Sigurd Slembe i Gljufrafjord 1 Slembehula i Kjærfjordbotten Men hvor er så denne Gljufrafjord? Her får du kanskje vite det. Ihvertfall ble det på 1960-tallet satt fram en teori om at Sigurd Slembe muligens skjulte seg i Kjærfjorden da han var på rømmen i Hålogaland i 1138-39.
2 Historien har blitt lansert om at kongsemnet Sigurd Slembe i sin tid muligens søkte tilflukt i Kjærfjorden i 1138-39. Her vil vi samle det vi har funnet til støtte eller ikke for denne teorien da den ble lansert på 1960-tallet. Vi har bl.a. tatt med Tromsø Museum sin befatning med denne ideen, og tillatt oss å sakse en artikkel med kommentar på nettstedet http://hildringstimen.no der Sigurd Slembe og Kjerstad-revva omtales. Du finner den til høyre på nettsiden sammen med andre relevante artikler. Midt på bildet Kjerstadtinden 854moh, og til høyre i bildet ser vi Helligtinden 948moh. Bak Kjerstadtinden ligger Trolltinden 1010moh. Kløfta til høyre for Kjerstadtinden er Kjerstad-revva, et kjent seilingsmerke eller me' for fartøy på vei inn Vestfjorden fra sør og kanskje skulle nordover Tjeldsundet. Innløpet til Kjærfjorden ligger litt til venstre nedenfor Kjerstad-revva på bildet, ikke så lett å oppdage. I året 1960 ble det søkt etter aktuelle overvintringssteder for "flyktningen" Sigurd Slembe, bl.a. inne i Kjærfjorden på Tjeldøya. Letingen ble initiert av miljø i Narvik, med politifullmektig Rolf Krosshavn og arkitekt Trygve Romsloe som initiativtakere. "Funn" gjort i Kjærfjorden høsten 1960 (Slembehula) satte denne fjorden på kartet som et av de mulige overvintringsstedene for Sigurd med følge. Se også avsnittet BJØRNEGRAVA I KJERFJORDEN. Slembehula er mere en overhengende berghammar enn en hule. Lokalbefolkningen her på sørvestre delen av Tjeldøya kjente og kjenner til denne berghammaren, den er godt synlig både fra fjorden og når en går opp til fjells. Ovenfor denne helleren ble et engelsk fly skutt ned under andre verdenskrig. Dette stedet hvor flyet styrtet ble derfor ofte besøkt opp gjennom årene, for å se området og få en følelse av tragedien som hadde funnet sted her under krigen. På vei opp til flyvraket passerer en forbi helleren, eller nå Slembehula. Berget over helleren var ofte svart av vann som sildret nedover, og det var skjelden av vi søkte inn under helleren på vei opp eller ned fra fjellet.
3 Kart over indre Kjærfjorden Ifølge korrespondanse mellom Tromsø Museum og Krosshavn/Romsloe ble hula trolig lokalisert sommeren/ høsten 1960 av Krosshavn/Romsloe. Denne korrespondansen kan være interessant. Undersøkelse av konservator Povl Simonsen, Tromsø Museum, juni 1962. KJÆRSTADFJORDEN. Hulen ligger innerst i fjorden, på nordsiden av botnen, ganske langt fra havet og høyt over sjøen, i overkanten av uren mot brattfjellet. H.o.h. aneroidmålt til ca. 130 m. Det er en heller, nå ca 3 m under taket. Ca. 2 m br., ca. 30 m l., men med mange og store, nedfalte blokker fra taket. Allikevel har det, før de falt ned, vært ca 2,70 m under taket. Det løper en del vann ned, men bare tidlig på våren. Det er derfor et godt tilholdssted høst og vinter. Fra huleåpningen ser man over hele fjorden og til Lødingen; nede fra fjæra kan hulemunningen ses, men faller slett ikke i øynene. Ute fra Tjeldsundet vil man slett ikke se at det går en fjord inn i det hele.gjøre funn er det nok lite håp om, slik som forholdene ligger an med liten mulddannelse og mange nedfallsblokker. Terrenget foran hulen er storsteinet ur. Mot teorien om at dette er Sigurd Slembes hule taler den store høyde over havet og besværlige adkomst, samt fuktigheten; men for teorien taler fjordnavnet, landskapets overensstemmelse med sagaen, den glimrende strategiske posisjon, samt at vi tross iherdig ettersøkning ikke fant andre, mulige huler i fjorden. Til syvende og sist hviler dog teorien på navneidentifikasjonen Gljuvrafjord = Gildrefjord.
2 prøvehull inne i +2 i dråpefallet viste bare vitret steingrus, men delvis ganske tukt sådant. Hull 5 (i dråpefallet, midt for hulen), viste muldblandet vitringsgrus, sort, fett men uten kull eller andre kulturrester. Gravd til 70 cm, ingen bunn. 4 08.06.2010. Den omtalte "Slembehula" ligger langt oppe i fjellsida inne i Kjærfjorden, ca. 130-140moh. Å etablere seg inne i Kjærfjorden over vinteren når en var på flukt ville etter min mening være reine galskap; fjorden ville virke som en felle, retrettmulighetene er få. Slik jeg ser det er eneste fluktmulighet vinterstid ut gjennom den trange fjordarmen, rett i armene på fienden. Å bruke fjellet som en forsynings- og fluktvei vinterstid ville ikke ha fungert under vinterlige forhold. Om vinteren er fjorden islagt. 08.06.2010. 130-140moh ligger den omtalte helleren, som i ettertid nå benevnes "Slembehula". Hvem ved sine fulle fem ville klatre opp gjennom steinur og bratt fjellterreng sammen med 20 mann, med utstyr for en hel overvintring? Innerst i en fjordbotn uten retrettmuligheter vinterstid. Jeg kan ikke skjønne at denne helleren ville blitt valgt av Sigurd som egnet, men det er min personlige mening.
5 I ettertid vet vi at Slembes eventuelle overvintring i hula i Kjærfjorden og bjørnebeina som ble funnet under helleren omtrent samtidig med "funnet" av hula, ikke har noen forbindelse med hverandre. Før aldersbestemmelsen av beinene hadde blitt foretatt, ble det argumentert både for og mot denne samisk tilknytning til hulen, som en bekreftelse på Sigurd Slembes overvintring der. Å hevde at samene hadde laget denne bjørnegraven mens de oppholdt seg sammen med Sigurd Slembe og hans følge inne i Kjærfjorden var derfor en forhastet konklusjon og slett ikke riktig. Se også om Bjørnegrava i Kjærfjorden under fanen KJERSTAD. Av korrespondansen til Tromsø Museum fra Narvik-miljøet siterer vi (13.01.1961): Foreløpig er det funnet beinrester i en trang steinheller i umiddelbar nærhet av hulen, og som skriver seg fra et måltid bjørnekjøtt. De er plassert der av mennesker, og måten det er gjort på tyder på at det har vært samer tilstede, som har iakttatt visse taburegler i forbindelse med bjørn. Det kan ikke utelukkes at det har vært samer i Sigurds flokk under hans opphold i den heller som Snorre beretter om. Det må erindres at han hadde intim kontakt med samer som bygget skuter for ham. Han var i gjestebud og drikkelag hos de: Godt det var i gammen da glade vi drakk og kongssønnen glad fikk gå mellom benker. Sigurd hadde bruk for samer, som kunne fange reinsdyr og vilt på fjellet. Det trengtes mye mat til 20 mann, og det som kunne skaffes fra Sand var sikkert begrenset. Samene ville i så fall ha fulgt de vante regler for bjørneknokler og plassert dem slik det er gjort. Denne forklaringen finner jeg rimeligere enn at samer skulle ha hatt tilhold i helleren alene, medmindre de har vært i lignende situasjon som Sigurd. Et besøk på stedet vil vise hvor lite en slik antagelse har for seg. Kommentar til brevet ovenfor av SvP: Det var Edvard Kristoffersen - sammen med Henry Pettersen - begge fra Kjerstad som fant beina og som kunne beskrive funnstedet og beinplasseringa. Bjørnebeina har så trolig blitt overlevert til Narvik-miljøet. Antagelsene ovenfor kan ha vært riktig, med unntak av en vesentlig ting; bjørnegrava ble laget 800-900 år før Sigurd Slembe eventuelt overvintret i Gljuvrafjordr. Vi vet nå av C14 aldersbestemmelse av bjørnebeinene til ca 200-300 år e.kr. Og først 800-900 år senere er det at Sigurd Slembe er på flukt og leter etter et overvintringssted sammen med et følge på ca. 20 mann. Teorien om at bjørnegrava ble laget samtidig som Slembe overvintret i Kjærfjorden kan derfor ha svekket overvintringsteorien sterkt etter at alderen på beina ble kjent. Samtidig ble navnet Gljufrafjordr gjenstand for interesse. Betydningen av ordet skal vistnok være klipper, berg som inneslutter en fjellkløft. I den forbindelse ble det naturlig å knytte navnet til Kjerstad-revva (se omtale annet sted på denne siden). I tillegg ble et annet navn på fjorden trukket inn, nemlig Gilrefjorden. Disse navnene ble vurdert av professor Magnus Olsen ved Universitetsbiblioteket i Oslo, uten at han kunne forlike Gilrefjord med den gammelnorske formen Gljufrafjordr. Professor Olsen siterer P. A. Munch (Det norske Folks Historie) Gljufrafjorden maa være en af Smaafjordene til Tjeldsund, hvis Navn ikke anføres paa Karterne. Ifølge Samlagets Norrøn Ordbok 4. utgåva 1993 av Gammalnorsk ordbok finner vi Gljufrafjordr = Fiskefjord i Lødingen Her kan du lese hele teksten i dette praktbindet av Heimskringla. I Heimskringla under The murder of Beintein leser vi:
6
7 Presseoppslag om funnet av hula
8 "PIRATKOPIERTE" ARTIKLER SOM OMHANDLER SLEMBE. KILDER VESENTLIG TIDLIGERE UTGAVER AV ÅRBOK FOR TJELDSUND: Steinar Steinsvik har samlet stoff om Gljufrafjord - eller er det kanskje Kjærfjorden? i en artikkel som du kan lese her. (Kilde: Årbok for Tjeldsund årgang 1) Kongsemnet Sigurd Slembe var på flukt i Hålogaland, og søkte muligens tilflukt i Kjærfjorden i 1138-39. (Kilde: http://hildringstimen.no)
9 Tore Kristoffersen har også skrevet om Sigurd Slembe. (Kilde: Årbok for Lødingen 1999)