som følger med midlene. Fakultetet vedtok for 2011 å videreføre egne avsetninger til Småforsk (5,4 mill kr) og vitenskapelig utstyr (3 mill kr). Avsetningen til vitenskapelig utstyr er en del av HFs vedtatte fordelingsmodell og anbefales videreført. Ordningen gjør det mulig for fagmiljøer med behov for kostbart utstyr å finansiere anskaffelser som vanskelig lar seg innpasse innenfor ordinært driftsbudsjett. Dette vil gjelde for utstyr som koster mindre enn 1 mill kr, for anskaffelser som koster mer enn dette kan det søkes på sentrale midler. I 2011 ble 85 % av søknadsbeløpet innvilget. Det synes forsvarlig å redusere avsetningen noe. Ordningen med Små driftsmidler til forskere ble innført fra 2006. Bakgrunnen for at ordningen ble innført var at svært mange godt kvalifiserte forskere ble hemmet forskningsmessig på grunn av mangel på små driftsmidler til for eksempel reiser og konferanser, litteratur, mindre utstyr, administrativ assistanse mv. Denne mangelen var blant annet en effekt av den økte konsentrasjonen av forskningsmidler. Småforskmidlene har vært viktige for å opprettholde og stimulere til effektiv forskning ved fakultetet og er populær i fagmiljøene. Mesteparten av midlene fordeles til instituttene på grunnlag av publikasjonspoeng. For hver forsker med minst 3 tellende publikasjoner siste 3 år (minst 2,1 publikasjonspoeng) tildeles vedkommende institutt kr 20.000 i ekstra driftsmidler. Innenfor rammene av ordningen ivaretas behov for «startpakker» til nyansatte, stimulering av tverrfaglige tiltak og tiltak som fremmer internasjonalisering. Småforskordningen anbefales også videreført. Det kan eventuelt vurderes å redusere potten som fordeles. Spørsmål til diskusjon: Bør midlene til Småforsk reduseres? 3)Resultatmidler for avlagte doktorgrader justering av intern sats? HF mottar fra UiO kr 248.000 pr avlagt doktorgrad (fast sats) beregnet på grunnlag av 3-årig gjennomsnitt. I 2012 utgjør dette 10,7 mill kr. I HFs interne fordelingsmodell benyttes halv sats på kr 124.000 pr doktorgrad. Dette betyr at instituttene får halvparten av midlene for avlagte doktorgrader (5,35 mill kr), mens den andre halvparten går til fakultetet til finansiering av disputaskostnader og ph.d.-programmet.
5 Universitetsstyret har vedtatt 3,5 år som måltall for netto gjennomføringstid for stipendiater. HF og SV nevnes i den forbindelse som fakultet med særlig store utfordringer. Om lag 1/3 av HFs kandidatene gjennomfører nå på 3 år, men gjennomsnittlig netto gjennomføringstid er 4,2 ved HF (og 3,8 år ved UiO). Hovednøkkelen til å redusere den gjennomsnittlige gjennomføringstiden og minske frafallet, er å legge til rette for og stimulere til at fakultetets egne stipendiater fullfører doktoravhandlingen innenfor perioden med stipendfinansiering. Selv med mindre gjenstående arbeid, utgjør overgang til annet lønnet arbeid med lite tid til avhandlingsarbeid, en stor risiko for at stipendiaten ikke fullfører eller bruker lang tid på å fullføre. Dette har en betydelig kostnad både for stipendiaten selv og for institusjonen. HF har tidligere (2004) innført en ordning med gjennomføringsstipend, der stipendiater som blir ferdig innen 3 år tilsettes i ytterligere ett år, mens de som blir ferdige innen 3 ½ år tilsettes i ytterligere ½ år. Ordningen har hatt positiv effekt på gjennomføringstiden. Vi har også innført intervju for å sikre bedre rekruttering, basert på vurdering av personlige egenskaper, ikke bare prosjektkvalitet. For å bedre gjennomføringen ytterligere tenker vi oss følgende mulige tiltak: Arbeid for å styrke kvaliteten i forskningsutdanningen på en måte som også kan få positiv effekt på gjennomføringen. Det utarbeides nå forslag til et opplegg for regulært og obligatorisk felleskurs i vitenskapsteori og etikk, samt kurs i avhandlingsplanlegging/-skriving. En styrket opplæring/kvalifiseringsordning for nye veiledere. Revisjon av uttelling for veiledning, slik at veileder får uttelling for et visst antall timer i begynnelsen av veiledningen og de resterende når avhandlingen leveres inn. En slik ordning har fakultetet i dag for masterveiledning. Økt uttelling for veiledere som får stipendiaten gjennom på normert tid. (Går vi inn for en revisjon av satsene vil det fremmes som forslag til revisjon av arbeidspliktsbestemmelsene). En differensiering av satsene for midler tildelt etter avlagte doktorgrader. For kandidater som gjennomfører på normert tid 3 år (nettotid) benyttes høy sats. For kandidater som bruker mer enn 3 år benyttes en lavere sats. Satsene tenkes satt slik at samlede midler til instituttene for avlagte doktorgrader vil utgjøre om lag samme beløp som nå pluss tillegg som dekker ekstra kostnader for disputaser. Forskjellen mellom høy og lav sats bør være så stor at det gis et reelt økonomisk insentiv til å arbeide for å forbedre gjennomføringstiden. For å minske de administrative kostnadene knyttet til disputasene ønsker fakultetet også å overføre midler slik at kostnadene knyttet til disputaser (trykking, reiser, lunsj og opphold) kan dekkes av instituttet, som har ansvar for gjennomføring av disputasene. I dag bestilles dette på instituttet, mens fakultetet betaler regningene. Regnskapstall for siste fire år viser at disse kostnadene i gjennomsnitt utgjør ca kr 20.000 pr disputas. Kostnader til bedømmelse vil fortsatt dekkes av fakultetet som inngår disse kontraktene. Spørsmål til diskusjon: Bør det innføres differensierte satser for fordeling av doktorgradsmidler for å stimulere til bedre gjennomføring?
6 Nærmere om HFs ramme for 2012 UiOs budsjettopplegg for 2012 Det legges til grunn at bevilgningen fra KD vil utgjøre 4,309 mrd kr. Universitetsstyret har vedtatt å disponere 4,399 mrd kr, 90 mill kr mer enn antatt bevilgning. Av denne differansen dekkes 63 mill kr av ubrukte midler som står til disposisjon, mens 27 mill kr hentes gjennom rammekutt på enhetene. HFs andel av dette kuttet utgjør 3,7 mill kr. Pris- og lønnskompensasjon settes til 2,7 %. Internhusleien økes også med 2,7 %. Universitetsstyret øker sentrale avsetninger til spesielle formål. Nye felles avsetninger er: Styrking avansert vitenskapelig utstyr (utstyr over 1 mill kr): 15 mill kr Internasjonaliseringstiltak i 2012: 9 mill kr Oppfølging av prosjektet Internt handlingsrom (IHR): 6,8 mill kr Internasjonal og tverrfaglig rekruttering: 5 mill kr (ikke lønn) Grønt UiO: 4 mill kr For HF er særlig avsetningen til internasjonaliseringstiltak av interesse. Bevilgning til HF for 2012 HFs økonomiske ramme for 2012 medfører ikke store reelle endringer sammenlignet med 2011, men viderefører tidligere tendens til gradvis innstramning og krymping av økonomisk handlingsrom. Hovedbildet er slik: Noen nye midler til øremerkede tiltak (2,3 mill) Noe økning på basistildeling studieplasser (2,4 mill kr ) Nedgang i resultatmidler Rammekutt (3,7 mill kr) og økte lønnskostnader som ikke kompenseres (ca 4 mill) gir fortsatt reduksjon i handlingsrom Det er en viss mulighet for tildeling av nye studieplasser i statsbudsjettet, som kommer i oktober. Bevilgningen til HF for 2012 øker nominelt med 2,5 % fra 505,2 til 517,7 mill kr. Det er lagt inn en generell kompensasjon for lønns- og prisvekst på 2,7 %. Det ligger inne et rammekutt på 3,7 mill kr (0,72 %). Rammekuttet utgjør ca 1 % når det ses bort fra øremerkede midler.
7 Kostnader til internhusleie øker med 12,2 mill kr fra 48,2 til 60,3 mill kr, Av denne økningen er 10,9 mill kr knyttet til nye lokaler i Georg Morgenstiernes hus, mens 1,3 mill kr skyldes generell prisøkning på 2,7 %. Økningen på 10,9 mill kr knyttet til nye arealer er kompensert ved økt tildeling. HF har i flere år mottatt øremerkede midler til Etikkprogrammet knyttet til IFIKK. Satsingen, som omfatter 16 rekrutteringsstillinger, fases ut fra 2012 og HFs ramme reduseres med 12,3 mill kr som følge av dette. Pensjonssatsen (arbeidsgivers andel av pensjonspremie) øker med ca 1 % (fra 11,15 % til 12,09 %) fra 2011 til 2012. For HF medfører dette en økning i lønnskostnader på vel 4 mill kr som ikke kompenseres. Det er i tillegg fare for at faktisk lønnsvekst som følge av lønnsoppgjør i 2012 vil bli høyere enn tildelt kompensasjon. UiO anslår generelt en underdekning på 0,5 %, men dette er usikkert. Midler til nye øremerkede tiltak HF får følgende midler til nye tiltak i 2012: Norgeshistorien på nett 1,3 mill (3-årig) Totalt innvilget 5,1 mill kr over tre år. Etikk-nettverk 1 mill kr (ettårig). Midlene skal brukes til posisjonering for eksternfinansiering innen etikk-feltet. HF søkte om en varig tildeling til å opprettholde nettverk og kompetanse. HF dekker UiOs tilskudd til Universitetssenteret i St. Petersburg og får 1,5 mill kr varig til kompensasjon for økte kostnader. Vi får også en rent teknisk økning på 1,38 mill til å betale UiOs driftstilskudd til Det norske institutt i Athen, som hittil har vært betalt av UiO sentralt HF har i sitt bedt om nye studieplasser til internasjonale fellesgrader (5,3 mill årlig). Dette innspillet forutsetter at UiO tildeles nye studieplasser i statsbudsjettet for 2012. Tabellen nedenfor viser tillegg og reduksjoner tildelt som øremerkede midler og i tilpasningselementet. I sum går disse endringene omtrent i null. Beløp i 1000 Formål kr Komp. økt internhusleie (GMH) 10 863 Rammekutt -3 658 Utfasing Etikk-program -12 273 Universitetssenteret i St. Petersburg - UiOs tilskudd 1 500 Det norske institutt i Athen - UiOs tilskudd 1 380 Faglig nettverk Etikk (1 år) 1 000 Norgeshistorien på nett (3 år) 1 300 Sum 112 Type tildeling Tilpasning Øremerket
8 Endringer fra 2011 til 2012 samlet Tabellen viser endringer (i 1000 kr) fra 2011 til 2012 etter komponenter i UiOs finansieringsmodell. Basistildelingen knyttet til studieplasser viser reell økning, mens resultatbaserte midler går noe ned. Tilpasningselementet øker som følge av kompensasjon for økt internhusleie til nye arealer, mens øremerkede midler i sum reduseres som følge av at Etikk-satsingen avsluttes. Tildeling 2011 2012 Endring Endr % Utdanning/studieplasser 188 244 195 756 7 512 4,0 % Forskning/Rekrstill 102 036 105 221 3 185 3,1 % Tilpasning 66 611 77 507 10 896 16,4 % Resultat 125 559 125 179-380 -0,3 % Øremerket 22 724 14 070-8 654-38,1 % Sum 505 175 517 733 12 559 2,5 % Studieplasser Basistildelingen til utdanning er basert på studieplasser. UiO har gjennomgått tildeling av nye studieplasser i modellen og gjort noen korrigeringer i forhold til tidligere. Antall studieplasser øker med 26 i kategori D (masternivå) og 9 i kategori F (bachelornivå). Økningen med 9 plasser på Bachelor-nivå er virkning av at HF fikk nye studieplasser I revidert budsjett høsten 2009. Økningen i kategori D er en følge av at HF fikk 18 plasser på Lektorprogrammet (LeP) f.o.m. høst 09 og ytterligere 8 LeP-plasser f.o.m. høst 2011. Samlet virkning over 5 år av de nye LEP- plassene tildelt fra 2009 og fra 2011 er 130 plasser i kat. D tilsv. 6,8 mill kr. Endringen i studieplasser fra 2011 til 2012 gir en samlet økning på 2,4 mill kr, mens tillegg for prisjustering på eksisterende plasser utgjør 4,4 mill kr. Rekrutteringsstillinger HF er i 2012 tildelt midler til 119 stipendiatårsverk og 19 årsverk i postdoktorstillinger. Etter forslag fra HF er tre stillinger omgjort fra stipendiat til postdoktor. Resultatdelen Som følge av nedgang i studiepoeng har HF en reduksjon i tildeling av resultatbaserte midler på utdanning. Selv om satsene for utdanning er prisjustert har vi en nedgang i beløp på ca kr 700.000. Reell nedgang i tildeling etter studiepoeng når det ses bort fra prisøkning er 3,2 mill kr. Nedgangen i resultatmidlene på utdanning fra 2011 til 2012 skyldes utviklingen i årene 2008-2009-2010. I 2011 var grunnlaget årene 2007-2008-2009. 2007 var et toppår for resultatmidler. Det var siste gang for hovedfagseksamen, og mange etternølere leverte da. Målt mot dette toppåret er det nedgang i siste tre år 2008-2010. Tendensen isolert sett for de tre årene er svakt stigende på høyere grad, mens den er svakt synkende på lavere grad, jf tabell på neste side. På forskningsdelen benytter UiO faste satser. Her er det i sum en økning på kr 200.000. Det vises til tabellen nedenfor.
9 Beløp i 1000 kr Snitt 07-Snitt Beløp Beløp Endr Endring 2007 2008 2009 2010 09 08-10 2011 2012 resultat beløp Studiepoeng kat D 1 231 914 920 1 010 1 021 948 27 191 25 794-74 -1 398 Studiepoeng kat E 21 27 23 28 24 26 542 608 2 66 Studiepoeng kat F 3 604 3 444 3 469 3 333 3 505 3 415 64 279 64 643-90 364 Sum studiepoeng 4 855 4 384 4 412 4 370 4 550 4 388 92 013 91 045-162 -968 Utv.studenter 360 417 463 467 413 449 1 589 1 859 36 270 Sum utdanning 93 602 92 904-698 Avlagte Dr.grader 44 56 40 34 47 43 11 558 10 733-3 -826 NFR-midler 36 812 44 296 58 670 59 121 46 593 54 029 3 891 4 512 7 436 621 EU-midler 1 130 456 0 742 529 399 609 460-129 -149 Publikasjonspoeng 620 737 713 692 690 714 15 898 16 448 24 550 Sum forskning 31 957 32 154 196 Sum totalt 125 559 125 058-502 Foreløpige rammer 2012 for instituttene Endring av instituttenes rammer fra 2011 til 2012 vil avhenge av hvor mye fakultetet tildeler som øremerkede midler. Foreløpige rammer for instituttene for 2012 viser en nominell økning på 1,8 % når øremerkede midler holdes utenfor beregningen. Reelt betyr dette en reduksjon i instituttenes økonomiske rammer. Øremerkede midler og felles avsetninger (strategimidler, studiekvalitet, utstyr, småforsk) er foreløpig videreført på samme nivå som i 2011. Det er innarbeidet priskompensasjon på 2,7 % på de elementer i rammene som prisjusteres. Økningen i internhusleie knyttet til arealøkning i Georg Morgenstiernes hus (10,9 mill kr) er i sin helhet lagt på fakultetsnivået, både når det gjelder inntekt og kostnad. Instituttenes internhusleie er videreført fra 2011 med et pristillegg på 2,7 %. Det vil være aktuelt å vurdere endringer i fordelingen av internhusleie når omrokkeringen av arealer mellom instituttene er ferdig gjennomført. Vedlegg: Foreløpig disponeringsskriv for 2012