Forslag kommunedelplan KLIMA- OG ENERGI Arendal 2018

Like dokumenter
GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2016 KORTVERSJON

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Grønn byutvikling i Bergen Elektrifisering av transport og lokale energisamfunn. Harm-Christian Tolden

Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager

Bergen en klimasmart by

Avfallsløsninger i et byutviklingsperspektiv

Klima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Klima og energi i Trondheim kommune

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -

Nittedal kommune

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas

Pågående klimaforskning - som kan være både nyttig og viktig at saksbehandlere og lokalt folkevalgte er kjent med

BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Grønn byutvikling i Bergen elektrifisering av transport og lokale energisamfunn Eva Britt Isager

«Ønsker å sikre utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, og klimasmart transport av avfall og øvrig transport. Slik jobber vi og dette ønsker vi»

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Klimaundersøkelsen 2017

GU_brosjyre_2015.indd :57

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klimaundersøkelsen 2019

Lokale klimatiltak skaper global endring. Camilla S. Skriung, ZERO Scope 3-samling, Halden,

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Framtiden er elektrisk

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF

Mandat for Transnova

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Bærekraftig og Klimanøytral

Miljøstrategi - Oxer Eiendom

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Planforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik:

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt sak 21/10) Tiltaksområde

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Klimaundersøkelsen 2018

Kommunedelplan for klima og energi Forslag til planprogram Vestby kommune

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Enklere og tryggere reisehverdag, med reduserte miljøkonsekvenser

- BEDRE BYER FOR INNBYGGERNE

Konseptutredning: Teleplanbyen Fordi det lønner seg. Utbyggers perspektiv

Klimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu,

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

Bedriftsledere

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL

Kollektivkonferansen. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Oslo, 2. november Samferdselsdepartementet

HRA strategiplan ver 8 mar 16, docx STRATEGIPLAN

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017

Innlegg for Virkes hovedstyre, 27. november. Kjære hovedstyre, kjære bransjeledere, kjære engasjerte og dyktige Virkeansatte.

Klimabudsjett Hamar kommune. Lise Urset ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Høringskonferanse Regionplan Agder 2030 Innspill fra Agder Energi AS

Veikart Agder hvordan omstille Agder til et lavutslippssamfunn? Faggruppe klima v/ Kim Øvland Sørlandsrådet 9. juni 2017

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

Hvordan få eierskap til klimaarbeidet i hele kommunen?

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Fossilfri mobilitet i Trondheim Oslo

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

Nasjonale føringer i klimapolitikken

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Klimasats. Støtte til klimasatsing i kommuner og fylkeskommuner. Rådmannsutvalet i Telemark v/ miljøverndirektør Hans Bakke

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Bærekraft-undervisning Oljefri og energismart i Hordaland Klimafestival 2016

Transkript:

SAMFUNNSUTVIKLING - Klima og energiplan 2018 Arendal kommune 2018 Forslag kommunedelplan KLIMA- OG ENERGI Arendal 2018 GRØNN STRATEGI KORTVERSJON ARENDAL KOMMUNE Januar.2018 1

Grønn strategi for Arendal Grønn strategi Klima- og energiplanen er en plan for hele Arendalssamfunnet, og Arendal bygger på vedtatt planstrategi for revidering av hele kommuneplanen, både samfunnsdel 2011-2021 og arealdelen 2013-2023. Kommuneplanen for Arendal fastsetter langsiktige mål og strategier for å utvikle en kompakt, urban, fremtidsrettet og grønn by. Grønn strategi for Arendal beskriver mål, strategier og tiltak for å møte klimautfordringene samtidig som byen vokser og utvikler seg til en grønn by. Et godt miljø, smarte reisevaner, energieffektive bygg, moderne avfallshåndtering, bærekraftig forbruksmønster og tilpasning til klimaendringer skal være grunnlaget for den grønne byen. Utvikling av en delekultur står sentralt, for eksempel vil delte biler redusere arealbeslaget til parkeringsplasser, samkjøring redusere utslipp forbundet med transport og byttedager for klær og utstyr redusere unødig forbruk. Fordelen med mange av tiltakene er ikke bare reduserte utslipp, men også reduserte utgifter for den enkelte. Arendal kommune ønsker å bidra til å redusere byens samlede klimagassutslipp, og har derfor satt seg ambisiøse klimamål. Arendal skal være fossilfri i 2030 Det betyr at det ikke skal brukes olje, kull eller gass til transport eller oppvarming i bygg, og at det heller ikke skal slippes ut andre klimagasser i Arendal. Allerede i 2020 skal Arendal ha snudd trenden, og redusert de direkte klimagassutslippene med 38 prosent i forhold til 1991. Arendal setter seg mål om at vi i 2040 skal ha nådd målet om at innbyggerne i Arendal bare bidrar med et klimagassutslipp som kloden kan tåle - 1 tonn utslipp av klimagasser pr innbygger. Fornybar energi, ressurseffektivitet og sirkulær økonomi skal bidra til at byen kan vokse uten at klimafotavtrykket øker tilsvarende. Det langsiktige målet fram mot 2050 er at Arendal skal være en 1,5-graders by. Målet er at innbyggerne i Arendal skal begrense sitt klimafotavtrykk i tråd med FNs klimaavtale 1,5 graders byen På klimatoppmøtet i Paris ble verdens land enige om en historisk klimaavtale. Få hadde trodd at avtalen ville tre i kraft før i 2020. Aldri før har verdens land vært så raske til å slutte seg til en internasjonal avtale. Alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Parisavtalen gjelder for alle land, selv om det forventes at de rike landene skal gjøre mest. Landene er enige i at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader før århundret er over i forhold til før-industrielt nivå. I tillegg skal de gjøre alt de kan for at den ikke skal stige mer enn 1,5 grader. Nøkkelen til et fossilfritt Arendal er fossilfri transport, fossilfri havn og fossilfri oppvarming. 2

Fossilfri transport Skal oppnås gjennom satsing på ladeinfrastruktur og fyllestasjoner for fornybart drivstoff. Det skal være god og fossilfri kollektivtransport for alle, fossilfri varedistribusjon og fossilfrie arbeidsmaskiner. Arealplanleggingen skal redusere transportbehovet og tilrettelegging for gange og sykkel på korte turer skal begrense bilbruk. Fossilfri havn Arendal fikk sitt første landstrømanlegg i 2017. Det arbeides aktivt for å utvide tilbudet til alle skip. Nytt EU- regelverk vil pålegge alle større havner landstrøm innen 2025. Norsk skipsfart er i full gang med å utvikle og bygge grønne skip. Mulighetene er derfor store for å lykkes Fossilfri oppvarming Ny forskrift forbyr bruk av olje til oppvarming etter 2020. Dette vil gjelde for alle med noen få unntak, som bl.a. fritidsboliger. Det fins mange gode fornybare alternativer til oppvarming med olje for både store og små anlegg. Transport og mobilitet Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Arendal, og utslippene herfra må reduseres betydelig dersom klimamålene skal nås. To hovedgrep må tas: Det må legges til rette for kjøretøy med fornybare drivstoff, og transportvaner må endres. For å endre transportvaner må det legges begrensninger på personbiltrafikken, samtidig som det legges til rette for økt bruk av gange, sykkel og kollektivtrafikk. Ledige passasjerseter i bilene på veien må utnyttes for å redusere transportveksten. Endringer i transportvaner starter med byutvikling med fokus på fortetting i sentrum, langs kollektivtraseer og i bydelssentra. Bydeler med god funksjonsblanding av boliger, arbeidsplasser, sosiale strukturer og service skaper mindre behov for transport i Arendalittenes hverdag. Infrastruktursatsinger som helhetlig sykkelveinett og raske og trivelige gangforbindelser er viktige for å skape et fossilfritt transportsystem i Arendal fram mot 2030. Fossilfri transport må bli attraktivt for det store flertallet. For å dekke innbyggernes behov for mobilitet samtidig som antall biler og kjøreturer reduseres må ledig kapasitet utnyttes. 3

Privatbiler står eksempelvis stille omlag 95 prosent av tiden. Ulike former for bildeling kan utnytte bilparken bedre, frigjøre plass og endre transportvaner. Også i rushtiden er 95 prosent av passasjersetene i bilene ledige. Smarttelefoner og ny kommunikasjons-teknologi kan gjøre det enkelt og rimelig å utnytte denne kapasiteten bedre. Dette kan gjøres ved tilrettelegging og insentiver, i samspill med privat delingsøkonomi. Fornybare drivstoff, som el, hydrogen og biodrivstoff, må så raskt som mulig bli dominerende i bilparken. Dette gjelder også for kollektivtrafikken og nyttetrafikken. Gode insentiver for utslippsfri teknologi bør beholdes inntil de fornybare alternativene er dominerende. Restriktive virkemidler overfor fossil transport, må iverksettes, og kan gradvis utvides etter som en vinner erfaring. Mål For å nå klimamålene for byen må alt drivstoff være fornybart i 2030. Fram til dette må omfanget av transport med klimagassutslipp reduseres. All vekst i persontransport skal tas med gange, sykkel, kollektivtransport og ledige seter i bilene. Arendal skal ha god tilgang på fornybare drivstoffer, eksempelvis ladestasjoner, hydrogenfyllestasjoner og fyllestasjoner for biodrivstoff, til byens kjøretøy og maskiner. 2020 Arendal skal tilby landstrøm til alle skip innen 2020 Arendal kommunes tjenestekjøretøy skal være fossilfrie fra 2021 2025 Redusere personbiltrafikken i Arendal med minst 10 prosent sammenlignet med 2013 Minst halvparten av alle nye personbiler skal være fossilfrie (el, hydrogen eller biodrivstoff) eller ladbare hybrider Arendal kommune skal arbeide for fossilfri kollektivtrafikk Alle nye personbiler skal være fossilfrie All lettere varetransport i Arendal gjøres med fossilfrie kjøretøy (el, hydrogen eller biodrivstoff) eller med ladbare hybrider Arendal kommune skal legge til rette for fossilfri tungtrafikk og anleggsdrift 2030 Redusere personbiltrafikken i Arendal med minst 20 prosent sammenliknet med 2013 Fossilfritt sentrum 4

Energi i bygg I byggsektoren er det viktig å redusere både energibruk og direkte klimagassutslipp. Bruk av fossil energi til oppvarming skal fases ut, og fjernvarmen i Arendal skal bli fossilfri. Det er et stort potensiale for å redusere energibruk i den eksisterende bygningsmassen. Energiportalen på nett kan motivere innbyggerne til å gjøre energitiltak i egne bygg. Smartmålere vil gi nye muligheter for effektivisering gjennom strømstyring. Reduksjon av energibruk skal gjennomføres i samarbeid med andre aktører som borettslag og privat næringsliv. Direkte utslipp av klimagasser fra byggsektoren i Arendal skyldes stort sett oppvarming med olje. Utviklingen mot mer energieffektive bygg viser at byggenes materialer gir et relativt stort bidrag til klimagassutslipp når byggene bruker minimalt med energi til oppvarming. Valg av klimavennlige materialer blir derfor viktig i årene som kommer. Arendal bør utvikles med moderne og urban bruk av tre. Følgende tre strategier vil gi reduserte utslipp fra energi i bygg: 1. Energieffektivisering innebærer at bygg skal bruke mindre energi til oppvarming og at nytt elektrisk utstyr bruker så lite energi som mulig. 2. Fra fossil til fornybar energi innebærer at olje og gass skal erstattes av fornybar og kortreist energi produsert blant annet med varmepumpe og sol. 3. Energi- og miljøkvalitet i bygg og områder innebærer at man ser byggene i sammenheng med området rundt og at man også tar hensyn til materialvalg og tilrettelegging for klimavennlig mobilitet i. F.eks. tilrettelegger for sykkelparkering, lading av elbil og kort veg til kollektivårer. Mål Bruk av elektrisitet i Arendal skal ikke øke på tross av befolkningsøkning, utfasing av fossile brensler til oppvarming og økt bruk av el kjøretøy. Det betyr at eksisterende bygg og anlegg skal energieffektiviseres og fossil energi skal erstattes med fornybar lokalprodusert energi. Arendal kommunes drift ble oljefri i 2015. 2020 Fossilolje skal ikke brukes til oppvarming i næringsbygg og privat husholdning. Fjernvarmen i Arendal skal være fossilfri For alle nye større bygg og områder skal miljøvennlige energiløsninger utredes, og det skal utarbeides klimagassregnskap* og mobilitetsplan. Enkeltbygg skal sees i sammenheng med området rundt, eksempelvis når det gjelder energiløsninger Økt bruk av miljøklassifiseringssystem som f.eks. BREEAM for større bygg og områder 2030 70 prosent av alle bygg i Arendal skal ha egen energiproduksjon i 2030** Arendal skal ha installasjon av solenergiproduksjon (solceller og solfanger) tilsvarende 200W pr innbygger innen 2030 (totalt 10 MW) * Klimagassregnskap.no beskriver en enkel gratis oppskrift på utarbeidelse av klimagassregnskap ** Med egen energiproduksjon menes lokal produksjon i forbindelse med bygget eller området, eksempelvis solceller, solfanger, vind eller ulike typer varmepumpe mm. I dag har ca. hver tredje husholdning i Norge varmepumpe ** Med egen energiproduksjon menes lokal produksjon av el eller varme i forbindelse med bygget eller området, eksempelvis solceller, solfanger, vind eller ulike typer varmepumpe mm. I dag har ca hver 3. husholdning i Norge.. 5

Forbruksmønster, avfall og ressurser De fleste aktiviteter i samfunnet skaper klimagass-utslipp på en eller annen måte. Vi vet at indirekte utslipp fra forbruk er vesentlig større enn direkte utslipp. Vi har derfor valgt å ta med forbruksmønster i planen selv om fokuset ellers er på reduksjon av direkte utslipp. Reduksjon av avfallsmengder og økt sortering av gjenbrukbare materialer er viktig for å redusere utslipp fra avfall. Her er både produktenes levetid og materialsammensetning vesentlig. Kvalitetsgjenvinning er viktig for at gjenvunnet materiale skal kunne brukes til nye produkter. I Arendal skal det være enkelt og attraktivt å sortere ut kvalitetsmaterialer. Utnytting av avfall som en resurs er vesentlig både for å produsere nye materialer, ved energigjenvinning av restavfallet og ved produksjon av biogass fra avløpsslammet. Forbrenning av avfall gir et stort bidrag til klimagassutslipp. For å redusere utslipp er gjenbruk, gjenvinning og utsortering av fossile materialer viktig. Utvikling av en delekultur med fokus på tilgang i stedet for eierskap sprer seg i samfunnet. Arendal kommune vil være en medspiller for å utvikle initiativer som gir redusert klimafotavtrykk. Tre strategier er valgt for å redusere klimagassutslipp fra forbruk og avfall: 1. Redusere klimaeffekten av forbruk ved å velge produkter med lang levetid, ha mulighet for reparasjoner og vektlegge tilgang framfor eierskap. 2. Redusere avfallsmengde og øke gjenbruk skal oppnås ved at det skal være enkelt å sortere avfallet i gjenbrukbare fraksjoner og ved at bruktmarkeder er lett tilgjengelige. 3. Utnytte avfallet som ressurs ved gjenbruk, enten som materialer til nye produkter eller som energi. Mål 2020 Arendals innbyggere skal vite hvordan forbruk, avfall og ressursutnyttelse påvirker klimagassutslipp og hvordan de kan gjøre klimavennlige valg. I Arendal skal det være enkelt og attraktivt for forbrukerne å velge produkter med lang levetid og muligheter for reparasjoner og oppgraderinger, samt få tilgang til produkter gjennom ulike deleordninger. I Arendal skal det være enkelt å sortere brukte ting og avfall på en hensiktsmessig måte. Avfallsmengden skal reduseres og kvalitet på gjenvinning skal økes. Tilrettelegge for at Agder Renovasjon kan bli et kompetansesenter for bærekraftig ressursbruk. Avfallshierarkiet: 6

Grønt næringsliv Næringslivet er en viktig aktør for å sikre bærekraftig håndtering og utnyttelse av samfunnets ressurser. For å lykkes med det grønne skiftet må det legges til rette for verdiskapning som bidrar til å nå FNs bærekraftmål. Dette innebærer en forpliktelse til aktivt å arbeide for å skape fremtidsrettede arbeidsplasser som er sosial-, økonomiskog miljømessig bærekraftig. Det grønne skiftet krever ny kompetanse innen teknologi, systemer og tverrfaglig samspill. Arendal kommune vil videreutvikle samspillet mellom ulike offentlige aktører, utdanningsinstitusjoner og det private næringsliv for å utnytte potensiale det grønne skiftet gir. Tiltak som stimulerer til grønn vekst i Arendal vil prioriteres. Det grønne skiftet krever god omstillingsevne, vilje til å tenke nytt og modige gründere. Bærekraftmålene gir nye forretningsmuligheter med stort vekstpotensial. Sørlandet har naturgitte fortrinn som gjør regionen godt rustet for omstillingen som må til for å klare overgangen til nullutslippssamfunnet. Arendal skal være et naturlig sentrum for strategisk utvikling og innovasjon, og vil legge til rette for at nye ideer kan gi lønnsomhet for nye virksomheter og næringer. Vekst i fornybar kraftproduksjon, marine og maritime næringer, kunnskaps- og teknologibaserte næringer, reiselivet og kulturnæringer gir Arendal konkurransefortrinn som må prioriteres. For å komme i mål med det grønne skiftet må etablerte bedrifter også bli bærekraftige. Arendal kommune vil være en pådriver og en samarbeidspartner for å utvikle et fremtidsrettet næringsliv som bidrar til å nå FNs bærekraftmål, blant annet gjennom tilskuddsordninger, innkjøp og eierstyring. 7

Landbruk Landbruk er en viktig næring for å ta vare på matjorden som en begrenset resurs. Grønne arealer gir store positive effekter gjennom bl.a. å redusere luftforurensing, fordrøye nedbør, hindre ras og oversvømmelser. Urbant landbruk som legger opp til at mat skal dyrkes i byen der folk bor er et bidrag til å minske virkningen av klimagassutslippene i byen, og til å redusere behovet for transport. Mål Det skal legges til rette for bærekraftig næringsutvikling Arendal kommune skal bruke sin innkjøpskraft for å etterspørre innovative og bærekraftige løsninger og produkter Arendal skal stimulere og legge til rett for lokale gründere og bedrifter tilknyttet sirkulær økonomi Arendal kommune skal arbeide for at landbruket blir fossilfritt med hensyn til transport av fôr, fiber og mat 8