Planbeskrivelse Reguleringsplan for Berg næringsområde Vedtatt xx.xx.2018
Innhold 1 Innledning... 4 2 Bakgrunn... 4 3 Planstatus... 4 4 Beskrivelse av planområdet... 4 4.1 Beliggenhet... 4 4.2 Eksisterende bebyggelse... 4 4.3 Hensynssoner... 4 4.4 Veg- og trafikkforhold... 4 4.5 Terrengforhold, landskap, vegetasjon... 5 4.6 Områdets egnethet... 5 5 Eiendomsforhold... 5 6 Planprosess og medvirkning... 5 6.1 Oppstartmøte/-melding... 5 6.2 Planmøte... 5 6.3 Planprogram... 5 6.4 Politisk behandling... 6 7 Innkomne merknader/innspill... 6 7.1 Merknader i samband med oppstart - Planprogram... 6 7.2 Innspill til reguleringsplanen... 8 7.3 Merknader ved offentlig ettersyn 1. gang... 8 8 Beskrivelse av planforslaget... 8 8.1 Avgrensning av planarbeidet... 9 8.2 Plannavn... 9 8.3 Innholdet i planforslaget... 9 8.4 Mål/hensikt med planen... 9 8.5 Atkomstforhold... 9 9 Konsekvenser av planforslaget... 10 9.1 Generelt... 10 9.2 Atkomstforhold... 10 9.3 Næringsvirksomhet... 11 9.4 Barn og unge... 11 9.5 Estetikk... 11 2
9.6 Flom-/skredfare... 11 9.7 Naturmangfoldet... 12 9.8 Landbruk... 12 9.9 Kulturlandskap (Kvelia UKL)... 14 9.10 Lukt og støy... 15 9.11 Høgspentledning og strømforsyning til industriområdet... 15 9.12 Vann og avløp... 15 10 Sjekkliste Risiko og Sårbarhet... 15 12 Sjekkliste arealplanlegging i tilknytning til vassdrag og energianlegg... 18 3
1 Innledning Reguleringsplan for Berg næringsområde er en enkel reguleringsplan som skal legge til rette for at Blomdals Maskin AS på en forutsigbar måte skal kunne utvikle bedriften for å sikre dagens og framtidige arbeidsplasser. 2 Bakgrunn Blomdals Maskin har pr. dato ingen bygninger som er spesielt egnede til utføring av reparasjoner og vedlikehold av biler, maskiner og utstyr. Dette medfører noen miljøutfordringer, både for naturen og ansatte (HMS). Bedriften har heller ingen egnet plass for parkering av biler, maskiner, utstyr og drivstoff. Det er ønskelig for bedriften å få samlet aktiviteten på en egnet plass og få oppført egnede bygg. Det vil være gunstig for miljøet også, både natur- og kulturmiljøet. 3 Planstatus Reguleringen er i samsvar med kommuneplanens arealdel, vedtatt 13.2.2018. 4 Beskrivelse av planområdet 4.1 Beliggenhet Området ligger på eiendommen Berg med GNR/BNR14/20 i Kvelia. Området ligger ca. 200 meter vest for Kveliveien og ca. 200 meter sør for Leirbakkelva. 4.2 Eksisterende bebyggelse Det er kun et lite bygg på området. I den sørøstre delen av planområdet står det et lite gammelt «sommerfjør». Det er pr. dato ingen konkrete planer for bygget, men det kan muligens være interesser for å ta vare på bygget i UKL-sammenheng. 4.3 Hensynssoner Bevaring kulturmiljø. Området ligger innenfor Kvelia UKL. 4.4 Veg- og trafikkforhold Området har direkte adkomst til Leirbakkveien som på sørsiden av elva har status som skogsbilvei. Skogsbilveien har videre utkjørsel i Kveliveien. 4
Figur 1. Viser adkomsten fra planområdet og til Kveliveien via Leirbakkveien skogsbilvei. Planområde 4.5 Terrengforhold, landskap, vegetasjon Området er relativt flatt og består av avsmeltingsmorene og tykk morene. Den delen av området som ikke er dyrka jord består av glissen skog på fuktig mark. Det går en skogsbilvei gjennom området. Deler av området er grunnlent, da det er en rygg tvers gjennom området og fjell i dagen i norddelen. 4.6 Områdets egnethet Området vurderes som god egnet til formålet. Hensynet til dyrka jorda er vurdert og beskrevet i avsnitt 9.8. 5 Eiendomsforhold Gnr Bnr Navn Adresse 14 20 BLOMDAHL PER OVE KVELIVEIEN 970 7882 N0RDLI Naboeiendommer som grenser direkte til planområdet eller blir berørt 14 11 BLOMDAHL ARNSTEIN OG KVELIVEIEN 963 7882 NORDLI ANNA-SIV SKOGMO 14 15 BERGLI JØRGEN LEIRBAKKVEIEN 238 7882 NORDLI Naboeiendommer som ikke blir direkte eller indirekte berørt av planen er ikke tatt med i oversikten. 6 Planprosess og medvirkning 6.1 Oppstartmøte/-melding Oppstartsmøte ble avholdt 7.12.2017 og oppstart ble varslet/annonsert 19.12.2017. 6.2 Planmøte Med bakgrunn i høringsuttalelsene til planprogrammet og oppstartsmeldingen vurderes det som ikke nødvending å framlegge planen i regionalt planforum. Tilbakemeldingene er klare og tydelige. 6.3 Planprogram Det er ikke mottatt negative merknader eller innsigelser til planprogrammet. 5
6.4 Politisk behandling 1. gangs behandling i FSKAP Saken er behandlet i formannskapet i sak 21/18 i møte den 17.4.2018 og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn/høring med høringsfrist 31.5.2015. 2. gangs behandling i FSKAP 1. gangs behandling i KSTYRE 7 Innkomne merknader/innspill 7.1 Merknader i samband med oppstart - Planprogram Lierne Reguleringsplan for næringsområde Berg gbnr 14/20 Fylkeskommunens uttalelse til oppstartmelding og planprogram, 25.1.2018 Planområdet ligger delvis inne i utkast til revidert arealdel. Det er justert og foreslått løsning anses å være bedre for hensynet til dyrka jord. Formålet er å regulere et areal til næringsformål, nærmere bestemt lagring og parkering av utstyr og maskiner samt mulighet for oppføring av lagerbygg og verksted. Planfaglig uttalelse Vi har ingen merknader til oppstart av planarbeid og avventer nærmere vurderinger til framlegg av høringsforslag. Kulturminnefaglig uttalelse Tiltaket ligger innenfor det nye utvalgte kulturlandskapsområde (UKL ) Kveli. Vi ser det som positivt at maskiner og annet utstyr, som bedriften har, flyttes fra området ved brua til et mer skjerma område. Vi vurderer at det er liten risiko for at planen vil komme i konflikt automatisk fredete kulturminner. Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen. Uttalelse til oppstartmelding og planprogram for reguleringsplan Berg gnr 14 bnr 20, Mattilsynet, 22.1.2018 Vårt innspill er et planfaglig råd om at det må sikres en tilfredsstillende vannforsyning, dvs at det må framgå løsninger for dette i planen. Dette på grunn av etablering av arbeidsplasser og bygninger. Fylkesmannens uttalelse varsel om oppstart reguleringsplan næringsområde Berg 14/20 liernekommune, 30.1.2018 6
Landbruk Kommuneplanens arealdel er under sluttbehandling og dette er ett av områdene som, etter en samlet vurdering i planprosessen, vil bli avsatt til framtidig næringsområde. Dyrka jord er av nasjonal interesse, jf. Nasjonal jordvernstrategi vedtatt av Stortinget 08.12.15. Landbruksavdelingen er derfor opptatt av at det legges nøkterne vurderinger til grunn for hvor stort dette næringsområdet må være. Av oppstartsvarslet går det fram at området nå ønskes lagt nærmere gårdsbebyggelsen, for derigjennom å sikre at gjenværende dyrka jord blir liggende mot de dyrkbare arealene. Landbruksavdelingen støtter denne vurderingen. I tråd med planprogrammet skal bruk av dyrka jorda, nydyrking og evt. andre kompenserende tiltak vurderes. Landbruksavdelingen ber om at det i den forestående planprosessen søkes arealøkonomiserende løsninger, at planen legger til rette for at matjordlaget kan nyttes til videre jordbruksdrift i området, og også vurderer andre tiltak for å minimere ulempene for dyrka jord og landbruket i området. Landbruksavdelingen har ingen øvrige merknader til oppstartsvarslet og planprogrammet. Reindrift Reindriftsavdelingen har ingen merknad til oppstartsvarslet. Klima- og miljø Miljøvernavdelingen har ingen merknader til planen. Barn og unge Ingen merknad. Helse og omsorg Ingen merknad. Samfunnssikkerhet Vi forutsetter at det foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i tråd med PBL 4-3, og viser til DSB sin nye veileder fra 2017; Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging. Fylkesmannen vil påpeke at en ren sjekkliste uten videre beskrivelser og analyse ikke er å anse som en ROS-analyse. Det skal i tillegg til å vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med dagens forutsetninger, også vurderes hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke tiltaket. Se mer informasjon på www.klimatilpasning.no. ROS-analysen skal legges ved i saken og synliggjøres i forslaget til regulerings-plan, og avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i planbestemmelsene eller gjøres juridisk gjeldende på andre måter. 7
Fylkesmannen vil påpeke at det er kommunen som planmyndighet som har ansvar for å godkjenne ROS-analysen i henhold til PBL 4-3. NVEs generelle innspill - varsel om planoppstart - reguleringsplan for Næringsområde Berg, Lierne kommune, 5.2.2018 Flom, erosjon og skred God arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet for å forebygge skader fra flom- erosjon og skred. Plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17) setter tydelige krav til sikkerhet mot flom, erosjon og skred ved planlegging og utbygging. På reguleringsplannivå vil det ofte være behov for en detaljert fagkyndig utredning av faren. Hensyn til klimaendringer skal også vurderes. Vassdrag- og grunnvannstiltak Det er store allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann. Tiltak som kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser, kan utløse konsesjonsplikt etter vannressursloven. NVE kan avgjøre at reguleringsplan kan erstatte konsesjon, dersom vassdragsinteressene er godt nok ivaretatt i planen. Energianlegg Et velfungerende system for produksjon og overføring av energi er avgjørende for samfunnet. Planen må derfor ta hensyn til anlegg som har konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. 7.2 Innspill til reguleringsplanen 7.3 Merknader ved offentlig ettersyn 1. gang 8 Beskrivelse av planforslaget 8
8.1 Avgrensning av planarbeidet Figur 2. Viser planomriss med avgrensning av planområdet. I sør går plangrensen i eiendomsgrensen mellom 14/20 og 14/15. 8.2 Plannavn Berg næringsområde. 8.3 Innholdet i planforslaget Næringsområde for entreprenørvirksomhet, med tilhørende infrastruktur (VA). 8.4 Mål/hensikt med planen Hovedformålet med reguleringen er å regulere areal til næringsformål slik at Blomdals Maskin AS kan sikre videre drift og videreutvikle bedriften med tanke på dagens og framtidige arbeidsplasser. Bedriften disponerer ingen bygninger hvor de har plass til å ta inn maskiner og utstyr for vedlikehold og reparasjoner. Det vil være gunstig for arbeidsmiljøet og forebyggende med tanke på miljøforurensning å få etablert en tilrettelagt bygningsmasse. I dag lagres/parkeres mye utstyr og maskiner i nær tilknytning til Fv 7012. Det vil av trafikksikkerhetsmessige grunner være gunstig å få flyttet dette til et mer egnet område. Næringsområdet vil løse disse utfordringene ved at Blomdals Maskin AS vil kunne bygge egnede verksted og lagerbygg, samt opparbeide tilstrekkelig lager og oppstillingsareal utenom hus. 8.5 Atkomstforhold Atkomsten til områder skjer fra Kveliveien (Fv 7012), via Leirbakkveien (skogsbilvei). 9
9 Konsekvenser av planforslaget 9.1 Generelt Generelt er det en overvekt av positive effekter. Forbedring av trafikkmønsteret, samling og forebygging av aktivitet som kan medføre forurensning (lekkasje kjemikalier/oljer), opprydding av en estetisk utfordring i forhold til Kvelia UKL, bedring av arbeidsmiljøet (HMS), m.m. Av negative effekter er omdisponeringen av dyrkajord den mest vesentligste. Fra nord til sør i kommunen er de 108 km (langs fylkesvei), en kjøretur på ca. 2 timer. Ved ulike uønskede hendelser vil det være viktig å ha tilgjengelige maskinentreprenører flere steder på denne relativt lange strekningen. I dag finnes det maskinentreprenører i Tunnsjø, Kvelia, Sandvika, Devika (Mebygda) og på Jule. Opprettholdelse av en slik spredt beredskap er av samfunnsmessig interesse. 9.2 Atkomstforhold Atkomsten til næringsområdet vil bli langt bedre enn dagens løsning med 3 atkomstpunkter til bedriftens aktivitet. Figur 3. Viser de tre atkomstpunktene som vil bli erstattet av et nytt (se fig. 4). Figur 4. Viser den nye atkomsten fra Kveliaveien (Fv 7012). 10
Dagens kryss mellom Leirbakkveien og Kveliveien (primærveien) er ikke i samsvar med kravene i håndbok N100 Veg- og gateutforming. Det er imidlertid rom for å endre krysset slik at det blir i henhold til kravene. I dag har ikke Blomdals Maskin AS tilstrekkelig areal i gårdstunet til nødvendig parkering og lagring. De benytter derfor areal på begge sider av FV 342 på sørsiden av brua over Kvelielva, til drivstofflager, grus, snøploger, m.m. I tillegg benytter de ei veilomme på nordsiden av brua til parkering av hengere og diverse maskiner. Det vurderes som positivt for trafikksikkerheten å finne en annen plass til denne aktiviteten. 9.3 Næringsvirksomhet Gjennomføring av reguleringsplanen vil legge til rette for at Blomdals Maskin AS videreutvikle bedriften, gjennom en samlokalisering av aktiviteten og etablering av egnede lokaler for vedlikehold m.m. 9.4 Barn og unge Med bakgrunn i at arealet i dag er dyrkajord vil ikke reguleringsplanen medføre noen negative konsekvenser for barn- og unges interesser. Det vil være positivt for barn- og unge at dagens entreprenørvirksomhet flyttes ut av gårdstunet og inn på et område avsatt til næringsformål. 9.5 Estetikk Det vil helt klart være positivt å få fjernet biler, maskiner og annet utsyr som i dag er lagret/plassert i nær tilknytning til Kveliveien, og plassert på et areal som er mer skjermet for innsyn. Dette vil spesielt være positivt for de hensyn Kvelia UKL skal ivareta. 9.6 Flom-/skredfare Oppslag i NVEs aktsomhetskart for flom og skred viser at området ligger utenfor aktsomhetsområdene. Området ligger minimum 25 meter høyere enn Leirbakkelva og mer enn 100 meter fra elva. Området er relativt flatt og består av tynn og tykk morene. I deler av området er det fjell i dagen. Totalt vurderes området til ikke å være ras-/skredutsatt. Figur 5. Viser hvilke typer løsmasser området består av. 11
Området vurderes ikke til å vær flom eller skredutsatt. 9.7 Naturmangfoldet Oppslag i naturbasen og artskart gir ikke treff på registrerte arter som er listet. Store deler av arealet er dyrkajord. Langs sørgrensen av planområdet går det en høyspentledningstrase. Det går en skogsbilvei gjennom området. I hovedsak er det aller meste av området allerede behandlet på en eller annen måte. Den lille delen som utgjør skog er ikke gammelskog. Etter en total vurdering er det lite sannsynlig at området inneholder miljøverdier som tilsier at naturmangfoldet vil bli redusert eller skadet ved en omdisponering til næringsområde. Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å være tilstrekkelig, jf. 8. 9.8 Landbruk Av et totalareal på 19,9 dekar er ca. 7,5 dekar dyrka jord. Det er vurdert 4 andre alternative plasseringer, men disse områdene er vurdert til å være langt mindre hensiktsmessige. Konkret for eiendommen og lokale gårdsbruk i området vil ikke omdisponeringen ha noen negativ effekt. Den faglige begrunnelsen er at de 4 aktive gårdsbrukene i området har tilstrekkelig areal og muligens er på grensen for hva de har kapasitet til å drive på en forsvarlig måte. Siden det ikke er aktivt jordbruk på eiendommen vil drifta av Blomdals Maskin AS utgjøre en vesentlig verdiskaping for dagens og kommende generasjoner. Generelt vil det være mulig å finne alternativ tomt i Kvelia utenfor eiendom 14/20 som det er teknisk mulig å bygge på. Egnede plasser vil sannsynligvis også være dyrkbar jord og i tillegg vil det være flere andre faktorer som vil være negative. Må komme til enighet med grunneier, sannsynligvis høyere leiepris, mindre forutsigbarhet, høyere opparbeidingskostnader, økt bilkjøring til og fra verksted. Lista er ikke uttømmende. En plassering en annen plass i Kvelia vurderes ikke som et reelt alternativ. B C D A Figur 6. Viser alternative områder. 12
Område A Området er stort nok i areal, men på grunn av arronderingen (smalt) er det ikke mulig å få til et funksjonelt anlegg. I tillegg er det bløtt så det må sannsynligvis til masseutskiftninger. I følge Kilden (NIBIO) er området dyrkbart. Området har ifølge Gårdskart høy bonitet. Område B Området er sterkt skrånende ned mot myra i retning vest. Skråningen har et fall på 10 prosent, så det må til store fyllinger med masser. Det er teknisk mulig å bygge her, men vurderes som en dårlig løsning, både bedriftsøkonomisk, samfunnsøkonomisk og miljømessig. I tillegg renner det en bekk mellom myra og området. Det må påregnes et behov for å skifte ut bløte masser. Område C Området har en høydeforskjell på 6 meter og fjell i dagen. Hadde området hvert flatt ville det ha vært et alternativ som god byggegrunn. Opparbeiding av område vil imidlertid medføre omfattende sprengningsarbeider med tilhørende høye kostnader. Det er teknisk mulig å bygge her, men vurderes som en dårlig løsning, både bedriftsøkonomisk, samfunnsøkonomisk og miljømessig. I tillegg vil det å sprenge bort kollen være en dårlig løsning i forhold til estetikk. Ved bygging på det prioriterte området vil kollen fungere som en motvekt til anlegget, og dempe ned den visuelle virkningen på landskapet. Område D Område D egner seg teknisk sett, da det er relativt flatt og tørt. Området er dyrkbar jord, og bedre egnet til aktivt jordbruk da det er langt mindre stein enn i dagens dyrka område. Det er totalt over 300 dekar med dyrkbar jord på eiendommen. Området består av ca. 40-50 år gammel skog (furu) på middels bonitet. Avvirkning nå vil ikke være regningssvarende. Furuskog er en begrenset ressurs i Lierne. Området ligger 800 meter fra fylkesveien, noe som medfører at adkomstveien blir 100 % lengre enn til område med 1. prioritert. For at veien skal tåle daglig ferdsel vil det vær nødvendig med en opprusting. Dobling av veilengde vil medføre en dobling av kostnadene. Framføring av strøm over en doblet distanse vil også medføre økte kostnader (ved behov for ny trafo blir det raskt flere hundretusen), og det samme gjelder for vann. Ved bygging i område D vil man flytte grensen for bebyggelse 400 meter lenger ut i utmarka. Etter kommunens vurdering er det ikke ønskelig å etablere såpass stor bygningsmasse så langt til skogs. Det vil være mer hensiktsmessig å bygge nærmere eksisterende bebyggelse, samtidig som den vil ligge delvis skjermet i forhold til gårdstunet. Ved å trekke bebyggelsen ut fra gangavstand vil det medføre mer bilkjøring. Skoglandskapet mellom Berg og Liberg som vurderes som mye benyttet av mange forskjellige viltarter vil bli fragmentert. Dette vurderes som negativt. Området benyttes spesielt av storfugl i store deler av året (vinterbeite). 13
Pr. dato er det ikke mangel på dyrka jord i området. Det er kanskje en større utfordring at det som driver aktivt jordbruksproduksjon i området begynner å nå en grense for hvor myer areal det har kapasitet til å drive. Sett i et lengre tidsperspektiv hvor det eventuelt oppstår et behov for å øke matproduksjonen/sjølforsyningsgraden er det rikelig med dyrkbar jord på eiendommen og i området rundt. (Se fig. 6) Dette vil langt på vei oppveier omdisponeringen. I tillegg vil matjorda på det arealet som omdisponeres bli tatt vare på. Denne jorda kan brukes til en eventuell utviding av arealet som ikke blir omdisponert eller i forbindelse med nydyrking. I en krisesituasjon med behov for nydyrking vil det også være viktig å ha tilgjengelige maskinentreprenører som faktisk kan forestå nydyrking. Planområde Figur 7. Viser deler av områdene med dyrkbar jord i Kvelia. 9.9 Kulturlandskap (Kvelia UKL) 9. februar 2017 var Fylkesmannens landbruksavdeling og fylkeskommunens kulturminneavdeling i Kvelia å orienterte om at det var ønskelig å foreslå Kvelia med omland som UKL-område som en representant for fjellkulturlandskapet. Frammøtte grunneiere og kommunen signaliserte at de var positive til et slikt prosjekt. Parkerings- og lagerplassene til Blomdals Maskin AS langs FV 342 ligger midt i hoved innfallsporten til Kvelia. Av hensyn til kulturlandskapet vil det absolutt være positivt å få samlet aktiviteten på en mer skjermet plass. Hvis det er kulturhistorisk og økonomisk interessant å ta vare på det gamle sommerfjøset vil det kunne være aktuelt med en intern flytting på området, eller eventuelt til en mer egnet ekstern plass. 14
9.10 Lukt og støy Luktproblemer er ikke en relevant problemstilling. Dagens aktivitet som i hovedsak foregår utendørs utgjør ikke et problem for nærliggende boliger. En flytting av aktiviteten lenger bort fra boligbebyggelsen vil være positivt og forebyggende. Det vil også være positivt at arbeide på biler, maskiner og utstyr som kan medføre støy i framtiden kan gjennomføres innendørs i et verksted. 9.11 Høgspentledning og strømforsyning til industriområdet Det går en høyspentledning langs sørsiden av planområdet, og det er en trafostasjon ca. 150 meter fra planområdet. Tilførsel/tilkobling av strøm på avklares/avtales direkte med kraftselskapet. 9.12 Vann og avløp Drikkevann og vann til personlig hygiene er planlagt å tas fra eksisterende vannkilde på gården (øst for planområdet). Vann til vaskehall er planlagt å tas fra Leirbakkelva eller fra borehull. Avløpsanlegget planlegges plassert i den sørvestre delen av planområdet, slik at det drenere vestover (bort fra vannkilden på gården). I den vestre delen av planområdet går det en fjellrygg som vil fungere som en sperre mellom drikkevannskilden og avløpsanlegget. 10 Sjekkliste Risiko og Sårbarhet Sjekkliste ROS må sees i sammenheng med vurderingene i kapittel 9, som er en vurdering av konsekvenser av reguleringen. Planområdet er konsekvensutredet i kommuneplan og er i samsvar med denne. Natur- og miljøforhold Forhold/uønsket hendelse Ja/nei Vurdering Jord-/leire-/løssmasseskred Kvikkleire, ustadige grunnforhold Steinras, steinsprang Is-/snøskred Kjente historiske skred, utbredelse Flomfare Springflo Flomsonekart, historiske flomnivå Skog- og gressbrann Ja Liten sannsynlig Middels alvorlighetsgrad Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc. Ja Øst og vestlig vindretning kan ta hardt, bør hensynstas ved prosjektering av bygg. Mye nedbør 15
Store snømengder Ja Lokalt snørikt, men p.g.a. vind ikke normalt at det blir liggende store snømengder. Radon Ja/ Annet Drikkevann o.a. biologiske ressurser Forhold/uønsket hendelse Utbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) i nærheten av: drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann landbruksareal vurdere nødv. tiltak, båndlegging etc. Virksomhetsbasert sårbarhet Forhold/uønsket hendelse Brann/eksplosjons ved industrianlegg Kjemikalieutslipp o.a. forurensning Olje/gassanlegg Lagringsplass for farlige stoffer f.eks. industrianlegg, havner, bensinstasjoner, radioaktiv lagring Storbrann Ulykker med transportmidler: Større trafikkulykke Fly Støysoner ved infrastruktur Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur Sårbare objekter Terror og sabotasje Stråling fra kraftlinjer Anlegg for deponering og destruksjon av farlig avfall Ja/nei Vurdering Det må planlegges og gjennomføres tiltak for å sikre egen vannkilde. Ja Ja/nei Vurdering Ja Biler og maskiner inneholder en rekke væsker som vil være forurensende ved utslipp. Verksted skal være konstruert og inneha anordninger som forebygger faren for forurensning. 16
Strålingsfare fra div. installasjoner Gamle fyllplasser Forurenset grunn og sjøsedimenter, endret bruk av gamle industritomter Militære og sivile skytefelt Dumpeområder i sjø/vann Strategiske/sårbare objekter Forhold/uønsket hendelse Sykehus/helseinstitusjon Sykehjem/omsorgsinstitusjon Skole/barnehage Viktig vei/jernbane Jernbanestasjon/bussterminal Flyplass Havn Vannverk/kraftverk Undervannsledninger/kabler Bru/Demning Ja/nei Vurdering 17
12 Sjekkliste arealplanlegging i tilknytning til vassdrag og energianlegg Høringsinstanser Ja Uaktuelt NVE NTE Dam- og rørgateeiere Vassdragsmiljø og allmenne interesser Bevist forhold til vannarealene Kantsonen/-vegetasjon langs vassdrag ivaretatt Knyttet arealbrukskategori og bestemmelser til vannarealene Vassdragsplan Åpning for uregulerte/ikke planlagte grusuttak Plankrav for bygging/inngrep langs vassdrag Forbud mot bestemt angitte tiltak langs vassdrag Forhold til flom, erosjon mv. Er det planlagt ny arealbruk langs vassdrag Er faren for flom, erosjon, utrasing, isgang, m.v. vurdert og omtalt i planen Dersom det er kjennskap til slik fare og utlagt arealbruk kan bli berørt, er minimumskrav gitt i «Retningslinjer for arealbruk og sikring i flomutsatte områder» ivaretatt Verna vassdrag Berører planområdet nedbørsfelt til verna vassdrag Er verna vassdrag avmerket på kartet og omtalt i planens tekstdel RPR for verna vassdrag er omtalt og fulgt opp i planen Prinsippet for differensiert forvaltning av verna vassdrag er fulgt opp Verneverdiene i og langs verna vassdrag er sikret med bestemmelser Energianlegg Eksisterende og planlagte kraftledningstraséer over 22 kv er avmerket på plankartet Planen berører planlagt vindkraftverk Vannkraftutbygging Samlet plan-prosjekter i planområdet Er prosjektene omtalt i planens tekstdel Forhåndsmeldte eller konsesjonssøkte vannkraftprosjekter i planområdet Er disse omtalt i planen 18