Gjensidigestiftelsens årsrapport 2017

Gjensidigestiftelsens årsrapport 2017

Gjensidigestiftelsens årsrapport 2017 Dette er Gjensidigestiftelsen 4 Nøkkeltall 6 Årsberetning for 2017 8 Høydepunkter fra året 20 Regnskap 2017 36 Noter 42 3

Dette er Gjensidigestiftelsen Gjensidigestiftelsen er Norges største finansstiftelse og ble etablert i 2007 som allmennyttig stiftelse, og senere omdannet til finansstiftelse i 2010 i forbindelse med børsnoteringen av Gjensidige Forsikring ASA. Stiftelsen er største aksjonær i Gjensidige med 62,24 prosent av aksjene, og er gjennom eierskapet med på å videreføre 200 års forsikringshistorie i Norge. Gjennom sitt ideelle formål bidrar stiftelsen med kompetanse og økonomisk støtte for å skape et tryggere, sunnere og mer aktivt samfunn. Hvert år deles det ut over 220 millioner til trygghet og helse. Disse midlene kommer fra avkastningen på en formue på over 20 milliarder. Av og til bevilges det i tillegg ekstra gavemidler som til «Det store brannløftet» i 2016 på 350 millioner. Gavevirksomheten spenner vidt, fra lokale dugnadsprosjekter til større landsomfattende prosjekter som går over flere år. Målet er at Norge skal bli et tryggere samfunn og at flere får muligheten til å leve friske og aktive liv. Hittil har Gjensidigestiftelsen bidratt med ca. 2,2 milliarder kroner til over 6500 ulike prosjekter. Stiftelsen består av en administrasjon på 25 ansatte og rundt 100 lokalt valgte representanter/tillitsvalgte (fra kundemassen i Gjensidige) som blant annet innstiller på lokale gaveprosjekter i fylkene. Slik jobber vi Valg av mål og innsatsområder for gavestrategien er blant annet basert på forskningsbasert kunnskap innenfor trygghet og helse i Norge. Strategien bygger også på dokumentasjon om frivillighetens utvikling i Norge. Gjensidigestiftelsens gavevirksomhet foregår på to måter, enten som 1) søknadsbaserte gavetildelinger til frivillige lag og foreninger lokalt i fylkene, eller 2) ut fra en samfunnsorientert tilnærming hvor initiativet til satsinger tas av stiftelsen selv. Stiftelsen skal først og fremst bidra med midler, ikke gjennomføre tiltakene selv. Påvirkning og innflytelse oppnås gjennom dialog og samarbeidsprosesser. Det er samarbeidspartnerne som skal utføre tiltakene gjennom egne organisasjoner. Særlig gode lokale tiltak videreføres og løftes til å bli nasjonale prosjekter dersom forholdene ligger til rette for det. Gjennom god breddekunnskap og løpende tildelinger kan vi jobbe raskt dersom det dukker opp muligheter. Vi har god erfaring med å samle ulike aktører for å skape nye former for samarbeid og samhandling. 4 5

Lokale prosjekter Nøkkeltall for gavevirksomheten Stiftelsen mottok 2057 lokale søknader om prosjektstøtte i 2017. Søknadssummen var på nær 740 millioner kroner. Totalt ble 125 millioner fordelt på 608 prosjekter, noe som tilsvarer en innvilgelsesprosent på 29,5. Gjennomsnittlig beløp pr innvilget søknad var 205 000 kroner. 25 prosjekter fikk tildelt støtte på over en million kroner. I tillegg ble det innvilget støtte til 37 ulike nasjonale prosjekter på i alt 89,6 millioner. 125 millioner kroner fordelt på 608 lokale prosjekter Kosthold 7% Bygg og anlegg 25% Mestring og læring 11% Sikkerhet 10% Sosial inkludering 17% og mangfold Aktivitetstilbud 14% Aktivitetsutstyr 16% Nasjonale prosjekter 645 søknader innvilget 214,5 Millioner kroner totalt innvilget Innsatsområde Innvilget beløp Antall prosjekter Kosthold 42 436 000 19 Nasjonal dugnad for førstehjelp 21 900 000 7 Juleaksjonen 8 000 000 7 Livsløpsprogrammet, Stine Sofies Stiftelse 4 500 000 1 Jubileumsgave Roboten Av1 10 000 000 100 roboter gratis til barn over hele landet Merk skjæret-kampanjen/kystverket 1 650 000 1 Turskiltprosjektet Kartverket 1 100 000 Registrering av lokale prosjekter inn i database Sum nasjonale prosjekter 2017 89 586 000 6 7

Styrets beretning for 2017 Stiftelsen rundet 10 år I 2017 var det ti år siden Gjensidigestiftelsen ble etablert. Visjonen om å skape et tryggere samfunn står sterkere enn noen gang, og som største eier i Gjensidige Forsikring ASA (Gjensidige) fortsetter stiftelsen å videreføre 200 års forsikringshistorie i Norge. Da Gjensidigestiftelsen ble etablert i 2007 var det med mål og ambisjon om å bli en stor og tydelig bidragsyter innen trygghet og helse. Så langt har flere enn 6500 prosjekter mottatt nær 2,2 milliarder kroner i samlet bidrag. Stiftelsens arbeid blir stadig mer kjent i det norske samfunn. l 2017 bidro stiftelsen med nye 215 millioner kroner til allmennyttige formål og godt over 600 lokale og nasjonale prosjekter mottok støtte. Mange av disse har fått stor oppmerksomhet, både i sosiale og redaksjonelle medier. Slik oppmerksomhet er viktig for å understøtte den frivillige innsatsen lokalt og rekruttere nye ildsjeler til frivillig sektor. «Det store brannløftet» på 350 millioner kroner fra 2016 ble videreført i 2017, med utstyrsleveranser, opplæring og betydelig støtte til forebyggende prosjekter lokalt. Det er gledelig å se at utstyret i form av brannbiler og overflateredningsutstyr daglig bidrar til å sikre liv, helse og verdier. I tillegg ble det i løpet av året inngått avtaler med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om ulike prosjekter som vil styrke brannvesenets evne til å løse sine oppgaver, samt med Forskningsrådet om et brannfaglig forskningsprogram. I løpet av året har stiftelsen igangsatt to store nasjonale satsinger. Den ene kom som et svar på en invitasjon fra helseminister Bent Høie om å bidra til en nasjonal dugnad for å redde flere liv. Den andre er en storstilt satsing på kosthold rettet mot barn og unge, med fokus på matkultur og måltidsglede. Sommeren 2017 inngikk stiftelsen en samarbeidsavtale med Stine Sofies Stiftelse om «Livsløpsprogrammet», som er et nasjonalt program for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn. Dette er et 10-årig program hvor stiftelsen så langt er satt av midler til et forprosjekt. Gjennom «Svømmeaksjonen» som ble avsluttet l 2016, har stiftelsen bidratt til å sette svømming og svømmeferdigheter på dagsorden. Det er gledelig å se at regjeringen bringer stafettpinnen videre og hvor avsatt beløp til svømmeopplæring for barnehagebarn har økt fra 35 millioner kroner i 2017, til 65 millioner kroner på statsbudsjettet for 2018. I 2017 fortsatte storsatsingen på merking av turløyper sammen med fylkeskommunene, en satsing som hittil har bidratt til at det snart er skiltet en distanse lik avstanden rundt ekvator på 40 000 kilometer. I farbindeise med at stiftelsen rundet 10 år 1. november, vedtok styret en jubileumsgave som gjennom en avtale med I T-selskapet No Isolation bidrar til at over 130 kommunikasjons-roboter bistår langtidssyke barn slik at de kan holde kontakt med skole og venner. I tillegg til gavevirksomheten videreformidlet stiftelsen om lag 2 milliarder kroner l kundeutbytte til de norske skadeforsikringskundene l Gjensidige. Dermed har stiftelsen utbetalt nærmere 13 milliarder kroner til kundene siden børsnoteringen av Gjensidige i 2010. Om stiftelsen Stiftelsen ble etablert som en allmennyttig stiftelse i 2007, og omdannet til finansstiftelse i 2010. Stiftelsen er største eler l Gjensidige Forsikring ASA med 62,24 prosent av aksjene. Stiftelsene har ytterligere ca. 20 milliarder kroner l andre finansielle midler, hvor avkastningen finansierer gavevirksomheten. Gjennom sin betydelige størrelse skaper stiftelsen et tryggere, sunnere og mer aktivt samfunn ved å bidra med kompetanse og økonomisk støtte. 8 9

Styringsstruktur Gjensidiges ca. en million skadeforsikringskunder i Norge er forslags- og stemmeberettiget ved stiftelsens kundevalg, hvor i overkant av 100 kunder utgjør stiftelsens generalforsamling. Stiftelsens styre består av 11 personer. Utover de oppgaver som normalt tilligger et styre beslutter styret i tillegg alle gavetildelinger. Kontrollutvalget har tre medlemmer, og har som oppgave å føre tilsyn med stiftelsens virksomhet. Valgkomiteen består av 11 medlemmer, og skal fremme kandidater til styrende organer l stiftelsen, samt til organer l Gjensidige hvor stiftelsen har kunderepresentasjon. I tillegg har komiteen ansvar for kundevalgene. Strategi Stiftelsens strategiske plan for perioden 2015-2020 underbygger visjonen om å skape et tryggere samfunn. Dette skal oppnås på en måte som skaper tillit og anerkjennelse i samfunnet. Strategidokumentet skal tjene både som referanse og inspirasjon for stiftelsens tillitsvalgte og ansatte - og bidra til planmessighet, konsistens og kvalitet i arbeidet. Samtidig er planen fundamentet og retningsgiveren for det løpende arbeidet med årlige handlingsplaner og operasjonelle tiltak. Strategisk plan er således vesentlig som et styrende dokument i prosessene som skal trekke opp linjene for videreutviklingen av stiftelsen frem mot 2020. Strategien tydeliggjør også den rollen stiftelsen tar i et samfunnsansvarsperspektiv, både gjennom gavevirksomheten og som største eier i Gjensidige. Stiftelsens gavetildelinger initieres på to måter, enten som søknadsbaserte gavetildelinger til frivillige lag og foreninger, eller ut fra en samfunnsorientert tilnærming hvor initiativet til prosjekter tas av stiftelsen selv. Stiftelsen skal være en langsiktig og forutsigbar eier i Gjensidige. Stiftelsen utøver sitt eierskap gjennom representasjon i selskapets styrende organer og med respekt for aksjonærfellesskapet. Vedtektene forutsetter at stiftelsens eierandel i selskapet skal være minst 60 prosent. Kapitalforvaltningen bidrar til å realisere stiftelsens formål. Stiftelsen har som mål å opprettholde realverdien av kapitalen i et langsiktig perspektiv. Det er utarbeidet egen strategi for forvaltningen av stiftelsens kapital, som ajourføres årlig. Denne strategien skal sikre at kapitalforvaltningen til enhver tid organiseres hensiktsmessig og at forvaltningen av stiftelsens midler blir utført i henhold til gjeldende vedtekter og andre retningslinjer fastsatt av styret og generalforsamling. Kommunikasjon er et viktig virkemiddel for å oppnå stiftelsens mål. Ved å bruke de interne og eksterne kanalene som til enhver tid er mest effektive nås ønskede mål og relevante målgrupper. Samfunnsbidrag Gavemidler Gavevirksomhetens samfunnsbidrag synliggjøres gjennom de resultatene gavemottakerne kan vise til i sine prosjekter. Midlene skaper økt aktivitet og engasjement gjennom frivillige organisasjoner over hele landet. Svært ofte stimulerer midlene muligheter for samarbeid mellom frivilligheten og offentlig virksomhet. Stiftelsen har en stor mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen gjennom mål og kriterier for midlene som deles ut. Å forvalte store midler og bestemme gaveformål gir en viktig dagsordenfunksjon. I spesielt de store nasjonale satsingene synliggjør stiftelsen samfunnsbehov og forslag til løsninger. Etter endt prosjektperiode har stiftelsen kunnet vise til endringer i offentlige tilskuddsordninger og nye satsinger, f.eks. statlige midler til svømmeopplæring for barnehagebarn. Investeringer Stiftelsens finansielle investeringer skal følge internasjonale anerkjente kriterier for etiske investeringer, herunder FNs prinsipper (UN Global Compact). Stiftelsen har etablert en policy med etiske kriterier som gjelder for alle investeringer. Det er også inngått et samarbeid med et analysebyrå for søk og oppfølging av stiftelsens investeringer overfor forvaltere og selskaper. To ganger i året gjennomgås investeringene med sikte på å kvalitetssikre at de tilfredsstiller stiftelsens etiske kriterier. Stiftelsen gjør også investeringer som har klare sosiale formål, men med krav til avkastning. Privat risikokapital til formål med sosial profil kan være et supplement til tradisjonell bistand og er med å utvikle bedre levekår for mennesker i fattige deler av verden. Stiftelsen har investert midler gjennom norske og internasjonale aktører som utvikler prosjekter innenfor jordbruk og helsesektoren i Afrika og Asia. 10 11

Ytre miljø Stiftelsens virksomhet er ikke av en karakter som direkte belaster det ytre miljø. Som organisasjon er stiftelsens indirekte utslipp knyttet til drift av kontorer, transport ved reiser og kjøp av varer og tjenester. Virksomhetsområder Gavevirksomhet Det tredje året i strategiperioden for gave (2015-2020) viste med all tydelighet at den overordnede planen fungerer godt som rettesnor i gavearbeidet. Tillitsvalgte og ansatte har et godt utgangspunkt for å velge ut de prosjektene som best oppfyller stiftelsens mål og verdier. Søknadsmengden og søknadsbeløpet lokalt holder seg stabilt høyt. Det ble innvilget 124,8 millioner kroner til 608 prosjekter. Innvilgelsesprosenten var nær 30 % (antall). Det ble innvilget flest prosjekter innen fysisk aktivitet. For å identifisere gode gaveprosjekter ble proaktivt arbeid prioritert nasjonalt og lokalt i 2017. Denne arbeidsformen innbyr til tett kontakt mellom stiftelsen og utvalgte organisasjoner. Hensikten er å få frem større søknader innenfor stiftelsens strategiske innsatsområder. Alle valgkretser innvilget ett eller flere større proaktive prosjekter i 2017. Den største tildelingen til et lokalt, proaktivt prosjekt var på 3 millioner kroner. På nasjonalt nivå ble det satt i gang to store satsinger i 2017. På oppfordring fra helseministeren, takket stiftelsen ja til å delta i den flerårige dugnaden «Sammen redder vi liv.» Kampanjen har som mål å øke overlevelsen og redusere varige funksjonstap ved hjertestans og andre tidskritiske akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus. Syv frivillige organisasjoner ble tildelt til sammen 21,9 millioner kroner til prosjekter som skal styrke ulike deler av befolkningens førstehjelpskompetanse. Det største prosjektet står Landsforeningen for hjerte- og lungesyke for (LHL). De skal utvikle et nytt opplegg for førstehjelpsopplæring i grunnskolen i samarbeid med myndighetene og flere av de store beredskapsorganisasjonene. Den andre store nasjonale satsingen gjaldt kosthold. Det overordnede målet for denne satsingen er å påvirke til et sunnere kosthold og mer måltidsglede hos barn, ungdom og eldre. Det ble bevilget 42,4 millioner kroner til frivillige organisasjoner og kompetanseaktører flere steder i landet. I 2017 inngikk stiftelsen for første gang en samarbeidsavtale. Stine Sofies Stiftelse og Gjensidigestiftelsen skal arbeide sammen om det tiårige «Livsløpsprogrammet.» Det nasjonale programmet har som overordnet mål å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og ungdom. I første omgang ble det bevilget 4,5 millioner kroner til et forprosjekt. I 2017 markerte Gjensidigestiftelsen 10 år. I den forbindelse ble det vedtatt å avsette inntil 10 millioner kroner til en jubileumsgave. Gaven skal gjøre hverdagen for langtidssyke barn og ungdom tryggere og mindre ensom. Dette skal gjøres ved å leie roboten AVl og distribuere denne gratis til langtidssyke barn og ungdom over hele landet. Arbeidet gjøres i nært samarbeid med de største nasjonale pasientorganisasjonene i landet, andre aktuelle institusjoner og ildsjeler. «Juleaksjonen» ble gjennomført for åttende gang i 2017. Syv frivillige landsomfattende organisasjoner ble tildelt til sammen 8 millioner kroner for å gjøre julen til en god opplevelse for barn som trenger det aller mest. «Turskiltprosjektet» fikk sin siste tildeling og går mot slutten. Evaluering av noen lokale merkeprosjekter ble gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Kartverket ble tildelt noe mer midler til å fullføre registreringen av nymerkede turstier i kart databaser. «Merk skjæret»-kampanjen fikk en siste tildeling for å fullføre merkingen av 100 farlige skjær langs kysten. Eierstyring Stiftelsen har et langsiktig perspektiv på sitt eierskap i Gjensidige og er opptatt av høy verdiskapning over tid i form av utbytte og positiv verdiutvikling. Gjensidiges konsernsjef orienterer stiftelsens styre kvartalsvis om selskapets resultater. Stiftelsens administrasjon gjennomfører i tillegg investormøter med representanter for Gjensidiges konsernledelse. Stiftelsen søker å være en profesjonell og tillitvekkende aktør i sine ulike roller. Dette gjelder både som største eier i Gjensidige og som ansvarlig for å videreføre kundenes representasjon i selskapet. Stiftelsen er representert i Gjensidiges styrende organer gjennom valgkomite og styre. I tråd med stiftelsens formål videreformidler stiftelsen sitt ordinære aksjeutbytte til Gjensidiges skadeforsikringskunder i Norge. Kundeutbyttet fordeles til kundene basert på opptjent forsikringspremie for tilsvarende regnskapsår. Siden børsnoteringen av Gjensidige i 2010 har stiftelsen videreformidlet i overkant av 13 milliarder kroner i kundeutbytte. Finans, investering og kapitalforvaltning Stiftelsens vedtekter gir føringer for kapitalforvaltningen, og pålegger styret å forvalte kapita- 12 13

len på en forsvarlig måte for å realisere stiftelsens formål. Kapitalforvaltningsstrategien fastsettes av styret og skal sikre at stiftelsens midler blir forvaltet i henhold til gjeldende vedtekter og retningslinjer, og omfatter: Langsiktig investeringsstrategi og aktivaallokering Investeringsbegrensninger og risikorammer Organisering av ansvar og prosesser knyttet til forvaltningen Måleparametre for å følge opp investeringsresultater Policy med etiske kriterier Status og utvikling i investeringsporteføljen blir rapportert til styret etter fastsatte retningslinjer hver måned. Rapporteringen inneholder avviksanalyser med forslag til eventuelle reparerende tiltak. Administrative forhold Ved utgangen av 2017 var antall ansatte i stiftelsen 25 personer, hvorav 13 kvinner og 12 menn. Stiftelsens ledergruppe består av to kvinner og tre menn. I rekrutterings - og ansettelsesprosesser er stiftelsen bevisst på å likestille alle kandidater, hvor kompetanseprinsippet er styrende for valgene som gjøres. Det har ikke forekommet arbeidsrelaterte skader eller ulykker blant de ansatte i 2017. Sykefraværet gikk ned fra 3,9 prosent i 2016 til 2,1 prosent i 2017. Stiftelsen ønsker å ha et godt og trygt arbeidsmiljø for sine ansatte. Det arbeides systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS), og det ble l 2017 etablert arbeidsmiljøutvalg (AMU). Gjensidigestiftelsen er en IA-virksomhet. Det er etablert rutine for varsling. Det er styrets vurdering at arbeidsmiljøet og samarbeidet med ledelsen og de ansatte er meget godt. Årsregnskap Stiftelsens bokførte egenkapital økte med over 1,8 milliarder kroner i 2017, og beløp seg ved årets slutt til 32,7 milliarder kroner. Regnskapet er avlagt i samsvar med regnskapslov, god regnskapsskikk, samt forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsforetak. Resultatoppstillingen samsvarer med den ikke-tekniske oppstillingen i resultatregnskapet i henhold til årsregnskapsforskrift for skadeforsikringsforetak, med noen tekstmessige tilpasninger. Stiftelsen er unntatt fra konsernregnskapsplikten for eierskapet (62,24 prosent) i Gjensidige, jfr. årsregnskapsforskriften for skadeforsikringsforetak 2-6. Resultat Stiftelsens driftsinntekter i 2017 var på 4 322 millioner kroner. Driftsinntektene inkluderer netto inntekter og gevinster fra stiftelsens finansielle investeringer, disse utgjorde 2 108 millioner kroner l 2017. I 2017 er 2 210 millioner kroner inntektsført som aksjeutbytte. Dette beløpet tilsvarer stiftelsens andel av Gjensidiges avsatte utbytte for 2017, og utgjør 7,10 kroner per aksje. Styret foreslår at utbyttet fra Gjensidige med tillegg for brannkassenes andel og fradrag for kostnader til utbytteprosjektet, avsettes som utbytte til Gjensidiges norske skadeforsikringskunder. Driftskostnadene, inkludert gavetildelinger, beløp seg til 346 millioner kroner i 2017. Det ble innvilget ordinære gaver for 215 millioner kroner l 2017. Stiftelsen er en skattefri institusjon. Imidlertid påløper det skattekostnader for investeringer i deltagerlignede selskaper. Stiftelsen fikk et totalresultat på 3 958 millioner kroner i 2017. Balanse Ved utgangen av 2017 hadde stiftelsen en totalbalanse på 35 639 millioner kroner. Samlet utgjør finansielle eiendeler 20 841 millioner kroner ved årsskiftet. Utbyttet som videreformidles til Gjensidiges skadeforsikringskunder i 2018 og som er opptjent i 2017 er innregnet som en forpliktelse i stiftelsens balanse pr 31.12.2017. 14 15

Disponering av årets resultat Årets resultat for 2017 er 3 958 millioner kroner. Styret foreslår å avsette 2 186 millioner kroner til kundeutbytte for Gjensidiges skadeforsikringskunder. De resterende 1 772 millioner kroner foreslås overført til annen egenkapital. Fortsatt drift Basert på ovenstående redegjørelse for stiftelsens resultat og stilling, bekrefter styret at grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og at årsregnskapet er utarbeidet under denne forutsetningen. Hendelser etter balansedagen Det har Ikke oppstått forhold etter balansedagen som påvirker årsregnskapet for 2017. Finansiell risiko Stiftelsens utdeling av gaver bygger på avkastning fra finansielle investeringer og er i så måte eksponert for svingninger i finansmarkedene. Styring av finansiell risiko stiller krav til hvordan kapitalen investeres i ulike verdipapirer og andre eiendeler, se årsregnskapets note 17. Stiftelsens strategi for kapitalforvaltning gir retningslinjer for sammensetningen av finansielle eiendeler gjennom prinsipper og rammer for risikostyring. Målet med risikostyringen er å avpasse den finansielle risiko til soliditet og langsiktige avkastningskrav for å oppfylle stiftelsens formål, og kunne sikre et stabilt nivå på gavetildelingene. Per 31. desember 2017 eide stiftelsen 62,24 prosent av aksjene i Gjensidige. Stiftelsens vedtekter stiller krav til at stiftelsen skal eie minimum 60 prosent. Direkteavkastning i form av ordinært utbytte skal i henhold til stiftelsens vedtekter videreformidles til Gjensidiges skadeforsikringskunder i Norge. Fremtidsutsikter Stiftelsen søker å innrette sin virksomhet og sine prioriteringer i takt med samfunnsutviklingen og etter løpende behov. Dialogen med myndigheter, sentrale organisasjoner og andre stiftelser bidrar til god situasjonsforståelse og treffsikkerhet i stiftelsens arbeid. Ambisjonene er høye, men likevel realistiske for stiftelsens satsinger. Et enda tettere partnerskap med organisasjoner og virksomheter som har sammenfallende mål eller evne til å bidra innen disse områdene blir viktig for stiftelsen. Det samme gjelder dialog med stiftelser på nordisk og europeisk nivå gjennom ulike fora som EFC (European Foundation Centre) og Stiftelsesforeningen. Kapitalforvaltningens viktigste oppgave er å oppfylle stiftelsens formål gjennom å tilgjengeliggjøre midler til gavevirksomheten. For å sikre et mest mulig stabilt og forutsigbart nivå på gavetildelingene, legges det til grunn at de årlige uttakene inklusive administrasjonskostnader, er bærekraftig ut fra forventet avkastning over tid. Det utelukker ikke at det tas ut ekstra midler ut over den årlige rammen til store satsinger slik det ble gjort med «Det store brannløftet». Når det gjelder stiftelsens eierstyring av Gjensidige er målet å opprettholde et langsiktig og stabilt eierskap l Norges ledende forsikringsselskap, videreføring av overskuddsdeling gjennom kundeutbytte og en aktiv kunderepresentasjon i både stiftelsens og Gjensidiges styrende organer. Det er igangsatt et arbeid for å sikre at organisasjonsapparatet er best mulig rustet til å ivareta de ulike oppgavene i årene som kommer. Stiftelsen utgjør ved sitt arbeid en forskjell ved å skape et tryggere samfunn, stiftelsen er godt posisjonert til å kunne fortsette dette arbeidet l et langsiktig perspektiv. Styret benytter anledning til å takke medarbeiderne og tillitsvalgte for vel utført arbeid i 2017. 16 17

Oslo, 20.03.2018 Einar Skaarseth Enger Inger Tone Ødegård Cecilie Gaarder Skaug styreleder Eivind Elnan Gro Tronsen Jorunn Alis Berland Per Arne Bjørge Ragnhild Lunde Di Leo Even Søfteland Jostein Bjørge Brita Skallerud Unn Dehlen administrerende direktør 18 19

GJENSIDIGESTIFTELSEN GJENNOM TI ÅR: 2,2 MILLIARDER FOR Å FREMME TRYGGHET OG HELSE Det er med stolthet og ydmykhet vi nå kan oppsummere de ti årene som har gått siden Gjensidigestiftelsen ble etablert. Den korte versjonen kan sammenfattes med følgende tall: 6 500 prosjekter over hele landet har fått til sammen 2,2 milliarder kroner for å fremme trygghet og helse. Vi har videreformidlet nær 13 milliarder kroner i form av kundeutbytte til Gjensidige Forsikrings kunder i Norge. 20 21

En stiftelse med spennvidde Tallene jeg refererer til illustrerer litt av spennvidden i stiftelsens virksomhet og formål. På den ene siden skal vi være en ressurs og støttespiller for frivillige organisasjoner og de mange ildsjelene som hver dag bruker tid og krefter for å bidra positivt i samfunnet. På den andre siden skal vi ivareta oppgaven som majoritetseier i et av Norges største børsnoterte selskaper, Gjensidige Forsikring. Det er denne eierposten som gjennom Gjensidiges solide utvikling og gode resultater har satt oss i stand til å videreformidle de årlige utbyttene til selskapets kunder. I tillegg til at stiftelsen eier 62 prosent av aksjene i Gjensidige, aksjer som ved siste årsskifte hadde en børsverdi på vel 48 milliarder kroner, har vi også betydelige midler investert i henhold til en strategi basert på forsvarlighet og langsiktighet. Disse investeringene beløper seg til nær 21 milliarder kroner. Det er avkastningen på disse investeringene som danner grunnlag for gavetildelingene til de ulike prosjektene som faller innunder vårt formål om å bidra til et tryggere, sunnere og mer aktivt samfunn. Det er hyggelig å kunne konstatere at vi har hatt en god avkastning på kapitalen, og at vi etter gavetildelinger og egne driftskostnader år for år har styrket stiftelsens soliditet. Bare i 2017 ble avkastningen på de finansielle investeringene 2,1 milliarder kroner. Utspring i Gjensidige Det er med utspring i Gjensidige vi i stiftelsen har fått muligheten til å videreføre ideen om kundenes innflytelse og deleierskap i selskapet. Det er på vegne av kundene vi forvalter posisjonen som en langsiktig eier i Gjensidige. Og det er i tråd med Gjensidiges over 200 år lange historie at vi gjennom gavevirksomheten viderefører tradisjonen om å støtte tiltak som bidrar til trygghet. Gjensidigestiftelsen ble i 2007 etablert som en allmennyttig stiftelse, en ren gavestiftelse. Ved utløpet av oppstartsåret hadde stiftelsen en balanse som besto av 290 millioner kroner i kontanter samt egenkapitalbevis tilsvarende nær 3,9 milliarder kroner, etter at 25 prosent av egenkapitalen i Gjensidige var konvertert til egenkapitalbevis. Det var besluttet å iverksette børsnotering av Gjensidige etter hvert som endrede rammevilkår og markedsforholdene gjorde det mulig. Det skjedde i desember 2010, etter en parallell omdanning av Gjensidige og Gjensidigestiftelsen som fant sted i juni samme år. Da ble Gjensidige omdannet til et allmennaksjeselskap og Gjensidigestiftelsen ble omdannet til en finansstiftelse. Gjensidigeaksjen har hatt en avkastning på 250 prosent siden børsnoteringen Egenkapitalbevisene ble konvertert til aksjer, og Gjensidigestiftelsen ble eier av 100 prosent av aksjene i Gjensidige. Børsnoteringen i desember 2010 var vellykket, selskapet ble godt mottatt av både private og institusjonelle investorer. Gjensidigestiftelsen solgte ved børsnoteringen og senere gjennom et tilbud om bonusaksjer godt og vel 37 prosent av aksjene, og har siden vært eier av vel 62 prosent av aksjene. Mer enn 50 000 personer kjøpte aksjer i selskapet i det som var den største børsintroduksjonen i Norge siden 2001. Aksjen har i form av kursstigning og utbytteutdelinger siden børsnoteringen og frem til slutten av desember 2017 hatt en avkastning på over 250 prosent. Det er sterkt, og det bekrefter Gjensidiges solide posisjon som markedsleder i Norge og som en av de førende aktørene i Skandinavia. Vår styringsmodell tar utgangspunkt i Gjensidiges kundemasse. Det er kundene som gjennom valg avgjør hvem som skal være tillitsvalgte. I dag har stiftelsen om lag 120 tillitsvalgte som utgjør generalforsamlingen. De tillitsvalgte er fordelt på 19 valgkretser. Hver valgkrets behandler gavetildelingene i sine ulike områder av landet, og innstiller overfor styret som tar den endelige beslutning om hvilke prosjekter som skal få støtte. Den lokale og regionale kunnskapen våre tillitsvalgte har, er av stor betydning i arbeidet med å velge de beste prosjektene blant de mange søknadene vi får inn. Styringsmodellen tilrettelegger også for at stiftelsen kan foreslå kandidater for valg til Gjensidiges styrende organer, og på den måten viderefører vi kundenes innflytelse i selskapet. 225 millioner gavekroner hvert år Selv om vårt eierskap i Gjensidige, vårt ansvar for å videreformidle aksjeutbyttet til kundene og vår kapitalforvaltning er tre viktige oppgaver, så er det gavevirksomheten som først og fremst har gjort Gjensidigestiftelsen kjent. Så langt har vi delt ut gjennomsnittlig 225 millioner kroner hvert år i de ti årene stiftelsen har eksistert, og vi har støttet alt 6 500 prosjekter. Det store flertallet av disse er basert på søknader, men etter hvert har vi i stiftelsen selv tatt initiativ til å utvikle prosjekter sammen med ulike frivillige organisasjoner, og tidvis også i samarbeid med myndighetene. I vår gavestrategi har vi identifisert følgende fem satsingsområder innenfor trygghet og helse: 22 23

Sikkerhet, mestring og læring, sosial inkludering og mangfold, fysisk aktivitet og kosthold. Dette er områder der vi ser at det er et stort behov, og der vi vet at det er mulig å oppnå store gevinster både for enkeltmennesker og for samfunnet gjennom de rette samarbeidspartnerne. Vi som arbeider i Gjensidigestiftelsen har gjennom årene fått kontakt med mange organisasjoner og enkeltpersoner som gjør en helt enestående innsats for sine lokalmiljøer. Samtidig har vi sett hvordan landsdekkende organisasjoner og ulike allianser i samarbeid har gitt løft til nasjonale prosjekter. Og dette er noe av stiftelsens særpreg, at vi dekker hele landet ved både å støtte mindre lokale prosjekter og store landsomfattende prosjekter. Det er de mange ildsjelene rundt om i landet som gjennom sitt engasjement og sin betydelige dugnadsinnsats gjør prosjektene mulig. Vi har utviklet et trepartssamarbeid Jeg er dypt imponert over kraften i frivilligheten, og jeg er stolt av at stiftelsen kan bidra med økonomisk støtte til de mange prosjektene vi har fått være med på. Vi bistår gjerne med råd og veiledning underveis i prosjektene, og vi har på mange måter etter hvert utviklet et slags trepartssamarbeid i vår gavevirksomhet. Det handler om å forene ressursene mellom det offentlige, private og frivilligheten. Svømmeaksjonen var det første store prosjektet vårt. Der arbeidet vi sammen med Norges Svømmeforbund og over 100 svømmeklubber over hele landet for å bidra til at skolebarn skulle bli trygge i vann. Prosjektet begynte i 2008 og pågikk helt fram til utgangen av 2016. Gjennom disse årene fikk nesten 70 000 barn i alderen seks til ti år gratis svømmeopplæring, og tilbakemeldingene fra både skoler, foreldre og instruktører var veldig oppløftende. Vi gleder oss over at det offentlige nå har tatt denne satsingen videre, senest ved å bevilge 65 millioner kroner i årets statsbudsjett til svømmeopplæring i skolen. «Sammen redder vi liv» er et nyutviklet prosjekt som illustrerer styrken i trepartssamarbeidet. I februar 2017 var vi i møte med Helse- og omsorgsminister Bent Høie og representanter for blant andre Helsedirektoratet samt en rekke organisasjoner og fagmiljøer som kan førstehjelp. Ved at flere lærer seg førstehjelp, vil vi kunne redusere antall dødsfall som følge av hjertestans og andre akuttmedisinske hendelser. Tre måneder etter oppstartsmøtet bevilget Gjensidigestiftelsen 20,9 millioner kroner til prosjektet. Det handler om å øke befolkningens førstehjelpskompetanse. Et av de viktige delprosjektene vi støtter skjer i samarbeid med Landsforeningen for lunge- og hjertesyke (LHL), der myndigheter og organisasjoner skal samarbeide om et opplegg for førstehjelpsundervisning i grunnskolen. «Sammen redder vil liv» viser verdien av å samle flere aktører med relevant kunnskap fra ulike sektorer rundt bordet. Da får vi et bedre grunnlag for å sikre kvalitet i prosjektet, og ved å gå flere sammen får vi utvilsomt mer ut av pengene. Målet er her som for Svømmeaksjonen, at førstehjelp skal bli et varig element i undervisningsopplegget, akkurat som svømmeopplæring nå er i ferd med å bli. Turskiltprosjektet er et eksempel på en bred allianse, der samtlige fylkeskommuner og alle de store friluftsorganisasjonene har deltatt. Det begynte på Vestlandet i 2010, men vokste etter hvert til å bli landsomfattende. Fylkeskommunene og stiftelsen har gjennom et spleiselag tilsammen bidratt med 100 millioner kroner til skilting og merking av 30 000 kilometer turruter og løyper. Med standardisert skilting og gode oversiktskart har vi bidratt til å gjøre attraktive turområder lettere tilgjengelig, samtidig som skilting også gir økt trygghet for de som ferdes i naturen. 24 25

Gjensidigestiftelsens årsrapport 2017 Gjensidigestiftelsens årsrapport 2017 «Det store brannløftet» - vår største satsing I 2016 kunne Gjensidige feire sitt 200-årsjubileum. Da ønsket vi i stiftelsen å gjøre noe ekstraordinært. «Det store brannløftet» ble vår folkegave i forbindelse med jubileet, en idé vi utviklet etter å ha søkt råd hos fagfolk i brannvesenet og DSB. Vi bevilget 350 millioner kroner til prosjektet, og med en så stor satsing var det viktig å organisere prosjektet på en best mulig måte. Derfor har vi en egen styringsgruppe med representanter for ulike miljøer innenfor Brann-Norge og en prosjektleder med brannfaglig kompetanse. I tillegg har over 100 personer, i hovedsak brannfolk, vært involvert i delprosjekter, for det meste på dugnad. Dette prosjektet handler både om materiell og kompetanse, og det setter fokus på å forebygge og bekjempe brann. Når det gjelder materiell er nok de 37 bilene vi ga til ulike brannvesen rundt om i landet det som fikk mest oppmerksomhet. 12 store brannbiler, en dykkerbil og 24 såkalte fremskutte enheter, alle med topp moderne utstyr. Vi har også bidratt med utstyr til overflateredning. Her inngår blant annet tørrdrakter, redningsliner, flytevester, lys og redningsbrett samt en dataskjerm og en «slynge» med infrarødt kamera. Alt dette er utstyr som kan være med på å redde folk fra drukning. Når det gjelder kompetanse, omfatter «Det store brannløftet» både forebyggende aktiviteter kompetansehevende tiltak og forskning. De forebyggende tiltakene dreier seg blant annet om «Trygg hjemme»-konseptet, spesielt rettet mot eldre og funksjonshemmede. Det å øke brannsikkerheten for disse gruppene ved å skape en tryggere bosituasjon er et viktig delprosjekt som helt sikkert vil kunne bidra til å redde liv. Likeledes er det viktig å drive forebyggende arbeid blant barn og unge for å øke kunnskapen om hva som skal til for å unngå brann. Innenfor kompetanseheving har det vært tilbudt kurs og opplæring for brannpersonell i blant annet overflateredning, erfaringslæring, simuleringstrening og ledelse. Alt dette har vært koordinert av opplæringsansvarlige innenfor hver region i Brann-Norge. Vi har fått tilbakemeldinger om at tilbudet har vært nyttig for å utveksle erfaringer, drive øvelser og for å gi ny kunnskap. Innenfor brannfeltet har det vært en forholdsvis beskjeden innsats når det gjelder forskning. Vi har med assistanse fra Norges Forskningsråd gjennomført en analyse for å se hva som finnes og for å kartlegge behov for forskningstema knyttet til blant annet brannforebyggende arbeid, tekniske hjelpemidler og slokkemidler samt tema knyttet til brannmannskapenes helse. Nå er det etablert et eget styre for forskningsprogrammet, et program der vi bidrar med 35 millioner kroner, og det er varslet ytterligere midler fra det offentlige. Denne forskningen har som hovedmål at den skal være til nytte for brannvesenet og at den skal styrke brannsikkerheten for befolkningen. Det genuine engasjementet som brannfolk over hele Norge har vist for prosjektet, forteller om en etat med stor entusiasme og mye kunnskap. Det er motiverende å jobbe sammen med folk som har et så sterkt fokus på sikkerhet og forebygging, og som samtidig satser alt på å begrense omfanget av en brann når den først oppstår. Jeg er glad for at «Det store brannløftet» ble vår folkegave i forbindelse med Gjensidiges 200-årsjubileum. Stor bredde både tematisk, økonomisk og geografisk Når jeg nå har trukket frem noen av våre større prosjekter, er det viktig å minne om bredden i vår gavevirksomhet, både tematisk, økonomisk og geografisk. Et ferskt eksempel på nysatsing er kostholdsprosjektet som skal bidra til et sunnere kosthold og mer måltidsglede hos barn, unge og eldre. Her samarbeider vi på ulike steder i landet med frivillige organisasjoner, fagpersoner og myndigheter. Det såkalte ASK-prosjektet (Active Smarter Kids) i Sogn og Fjordane handler om fysisk aktivitet i skolen. Utgangspunktet her er at når det satses mer på fysisk aktivitet i skolen, så er det mulig å oppnå både helsegevinst, økt trivsel og bedre prestasjoner. Vårt samarbeid med Stine Sofies Stiftelse startet i 2017, og her skal vi arbeide sammen med anerkjente fagmiljøer om det tiårige «Livsløpsprogrammet». Det skal bidra til å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og ungdom. Jeg kan heller ikke la være å trekke frem vår årlige juleaksjon, som jeg vet bidrar til litt ekstra lys for dem som trenger det. I samarbeid med syv frivillige organisasjoner bruker vi åtte millioner kroner for at barn og unge som har det vanskelig skal få en god opplevelse i julehøytiden. Det er mange flere prosjekter som kunne ha vært nevnt når ti års innsats skal oppsummeres, alt fra badepark i Tvedestrand til integreringsprosjektet «Skisport for alle» i Lillomarka. Av de 6 500 prosjektene som har fått støtte siden stiftelsen ble etablert, er det nå rundt 1.000 løpende prosjekter. Årlig får vi om lag 2 200 søknader, og av disse innvilges mellom 25 og 30 prosent. De siste årene har de ordinære gavetildelingene ligget på ca 215 millioner kroner. Av dette går rundt 125 millioner kroner til lokale prosjekter fordelt på alle fylker, mens de resterende 90 millionene går til nasjonale prosjekter. Gjensidigestiftelsen bruker store ressurser på å behandle de mange søknadene om støtte, og vi tar også selv initiativ til å utvikle prosjekter i samarbeid med frivillige organisasjoner. Vi legger stor vekt på å følge opp de ulike prosjektene for å se til at planene følges og at pengene blir benyttet slik som forutsatt. Vi mottar også sluttrapporter fra prosjektene, og det er gledelig å se den positive effekten tiltakene har. Vi er 25 medarbeidere i Gjensidigestiftelsen som føler oss privilegerte som får jobbe med så mange meningsfylte oppgaver. Noen av oss sørger for at den kapitalen vi rår over, gir best mulig avkastning innenfor de rammer som er gitt. Andre sørger for å ivareta et profesjonelt eierskap i Gjensidige med respekt for aksjonærfellesskapet i et av Norges største børsnoterte selskaper. I forlengelsen av dette, har vi også gleden av å formidle utbytte til Gjensidiges skadeforsikringskunder i Norge. Og sist, men ikke minst driver vi altså gavevirksomheten der vi ved hjelp av frivillige organisasjoner og fantastiske ildsjeler over hele landet bidrar til et bedre samfunn. Jeg vil rette en stor takk til mine medarbeidere for strålende innsats og god lagånd. Jeg takker også de mange organisasjonene og entusiastene som har gjort og gjør de viktige små og store prosjektene mulig, og jeg takker våre tillitsvalgte for positivt engasjement og godt samarbeid. Unn Dehlen Administrerende direktør 26 27

KOSTHOLDSPROSJEKTET På en av varm sommerdag i juni springer årets kjøkkensjef i 2017, Frode Selvaag, rundt på Geitmyra matkultursenter i Oslo. Med seg har et lite kobber av elever fra Raufoss ungdomsskole, som tidligere på året har vunnet konkurransen «NM i lunsj». Rundt det blomsterdekkede langbordet på plassen sitter Helseminister Bent Høie og venter spent på maten som skal serveres, sammen med administrerende direktør Unn Dehlen fra Gjensidigestiftelsen. Dehlen er også spent, for i vesken lurer en sjekk som hun skal overrekke ministeren. På sjekken står det 40 millioner kroner, og ingen aner noen ting. Midlene representerer Gjensidigestiftelsens store nasjonale kostholdssatsing, den største enkeltbevilgningen til et bedre kosthold for befolkningen noensinne. Dehlen kremter, reiser seg og holder en liten appell til de fremmøtte journalistene og samarbeidspartnere som er invitert til markeringen. - Gjensidigestiftelsen er opptatt av å gjøre Norge tryggere, sunnere og mer aktivt. Vi ser at mange tenker fysisk aktivitet når de søker støtte hos oss, men vi mener at kosthold er like viktig for å ha god livskvalitet, sunn helse og en mulighet for å leve et godt liv, forklarer hun. Dette er årsaken til at Gjensidigestiftelsen nå satser 40 millioner kroner på en rekke nasjonale tiltak som skal bedre kostholdet til den norske befolkningen. Vi har gått i dialog med noen av de største aktørene i kostholds-norge, og sammen skal vi gjøre vårt for å bedre det norske kostholdet, forteller Dehlen videre. Med sjekken i hendene ønsker også Helse- og Omsorgsministeren å si noen ord. Myndighetene ønsker en slik satsing velkommen, og det viser hvilke muligheter som finnes i skjæringspunktet mellom offentlige instanser, lokale, frivillige aktører og eksempelvis kapitalsterke stiftelser, forteller han. Mange vil nok mene at nasjonale kostholdsprosjekter er myndighetenes rolle, men det er begrenset hva man kan få til alene, enten man er staten eller en organisasjon. Derfor er det viktig for oss i Helse- og Omsorgsdepartementet og tilrettelegge for slike prosjekter, for vi tror det er sånn vi må jobbe og tenke for å løse store samfunnsutfordringer for fremtiden, avslutter Høie. Blant kompetanseaktørene som skal samarbeide med Gjensidigestiftelsen om bedre matkultur, er Opplysningskontoret for frukt og grønt. Guttorm Rebnes er ansvarlig for den nasjonale konkurransen «NM i lunsj», som nettopp Raufoss ungdomsskole gikk seirende ut av tidligere på året. - Det er rett og slett fantastisk, og veldig, veldig viktig. Vi er glade for at Gjensidigestiftelsen ser viktigheten av dette, og ønsker å satse så mye penger på at ungdom skal lære mer om sunn og riktig mat, sier han Dette var en knallsuksess i fjor, og nå har vi muligheten til at enda flere skoler og elever for delta. Dette vil bidra til at ungdom i større grad enn tidligere kan skape et godt fundament for et godt kosthold, forklarer han. Kosthold har vært en av fem innsatsområder som er førende satsingspunkter fra Gjensidigestiftelsens gavestrategi. Men det har vist seg vanskelig å få til gode kostholdsprosjekter gjennom den tradisjonelle søknadsprosessen. Dette er noe av årsaken til at man nå går ut og aktivt skaper en satsing som vil få ringvirkninger for barn og unges helse i mange år fremover. - Vi ser at vi må starte med de unge. Skolebarn er lærevillige, og får du god opplæring og bevissthet i skolealder kan du både påvirke valgene i hjemmet, og i lunsjen på skolen, hvor mange unge gjør usunne valg på nærbutikken i stedet for å planlegge måltidene sine bedre i forkant, forklarer gavesjef Ingrid Tollånes i Gjensidigestiftelsen. Satsingen vil derfor fokusere på barn i barnehage og i skole, frivillige organisasjoner på kostholdsfeltet og NM i lunsj med denne satsingen, avslutter hun. 28 29

BRANNLØFTET 2017 «Det store brannløftet», som er Gjensidigestiftelsens største prosjekt noensinne, har også rullet videre i 2017. Etter at det meste av materiellet som brannbiler og utstyr ble fordelt i 2016, har 2017 vært preget av et større fokus på forebyggende prosjekter, kompetansebygging og forskning. I løpet av året ble det inngått en stor avtale med DSB om forsterkning av tre nasjonale prosjekter for å gi befolkningen økt sikkerhet mot brann. Det ene prosjektet handler om å sikre implementeringen av en ny veileder som skal bidra til økt samarbeid mellom helsetjenesten og brannvesenet for å styrke brannsikkerheten hos risikoutsatte grupper. Det andre dreier seg om videreutvikling av BRIS som er et rapporteringssystem for brannstatistikk som gjør det enklere å kartlegge risiko og planlegge brannforebygging og beredskapsbehov. Det tredje prosjektet er etableringen av en digital læringsarena som er et delprosjekt i ny utdanning for brann- og redningspersonell. Denne vil utvikles til å bli en helt sentral plattform for kunnskapsdeling og utvikling. I tillegg ble det med midler fra Brannløftet igangsatt en forskningssatsing på brannsikkerhet gjennom Forskningsrådet. Målet er at den nye satsingen (Brannsikkerhet) vil gi samfunnet mer effektiv brannsikkerhet gjennom mer kunnskapsbaserte tiltak. Midlene vil bli lyst ut i 2018. En av hovedsatsingene i 2017 har vært støtte til forebyggende arbeid rettet mot risikoutsatte grupper, samt barn og unge. I arbeidet med risikoutsatte grupper har det blitt delt ut rundt 20 millioner kroner til lokale prosjekter og fysiske tiltak som komfyrvakter og vanntåkeanlegg. I tillegg har ti millioner kroner blitt gitt til brannforebyggende tiltak mot barn og unge, hvor halvparten av midlene har gått til lokale prosjekter over hele landet. Her har fokuset vært å forsterke den eksisterende brannvernopplæringen som har blitt gitt i barnehagen og i barneskolen. Et av disse tiltakene er brannbamsen Bjørnis som er valgt som nasjonal satsing innen brannforebyggende kommunikasjon rettet mot barn. I september 2017 ble 15 brannbamser finansiert av Brannløftet fløyet ut til brannstasjoner over hele Norge som et ledd i denne satsingen. I etterkant av utrullingen av overflateredningsutstyr til brannvesen over hele landet, har alle ansatte i brann- og redningsetaten har fått tilgang til et gratis e-læringskurs for overflateredning. I tillegg er det laget et lærehefte om dette emnet. Gjennom vår og høst i 2017 har det blitt holdt kurs for brann og redningsmannskap over hele landet. 30 31

AV1 6000 barn i Norge har langtidsfravær fra skole og aktiviteter på grunn av sykdom. Mange av disse mister kontakt med venner og sosialt nettverk. NASJONAL FØRSTEHJELPSDUGNAD «SAMMEN REDDER VI LIV» Dette var bakgrunnen for at Gjensidigestiftelsen i desember 2017 bestemte seg for å bidra slik at flest mulig får en meningsfull hverdag. I forbindelse med at stiftelsen fylte 10 år i november 2017 ble det gitt en jubileumsgave i samarbeid med gründerselskapet No Isolation, som har laget verdens første kommunikasjonsrobot for langtidssyke barn. Så langt har 200 AV1-roboter blitt tatt i bruk rundt om i landet, og nå bidrar Gjensidigestiftelsen til at over 100 nye roboter de neste tre årene skal bidra til en lettere hverdag for de som trenger det aller mest. Gjensidigestiftelsen deltar i den nasjonale førstehjelpdugnaden Sammen redder vi liv, som helseministeren tok initiativ til i 2017. Stiftelsen har så langt bevilget 61,9 millioner kroner til blant andre Norges Røde Kors, Norges speiderforbund, Norske kvinners sanitetsforening og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Sistnevnte organisasjon er i gang med et pilotprosjekt som forbereder en nasjonal satsing på førstehjelpsopplæring i grunnskolen. I prosjektet inngår utvikling av nye metoder, fornyelse av virkemidler og forankring i skolenes læreplaner. 32 33

STINE SOFIES STIFTELSE I tillegg til å ha bidratt til realiseringen av et kompetansesenter i tilknytning til Stine Sofie senteret i Grimstad som åpnet januar 2017, inngikk stiftelsen et 10-årig partnerskap om en satsing for en barndom uten vold. Avtalen ble undertegnet foran Stortinget sommeren 2017. Prosjektet kalles «Livsløpsprogrammet» og skal blant annet arbeide for å styrke kunnskapen i befolkningen og gi bedre informasjon om vold og overgrep mot barn. Tiltakene i prosjektet skal dessuten bidra til å avdekke, samt forebygge vold og overgrep mot barn. Strategiske målsetninger: 1. Flere skal vite mer om vold og overgrep 2. Alle barn og unge skal vite hva som er lov og ikke lov 3. Alle voksne skal melde fra om vold og overgrep 4. Flere skal få kunnskap om hvorfor vold og overgrep begås 34 35

Regnskap 2017 RESULTATREGNSKAP Tall i millioner kroner Note 2017 2016 Driftsinntekter Netto inntekter og gevinster fra finansielle investeringer 4 2 108 903 Renteinntekter 4 4 Ordinært utbytte fra Gjensidige Forsikring ASA 2, 13 2 210 2 116 Utdeling av overskuddskapital fra Gjensidige Forsikring ASA 2, 13 0 1 245 Sum driftsinntekter 4 322 4 268 Driftskostnader Personalkostnader 5,6,7,14 48 38 Gavekostnader 3 210 209 Andre driftskostnader 88 105 Sum driftskostnader 346 351 Resultat før skattekostnad 3 976 3 917 Skattekostnad 8 13 1 Resultat før andre resultatkomponenter 3 963 3 915 Andre resultatkomponenter Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesbaserte pensjonsordninger -5-6 TOTALRESULTAT 3 958 3 910 36 37

BALANSE EIENDELER 31.12.2017 BALANSE EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER 31.12.2017 Tall i millioner kroner Note 2017 2016 Investeringer Inventar 2 1 Aksjer i datterselskap 9 12 423 12 423 Finansielle eiendeler til virkelig verdi 10,17 20 841 19 101 Sum investeringer 33 265 31 525 Fordringer Fordringer på datterselskap 11,13,17 2 210 2 116 Uoppgjorte handler finans og investeringer 18 0 Andre kortsiktige fordringer 11 38 33 Sum fordringer 2 266 2 151 Andre eiendeler Bankinnskudd, kontanter o.l. 12,17 108 105 Sum andre eiendeler 108 105 SUM EIENDELER 35 639 33 781 Tall i millioner kroner Note 2017 2016 Grunnkapital 4 150 4 150 Annen innskutt kapital 16 14 969 14 969 Sum innskutt egenkapital 19 119 19 119 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 13 605 11 787 Sum opptjent egenkapital 13 605 11 787 Sum egenkapital 32 724 30 907 Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 6 24 18 Forpliktelser ved periodeskatt 8 219 224 Avsatt ikke utbetalt kundeutbytte 15 2 186 2 102 Avsatt ikke utbetalte gaver, tilskudd og bevilgninger 3 389 458 Gjeld til datterselskap 13 1 3 Andre avsetninger for forpliktelser 21 15 Påløpte renter skattekrav ifm Kontorvedtak 75 55 Sum gjeld 2 915 2 874 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 35 639 33 781 Oslo, 20.03.2018 Einar Skaarseth Enger Inger Tone Ødegård Cecilie Gaarder Skaug styreleder Eivind Elnan Gro Tronsen Jorunn Alis Berland Per Arne Bjørge Ragnhild Lunde Di Leo Even Søfteland Jostein Bjørge Brita Skallerud Unn Dehlen administrerende direktør 38 39