Vedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse

Like dokumenter
BTI-handlingsveileder Skole. Januar 2018

BTI-handlingsveileder Barnehage. Desember 2017

Tverrfaglig koordinering er vanskelig

BTI (Bedre tverrfaglig innsats) Handlingsveiledere Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Siljan kommune

Stafettloggen. Handlingsveileder

BTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom

Handlingsveileder Helsestasjon

BTI Handlingsveileder Barnehage

BTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom

Stafettloggen. Fagsamling Oslo 28. Oktober Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Handlingsrettleiar BTI

Stafettloggen. Handlingsveileder

Handlingsveileder - Stafettloggen

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Stafettloggen. Oslo 18. november Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Bedre tverrfaglig innsats

BTI Handlingsveileder Skole

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune

BTI Bedre tverrfaglig innsats - Skien kommune

Utarbeidet våren 2017 FRA UNDRING TIL HANDLING. Rutine for tidlig innsats i barnehagen

Bedre tverrfaglig innsats Innføringskurs - Skole

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge ( ). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

STAFETTLOGG. Nittedal kommune November Inger Lise Bratteteig

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Handlingsveileder for Bedre tverrfagglig innsats (BTI)

- Bedre tverrfaglig innsats. Handlingsveilederen

Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

«Tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeid i møte med barn, unge og familier»

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

BTI. Bedre T verrfaglig Innsats HOU

Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste

BEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge

Ny modell for tverrfaglig innsats

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Betre tverrfagleg innsats. Handlingsrettleiar. Åd Årdal lkommune

BEDRE TVERRFAGLIG INNSATS Listerregionen. Ung i Agder Elisabeth Urstad

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

Sammen skaper vi fremtiden

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Handlingsveileder for Bedre tverrfaglig innsats (BTI)

Prosesskart kva gjer du når du er bekymra for eit barn?

Fange. opp og følge opp!

Rutiner for samarbeid internt og eksternt i kommunen

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig innsats i Åmli kommune

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere

Handlingsplan for forebygging av radikalisering Tiltaks- og ansvarsoversikt

Vi er ikke alene om spørsmålet - Hvordan kan vi få bedre tverrfaglig samarbeid? Erfaringer fra Haugesund Skien Nøtterøy

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL

Er du bekymret for et barn eller en ungdom?

TVERRFAGLIG SAMMARBEID I LINDESNESBARNEHAGENE

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni. Barneverntjenesten. Tidlig inn

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Veileder for oppstart av Stafettlogg

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing

Ny modell for tverrfaglig innsats

Hvordan starte en Stafettlogg?

MELDESKJEMA BARNEVERN (Bekymringsmelding)

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune

Bedre tverrfaglig innsats - BTI

SE MEG forebygging og psykisk helse i barnehagen - Arbeidsmodell tidlig innsats overfor barn i barnehage

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Stafettloggen. Bedre tverrfaglig innsats

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for ansatte

Erfaringer med tverretatlig samarbeid ved mistanke om overgrep mot barn i Agder

RUTINE TILF RESSURS. 1. Rutine for melding av saker til TILF ressurs 2. Prosedyre ved drøfting av saker 3. Protokoll 4.

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

BARNEBLIKK - lavterskelsatsing for gravide og småbarnsfamilier som omfattes av rus eller psykiske vansker

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

Nivå 0 hva/hvorfor grunnsteinen i BTI?

Ny modell for tverrfaglig innsats

Barneverntjenesten i Bærum

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Handlingsplan mot mobbing

Innsatsteam mot krenkelser

VEILEDER FOR ANSATTE OG RESSURSTEAM NÅR DET OPPSTÅR BEKYMRING RUNDT BARN I BARNEHAGEN

Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll

seksuell trakassering og overgrep

Barneblikk-satsingen Ålesund

TVERRFAGLIG DRØFTING

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene

BTI - Undersøkelsen. Notodden og Hjartdal

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING For St. Paul skole og SFO/Pauline

Handlingsplan mot Mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Transkript:

Rapport fra forprosjekt høsten 2017: Handlingsveileder for ansatte i Bamble kommune: Rapport fra forprosjekt høsten 2017: Vedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse

1 grunnmodell minimert/ utgangspunkt

Grunnmodell Internt arbeid Nivå 1 Toparts samarbeid Saken undersøkes Nivå 0 Bekymring / undring oppstår Nivå 0 Flerparts samarbeid Vurder alltid om saken er av en slik art at barnevernet skal kontaktes

2 grunnmodell med alle undermenyer åpne

Bekymring viser seg å være grunnløs 5. Velg videre forløp 4. Evaluere 3. Iverksette 2. Planlegge og avtale tiltak 1. Definere problemstilling Internt arbeid Nivå 1 Saken er «løst» og trenger ikke videre spesiell oppfølging Snakk med barnet og de foresatte Det jobbes videre på nivå 1, 2 eller 3 5. Velg videre forløp 4. Evaluere 3. Iverksette tiltak 2. Planlegge og avtale tiltak 1 Opprette kontakt med annen tjeneste Toparts samarbeid Oppsummer og velg videre handling Saken undersøkes Nivå 0 Konkretiser Drøft internt Bekymring / undring oppstår Nivå 0 Saken krever akutte tiltak 5. Velg videre forløp 4. Evaluere 3. Iverksette tiltak 2. Planlegge og avtale tiltak 1. Planlegge/ opprette samarbeidsfora Flerparts samarbeid Saken krever akutte tiltak Vurder alltid om saken er av en slik art at barnevernet skal kontaktes

Bekymring / undring oppstår Nivå 0 Er du bekymret for et barn eller en ungdom? Klikk her Hvem gjelder dette for? Alle ansatte i kommunen som møter barn eller unge i sitt arbeid. Alle ansatte i helsestasjon, barnehage, skole, sfo Hva er en bekymring/undring? Når du opplever en bekymring, undring eller uro for et barn i forhold til adferd, helse, utvikling eller faglige ferdigheter. Nødnummer/akuttberedskap www.tidligintervensjon.no Signaler på mulig mistrivsel oversikt Bekymringsskala barn Bekymringsskala foresatte Hvordan oppdager jeg bekymring tidlig? Akutte situasjoner er ofte tydelige å oppdage. Tidlige tegn på utsatte situasjoner kan være svakere og vanskelige å oppfatte. Du som ansatt må: Være engasjert i barnets og familiens situasjon. Være observant og bevisst sammen med barn. Følger opp utsagn og symptomer med naturlige oppfølgingsspørsmål. Ha kunnskap om tegn og symptomer

Din bekymring gir deg to valg Saken skal undersøkes nærmere Saken er akutt og krever umiddelbar handling Ingen bekymringer skal henlegges uten at de er undersøkt nærmere først Umiddelbar fare for liv og helse Kriminalitet eller straffbare forhold

Kontakt: Politi / Brann/ Ambulanse Legevakt Barnevern Barnevernvakt HMS rutiner Evt. beredskapskort

Saken skal undersøkes nærmere Gå videre via den tjenesten du jobber i Helsestasjon Barnehage SFO Skole Annet/ voksentjenester

Vurder alltid om saken er av en slik art at barnevernet skal kontaktes Undersøk bekymringen Mål: Kunnskap om saken for valg av riktig handling videre Snakk med barnet og de foresatte Oppsummer og velg videre handling Konkretiser Drøft internt

Nivå 1 Vi jobber med saken internt på skolen / barnehagen to instanser parallelt flere instanser Vurder alltid om saken er av en slik art at barnevernet skal kontaktes 3 Oppsummer og velg videre handling 2b Snakk med barnet og de foresatte 2a Drøft internt 1 Konkretiser Nivå 0 På bakgrunn av dine observasjoner og dine undersøkende samtaler med barn, foreldre og kollegaer skal du nå gjøre opp status. Krever saken noen tiltak i en periode Saken kan videreføres til et av de fem alternativene over. Det fleste saker videreføres til Nivå 1 med tiltak internt på skolen/barnehagen. Skaff deg mer kunnskap om saken ved å drøfte den internt og snakke med barnet og de foresatte. Vurder selv hva som er hensiktsmessig rekkefølge på disse handlingene, men gjennomfør begge. Snakk med barnet og foresatte som en udramatisk oppfølging av den daglige, oppmerksomme samtalen f.eks i skolegården eller garderoben. Samtalen gjennomføres på en egnet arena avhengig av type sak. Målet er å dele observasjonen og lære om barnets og familiens forståelse av saken. Dersom det er misstanke om vold eller seksuelle overgrep skal foresatte ikke kontaktes Drøft internt: Drøft din observasjon med kollegaer eller nærmeste leder. Har de opplevd det samme? Hva tenker de om saken? Intern drøfting kan også omfatte kontakt med hjelpetjenester som helsesøster, barnevern eller PPT for råd. Anonym drøfting er en mulighet. Konkretiser for deg selv, gjerne skriftlig, hva som gjør deg bekymret. Fokuser på konkrete observasjoner og erfaringer. Skill mellom hva du har sett/erfart og hva du tror årsaken kan være. Det er viktig å være åpen for at din bekymring k an skylles årsaker du ikke kjenner. Undersøk bekymringen Mål: Kunnskap om saken for valg av riktig handling videre

Alternativer for framgangsmåte: Internt arbeid Vi jobber med saken internt på skolen / barnehagen Nivå 1 Toparts samarbeid Saken trenger tiltak fra to instanser parallelt Flerparts samarbeid Saken trenger tiltak fra flere instanser Behov for akutte tiltak Internt arbeid Toparts samarbeid Flerparts samarbeid Ingen grunn til bekymring Settes inn når som helst i et saksforløp når ved middelbar fare for liv og helse, kriminalitet eller straffbare forhold Det settes i gang interne tiltak for å stanse en negativ utvikling knyttet til f.eks adferdsregulering og samspill, spesiell ferdighetstrening, rutiner for å huske lekser og skolemat etc. Tiltak er i basistjenestens egen regi, men evt. etter råd fra hjelpetjenester. De fleste bekymringer/undringer følges opp av tiltak her i en kortere eller lengre periode. Saken kan ikke løses av basistjenestene alene. Det settes inn egne tiltak fra hjelpetjenester som helsestasjon, PPT, barnevern, fysio/ergo etc. I toparts samarbeid er det en hjepetjeneste involvert i tillegg til barhenage/skole Saken er kompleks og krever innsats fra basistjeneste og flere andre hjelpetjenester samtidig. Din bekymring viser seg å ha en årsak som ikke medfører behov for tiltak over tid. Avskriv saken, men spar likevel på dine observasjoner dersom symptomene skulle komme tilbake senere.

Vurder alltid om saken er av en slik art at barnevernet skal kontaktes 5. Velg videre forløp 4. Evaluere 3. Iverksette tiltak 2. Planlegge og avtale tiltak 1. Definer problem -stillingen Internt arbeid Nivå 1 Nivå 1 Vi jobber med saken internt på skolen / barnehagen Dere møtes for å evaluere tiltakene til den tid dere avtalte. Hvordan er situasjonen nå? Nærmer vi oss målet? Har nye momenter kommet fram? Dersom målet er nådd er saken ferdig. Dersom utviklingen er god videreføres arbeidet på Nivå 1. Dersom saken stagnerer flyttes den over til nivå 2 eller nivå 3. Du som holder saken har ansvar for å bringe den til et videre nivå etter drøfting med brukere og hjelpetjenester. Alle parter gjør sin del av avtalen fram til neste møte. Du observerer utviklingen og noterer ved behov i perioden. Avklar utfordringen og tiltak i samarbeid med barnet og foreldre etter følgende sjekkliste: Hva er vårt felles mål? Hvilke tiltak skal vi gjøre? Hvem har ansvar for hva (viktig at alle parter bidrar med noe)? Når tror vi at vi kan nå målet? Når skal vi møtes igjen for å evaluere? Representant fra annen instans kan være med på møtet dersom det er naturlig. Legg vekt på respekt, tillit og god dialog Møtet skal refereres for videre oppfølging Start arbeidet med å definere for deg selv, gjerne skriftlig, hva som er kjernen i problemstillingen. Hvilken konkrete situasjon er det tiltakene skal avhjelpe? Veiledning fra PPT eller barnevern er viktig, selv om det er primærtjenesten som gjør tiltakene. samhandlingsrutiner for barnevern og ppt / skole og bhg rutiner for førtilmeldingsfase? Nivå 1: Internt arbeid to instanser parallelt flere instanser

Vurder alltid om saken er av en slik art at barnevernet skal kontaktes 5. Velge videre handlingsforløp 4. Evaluere 3. Iverksette tiltak 2. Planlegge og avtale tiltak 1. Opprette kontakt med annen tjeneste Toparts Samarbeid Nivå 1 Vi jobber med saken internt på skolen / barnehagen to instanser parallelt flere instanser Partene møtes til evaluering som avtalt. Hovedfokus på utvikling mot måloppnåelse På bakgrunn av evalueringen kan tiltak videreføres i nivå 2, flyttes ned til nivå 1 eller opp til nivå 3. Dersom saken stopper opp eller viser seg vanskelig henvises den til Tverrfaglig team/ nivå 2 Tiltak iverksettes. Primærtjenesten og hjelpetjensten følger med på utviklingen/ skrive logg Avhengig av sakens karakter bør det gjennomføres et møte hvor brukere, primærtjeneste og hjelpetjeneste sammen definerer mål og tiltak. Ved behov kan kompetanseteam i barnehage/skole involveres. Hva er vårt felles mål? Hvilke tiltak skal vi gjøre? Hvem har ansvar for hva (viktig at alle parter bidrar med noe)? Når tror vi at vi kan nå målet? Når skal vi møtes igjen for å evaluere? Erfaring gir grunn til å tro at saken trenger tiltak fra en hjelpetjeneste i tillegg til basistjenestens arbeid. Foreldre og barn må være informert og enige i dette behovet og gi sitt samtykke til at du kan kontakte hjelpetjenesten. Fra nå er det viktig at basistjenesten og hjelpetjenesten samordnet sin innsats i forhold til brukeren. To-parts samarbeid - koordinerte/ parallelle tiltak fra to instanser

Vurder alltid om saken er av en slik art at barnevernet skal kontaktes 5. Velge videre handlingsforløp 4. Evaluere 3. Iverksette tiltak 2. Planlegge og avtale tiltak 1. Planlegge/ opprette samarbeidsforum Flerparts samarbeid Nivå 1 Vi jobber med saken internt på skolen / barnehagen Partene møtes til evaluering. Hovedfokus på utvikling mot måloppnåelse På bakgrunn av evalueringen kan tiltak videreføres i nivå 3 eller flyttes ned til nivå 2 eller 1 Tiltak iverksettes. Primærtjenesten og hjelpetjenstene følger med på utviklingen/ skrive logg Tiltak avtales i det aktuelle, tverrfaglige teamet to instanser parallelt Det er avklart at saken har behov for sammensatte tiltak av flere tjenester. Saken meldes opp til den egnede arenaen. Saken jobbes med som et flerfaglig samarbeid flere instanser