Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston
2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid der målet er å tilpasse seg et samfunn i rask forandring. Landsrådet mener det er svært betydningsfullt at hjelpekorpsene deltar aktivt i denne prosessen, som har fått navnet FRIE (FRIvillighet i Endring). Spesielt viktig er det at hjelpekorpsene fokuserer på satsningsområdet redningstjeneste, og vektlegger hvordan Røde Kors skal ivareta og videreutvikle dette fagområdet. Fokusering på rekruttering, opplæring, medlemspleie og ledelse er også meget avgjørende for hjelpekorpsenes fremtid. Det er svært viktig at prosessen dreies fra organisasjonsendring til det å utløse mer aktivitet. Landsrådet understreker også viktigheten av at navnet hjelpekorps skal bestå. Har DU tanker om hjelpekorpsenes fremtid? Hvorfor ikke delta aktivt i debatten? Bladet du nå holder i hendene, er spesiallaget for deg. Det inneholder mange påstander om fremtidens hjelpekorps, og er et supplement til debattheftet som ble sendt alle Røde Kors-ledd tidligere i år. Noen av påstandene vil du sikkert være helt enig i, mens andre kanskje kan provosere deg. Uansett, Hjelpekorpsenes landsråd og Frivillighetsgruppa venter spent på DINE innspill. Arvid Ryen, landsrådsleder Grip fatt i mulighetene og se fremover! Virker fremtiden mørk og usikker? Ikke alle hjelpekorpsere kjente seg igjen i det debattheftet som ble sendt til alle ledd i Norges Røde Kors tidligere i år. Bladet du nå holder i hånden, gir nye innspill i debatten. Det er viktig at du som hjelpekorpser engasjerer deg - både i forhold til hjelpekorpsenes fremtid, men også med hensyn til FRIE-prosessen i resten av Røde Kors.
Norges Røde Kors Hjelpekorps har disse arbeidsoppgavene: hjelpearbeid ved ulykker/katastrofer og annen humanitær innsats. Hjelpekorpsene skal ut - danne sine medlemmer med dette for øyet, bygge opp og sikre forsvarlig beredskap, samt spre kjennskap til førstehjelp i sin alminnelighet. 3? Skal hjelpekorpsenes formålsgraf være den samme i fremtiden?? Skal hjelpekorpsene ha et like stort oppgavespekter som i dag eller skal vi konsentrere oss om å bli enda flinkere innen noen av dem?? Trenger alle hjelpekorpsere å delta på alle type aktiviteter eller skal man kunne velge bort de fagområdene man ikke er interessert i, og dermed få bedre tid til å konsentrere seg om spesialfeltene sine?? Skal hjelpekorpsene i større grad rekruttere medlemmer som er glad i friluftsliv?? Spørsmålene er mange. Du har sikker enda flere. Oppsummeringsspørsmålet blir: Hva karakteriserer det optimale hjelpekorps? For å finne ut det må vi vurdere en del sider ved hjelpekorpsene. Rekkefølgen blir: 1 Avgjøre hvilke aktiviteter hjelpekorpsene skal drive med i fremtiden. 2 Avgjøre hvilke medlemmer vi trenger for å kunne gjennomføre aktivitetene og hva vi skal gjøre for å rekruttere og beholde dem (studere hjelpekorpskulturen). 3 Vurdere om eventuell endring av hjelpekorpsaktiviteter og -kultur medfører behov for organisatoriske endringer.
Hjelpekorpsets aktiviteter 4 Hjelpekorpsenes formålsparagraf sier at vi skal drive med hjelpearbeid ved ulykker/katastrofer og annen humanitær innsats. Vi skal ha en forsvarlig beredskap og tilby opplæring i førstehjelp. Disse tingene har vi drevet med i alle år. Eller - har vi kanskje ikke det? Går energien vår med til alt mulig annet? Er det dessuten noen aktiviteter vi burde slutte med, rett og slett fordi det ikke er behov for dem lenger? Finnes det kanskje nye oppgaver som bare venter på å bli oppdaget? Hva skal hjelpekorpsene gjøre - i fremtiden? Er dette det nye hjelpekorpset i Norge? Hva betyr i så fall dette for deg og ditt hjelpekorps? Risiko- og sårbarhetsanalyser er gjennomført for å kartlegge hvilke tjenester lokalsamfunnet trenger hjelp til. Hjelpekorpset fokuserer virksomheten sin basert på disse. Hjelpekorpset bruker mesteparten av tiden sin på aktiviteter knyttet til redningstjeneste og førstehjelp. Hjelpekorpset tilbyr førstehjelpsopplæring til publikum og næringslivet. Hjelpekorpset bruker mye tid på tverrfaglige oppgaver som Stopp volden og tiltak for flyktninger eller ensomme. Hjelpekorpset har nær kontakt med politietat en og sørger for å ha oppdaterte alarmplaner. Dette gjør at hjelpekorpset er en viktig aktør i frivillig redningstjeneste. Hjelpekorpset deltar på fellesaktiviteter i lokal foreningen. Det gjør også alle de andre lokalforeningsmedlemmene. Hjelpekorpset følger NRKHs Prosedyrer ved ettersøkning. Medlemmene er lokalkjent i de mest sentrale aksjonsområdene, og er i god fysisk form. Hjelpekorpset tilbyr medlemmene opplæring innen de fagområdene korpset har valgt å satse på. Hjelpekorpset sender medlemmer på instruktørkurs, og har et godt instruktørmiljø. Antall aktive hjelpekorpsere har økt. Medlemmenes og ledernes kompetanse er i tråd med opplæringsplanen. Hjelpekorpset gjennomfører hjelpekorpsprøven hvert år, og sørger for at alle medlemmene tilfredsstiller minstekravene som står be skrevet i Regelverket. Hjelpekorpset gjennomfører eller deltar på praktiske øvelser hvert år, slik at medlemmene er godt forberedt når det gjelder.
Hjelpekorpsets kultur 5 Hvordan skal hjelpekorpsene rekruttere flere aktive medlemmer? Kan vi dessuten bli flinkere til å ta vare på dem vi allerede har? Hva med medlemmer som har trukket seg tilbake, kan de ikke brukes til noe? Det er synd om deres kompetanse og erfaringer skal forsvinne bare fordi de ikke har anledning til å delta 100%! Er dette det nye hjelpekorpset i Norge? Hva betyr i så fall dette for deg og ditt hjelpekorps? Alle som ønsker å bli medlem i hjelpekorpset, får rask respons med god informasjon, og blir tildelt en kontaktperson eller fadder innen én uke. Alle potensielle medlemmer starter på opplæringsplanen innen én måned etter at de tok kontakt. Opplæringen tilpasses den enkeltes kompetanse. Hjelpekorpset søker kontakt med orien terings klubber/idrettsfolk/friluftsmennesker og andre som trives i naturen, med tanke på økt rekruttering fra disse gruppene. Hjelpekorpsere som flytter, blir overført til nærmeste hjelpekorps, slik at de kan fortsette som hjelpekorpsere på nytt bosted. Hver lokalforening har oppnevnt en frivillighetskoordinator som er ansvarlig for å følge opp og bistå de frivillige i lokalforeningen, også hjelpekorpserne. Hjelpekorpset har en strategi for hvor mange og hvilke typer medlemmer de primært ønsker å verve, samt en plan for hvordan de skal oppnå dette. Hjelpekorpsere som ikke har anledning til å delta 100% i alle aktiviteter, får tilbud om å bidra i forhold til egne tidsressurser, så lenge de holder seg oppdatert. Norges Røde Kors sin hjemmeside gir internettbrukere tilgang til vedkommendes nærmeste hjelpe korps.
Hjelpekorpsets struktur 6 Mange hjelpekorpsere føler at målet med FRIE så langt har vært strukturendringer. Det er ikke hensikten. Målet er å sikre en god og forsvarlig Røde Kors-aktivitet også i fremtiden. Når vi ser rundt oss, kan vi oppdage at samfunnet har løpt fra oss på enkelt områder. På noen felt stiller samfunnet større krav til profesjonalitet enn tidligere. Vil vi delta i redningstjenesten må vi henge med i svingene! Og hva med medlemmene våre? Dagens hjelpekorpsere stiller andre krav til hvordan de ønsker å bruke fritiden sin. Er dette det nye hjelpekorpset i Norge? Hva betyr i så fall dette for deg og ditt hjelpekorps? Hjelpekorpset heter fortsatt hjelpekorps og har en gjennomgående struktur som tilfredsstiller politiets krav til operative kommandolinjer. Hjelpekorpset har opprettet spesialgrupper som innehar stor kompetanse innen sitt fagfelt (f.eks. skred/klatring/førstehjelp/sjø). Norges Røde Kors tar imot alle henvendelser om førstehjelpsopplæring og gir oppdragene videre til nærmeste lokale hjelpekorps. Hvis hjelpe korpset ikke ønsker å påta seg et oppdrag, skaffer Norges Røde Kors andre, kvalifiserte instruktører til oppgaven. Hjelpekorpset har fortsatt eget styre og egen økonomi. Rent administrativt arbeid (f.eks. regnskap) er lagt til en lokalt ansatt eller til lokalforeningen. Hjelpekorpset har ikke lenger eget styre og egen økonomi. Lokalforeningen har i stedet ett styre og felles økonomi. Hjelpekorpset som spesialavdeling er nedlagt. Oppgavene ivaretas av lokalforeningen.
Ung i Hjelpekorpset 7 Noen hjelpekorps har nesten bare unge medlemmer, andre har bare godt voksne medlemmer. Hjelpekorpsene trenger både unge og gamle. De gamle representerer erfaring, mens ungdommen er vår fremtid. Hva forventer dagens ungdom av hjelpekorpsene, og hva forventer vi av dem? Er dette det nye hjelpekorpset i Norge? Hva betyr i så fall dette for deg og ditt hjelpekorps? Hjelpekorpset har oppnevnt en aspirantleder som tilrettelegger aktiviteter og opplæring for unge mennesker som ønsker å bli medlem i hjelpekorpset. Hjelpekorpset tar hensyn til at dagens ungdom er vant til andre former for opplæring enn foreldregenerasjonen. Hjelpekorpset respekterer at aspirantene ikke kan delta som fullverdige medlemmer (f.eks. i redningsaksjoner), men gir dem anledning til å tilegne seg nødvendig kunnskap og skape identitet, slik at de føler seg velkommen. Ungdom oppfattes som viktige bidragsytere i Røde Kors sitt internasjonale arbeid. Hvert år sender Røde Kors ut 5-10 ungdomsdelegater og 5-10 ungdommer på ungdomsutveksling. Hjelpekorpset har aktiviteter som fenger ungdom. Det kan f.eks. være survival -turer i na turen, klatring eller mekking av snøscooter. Etter hvert introduseres ungdommene for andre hjelpekorpsaktiviteter, og blir etter endt opplæring medlem av hjelpekorpset. Hjelpekorpset har et sosialt miljø der både unge og gamle føler seg hjemme.
C-BLAD RETURADRESSE: Norges Røde Kors Postboks 1 Grønland 0133 OSLO 8 Neste skritt Etter å ha lest gjennom denne spesialutgaven av Hjelpekorps sitter du forhåpentligvis igjen med mange synspunkter som du ønsker at flere skal få vite om. Hvorfor beholde dem for deg selv? Du kan påvirke fremtiden. Dine meninger er verdifulle! Hvordan skal du få frem dine meninger? Ta del i FRIE-debatten! Bring dette debattheftet på banen når du er sammen med andre Røde Korsere! Si din mening ved å sende inn synspunkter på påstandene i dette heftet og/eller debattheftet som ble sendt til alle Røde Kors-ledd. La påstandene i dette bladet bli et tilskudd til den store FRIE-debatten. Gode idéer kan du legge ut på internett: www.redcross.no/ekstranett/idebank/. Der kan du også finne gode tips fra andre Røde Korsere. Be hjelpekorpset ditt om å ta dette debattheftet opp som tema på korpssamlinger samt samlinger i lokalforeningen og distriktet. Korpset kan gjerne sende inn en fellesuttalelse. Alle påstandene i dette heftet finnes i et Word-dokument som du finner på internett: www.redcross.no/hjelpekorps. Du kan skrive dine kommentarer direkte inn i doku mentet. En papirutgave av Worddokumentet blir sendt til alle hjelpekorps med Månedsposten for mai. Innspillene sendes innen 30. nov. 2001 til: Norges Røde Kors - mrk. FRIE Postboks 1 Grønland 0133 OSLO eller send innspillene per e-post til: frivillig@redcross.no Frivillighetsgruppa (som nå er utvidet med Audun Ingvartsen fra Landsrådet for Hjelpe korps) venter spent på dine innspill. Si din mening. Det er nå det gjelder!