Rusmiddelpolitisk handlingsplan For planperioden 2012-2016 Vedtatt i Kommunestyret 31. mai 2012
Innhold 1. Innledning...4 1.1 Innledning... 4 1.2 Arbeidet med planen... 4 2. Beskrivelse av ulike tjenester og tiltak knyttet til rusmiddelproblematikk...6 3. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen...10 3.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge...10 3.2 Rusmiddelsituasjonen i Stjørdal...11 3.2.1 HUNT-data Alkohol blant unge i Stjørdal...11 3.2.2 HUNT-data- Alkohol blant voksne i Stjørdal...12 3.2.3 Erfaringsbasert kunnskap...13 3.2.4 Brukerbasert kunnskap...13 3.2.5 Dialogmøter med befolkningen i Stjørdal...14 3.2.6 Beskrivelse fra politiet...14 4. Salgs- og skjenkebevillinger...16 4.1 Utvikling av salgs- og skjenkebevillingene nasjonalt...16 4.2 Alkohollovens føringer på salgs- og skjenkebevillinger...16 4.3 Beskrivelse av næringen og omsetning av alkohol i Stjørdal...17 4.4 Kontroll av salgs- og skjenkebevillingene i Stjørdal kommune...17 4.5 Innspill fra utelivsbransjen gjennom Stjørdal næringsforum i forhold til behandling av de nye retningslinjene for skjenke- og salgsbevillingssaker i Stjørdal 2012-2016...18 4.6 Innspill fra politiet i forhold til behandling av nye retningslinjene for skjenke- og salgsbevillingssaker i Stjørdal 2012-2016...19 4.7 Utfordringer og fokus i perioden 2008 2012...19 4.8 Skjenke- og salgsbevillinger i perioden 2012 2016...20 5. Rusmiddelpolitiske mål og strategier...25 5.1 Lovgivningen...25 5.2 Nasjonale mål og strategier...25 5.3 Kommunens mål og strategier...25 5.3.1 Delmål og tiltak...26 6. Gjennomføring og oppfølging av Rusmiddelpolitisk handlingsplan...28 Nyttige kilder og hjelpemidler:...29 Vedlegg: Vedlegg1: Retningslinjer for behandling av skjenke- og salgsbevillingssaker i Stjørdal kommune 2012-2016...30 Vedlegg 2: Vedlegg 3: Oppsummering fra dialogmøter i Stjørdal i forbindelse med rullering av rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016...32 Ungdomsrådets uttalelse til den rusmiddelpolitiske handlingsplanen...34 2
3
1. nnledning 1. Innledning 1.1 Innledning Rusmiddelproblemer er sammensatte. Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør ses i sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Det er også viktig at kommunen fører en helhetlig rusmiddelpolitikk ved at vi ser bevillingsordninger og øvrig forebygging i sammenheng med behov for innsats på rehabiliteringsområdet. Dette tilsier at planen både bør være tverrfaglig og tverretatlig, og omfatte alle sider av kommunens rusmiddelarbeid. Alkohol er det vanligste rusmiddelet og utgjør en stor utfordring med konsekvenser som fysiske og psykiske helseproblem, ulykker, kriminalitet mv. Hovedvekten i denne planen er derfor rettet mot forebygging og reduksjon av bruk av alkohol. Hovedfokuset i planen er rettet mot å finne effektive tiltak i det rusforebyggende arbeidet blant barn og unge i Stjørdal. Rus er et stort og omfattende felt som krever solid kompetanse hos kommunens ansatte. Ny folkehelselov (Prop. 90 L. 2010-2011) tydeliggjør kravet om kunnskapsbaserte beslutningsprosesser i folkehelsearbeidet. En viktig forutsetning for å redusere rusmiddelproblemer og utvikle treffsikre tjenester er at kommunen har kunnskap om rusmiddelsituasjonen og tjenestebehovene lokalt. Stjørdal kommune har derfor vektlagt å innhente kunnskap både erfaringsbasert og forskningsbasert gjennom et samarbeid med Senter for helsefremmende forskning HiST/ NTNU og HUNT forskningssenter. På kommunens alkoholpolitiske seminar 18. januar 2012 trakk ordføreren bl.a. fram følgende i sin åpningstale: Nå skal vi ikke trekke politiske konklusjoner i dag. Men dersom vi virkelig ønsker å basere en helhetlig ruspolitikk på faktakunnskap og ha mennesket i sentrum -, ja, da må vi også være åpen for å diskutere tiltak vi ikke har benyttet før, eller en innskjerping av tiltak vi allerede har. Ingen kan være fornøyd med status quo. Og når også rusproblemene øker i omfang, sier det seg selv at vi må lukte på tiltak vi ikke har sagt ja til tidligere. Forskningen sier at de mest upopulære tiltak har størst effekt. Kanskje er det derfor vi ikke har nådd langt nok? La oss være ambisiøse og få til en rusplan som gjør en forskjell. 1.2 Arbeidet med planen Formannskapet vedtok 17.3.2011 at ny ruspolitisk handlingsplan, inklusiv forslag til retningslinjer for behandling av skjenke- og salgsbevillinger for perioden 2012-2016, skal legges fram til politisk behandling våren 2012. Planarbeidet har vært organisert gjennom en tverrfaglig og tverretatlig arbeidsgruppe bestående av; Kommuneoverlege Juridisk rådgiver Prosjektkoordinator barn og unge Daglig leder AGLO Opplæringssenter Enhetsleder Oppfølgingstjenesten Enhetsleder Barn og ungdom SLT- koordinator Leder NAV- Stjørdal Spesialrådgiver, etat omsorg (prosjektleder) I tillegg har det vært en undergruppe som har arbeidet med forslag til nye retningslinjer for behandling av skjenke og salgsbevillingssaker. Medlemmene ble utpekt av politiråd 04.12.2012. Denne gruppa har bestått av juridisk rådgiver og SLT-koordinator fra kommunen med tillegg av representant fra politiet og Stjørdal næringsforum. Stjørdal næringsforum har hatt to møter med utelivsnæringa der juridisk rådgiver fra kommunen har deltatt på et av møtene. I forbindelse med rulleringen av rusmiddelpolitisk handlingsplan ble det i 2011 arrangert fire åpne møter rundt omkring i kommunen. Dette var i samarbeid med Kompetansesentret for rus i Midt-Norge. Stjørdal kommune har fått bevilget kr 500 000 fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, til kartlegging av hvilke rusproblemer kommunen står overfor. Senter for helsefremmende forskning ved HIST/ NTNU ble engasjert til å gjennomføre en kartlegging og ble gitt følgende oppdrag: En kunnskapsoversikt på rusproblematikk; Identifisere tiltak som er evaluert og funnet gode og effektive tiltak innenfor forebygging av alkoholbruk blant unge à à Fremskaffe generelle tilgjengelige data om alkoholproblematikk i samfunnet à à Fremskaffe lokale data for Stjørdal kommune baserte på HUNT-undersøkelsene i samarbeid med HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samle kunnskap som finnes: Ungdomsundersøkelsene i Stjørdal 2003-2010 Gjennomføre fokusgruppediskusjoner med personer som har erfaringsbasert kunnskap knyttet til alkohol i Stjørdal kommune Analysere implikasjoner for praksis Foreslå evidensbaserte tiltak og implementering Foreslå evaluering 2013-2014 Bidra med rapportgjennomgang på debattmøte i januar 2012 4
Rapporten; «Alkoholbruk i Stjørdal kommune en kunnskapsoversikt» (HiST/NTNU Rapport 2011/04), ble avlevert i november 2011. I januar 2012 ble det arrangert et alkoholpolitisk seminar, med deltakere fra det politiske faglige og administrative miljø i kommunen, Fylkesmannen i Nord Trøndelag, Aglo Opplæringssenter, Spesialisthelsetjenesten, Nord- Trøndelag Fylkeskommune, det lokale næringslivet herunder restaurantnæringen som skjenker alkohol og sist men ikke minst lag- og organisasjoner som på ulike måter blir berørt av kommunens alkoholpolitikk. Fokuset på dette seminaret var lagt opp rundt følgende to spørsmål; Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal? Hvilke virkemiddel har vi til rådighet lokalt for å redusere rusmisbruk? Oppsummerende kan det hevdes at alkohol berører mange av oss slik at det i noen grad oppleves som lettere å snakke om narkotika enn alkohol som representerer den største utfordringen. 5
2. Beskrivelse av ulike tjenester og tiltak knyttet til rusmiddelproblematikk Stjørdal kommune har utviklet og etablert ulike tjenester og tiltak for å forebygge og håndtere rusmiddelproblematikk inkludert skjenke- og salgsbestemmelser. De ulike tjenestene og tiltakene henvender seg både til hele befolkningen i kommunen (primærforebygging), bestemte grupper med økt risiko for å utvikle et rusmiddelproblem (sekundærforebygging), samt mot personer som allerede har utviklet et rusmiddelproblem (tertiærforebygging). I det følgende gis en oversikt over dagens tjenestetilbud. Helsestasjonen Allerede under svangerskapet er det viktig å formidle hvilke skadevirkninger alkohol og rusmidler kan ha på fosteret. Det anbefales totalavhold fra alkohol og andre rusmidler under svangerskapet. Helsestasjonen, ved jordmor, og fastlegen er de som følger opp den gravide og hennes partner. Etter at barnet er født er det også viktig at foreldrene får informasjon og kunnskap om hvordan alkoholbruk påvirker barna. Alkohol går over i morsmelken og påvirker således de barna som rammes. Det er ikke hva foreldrene drikker som påvirker barna, men hvordan de drikker. At foreldre drikker alkohol kan skape en uforutsigbar og utrygg situasjon for barna, da barn ofte merker endring i foreldrenes oppførsel/væremåte før de voksne selv merker denne forandringen. Helsestasjonen har en spesielt viktig rolle med å bevisstgjøre foreldrene og videreformidle kunnskap om alkohol og rusmidlers innvirkning på barn. Skolehelsetjenesten er tilknyttet den enkelte skole og består av helsesøster og lege. Ungdom, lærere og foreldre kan ta kontakt med skolehelsetjenesten om alt som har med fysisk og psykisk helse hos ungdom å gjøre. Helsestasjon for ungdom er et tilbud til ungdom mellom 13 og 25 år som bor eller oppholder seg i kommunen. Ungdom kan få hjelp i form av samtaler, råd og veiledning. Barnehagene Skolene Barnehagene arbeider systematisk med fokus på tidlig intervensjon i forhold til barnas atferd blant annet gjennom målrettede foreldresamtaler. I dette arbeidet er også foreldres holdninger til rusmidler inkludert. Skolene i kommunen har ulike program med mål om å utvikle gode holdninger som er forebyggende også i forhold til rusmidler. Det drives et utstrakt foreldresamarbeid i alle skolene. Det utfordres til at rusproblematikk blir en naturlig del av de tema som regelmessig tas opp både på foreldremøter og i foreldresamtaler. Ved at slike samtaler alminneliggjøres, senkes terskelen til dialog på området. Det må i denne dialogen ikke underkommuniseres at det er alkoholen som representerer det største rusproblemet i omfang og skader. Det må kommuniseres at rus flytter grenser, øker risiko for ulykker, og at en vesentlig del av overgrep skjer i ruspåvirket tilstand, ikke minst i ungdomsmiljø. Stjørdal har et svært aktivt kommunalt foreldreutvalg (SKFU) som bistår foreldreutvalgene ved de enkelte skoler og kvalitetssikrer det forebyggende tilbudet til foreldrene. I ungdomsskolene, ved Fagerhaug og på Ole Vig kjøres holdningsprogrammet til MOT. MOT sine grunntanker er å bevisstgjøre ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet. Barneverntjenesten Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Ungdommens hus Ungdommens hus er et sosialt treffsted og rusfritt fritidstilbud til ungdom i alderen 13-18 år. Ungdommens hus står for et profesjonelt og kvalitetsmessig tilbud for ungdom med målsetting å fremme ungdommens egen kreativitet og egenart. Huset skal lokaliseres i et mulig fremtidig kulturhus, som vil bidra til en utvidet forebyggingsarena i kommunen for barn og ungdom. 6
PMTO-team Familieveiledning SLT Nattevandring Home-Start Familiekontakten Ungdomskontakten PMTO-teamet (Parent Management Training Oregon) er et tverrfaglig sammensatt team med ansatte fra PPT, barneverntjeneste, helsestasjon, barnehage og barneskole. I teamet tilbys både PMTO-rådgivning og PMTO-terapi som er behandlingsmetoder rettet mot familier med barn i alderen 3-12 år med atferdsvansker. Behandlingstilbudet tar sikte på å redusere negativ oppførsel og fremmer en positiv utvikling hos barnet. Teamet arbeider også mye ut mot barnehager og skoler i fht veiledning av ansatte. Familieveiledning er et lavterskeltilbud for foreldre til barn/ungdom i alderen 0-18 år. Det gis veiledning og støtte i oppdragerspørsmål og om barns utvikling. Foreldreveileder sin målgruppe er hovedsakelig ungdomsforeldre. SLT står for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge. SLT er en modell for samordning og en metode for å koordinere og sette i verk effektive tiltak. Nattevandrere er voksne personer som er til stede der ungdom ferdes på kveld og natt i helgene. De skal oppholde seg både i sentrum og der det arrangeres offentlige fester rundt omkring i kommunen. Familiestøtteprogram utenfor det offentlige hjelpeapparatet men er et viktig supplement. Et lavterskeltilbud til småbarnsforeldre i kommunen der de kan få hjelp 2-4 timer pr. uke i en periode. Ungdomskontakten skal ivareta ungdom mellom 13-25 år med særlige behov og/eller som er i en ellers vanskelig livssituasjon. Ungdomskontakten driver blant annet ulike grupper; art-gruppe, adrenalingrupper, jente- og guttegrupper. I samarbeid med lensmannen, kommunelegene arbeider ungdomskontakten med rus kontrakter som gis til ungdom +/- 20 år som blir tatt for bruk eller besittelse av narkotika. Ruskontrakt kan også inngås frivillig i samarbeid med fastlegen og ungdomskontakten uten at politiet behøver være involvert. Målet er å stoppe et påbegynt rusmisbruk. Ungdomskontakten har også oppsøkende arbeid på ungdomsskolene og videre gående skolene samt steder hvor ungdom oppholder seg, med mål om å fange opp ungdom tidligst mulig. Bapp-gruppe (Barn av foreldre med psykiske og/eller rusproblemer) Klubben Smarte foreldre Samarbeidsteam for barn og unge Tiltak ovenfor barn mellom 8-12 år med foreldre som har et psykisk og/eller rusproblem med mål om å gjøre disse barna bedre i stand til å takle denne ekstra utfordringen. Klubben ble startet opp i 2008 og er finansiert via prosjektmidler. Dette er et fritidstilbud til barn i alderen 8-12 år med noen i nær familie med psykiske og/eller rusproblemer. Tilbudet skal gi barna gode opplevelser gjennom lek og aktiviteter. Smarte foreldre er et gruppetilbud for foreldre som har engstelige og/eller triste barn. Programmet er basert på kognitivt atferdsterapeutisk program hvor foreldre lærer grunnleggende prinsipper i mestring av angst og depresjon hos sine barn. Prosjektfinansiert. Samarbeidsteamet for barn og unge skal bidra til utvikling og samordning av det tverrfaglige arbeidet rundt barn og unge i kommunen. Teamet skal bistå tjenester og ansvarsgrupper i vurdering av sammensatte og kompliserte saker. Kommunen har utstrakt samarbeid med politiet særlig i forhold til ruskontrakter og oppfølging av ungdom med begynnende rusproblem der illegale rusmidler er involvert. 7
2. Beskrivelse av ulike tjenester og tiltak knyttet til rusmiddelproblematikk Fagteam psykisk helse og rus Dette fagteamet ledes av enhetsleder for Oppfølgingstjenesten i etat omsorg og har ellers deltakere fra NAV sosialtjenesten, distriktspsykiatrisk senter, brukerkontoret, enhet barn og unge i etat oppvekst, kommuneoverlegen, kommunepsykolog og spesialrådgiver i etatsjefens stab i etat omsorg. Fagteamet skal bidra til å styrke, videreutvikle og koordinere tjenestetilbudet til den enkelte, deres familier og nettverk slik at tjenestetilbudet framstår som tilstrekkelig og enhetlig. Kurative tjenester Stjørdal kommune har valgt å organisere oppfølging av personer med rusproblemer og/ eller psykiske problemer under Etat omsorg i henholdsvis Oppfølgingstjenesten og NAV, til sammen cirka 45 årsverk. Det skal utarbeides en avtale som regulerer samarbeidet mellom Oppfølgingstjenesten og NAV for å sikre god kvalitet, klare ansvarsforhold, gode samarbeidsrutiner og et helhetlig tilbud til personer med rus- og/eller psykiske problemer. Tjenestemottakere med rus- og/eller psykiske lidelser har ofte behov for langvarige og koordinerte tjenester, og har derfor rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen utarbeides av kontaktperson i samarbeid med tjenestemottaker og skal tilbys/utarbeides der tjenestemottaker har første kontakt. Ansvaret for koordinering av individuell plan ligger til den tjenesten som tjenestemottaker har hyppigst/mest kontakt med. Per februar 2012 har kommunen oppfølging av 90 rusmiddelmisbrukere, hvor 41 har psykisk tilleggsproblematikk. Oppfølgingen består av råd og veiledning, økonomisk sosialhjelp, boveiledning, behandling, arbeid og aktivitet samt tilby boliger med nødvendige helse og omsorgstjenester. Kommunale tjenesteytere er deltaker i ansvarsgrupper for rusmisbrukere og har ofte en koordinerende rolle i hjelpeapparatet. LAR-pasienter se nedenfor. Helse- og omsorgslovens 10.1-2 hjemler bruk av institusjon uten eget samtykke i noen situasjoner. Vedtak skal treffes av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. NAV har ansvar for å vurdere og igangsette slike vedtak. Bergs gate 7-15 er 9 kommunale leiligheter med tilgang til døgnkontinuerlige og individuelt tilpassede helse og omsorgstjenester. Målgruppen for Bergs gate er mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk med behov for heldøgns helse og omsorgstjenester. Bakgrunnen for etableringen av Bergs gate er at en i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten over lengre tid, har sett behov for boliger med tilknyttet heldøgns tilbud om helse og omsorgstjenester. Her kan mennesker med psykiske og/ eller rus problematikk motta riktig oppfølging for å kunne erverve de ferdigheter som er nødvendige for å leve et selvstendig liv. Boveiledning, Hjemmebaserte tjenester og miljøarbeid Pasienter i LAR Gravide rusmiddelmisbrukere Den kommunale helse- og omsorgstjenesten utfører hjemmesykepleie, praktisk bistand og opplæring. Hjelpen gis etter vedtak fattet av kommunens forvaltningskontor, og det er klagerett på vedtak. Hovedtyngden av tjenesten som ytes til målgruppen gis av hjemmesykepleien i kommunedelene Skatval, Hegra, Lånke og Halsen sone. Ved behov for spesielt tilrettelagte tjenester ytes dette fra henholdsvis NAV og Oppfølgingstjenesten. Pasienter i LAR (Legemiddel Assistert Rehabilitering) krever omfattende arbeid og samarbeid. Det er kommunen som har ansvar for oppfølging og koordinering av hjelpeapparatet rundt LAR-pasienter, og fastlegen er sentral i dette arbeidet. Stjørdal kommune har for tiden 7 LAR-pasienter. Gravide rusmisbrukere er en særskilt utsatt gruppe. Samtidig kan graviditet være det som gjør at en rusmisbruker kan klare å bli rusfri. Alle offentlige etater skal ta initiativ til samarbeid omkring en gravid rusmisbruker, og har plikt til å varsle NAV om slike tilfeller eller mistanke om slike tilfeller. Fastlegen er her en sentral samarbeidspartner. For å verne fosteret er det mulighet til å bruke tvang. Fra 1.1.12 er dette hjemlet i Helse- og omsorgsloven 10.3. Det er NAV som er tildelt ansvar for vurdering og gjennomføring av tvangsvedtak ovenfor gravide. 8
Bolig Kommunen har i følge lov om sosial tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Stjørdal kommune samarbeider med det private boligmarkedet og private aktører som driver korttidsutleie. Kommunen skal legge til rette for lokale løsninger og for bygging av nye boliger, utvikling og fornyelse av boliger og boligområder. Stjørdal kommune har nylig inngått en forpliktende samarbeidsavtale med Husbanken, som skal bidra til et bedre boligsosialt arbeid i kommunen. Kommunen har også utarbeidet ny boligsosial handlingsplan 2011-2015. Handlingsplanen skal være retningsgivende i utformingen av boligtilbudet til vanskeligstilte på boligmarkedet i kommunen. Planen skal ta for seg vanskeligstilte på boligmarkedet og deres problemer med å etablere seg og bli boende i bolig, innenfor en helhetlig boligpolitikk. Det er en forutsetning at planen skal sees i sammenheng med kommunens øvrige planprosesser og plandokumenter. Økonomi og økonomistyring NAV har ansvar for saksbehandling og vedtak etter Lov om sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen, saksbehandling etter Folketrygdloven samt råd og veiledning i forhold til økonomi og gjeldsrådgiving. NAV har per februar 2012 avtale med cirka 80 personer om disponering av sin personlige økonomi, hvorav 24 har et erkjent rusproblem. Dette er hovedsakelig avtaler som inngås frivillig på bakgrunn av at de ser at de har vansker med å disponere sin inntekt. I tillegg har NAV ansvaret for å disponere inntekten til enkelte brukere som har vedtak om tvungen forvaltning. Dette er personer som på grunn av helsemessige årsaker eller på grunn av at de gjentatte ganger har vist at de ikke klarer å sørge for livsnødvendigheter som mat og bolig, får vedtak om dette etter Folketrygdloven. Kirkens Hus Kirkens Hus Stjørdal er et treffsted som er etablert i samarbeid mellom Den Norske kirke, Stjørdal kommune, Norske kvinners sanitetsforening og Mental Helse Stjørdal. Kirkens Hus er etablert som et tilbud til mennesker som står i fare for å bli marginalisert. Dette gjelder for de som står utenfor ordinære tilbud i nærmiljø, både privat og offentlig. Kirkens hus er et tilbud med folkehelseperspektiv som skal bidra til bedre fysisk og psykisk helse med fokus på blant annet fysisk aktivitet og trening i tillegg til sosiale aktiviteter. Kirkens hus er en arena som skal legge til rette for økt samarbeid i nærmiljøet mellom private, frivillige og offentlig sektor for å styrke sosialt marginaliserte mennesker. Dette betyr at frivillige, lag og organisasjoner kan benytte Kirkens Hus som arena for sine aktiviteter. Forutsetningen er at aktivitetene er rettet mot målgruppen og er tilgjengelig for alle som ønsker å delta. Inn på tunet Grønn omsorg Veiledningssenter for pårørende Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede tjenestetilbud på gårdsbruk. Dette er i hovedsak tjenestetilbud som foregår i nært samarbeid med oppvekst/skole-, helse- og omsorgssektor i kommunen. Veiledningssenteret er drevet av Norske Kvinner Sanitetsforenings fylkeslag i Midt-Norge og er et tilbud for pårørende til rusmiddelavhengige, og har samarbeidsavtale med Stjørdal kommune og Rusbehandling Midt-Norge HF 9
3. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 3.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest skader i Norge (Storvoll et al., 2010). Det er anslått at det finnes 80.000 til 120.000 storforbrukere i Norge (Amundsen, red, 2010). Alkoholkonsumet har lenge vært økende. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det har vært en betydelig økning i alkoholkonsumet generelt i Norge og særlig de siste 10-15 årene, jf. figur 1 og 2. Den generelle trenden er at forbruken sank fram mot begynnelsen av andre verdenskrig, men har økt kraftig etter krigen. Det er primært befolkningens kjøpekraft og tilgjengelighet som er de to faktorene som har styrt alkoholkonsumet. I 1995 var forbruket av ren alkohol i Norge på 4,8 liter alkohol, mens det i 2010 var på 6,7 liter per person over 15 år (www.sirus.no). 90 pst. av den voksne befolkningen i Norge bruker alkohol. I de nordiske landene er 70 80 pst. av voldstilfellene alkoholrelaterte, det vi si at gjerningspersonen eller begge involverte er alkoholpåvirket. Liter ren alkohol 8 7 Gode tider 6 Gode tider Totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 5 Forbudstiden 1917-1926 Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden 1896-1903 0 1851 1861 1871 1881 1891 1901 1911 1921 1931 1941 1951 1961 1971 1981 1991 2001 ÇÇ Figur 1. Alkoholforbruket i Norge siste 150 år (1851-2007) (Bore, 2009) Liter ren alkohol 8 7 6 Totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 5 4 3 2 1 ÇÇ 0 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 Figur 2. Årlig omsetning av alkohol i Norge per innbygger 15 år og eldre, målt i liter ren alkohol per person fordelt på ulike drikkevarer 10
Det er anslått fra folkehelseinstituttet at 6,5 pst. av alle barn i Norge i løpet av et år har foreldre med et alkoholmisbruk som påvirker barnas hverdag (Torvik og Rognmo 2011). Data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3) i 2011 viser at alkoholforbruket blant ungdom går ned siden 2004, men at forbruket fortsatt er langt høyere enn i 1990. Samtidig som man ser at spesielt kvinner, og voksne drikker vesentlig mer enn de gjorde for ti år siden (Krokstad & Skjei Knudtsen, 2011). Dette medfører at flere får alkoholproblemer. Det kan se ut som drikkemønsteret i Norge tar etter såkalte kontinentale vaner med vin til maten (Folkehelseinstituttet, 2010). Disse vanene kommer gjerne i tillegg til et mer tradisjonelt norsk mønster der det drikkes relativt sjelden, men i store mengder. Mens alkoholforbruket i Norge er økende, går utviklingen i motsatt retning i flere av landene i Europa. Bruken av illegale rusmidler økte på 1990-tallet, toppet seg rundt årtusenskiftet, men har siden gått tilbake og ser ut til å ha stabilisert seg. Cannabis er det mest brukte illegale rusmiddelet, fulgt av amfetamin. Narkotikabruken i Norge er blant de laveste i europeisk sammenheng, men antall injiserende narkotikabrukere er relativt høyt, anslagsvis 8200 12 500. Til sammenlikning var anslaget 11 000 15 000 i 2002 og 4000-5000 på slutten av 1980-tallet. Antall narkotikarelaterte dødsfall (overdosedødsfall) var i 2009 183 (Kripos). Rusmiddelavhengige har ofte store sosiale problemer, lav levestandard, dårlig helse og dårlig ernæring. For mange er det en sterk sammenheng mellom rusmiddelbruk og psykisk lidelse, og begge rammer i stor grad omgivelsene. Særlig gjelder dette pårørende og barn av rusmiddelavhengige og foreldre med psykiske lidelser. I tillegg henger rusmiddelproblemer og fattigdom ofte sammen. 3.2 Rusmiddelsituasjonen i Stjørdal 3.2.1 HUNT-data Alkohol blant unge i Stjørdal Ung-Hunt 1 ble gjennomført i perioden 1995-1997, mens Ung-HUNT 3 er fra perioden 2006-2008. Figur 3 viser at det i Stjørdal har vært en tydelig nedgang i andelen ungdomskoleelever som har prøvd å drikke alkohol. Også blant elevene på videregående er det en nedgang i andelen som har prøvd å drikke alkohol. Samtidig er gjennomsnittlig forbruk blant ungdom i dag ca. 4,3 liter, mens det i 1990 var ca 3 liter. I den andre figuren ser vi at det tilsvarende har vært en nedgang i andelen som har drukket seg full mer enn 10 ganger både i ungdomskolegruppen og i gruppen med elever fra videregående skole. Ungdommene har også blitt spurt om de har sett sine foreldre beruset. I Stjørdal er det færre ungdommer som svarer at de har sett sine foreldre beruset sammenlignet med i Ung-HUNT1. Dette betyr ikke nødvendigvis at voksne drikker mindre nå enn de gjorde før. Det kan også være andre forklaringer, for eksempel at ungdommene tilbringer mindre tid sammen med foreldrene enn ungdom gjorde tidligere, at foreldre er flinkere til å begrense seg i ungers nærvær eller at grensene for hva ungdom definerer som beruset har endret seg. 0 20 40 60 80 100 Prøvd å drikke alkohol, % Jenter Gutter US Jenter VGS Gutter 0 20 40 60 80 100 Vært fiull flere enn 10 ganger, % Jenter Gutter US Jenter VGS Gutter Ung-HUNT1 Ung-HUNT3 ÇÇ Figur 3. Prosentandel av ungdommene i Stjørdal som har prøvd å drikke alkohol og som har vært full mer enn 10 ganger (Ung-HUNT1 og Ung-HUNT3). De lyse søylene representerer data fra Ung-HUNT 1 mens de mørke søylene er fra Ung- HUNT 3. 11
3. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 100 90 80 ÅÅ Figur 4. Har du noen gang sett foreldrene dine beruset? Stjørdal, Ung-HUNT1 og Ung-HUNT3 70 60 50 40 Ung-HUNT1 Ung-HUNT3 30 20 10 0 Aldri Noen få ganger Noen ganger i året Noen ganger Noen ganger i måneden i uka 3.2.2 HUNT-data- Alkohol blant voksne i Stjørdal HUNT-undersøkelsen har data fra HUNT2 (1995-97) og HUNT3 (2006-08) hvor det er flere spørsmål når det gjelder alkohol, blant annet hyppighet og intensitet og hvor stor mengde alkohol som er blitt drukket de siste 14 dager blant voksne. Ved hjelp av disse spørsmålene kan vi regne ut gjennomsnittlig alkoholforbruk. I tillegg har vi spørsmål som omhandler problematisk drikkeatferd. Sammenligner vi tall fra HUNT2 og HUNT3 ser vi at alkoholforbruket blant kvinner i Stjørdal følger det samme mønsteret som resten av fylket. Kvinner i alle aldersgrupper drikker mer. Spesielt er økningen stor i aldersgruppa 50 69 år. Figur 6 viser at menn i Stjørdal følger den samme trenden som menn i hele fylket. Alle aldersgrupper drikker mer, men den største økningen er i de eldste aldersgruppene. 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 HUNT2 HUNT3 0 0 20-49 år 50-69 år 70+ år 20-49 år 50-69 år 70+ år ÇÇ Figur 5. Alkoholforbruket øker blant kvinner i Stjørdal (liter ren alkohol pr. år), HUNT2 (1995-97), HUNT3 (2006-08). ÇÇ Figur 6. Alkoholforbruket øker blant menn i Stjørdal (liter ren alkohol pr. år), HUNT2 (1995-97), HUNT3 (2006-08) Prosent 25 Prosent 25 HUNT2 20 15 20 15 HUNT3 10 10 5 5 0 0 20-49 år 50-69 år 70+ år 20-49 år 50-69 år 70+ år ÇÇ Figur 7. En større andel av kvinnene i Stjørdal har utviklet en problematisk drikkeatferd i løpet av de siste 10 år, HUNT2 (1995-97), HUNT3 (2006-08) ÇÇ Figur 8. En større andel av menn i Stjørdal har utviklet en problematisk drikkeatferd de siste 10 år, HUNT2 (1995-97), HUNT3 (2006-08) 12
I Stjørdal, som med resten av fylket; har flere kvinner utviklet en problematisk drikkeatferd når HUNT2 og HUNT3 sammenlignes. Det er flest kvinner med en problematisk drikkeatferd i den laveste aldersgruppen, men den relative økningen sammenlignet med HUNT2 er størst i aldersgruppene fra 50 år og oppover. I Stjørdal er det som resten av fylket også en klar økning i andelen som har en problematisk drikkeatferd blant menn. I takt med at menn over 70 år har økt alkoholforbruket, så har også denne aldersgruppen fått sin andel med alkoholproblemer. Dette vil trolig ha konsekvenser for helse og behov for helse- og omsorgstjenester i denne aldersgruppen. Refererte tall fra folkehelseinstituttet indikerer om at 6.5 pst. av alle barn i Stjørdal i løpet av et år har foreldre med et alkoholmisbruk som påvirker barns hverdag. Dette utgjør ca 350 barn i alderen 0-18 år i Stjørdal. I tillegg påvirkes flere av alkoholmisbruk i annen familie, venner, naboer mv, slik at dette berører oss alle i mer eller mindre grad. 3.2.3 Erfaringsbasert kunnskap HiST og NTNU har gjennom sitt oppdrag også innhentet erfaringsbasert kunnskap fra personer som har kjennskap til alkohol og alkoholbruk i Stjørdal kommune. Funnene kan oppsummeres i følgende punkter: Lav debutalder for alkoholbruk Ikke uvanlig med en alkoholdebut blant unge i 13-årsalderen Konfirmasjonen fungerer som et skille. Etter konfirmasjonen aksepteres alkoholbruk av foreldre og befolkningen for øvrig Politiet har vanskelig for å gripe inn overfor alkoholinntak av mindreårige på ulike arrangement Liberaliserende holdning til alkoholbruk i hverdagen Aksept for alkohol i stadig nye dagligsituasjoner Søknad om skjenkebevillinger på nye arena og settinger Stort alkoholinntak på enkelte ungdomsarrangement Lett tilgang til alkohol Foreldre, søsken, venner og kjente kjøper alkohol til mindreårige Foreldre sender alkohol med de unge når de skal på fest Alkohol bestilles i store mengder fra Tyskland og importeres via Sverige Grensesetting Foreldrenes holdninger, mulighet til oppfølging, og relasjon til barn og ungdom beskrives som vesentlig for ungdoms alkoholvaner Foreldrerollen settes på prøve Vanskelig å stå i mot og være tydelig og prinsippfast 3.2.4 Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er her definert som kunnskap formidlet av ungdom fra ungdomskole og videregående skole som har deltatt i rusundersøkelsene ved utvalgte skoler i Stjørdal kommune i perioden 2003 til 2010. Debutalder for alkohol i Stjørdal har siden 2004 holdt seg forholdsvis stabil og var i 2010 14,2 år. Omtrent 10 pst. av elevene i 8. trinnet oppga at de har kjent seg beruset, mens tilsvarende tall for elevene i 10. klasse var ca. 55 pst. (Nossum 2010). Dette innebærer at omtrent 300 elever i ungdomsskolene har kjent seg beruset. 13
3. Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen Stedet hvor elevene oppga der de hadde vært full første gangen er fordelt mellom private og offentlige fester. 2/3 av elevene debuterte på privat fest, mens 1/3 debuterte på offentlig fest. Foreldre, nære familiemedlemmer og eldre ungdommer er oftest de som skaffer alkohol til ungdomsskoleelevene. Omtrent femti elever har fått alkohol av sine foreldre. Nesten halvparten av elevene mener de må være mellom 17 og 18 år før de får lov av foreldre og drikke. Omlag 50 pst. av elevene i 10. klasse har opplyst at de har fått smake alkohol hjemme. Tall fra videregående skole viser at omtrent 80 pst. av 16 og 17-åringene har drukket mer enn et par slurker alkohol siste 12 månedene. Blant ungdomsskoleelevene i 2010 oppga omlag 5 pst. at de hadde prøvd narkotika, som tilsvarer omtrent 45 elever. 1 pst. av elevene oppga at de hadde prøvd illegale stoffer mer enn fem ganger, og det er cannabis og amfetamin som hovedsakelig misbrukes. 3.2.5 Dialogmøter med befolkningen i Stjørdal Mye av fokus på møtene i Stjørdal, Lånke, Hegra og Skatval var rettet mot alkoholmisbruk blant unge under 18 år, foreldreinvolvering og kontroll i forhold til skjenkebestemmelser. Det ble ytret ønske om mer kontroll i forhold til skjenkebestemmelsene, økt nattevandring, og ønske om at ungdom systematisk blir hørt i forhold til fritidsaktiviteter. Det ble poengtert betydningen av at foreldrene samhandler med hverandre, og at skolen reagerer om det oppstår uheldige hendelser i forbindelse med ulovlig bruk av alkohol og andre rusmidler. Nye rusfrie arrangement som for eksempel åpne idrettshaller for uorganisert aktivitet, alkoholfrie soner, samt legge til rette større grad av foreldreinvolvering i forhold til blant annet alkoholdebut var også gjentagende råd. Oppsummering av møtene er vedlagt planen. 3.2.6 Beskrivelse fra politiet Stjørdal kommune er i en særstilling når det gjelder samarbeid på tvers av etater og organisasjoner. Dette innebærer at relasjonene er gode og da får vi en bedre oversikt over situasjonen, enn om vi hadde sittet hver for oss og antatt ting. Det er god tipsflyt mellom samarbeidspartnere og barrierene for å ta kontakt er brutt ned. Rusmiddelundersøkelsene tilsier at rusmiddelsituasjonen når det gjelder rusmidler er relativt stabil. Politiet får likevel inn mange tips på mange nye brukere og miljø, ofte som følge av det gode samarbeidet som nevnt over. Samtidig er det en god del dropouts fra skolene. En del av de som dropper ut av skolen er ikke med på undersøkelsene, og blir derfor heller ikke med i statistikken. Politiet antar at skolenes ledelse kan bekrefte dette. Politiet er bekymret over at så mange unge ungdommer går rett opp til bruk av narkotisk pulver; i Stjørdal sitt tilfelle amfetamin. Amfetamin er et av de mest vanedannende rusmidlene. 14
Om lag 50 pst. av de som starter på en ruskontrakt, f ullfører med positivt resultat. Dette er politiet fornøyde med, men politiet er nå mer restriktive på å tilby ruskontrakter nå enn tidligere. De som blir tilbudt ruskontrakt må være motiverte på gjennomføring. Dette kan forklare at politiet pr i dag har et større antall som gjennomfører ruskontrakten enn de første årene vil tilbød ruskontrakt. Når det gjelder alkohol, er politiet av den klare oppfatning av at det er mindre heimebrent å se, både på lokalene og blant ungdommene. Kommunen har en utfordring når det gjelder gauking - dvs. at voksne kjøper eller skaffer alkohol til mindreårige. Politiet vier i 2012 et stort fokus på å utsette alkoholdebuten blant ungdommer. Politiet vil bruke sine muligheter til å ta ungdommer som er beruset bort fra sentrum og festlokaler. Dette er et arbeid politiet ikke kan gjøre alene, fordi det i mange by og bygdesamfunn er en lov som sier at når en ungdom er konfirmert, så kan han gå på fest og dermed drikke alkohol. Skole og foreldregruppene har et stort ansvar her, ikke minst i forhold til forbilderollen. Dersom Stjørdal kommune ønsker å utsette alkoholdebuten blant ungdommene, blant annet ved å nekte ungdom under 18 år adgang på offentlige fester, vil dette medføre et stort behov for et sted å være for ungdommer i alderen 15-18 år i forhold til rusfrie arrangement. Dette vil politiet være med på. Politiet i Stjørdal har ikke store utfordringer i forhold til ro og ordensforstyrrelser i Stjørdal sentrum. Det er flere årsaker til dette: Utestedene har gode dørvakter, det er god dialog mellom politi og utestedene. Politiet griper inn i tilfeller av åpenlys drikking og urinering og setter standard for ønsket atferd. Et annet viktig vilkår er at utestedene ligger spredt i sentrum. Det er også flere muligheter for å kjøpe seg mat etter utslipp fra uteplassene. Taxiholdeplassene er også spredt og disse tiltakene reduserer risikoen for krangel og vold i sentrum. Bruk av lyskastere ved utestedene er et godt forebyggende tiltak, som bl.a. Bamses pub har tatt i bruk. Politiet er av den formening at tidene for skjenkestopp er riktig. Politiet kunne ha tenkt seg at utestedene hadde hatt virkemidler for å få folk ut på byen tidligere. I helgene kommer ikke gjestene ut på byen før etter midnatt, og mange er gjerne såpass beruset at de ikke kommer inn eller utgjør en risiko for å komme borti uheldige situasjoner. Flere av disse blir kjørt heim av politi. Ordningen med Ansvarlig vertskap har slik politiet ser det, vært en suksess i Stjørdal. Politiet er kjent med at det er uenighet om dette i mange kommuner. Relasjonsbygging mellom aktørene i skjenkepolitikken er særdeles viktig og fører til at utelivsbransjen, kommunen og politiet samarbeider så godt som vi gjør. 15
4. Salgs- og skjenkebevillinger 4.1 Utvikling av salgs- og skjenkebevillingene nasjonalt Over tid har kommunenes regulering av antall salgs- og skjenkesteder hovedsakelig gått i en mer liberal retning. En norsk studie har belyst hvilken betydning en økning i antall salgs- eller skjenkesteder har for alkoholkonsumet og/ eller omfanget av alkoholrelaterte problemer (Nordlund, 2010). Blant annet ser man at vinsalget i Norge er mer enn fordoblet fra 1993 til 2009, mens brennevinssalget har økt med 30 pst. Antall skjenkesteder har også økt betydelig i løpet av siste tretti år. Norström fant imidlertid i en studie av endringer i antall skjenkesteder i Norge, at en økning med ett skjenkested per 10 000 innbyggere ga en forventet økning i voldskriminalitet på ca 6 pst. (Norstrôm, 2000). Den internasjonale litteraturen viser også en klar sammenheng mellom antallet salgs- og skjenkestedet og omfanget av ulike typer alkoholrelaterte problemer (Anderson & Baumberg, 2006). Hittil er det i Norge ikke gjennomført mange gode vitenskapelige studier som har undersøkt konsekvensene av innskrenkning i skjenketider. En nyere studie av Rossow & Nordström (2011) basert på data fra 18 byer i Norge, viser imidlertid at antall voldshandlinger som begås på natt, øker med ca 17 pst. for hver time ekstra utvidet åpningstid, og minsker tilsvarende for hver time redusert åpningstid for salg av alkohol. Dette støttes av flere studier fra internasjonal litteratur som viser til at en økning i skjenke tider, i de fleste tilfeller, fører til en økning i alkoholbruken og i voldsproblemer (Anderson & Baumberg, 2006; Babor et al.,2010). Når tall fra Nord-Trøndelag politidistrikt 2008 (Kunnskapssenteret, politimesteren i Nord-Trøndelag) viser at 51 pst. av all vold skjer i løpet av 8 timer pr. uke, mellom kl 23.00 03.00 natt til lørdag og søndag, og at 4 av 5 gjerningsmenn i voldssaker er beruset, mens 2 av 3 offer i voldssaker også er beruset, aktualiseres spørsmålet om skjenketider ytterligere. Det er imidlertid fortsatt behov for å belyse mer systematisk hvorvidt endring i skjenketid har betydning for voldsomfang og ordensforstyrrelser. 4.2 Alkohollovens føringer på salgsog skjenkebevillinger Alkoholloven 1-1 fastsetter lovens formål: Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Alkoholloven 1-7a gir eksempler på relevante hensyn som skal vektlegges ved kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av bevillingssøknader: Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikkog ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. En bevilling etter 4-2 tredje ledd kan bare utvides hvis tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, og tilvirkningen og skjenkingen vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og serveringstilbud. En bevilling etter 3-1 tredje ledd kan bare utvides hvis tilvirkningen skal skje ved salgsstedet, og tilvirkningen og salget vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud. Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking. Alkoholloven er et godt redskap for kommunen når den skal utarbeide en rusmiddelpolitisk handlingsplan. Den rusmiddelpolitiske planen bør brukes til å legge konkrete føringer for alkoholpolitikken i kommunen. I Stjørdal kommune har kommunestyret gjennom flere perioder vedtatt retningslinjer for behandling av søknader om salgs- og skjenkebevillinger. Disse har vært førende for rådmannens saksbehandling og for den komiteen som har fått delegert vedtaksmyndighet i bevillingssakene. Retningslinjer gir en standardisering av skjønnet, og det blir av den grunn ikke nødvendig å foreta et helt fritt skjønn i hver enkelt sak. Det er likevel slik at selv om det er utarbeidet retningslinjer, må ikke kommunen følge disse slavisk i hver enkelt sak. Eventuelle fravikelse av retningslinjene setter imidlertid strenge krav til begrunnelse. 16
Det er Helsedirektoratets anbefaling at retningslinjene inntas i en helhetlig rusmiddelpolitisk plan. Av Alkoholloven 1-7d følger det at kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Bestemmelsen er slik kommentert i Helsedirektoratets rundskriv IS-5/2008: Alkoholloven oppstiller visse vilkår som må være oppfylt før bevilling skal kunne gis. Når vilkårene er oppfylt, er det opp til bevillingsmyndighetens skjønn å bestemme om bevilling skal gis. Det er vide rammer for kommunens skjønnsutøvelse. Selve skjønnet kan ikke overprøves av fylkesmannen som klageinstans. Kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, og ikke bare helsesektoren. Dette følger av lov om folkehelsearbeid som trådte i kraft 1. januar 2012. Måten kommunen forvalter alkoholloven på, er viktig i denne sammenhengen. SIRUS rapport 2/2011 Prosessen, planen og politikken Rusmiddelpolitiske handlingsplaner, tyder på at landets kommuner i liten grad utnytter det forebyggingspotensialet som ligger i bevillingspolitikken. Det hevdes at folkehelseperspektivet som ligger til grunn for nasjonale mål og strategier, er mindre synlig i de kommunale planene. Det siteres fra Helsedirektoratets brev av 24.01.12 Kommunestyrets behandling av søknader om fornying av salgs- og skjenkebevillinger: Utviklingstrekk og anbefalinger I motsetning til utviklingen i en rekke andre europeiske land, har alkoholbruket i Norge økt jevnt de senere årene. På landsbasis er antall skjenkesteder tredoblet fra 1980 til 2010. De 10 siste årene har antall skjenkesteder økt med 16 %. Avslutningsvis: Norge ligger relativt godt an i europeisk sammenheng både mht. totalforbruk og alkoholrelaterte skader. De kontrollpolitiske virkemidlene i alkoholpolitikken har bidratt til dette. Kommunens praksis ved søknad om bevilling og regulering av salgs- og skjenkebestemmelsene er et av de viktigste virkemidlene for å begrense alkoholrelaterte skader. 4.3 Beskrivelse av næringen og omsetning av alkohol i Stjørdal Antallet salgs- og skjenkesteder har vært stabilt over flere år. I Stjørdal kommune er det 21 serveringssteder som har skjenkebevilling. Dette er: 3 hotell (Quality, Radisson og Rica), Trondheim lufthavn med 4 skjenkesteder, 6 restauranter i sentrum (China Palace, Mama Rosa, Amore, Dali, Viva Napoli, Egon), 2 restauranter utenfor sentrum (Ree Gård, Stokke Gård), 1 utested i grenseland mellom spisested og pub/bar (Banken), 2 puber (Bamses og Uptown), 3 kaféer (Sjøsiden Catering, Hegramo kafé), 2 serveringssteder på gårder (Ertsgård sør, Austkil) og 1 skjenkested med tilvirkningsbevilling (Granås). Tabellen under viser mengde omsatt alkohol i liter på skjenkestedene i perioden 2008-2010: 4.4 Kontroll av salgs- og skjenkebevillingene i Stjørdal kommune Alkoholloven 1-9 pålegger kommunen å føre kontroll med utøvelsen av bevillingene. I 2011 ble det utført 78 kontroller på skjenkesteder, og 48 kontroller på salgssteder. Av rapportene fra vaktselskapet fremgår det bl.a. at kontroll på de typiske utestedene i hovedsak er gjennomført på den tiden faren for overskjenking/skjenking til mindreårige er størst til stede dvs. fredag og lørdag kveld mellom kl. 22.00 og 02.30. Vaktselskapet gir tilbakemelding til bevillingshaver og tilbakemelding til kommunen i form av standardisert rapport. Det er vedtatt én inndragning av bevilling på bakgrunn av rapport fra vaktselskapet. Ved rapporterte mindre overtredelser og uheldig praksis, tas det kontakt med bevillingshaver enten pr brev eller telefon. År Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Totalt 2008 196.554,28 25.499,81 4.577,80 226.631,89 2009 187.776,00 23.862,02 4.884,72 213.522,74 2010 159.606,89 23.548,18 4.023,12 187.178,19 ÇÇ Tabellen viser en liten nedgang i omsatt mengde. I kommunen er det 16 dagligvarebutikker som alle har salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1. Tabellen under viser mengde omsatt alkohol i liter i butikkene i perioden 2008 2010: År Gruppe 1 2008 615.400,91 2009 594.817,76 2010 701.116,67 ÇÇ Tabellen viser en økning i omsatt mengde alkohol. Vaktselskapet har hatt særlig fokus på butikkenes rutiner rundt alder og legitimasjon ved salg av alkoholholdig drikk under 4,7 pst. (øl/rusbrus). Det er gjennomført 3 kontrollrunder med kontrollør som er 18 år. Funnene medførte at alle butikkene ble innkalt til Ansvarlig Salgssamling, og praksisen bedret seg deretter. Se forslag til vilkår, pkt. 4.7. 17
4. Salgs- og skjenkebevillinger 4.5 Innspill fra utelivsbransjen gjennom Stjørdal næringsforum i forhold til behandling av nye retningslinjene for skjenke- og salgsbevillingssaker i Stjørdal 2012-2016 Stjørdal næringsforum har hatt to møter med utelivsbransjen i forhold til å komme med innspill i forhold til nye retningslinjer i perioden 2012-216. Følgende innspill er gitt fra utelivsbransjen gjennom Stjørdal næringsforum: Antall skjenkesteder Det må ikke legges tak på antall bevillinger eller begrense dagens antall. Det kan være at Stjørdal får en ny restaurant, en ny pub, enda en gård som ønsker å bli en del av reiselivet, eller kanskje et hotell på Husbyjordet ved siden av det planlagte kulturhuset. Stjørdal vokser både nærings- og befolkningsmessig, og bransje reiseliv er i betydelig vekst. Skjenkekontroll Næringen sier at denne fungerer godt. Det er hyppige besøk, men dette varierer fra sted til sted. Puber og hoteller har naturlig nok flere kontroller enn gårder som har møtevirksomhet og middager. Næringen er opptatt av at skjenkekontrollen har kontrollanter som er godt voksne og har god erfaring. Det er i dag tilbakemelding på at kontrollantene er vel unge. Det må gjerne gjennomføres flere kontroller. Vilkår Dette er punkter som næringen stiller seg bak. Ansvarlig vertskap er en del av dette. Skjenkenæringen ser meget positivt på ordningen «ansvarlig vertskap». Under alkoholpolitisk seminar i Stjørdal kino 18. januar i år ble det i et innlegg fortalt at ordningen ikke var så vellykket. Dette er ikke erfaringen fra Stjørdal, ref. uttalelser fra både kommune, politi og utelivsbransje. Næringen ønsker at dette tas inn som vilkår i bevillinger. Åpnings- og skjenketider Hele næringen er meget godt fornøyd med de vilkår kommunen har gjeldende åpnings- og skjenketider. De regler som gjelder i dag videreføres. 1. juledag Denne dagen har over hele landet utviklet seg til å bli en dag da publikum går ut, og næringen har stor omsetning. Tidligere var 2. juledag den store utedagen, men når 3. juledag er en vanlig arbeidsdag (og resten av uka), blir det til at 1. juledags kveld er eneste dag en kan gå ut. Næringen ønsker åpent til kl.03.00 og skjenking øl & vin til kl. 02.00. Brennevin til kl. 01.00. Tilvirkningsbevilling Det er viktig at kommunen fortsatt gir en slik bevilling. I dag gjelder dette én gård (Granås), men det kan godt være at flere kommer til. Denne bevillingen er også viktig i tilfelle tilbudet ved Granås Gård opphører (ingen plan for dette). Bevilling for enkelt anledning og ambulerende bevilling Den praksis som Stjørdal kommune har gjeldende disse bevillingene fungerer utmerket! SSP, Trondheim lufthavn Værnes Stjørdal kommune er vertskap for hovedflyplassen for hele Midt-Norge. Flyplassen, og dens tilbud på bred basis, er viktig for næringslivet i HELE Trøndelag. Det er ulike åpnings- og skjenkeregler ved lufthavner i Norge. Det er viktig at hovedflyplassen i Midt-Norge har gode betingelser og at internasjonale reisende opplever lufthavna med gode tilbud også ang servering. Her ønskes mulighet for å åpne for salg av øl og vin fra kl. 06.00 aller dager i uka. Først og fremst gjelder dette utenlandsterminalen (B). Saken fremmes også av SSP v/ Driftsleder. 18
4.6 Innspill fra politiet i forhold til behandling av nye retningslinjene for skjenke- og salgsbevillingssaker i Stjørdal 2012-2016 Politiet i Stjørdal har gitt skriftlig uttalelse datert 23.02.12. Her heter det: Vi erfarer at skjenkestopp kl 02.00 er en god løsning i helgene. Det er lite bråk ved utslipp fra utestedene. Det er en god løsning at utestedene ligger geografisk spredt i sentrum av Stjørdal. Vi har også flere alternativer for bespisning, når gjestene kommer ut fra utestedene. Taxi holdeplassene ligger også med god spredning. Vi har god dialog med dørvakter på alle utestedene. Vi har som mål at alle utestedene skal besøkes og vi skal opprette kommunikasjon med dørvaktene tidlig fredag - og lørdagskveld. Ansvarlig vertskap er en god arena for å opprette relasjoner mellom de ulike aktørene. Politiet ønsker at utestedene ser på virkemidler for å få folk ut på byen tidligere på kvelden. Slik det er nå går den jevne Stjørdaling ut på byen først ved midnatt, og ofte er gjestene godt beruset allerede når de kommer til utestedet. Slik vi ser det, er utestedene flinke til å vurdere gjestene i forhold til overskjenking, og ved å få folk ut på byen tidligere, hadde vi fått en enda bedre oversikt over skjenkingen. For utestedene hadde det også vært butikk å få større omsetning. Politiet har krav til gjennomført dørvaktkurs på alle som er dørvakter på utestedene. Politiet har ikke gjennomført dørvaktkurs de siste årene og det finnes flere dørvakter i dag, som ikke har godkjent kurs. Nord Trøndelag politidistrikt har satt ut dørvakt - opplæringen til kommersielle aktører. Politiet har satt fokus på å utsette alkoholdebuten for våre ungdommer. Debutalderen for alkohol blant ungdommer er pr i dag ca 14,5 år. Dersom Stjørdal kommune støtter politiet i denne tilnærmingen, må det finnes et alternativ for ungdommer, når de nå ikke har anledning til gå på ungdomsfest hvor det serveres alkohol. 4.7 Utfordringer og fokus i perioden 2008 2012 Komité oppvekst har etter delegering fra kommunestyret hatt myndighet til å gjøre vedtak i salgs- og skjenkebevillingssaker. Komitéen har behandlet alle søknader om salgs- og skjenkebevilling i perioden. Det er kun vedtaksmyndigheten i saker om kurante endringer i eksisterende bevillinger som er delegert rådmannen, samt å gjøre vedtak om skjenkebevilling for enkelt anledning og ambulerende bevilling. Komité oppvekst har hatt stor fokus på plasseringen av alkoholholdig drikke i dagligvarebutikkene. Dette beskrives og kommenteres under kap. 4.8, pkt. 6. Komitéen har gjort vedtak om inndragning pga. overskjenking i én sak. s foreslo inndragning i to uker, mens det i komitéen ble gjort vedtak om inndragning i én uke. har i perioden hatt fokus på arbeidet med prosjektet Ansvarlig Vertskap. Prosjektet er et samarbeid mellom politiet, næringa og bevillingsmyndigheten. Det har i perioden 08 12 vært avholdt 7 samlinger. Vi er også kommet i gang med Ansvarlig Salg, og har gjennomført 2 samlinger med dagligvarebutikkene som omsetter alkoholholdig drikk gruppe 1. Samlingene kom i gang på bakgrunn av at vaktselskapet avdekket at unge men over 18 år gamle kontrollører fikk kjøpt alkohol uten å vise legitimasjon. I samlingene har vi hatt fokus på butikkenes rutiner rundt det å kreve legitimasjon. Nye kontroller viser at praksisen med å kreve legitimasjon er betydelig bedret. På bakgrunn av de gode erfaringene med prosjektet, foreslås det å sette vilkår om deltakelse for bevillingshaverne, se kap. 4.8, punkt 7 Vilkår. Kommunen har søkt om og mottar tilskudd fra Kompetansesenter for rus (KORUS) til å gjennomføre prosjektene Ansvarlig Salg og Ansvarlig Vertskap. 19