REGULERINGSPLAN FOR HOTELL VED SVARTISEN RISIKO-OG SÅRBARHETSANALYSE Dato: 02.05.2018 www.asplanviak.no
Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: MIRIS Eiendom AS Tittel på rapport: Reguleringsplan for hotell ved Svartisen Oppdragsnavn: Reguleringsplan for hotell ved Svartisen Oppdragsnummer: 617328-01 Utarbeidet av: Cornelia Solheim og Åsmund Stendahl Oppdragsleder: Cornelia Solheim Tilgjengelighet: Åpen
Forord MIRIS Eiendom AS har engasjert Snøhetta for å gjennomføre forprosjekt for etablering av hotell ved Engenbreen i Meløy kommune. Asplan Viak har vært engasjert som fagkyndig for å utarbeide reguleringsplan for utbyggingsområdet. MIRIS Eiendom AS er forslagsstiller for reguleringsplanen. Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) er utarbeidet iht. metodikk for denne type analyser som er beskrevet i DSBs veileder for ROS-analyser i planleggingen (2017). Oslo, 02.05.2018 Cornelia Solheim Oppdragsleder Per Christian Stokke Kvalitetssikrer side 2 av 23
Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 METODE... 5 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 9 3.1. Planområdet og planforslaget...9 3.2. Sårbarhet i området... 11 Naturgitte forhold og omgivelser... 11 Øvrige forhold ved planområdet... 12 Sikkerhetsklasser i TEK17... 12 Relevante forhold i overordnet ROS-analyse... 13 4 UØNSKEDE HENDELSER... 14 5 VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET... 15 6 OPPSUMMERING AV RISIKO... 18 6.1. Risiko for liv og helse... 18 6.2. Risiko for stabilitet... 19 6.3. Risiko for materielle verdier... 19 7 KONKLUSJON... 20 KILDER... 21 VEDLEGG... 22 side 3 av 23
1 Innledning Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å bidra til den enkeltes trygghet for liv, helse og eiendom, og å bidra til å ivareta samfunnets evne til å fungere teknisk, økonomisk og institusjonelt, og hindre en utvikling som truer viktige forutsetninger for dette (DSB 2017). Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Det stilles krav til ROS-analyse i alle planer for utbygging etter plan- og bygningsloven, jf. pbl. 4-3. Denne ROS-analysen er utarbeidet av Asplan Viak AS som en del av planforslaget og ivaretar dette kravet. I planprosessen er det ikke avdekket særskilte krav til dokumentasjon av samfunnssikkerhet i og ved planområdet, ut over krav om skredfaglig vurdering. Denne blir utarbeidet som en egen rapport som vil foreligge før vedtak av reguleringsplanen. Arealet er i dag uregulert, men er avsatt til fritids- og turistformål i Kommuneplan for Meløy 2013-2025 og i Kommunedelplan for Engenbreen. Planforslaget legger til rette for utbygging av et hotell med tilhørende kaianlegg innerst i Holandsfjorden i Meløy kommune. Området har i dag ingen veiforbindelse og all atkomst skjer via båt. Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. side 4 av 23
2 Metode ROS-analysen omfatter: Risiko- og sårbarhetsforhold som er vesentlig for å ivareta samfunnssikkerhet Forhold i omkringliggende områder som kan få konsekvenser for samfunnet Mulige konsekvenser av utbyggingen for omkringliggende områder Endringer i risiko- og sårbarhetsforhold som følge av planlagt utbygging Risiko- og sårbarhetsforhold i kombinasjon, herunder vurdering av endrede konsekvenser når det legges klimapåslag for relevante naturforhold Vurderinger av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere risiko og sårbarhet, eller om ROS-analysen må følges opp gjennom nærmere kartlegginger. ROS-analysen omhandler permanent fase, etter gjennomføring av plan. Forhold i anleggsfase er regulert gjennom annet regelverk, blant annet byggherreforskriften, og det er forutsatt her at dette regelverket følges. Hendelser i anleggsfasen analyseres derfor ikke i denne ROS-analysen med mindre det kan gi virkninger etter anleggsfasen. Forhold innad i bygninger er forutsatt ivaretatt gjennom kravene i TEK17. Analysen er gjennomført i fem trinn i tråd iht. metodikk som er beskrevet i DSBs veileder for ROSanalyser (2017). En oversikt over disse trinnene og i hvilke deler av rapporten de er ivaretatt er presentert i figur 1. Beskrive planområdet (kap. 3) Identifisere mulige uønskede hendelser (kap 4) Vurdere risiko og sårbarhet Sannsynlighet/konsekvens/usikkerhet (kap. 5) Identifisere tiltak for å redusere risiko og sårbarhet (kap. 5) Dokumentere analysen og hvordan den påvirker planforslaget (kap. 6) Figur 1: Trinnene i ROS-analysen (Bearbeidet etter DSBs veileder 2017). Beskrivelsen av planområdet i kapittel 3 gir et bakteppe for å identifisere mulige uønskede hendelser. Planområdebeskrivelsen inneholder blant annet gjennomgang av overordnet ROSanalyse, vurdering av om det finnes kritiske samfunnsfunksjoner i nærheten, viktige terrengformasjoner med betydning for naturfarer, etc. I beskrivelsen er vedlegg 2 i DSB sin veileder gjennomgått. Identifiserte mulige uønskede hendelser er nærmere vurdert med hensyn til sannsynlighet, konsekvenser, risiko og usikkerhet. Denne vurderingen er presentert i et analyseskjema for hver av de aktuelle hendelsene. Vurdering av eksisterende risikoreduserende barrierer og områdets/objektets evne til motstand (sårbarhetsvurdering) inngår i vurdering av sannsynlighet og konsekvens. side 5 av 23
Sannsynlighet for uønsket hendelse fastsettes som enten lav, middels eller høy ved bruk av kategoriene i tabell 1. Tabell 1: Sannsynlighetskategorier SANNSYNLIGHET TIDSINTERVALL SANNSYNLIGHET PR. ÅR Høy Oftere enn 1 gang i løpet > 10 % av 10 år Middels 1 gang i løpet av 10-100 1-10 % år Lav Sjeldnere enn 1 gang i løpet av 100 år < 1% Konsekvens for uønsket hendelse fastsettes ved bruk av følgende matrise: Tabell 2: Matrise for fastsetting av konsekvens KONSEKVENSVURDERING Konsekvenskategorier Konsekvenstyper Høy Middels Små Liv og helse Ulykke med dødsfall eller Ulykke med personskade som Ingen alvorlig/ få/små behandlingskrevende medfører varig mén; skader skader mange skadd Stabilitet System settes varig ut av System settes ut av drift Systembrudd er drift. over lengre tid uvesentlig Materielle verdier Uopprettelig skade på eiendom Alvorlig skade på eiendom Uvesentlig skade på eiendom Risiko er et produkt av sannsynlighet og konsekvens. I analyseskjemaet for de aktuelle hendelsene synliggjøres risiko i kategoriene grønn, gul og rød iht. risikomatrisa i tabell 3. For hendelser i røde områder er risikoreduserende tiltak påkrevd, for hendelser i gule områder bør tiltak vurderes, mens hendelser i grønne områder innebærer en akseptabel risiko. Tabell 3: Risikomatrise KONSEKVENSER Små Middels Høy SANNSYNLIGHET Høy (> 10%) Middels (1-10%) Lav (<1%) Det understrekes at det alltid vil være en grad av usikkerhet knyttet til risikovurderingen. Tilgang på relevant kunnskapsgrunnlag, i form av f.eks. statistikk og erfaring fra tilsvarende situasjoner, vil påvirke usikkerhet. For en del type hendelser, inkludert hendelser der sannsynlighet påvirkes av klimaendringer, vil det også være usikkerhet knyttet til hvorvidt historiske data kan overføres til framtidig sannsynlighet. Mangel på kunnskapsgrunnlag og andre forhold som medfører usikkerhet er beskrevet i skjemaet for analyse av risiko for aktuelle hendelser. side 6 av 23
På bakgrunn av risiko- og sårbarhetsvurderingen identifiseres risikoreduserende tiltak. I tilfeller hvor det er hensiktsmessig kobles aktuelle tiltak med den juridisk bindende delen av reguleringsplanen (plankart og bestemmelser). Risikovurdering av naturhendelser av typen flom, stormflo og skred, er gitt spesielle regler gjennom Byggteknisk forskrift (TEK17), kapittel 7. Utgangspunktet er at byggverk skal plasseres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. Også endringer i forutsetninger for skade for eksisterende bebyggelse skal vurderes (jf. TEK 17, 7-1). Risiko for denne type naturhendelser regnes som aktuell dersom planområdet faller innenfor NVE sine landsdekkende aktsomhetskartlegginger eller dersom andre egenskaper ved terreng og løsmasseforhold tilsier skred- eller flomfare i området. På reguleringsplannivå skal det utarbeides faresonekart av personer med dokumentert kompetanse innen aktuelt fagområde. I enkelte områder og kommuner kan det allerede være utarbeidet områdevise faresonekart forut for reguleringsplanarbeidet. TEK17 opererer med begrepet sikkerhetsklasser. Dette innebærer at det aksepteres ulik sannsynlighet for hendelser etter byggets/byggeområdets funksjon. Utbyggingsområdene deles inn i: Sikkerhetsklasse 1 byggverk/område med lite personopphold og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser, f.eks. garasjer, lagerbygg etc. Sikkerhetsklasse 2 mindre byggeområder for normalt personopphold, f.eks. bolig, fritidsbolig, skole, barnehage, kontor-/industribygg, etc. Inntil normalt opphold for 25 personer. Sikkerhetsklasse 3 større byggeområder for normalt personopphold (>25 personer), samt byggverk for særlig sårbare grupper av befolkningen (f.eks. sykehjem), beredskapsressurser (f.eks. brannstasjon, politistasjon etc.), og avfallsdeponier som gir forurensningsfare ved oversvømmelse. Sikkerhetsklassen innebærer krav til hvilken faresone byggeformålet maksimalt kan plasseres innenfor. For eksempel vil boliger kunne plasseres i faresone for 1000-årsflom, men ikke i faresone for 200-årsflom. Sikkerhetsklasse Maksimalt tillatte faresone - Flom/stormflo Maksimalt tillatte faresone Skred 1 Utenfor 20-årsflom Utenfor sone for 100-årsskred 2 Utenfor 200-årsflom Utenfor sone for 1000-årsskred 3 Utenfor 1000-årsflom Utenfor sone for 5000-årsskred Bygninger/byggeformål som faller innenfor en ikke akseptert faresone for sikkerhetsklassen blir vurdert som «rød» (uakseptabel) risiko. Risikoen må da senkes, enten ved hjelp av sikringstiltak, eller ved å flytte byggeformålet utenfor faresonen. Bygninger/byggeformål som faller utenfor aktuell faresone, men fortsatt er utsatt for uønskede hendelser, blir vurdert som «gul» eller «grønn» risiko etter en faglig vurdering. Som siste trinn dokumenteres analysen. Dette gjøres ved bruk av risikomatriser som synliggjør risiko for enkelthendelser som et produkt av sannsynlighet og konsekvens. Det presenteres en matrise for hver av konsekvenskategoriene (liv og helse, stabilitet og materielle verdier). Forslag til risikoreduserende tiltak oppsummeres. side 7 av 23
Definisjoner av sentrale begreper i ROS-analysen Eksisterende barrierer Konsekvens Risiko Risikoreduserende tiltak Sannsynlighet Stabilitet System Sårbarhet Usikkerhet Barrierer som begrenser sannsynlighet og/eller konsekvens for en uønsket hendelse. F.eks. flomvoll. Følge av at en hendelse inntreffer Produkt av sannsynlighet og konsekvens for en uønsket hendelse Tiltak som reduserer sannsynlighet eller konsekvens for en uønsket hendelse. Uttrykk for hvor trolig en hendelse er og for hvor ofte den opptrer. Innebærer en vurdering av eventuelle forstyrrelser i dagliglivet på grunn av svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og manglende dekning av behov hos befolkningen. Viktige samfunnsfunksjoner og offentlig infrastruktur. F.eks. fysisk teknisk infrastruktur, varslingssystemer og elektronisk infrastruktur. Evne til å motstå virkninger av en uønsket hendelse (høy sårbarhet er det motsatte av robusthet). F.eks. kapasitet til å håndtere overvann. Vurdering av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for ROS-vurderingen. side 8 av 23
3 Beskrivelse av planområdet 3.1. Planområdet og planforslaget Planområdet ligger innerst i Holandsfjorden og utgjør totalt ca. 124 dekar, hvorav ca. 24 dekar er landareal i strandsonen og ca. 100 dekar er tilgrensende areal i sjø. Arealet er i dag uregulert, men avsatt til fritids- og turistformål (FT703) i Kommunedelplan for Engenbreen, vedtatt 19.12.2013. Planområdet er i dag et naturområde i strandsonen som ikke er opparbeidet for bruk. Tilgrensende arealer består av dyrket mark og beitemark tilknyttet gårdsbruket øst for planområdet. Områdene i tilknytning til Engenbreen er viktige friluftsområder. Nordøst for planområdet ligger Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark. Tiltaket som ligger til grunn for ROS-analysen er et hotellbygg med tilhørende kaianlegg. Hotellet skal ikke overstige 15 000 m 2. Det legges opp til helårsdrift. Atkomst baseres på egen båt tilknyttet hotellet. Det er vedtatt en kommunedelplan for ny fv. 17 gjennom området. Veien er ikke prioritert i Nasjonal transportplan og det er knyttet usikkerhet til videre prosess med regulering og utbygging av veien. Planforslaget og ROS-analysen er derfor utarbeidet på grunnlag av at veien ikke er utbygd. Figur 2 Oversiktskart som viser planområdets beliggenhet innerst i Holandsfjorden i Meløy kommune. side 9 av 23
Figur 3 Plankart Figur 4 Illustrasjonsplan side 10 av 23
3.2. Sårbarhet i området I det følgende er det gjort en overordnet vurdering av risikoforhold i planområdet. Naturgitte forhold og omgivelser Utbyggingstomten ligger i sin helhet under kote +3 og er omkranset av fjell med stedvis bratte fjellsider mot nord. Engenbreen, en brearm fra Svartisen, som ligger om lag 3 km øst for planområdet. Engabrevatnet ligger mellom planområdet og Engenbreen og er demmet opp av en randmorene avsatt av breen. Elva fra Engabrevatnet renner ut i fjorden ca. 600 m sør for planområdet. Ettersom hotellbygget er plassert i strandsonen er tiltaket utsatt for stormflo, bølger og havnivåstigning. Deler av området er også utsatt for flom og er vist som aktsomhetssone flom i NVEs aktsomhetskart, se figur 5. Området er avsatt som hensynssone flom i kommuneplanen. På grunn av at bygget fundamenteres delvis ute i fjorden, kan isdannelser påvirke konstruksjonen. Nord for planområdet er det en bratt fjellside der det er fare for jord- og flomskred, samt snøskred. Den nordøstlige delen av planområdet ligger i utløpssonen for potensielle skred og arealet er derfor vist som aktsomhetssone skred i NVEs aktsomhetsskart, se figur 6-8. Figur 5 Aktsomhetskart flom (NVE). Figur 6 Aktsomhetskart snøskred (NVE). Figur 7 Aktsomhetskart steinsprang (NVE). Figur 8 Aktsomhetskart jord- og flomskred (NVE) side 11 av 23
I henhold til NGUs løsmassekart består landområdet av morenemateriale, se figur 9. Grunnforholdene i sjøen fremkommer ikke av kartet. Det vil i de fleste tilfeller normalt være samme type løsmasser i sjøarealene utenfor, men dette må undersøkes nærmere før utfylling eller andre tiltak i sjø. Det er ingen kjente forekomster av kvikkleire i eller nær planområdet. Det skal gjennomføres grunnundersøkelser vår/sommer 2018. Basert på resultatene av grunnundersøkelsene må alle tiltak i grunnen vurderes nærmere, herunder fundamentering av hotellbygget og kaia både på land og i sjø. Skulle det vise seg at sjøarealene består av marine avsetninger må dette følges opp særskilt med tanke på eventuelle behov for sikring mot kvikkleireskred. Figur 9 Løsmassene i landarealet i planområdet består av tykt morenemateriale. Kilde: NGU Øvrige forhold ved planområdet Det er ikke vegforbindelse til planområdet. Dette innebærer at nødetater må ankomme med båt eller helikopter. Forlenget responstid kan derfor være en utfordring som må belyses. I den østlige delen av planområdet går en 22 kv luftlinje. Kraftledningen er ikke i direkte konflikt med bygget, men vil krysse over uteområdene og eksisterende grusveg. Sikkerhetsklasser i TEK17 I henhold til TEK 17 7-2 sikkerhet mot flom og stormflo, er hotellet i sikkerhetsklasse F2, (gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette gjelder de fleste byggverk beregnet på personopphold). For å ivareta sikkerhet mot flom, må utbyggingsformålet plasseres slik at årlig sannsynlighet lavere enn 1/200 (200 års flom) ikke overskrides. I henhold til TEK 17 7-3 sikkerhet mot skred, er hotellet i sikkerhetsklasse S3, (overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer). For å ivareta sikkerhet mot skred, må utbyggingsformålet plasseres slik at årlig sannsynlighet lavere enn 1/5000 (5000 års hendelse) ikke overskrides. side 12 av 23
Relevante forhold i overordnet ROS-analyse I Kommuneplan 2013-2025 har Meløy kommune utarbeidet en risiko og sårbarhetsanalyse knyttet til arealbruken som følger av fritids- og turistformål. Tabell 4 Vurdering av risiko- og sårbarhetsforhold i ROS-analysen fra Kommuneplan 2013-2025. side 13 av 23
4 Uønskede hendelser Sjekkliste for risiko og sårbarhetsforhold (vedlegg 1) er benyttet for identifisering av mulige uønskede hendelser. Det er også lagt til grunn en faglig skjønnsmessig vurdering av hendelser som er relevante for området. I denne analysen er i tillegg følgende kilder lagt til grunn for identifisering av uønskede hendelser: Oppstartsmøte med kommunen Fareidentifikasjonsmøte i prosjektgruppa Innspill fra Salten Brann IKS, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Nordland fylkeskommune Gjennomgang av overordnet ROS-analyse Fare for jord- og flomskred, samt snøskred, skal vurderes gjennom en skredfaglig utredning som vil foreligge før vedtak av reguleringsplanen. Denne vil avdekke om skred utgjør en reell fare i planområdet, samt ut fra dette gi anbefalinger om et eventuelt behov for risikoreduserende tiltak. Dette er derfor ikke tatt med som en uønsket hendelse. Høyspentlinjen i planområdet vil vurderes lagt i jordkabel, men i plankartet er det lagt inn en hensynssone høyspent langs eksisterende linje. Linjen kan utgjøre en sikkerhetsrisiko i byggefasen. Dette forholdet ivaretas gjennom byggherreforskriftens krav til plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, jf. 8 pkt. c) 2. Dette er derfor ikke tatt med som en uønsket hendelse. Planområdet ligge ri yttergrensen for aktsomhetssone flom i tilknytning Engabrevassdraget. Dersom vassdraget flommer over tyder topografien på at planområdet sjelden vil rammes og i tilfelle av sakteflytende vannmasser med lav dybde. Tiltak vil i stor grad overlappe med aktuelle tiltak mot stormflo. Dette er derfor ikke tatt med som en uønsket hendelse. Oversikt over hendelser som er vurdert som relevante for planområdet er oppsummert i tabellen under med kortfattet begrunnelse og kilde for vurderingen. Nr Hendelse Begrunnelse Kilde 1 Hotellanlegget er utsatt for stormflo og NVEs aktsomhetskart, Oversvømmelse i havnivåstigning. overordnet ROS-analyse, hotellanlegg DSBs veileder for havnivåstigning og stormflo 2 3 4 Bølger og høy vannstand forårsaker skade på bygg og konstruksjoner Båt kan ikke legge til/fra kai og hotellet blir isolert Is i fjorden påvirker konstruksjonen Hotellanlegget er utsatt for stormflo og havnivåstigning Værforhold og unormal vannstand, i kombinasjon med manglende veiforbindelse Hotellet er delvis fundamentert i fjorden og kan påvirkes av isdannelser NVEs aktsomhetskart, overordnet ROS-analyse, DSBs veileder for havnivåstigning og stormflo Faglig vurdering Faglig vurdering 5 Ulykkeshendelse inntreffer og nødetaters responstid er avgjørende Hotellet har ikke veiforbindelse og nødetatene er avhengige av å ankomme med båt eller helikopter Faglig vurdering side 14 av 23
5 Vurdering av risiko og sårbarhet Risikovurdering for hendelser som er identifisert som aktuelle i kapittel 4 er presentert ved bruk av skjema fra DSBs veileder for ROS-analyser (2017). Forslag til risikoreduserende tiltak i reguleringsplanen, eller annen form for oppfølging, er beskrevet nederst i skjemaet for hver hendelse. NR. 1 UØNSKET HENDELSE: Oversvømmelse i hotellanlegg Beskrivelse Stormflo i Holandsfjorden gjør at vannstanden står over gulvnivået i hotellanlegget og vann trenger inn i bygget. Kunnskapsgrunnlag/ usikkerhet DSBs veileder for havnivåstigning og stormflo. Noe usikkerhet i vurdering av sannsynlighet fordi stormflo inntreffer tilfeldig. Sannsynlighet Høy Middels Lav Begrunnelse X Utbygging i strandsonen vil være utsatt for stormflo uten spesifikke tiltak. Konsekvens Høy Middels Små Begrunnelse Risiko Liv og helse Ikke relevant Stabilitet Ikke relevant Materielle verdier X Skade på eiendom Risikoreduserende tiltak I planbestemmelsenes punkt 2.1.1 stilles følgende krav for å ivareta sikkerhet mot stormflo: «Bygg skal etableres uten kjeller og det skal ikke oppføres rom for varig opphold under nivået for stormflo og havnivåstigning, dvs. kote +3 meter over NN2000. Alle konstruksjoner, tekniske installasjoner og infrastruktur under kote +6 (stormflo med bølgetillegg) skal bygges slik at de tidvis tåler oversvømmelse av sjøvann». NR. 2 UØNSKET HENDELSE: Bølger og høy vannstand forårsaker skade på bygg og konstruksjoner Beskrivelse Vannstanden i Holandsfjorden er uvanlig høy som følge av stormflo og/eller havnivåstigning. I tillegg er det høye bølger som følge av sterk vind. Dette medfører at bygg og konstruksjoner utsettes for påkjenninger som kan føre til ulike typer skader. Kunnskapsgrunnlag/ usikkerhet DSBs veileder for havnivåstigning og stormflo. Noe usikkerhet i vurdering av sannsynlighet fordi årsaker til høy vannstand inntreffer tilfeldig. Sannsynlighet Høy Middels Lav Begrunnelse X Utbygging i strandsonen vil være utsatt for høy vannstand og bølger uten spesifikke tiltak. Konsekvens Høy Middels Små Begrunnelse Risiko Liv og helse Ikke relevant Stabilitet X Kan medføre behov for- og samtidig påvirke muligheter for, evakuering. Materielle verdier X Skade på eiendom Risikoreduserende tiltak Konstruksjonssikkerhetet ivaretas i TEK17 kap. 10. I planbestemmelsenes punkt 2.1.1 stilles følgende krav for å ivareta sikkerhet mot stormflo: «Bygg skal etableres uten kjeller og det skal ikke oppføres rom for varig opphold under nivået for stormflo og havnivåstigning, dvs. kote +3 meter over NN2000. Alle konstruksjoner, tekniske installasjoner og infrastruktur under kote +6 (stormflo med bølgetillegg) skal bygges slik at de tidvis tåler oversvømmelse av sjøvann». side 15 av 23
NR. 3 UØNSKET HENDELSE: Båt kan ikke legge til/fra kai og hotellet blir isolert Beskrivelse Som følge av værforhold eller unormal vannstand kan ikke båt legge til kai. Ettersom hotellet ikke har veiforbindelse vil dette føre til at frakt av folk, varer mm stopper opp, dvs. hotellet blir isolert. Kunnskapsgrunnlag/ Faglig vurdering usikkerhet Sannsynlighet Høy Middels Lav Begrunnelse X Hotellets båt vil være av en størrelse og dimensjonert slik at den kan takle værforhold og forventet variasjon i vannstand. Konsekvens Høy Middels Små Begrunnelse Risiko Liv og helse Ikke relevant. Dersom situasjonen inntreffer forutsettes det at den kun er kortvarig. Stabilitet X Kan medføre behov for- og samtidig påvirke muligheter for, evakuering. Materielle verdier Ikke relevant Risikoreduserende tiltak Hendelsen anses som så lite sannsynlig og konsekvensene som så små, at det ikke er behov for risikoreduserende tiltak. Det forutsettes at hotelldriverne på generelt grunnlag tar høyde for en eventuell svikt i vareleveranse til hotellet. NR. 4 Beskrivelse UØNSKET HENDELSE: Is i fjorden påvirker konstruksjonen Isdannelser i Holandsfjorden belaster byggets fundamenter slik at disse svekkes. Kunnskapsgrunnlag/ Faglig vurdering usikkerhet Sannsynlighet Høy Middels Lav Begrunnelse X Denne delen av Holandsfjorden blir sjelden islagt i tykkelser som kan påvirke bygningsfundament. Konsekvens Høy Middels Små Begrunnelse Risiko Liv og helse Ikke relevant Stabilitet Ikke relevant Materielle verdier X Skade på eiendom Risikoreduserende tiltak Konstruksjonssikkerhet ivaretas i TEK 17 kapittel 10. NR. 5 UØNSKET HENDELSE: En større brann inntreffer og brannetatens responstid er avgjørende Beskrivelse Det oppstår en brann i hotellet som utvikler seg slik at det kreves rask og omfattende utrykning fra brannetaten. Avhengigheten av å ankomme med båt og manglende dimensjonering av brannberedskapen gjør at responstiden forlenges. Tilgang til helikopter er begrenset. Kunnskapsgrunnlag/ Innspill fra Salten brann IKS. Liten usikkerhet. usikkerhet Sannsynlighet Høy Middels Lav Begrunnelse X Lang responstid er en reell situasjon fordi Salten brann IKS ikke er dimensjonert for å håndtere hotellplanene. Faren for større brann i et hotell er til stede. Konsekvens Høy Middels Små Begrunnelse Risiko Liv og helse X Dersom brannetaten ikke ankommer i tide ved en større brann, kan det i verste fall oppstå fare for liv og helse for et betydelig antall personer. side 16 av 23
Stabilitet Ikke relevant Materielle verdier X Eventuelt skade på eiendom som følge av brann. Risikoreduserende tiltak Øke dimensjoneringen av brannetaten En realisering av planforslaget vil kunne medføre behov for å endre organisering og/eller økt utstyrsbehov til brannberedskapen. Dette er et forhold som ligger utenfor reguleringsplanen, men må følges opp i prosessen rundt gjennomføring av tiltaket. Eksiterende brannberedskap i kommunen må vurderes opp mot mulige forebyggende og skadereduserende tiltak som kan innarbeides som en del av byggesaken, se under. Forebyggende og skadereduserende tiltak ved bygget Vurdering av de branntekniske tiltakene er en del av byggets prosjektering. Det er ansvarlig brannprosjekterende sin oppgave å påse at kravene i teknisk forskrift er ivaretatt. Helst ved rammesøknad og senest før søknad om igangsettingstillatelse, må kompenserende tiltak være avklart. Kompenserende tiltak kan eksempelvis være: Økt branncelleinndeling og/eller økt krav til brannmotstand for branncellebegrensende konstruksjoner Røykventilasjon Brannseksjonering, Dynamisk ledesystem, Automatisk slokkeanlegg med høyere pålitelighet og/eller effekt (eksempelvis høytrykk vanntåke), Behov for tørr-rørsopplegg for brannvesenet, Sjøvannspumper med tilkobling for slokkevann (Slokkestasjoner) Ekstra opplæring av personell Eksempel på andre krav som stilles i TEK17 11-13 er at overnattingssteder som ligger avsides til, og hvor en må forutsette rømning til det fri, må ha reservebyggverk som kan brukes til overnatting i tilfelle brann, dersom det ikke finnes annet egnet byggverk i nærheten. Relevante etater i kommunen og Salten brann IKS må vurdere om tiltak i byggesaken reduserer risikoen til et akseptabelt nivå, slik at oppgradering av brannberedskapen i kommunen ikke er påkrevd. side 17 av 23
6 Oppsummering av risiko Risiko for hendelser som er identifisert som aktuelle er oppsummert i tabellene under for hver av konsekvenskategoriene liv og helse, stabilitet og materielle verdier. Nummer i tabellene henviser til nummerering i analyseskjema i kapittel 5. Forslag til risikoreduserende tiltak er også oppsummert. 6.1. Risiko for liv og helse Tabell 5: Oppsummering av risiko for liv og helse KONSEKVENSER FOR LIV OG HELSE Små Middels Høy SANNSYNLIGHET Høy (> 10%) Middels (1-10%) Lav (<1%) 5 Nr. Hendelse Risikoreduserende tiltak 5 En større brann inntreffer og brannetatens responstid er avgjørende Øke dimensjoneringen av brannetaten En realisering av planforslaget vil kunne medføre behov for å endre organisering og/eller økt utstyrsbehov til brannberedskapen. Dette er et forhold som ligger utenfor reguleringsplanen, men må følges opp i prosessen rundt gjennomføring av tiltaket. Eksiterende brannberedskap i kommunen må vurderes opp mot mulige forebyggende og skadereduserende tiltak som kan innarbeides som en del av byggesaken, se under. Forebyggende og skadereduserende tiltak ved bygget Vurdering av de branntekniske tiltakene er en del av byggets prosjektering. Det er ansvarlig brannprosjekterende sin oppgave å påse at kravene i teknisk forskrift er ivaretatt. Helst ved rammesøknad og senest før søknad om igangsettingstillatelse, må kompenserende tiltak være avklart. Kompenserende tiltak kan eksempelvis være: Økt branncelleinndeling og/eller økt krav til brannmotstand for branncellebegrensende konstruksjoner Røykventilasjon Brannseksjonering, Dynamisk ledesystem, Automatisk slokkeanlegg med høyere pålitelighet og/eller effekt (eksempelvis høytrykk vanntåke), Behov for tørr-rørsopplegg for brannvesenet, Sjøvannspumper med tilkobling for slokkevann (Slokkestasjoner) Ekstra opplæring av personell Eksempel på andre krav som stilles i TEK17 11-13 er at overnattingssteder som ligger avsides til, og hvor en må forutsette rømning til det fri, må ha reservebyggverk som kan brukes til overnatting i tilfelle brann, dersom det ikke finnes annet egnet byggverk i nærheten. Relevante etater i kommunen og Salten brann IKS må vurdere om tiltak i byggesaken reduserer risikoen til et akseptabelt nivå, slik at oppgradering av brannberedskapen i kommunen ikke er påkrevd. side 18 av 23
6.2. Risiko for stabilitet Tabell 6: Oppsummering av risiko for stabilitet KONSEKVENSER FOR STABILITET Små Middels Høy SANNSYNLIGHET Høy (> 10%) Middels (1-10%) Lav (<1%) 2, 3 Nr. Hendelse Risikoreduserende tiltak 2 Bølger og høy vannstand forårsaker skade på bygg og konstruksjoner Konstruksjonssikkerhetet ivaretas i TEK17 kap. 10. I planbestemmelsenes punkt 2.1.1 stilles følgende krav for å ivareta sikkerhet mot stormflo: «Bygg skal etableres uten kjeller og det skal ikke oppføres rom for varig opphold under nivået for 200 års stormflo (kote +3 meter over NN2000). Alle konstruksjoner, tekniske installasjoner og infrastruktur under kote +6 (stormflo med bølgetillegg) skal bygges slik at de tidvis tåler oversvømmelse av sjøvann». 3 Båt kan ikke legge til/fra kai og hotellet blir isolert Hendelsen anses som så lite sannsynlig og konsekvensene som så små, at det ikke er behov for risikoreduserende tiltak. Det forutsettes at hotelldriverne på generelt grunnlag tar høyde for en eventuell svikt i vareleveranse til hotellet. 6.3. Risiko for materielle verdier Tabell 7: Oppsummering av risiko for materielle verdier KONSEKVENSER FOR MATERIELLE VERDIER Små Middels Høy SANNSYNLIGHET Høy (> 10%) Middels (1-10%) Lav (<1%) 5 4 1,2 Nr. Hendelse Risikoreduserende tiltak 1 Oversvømmelse i hotellanlegg I planbestemmelsenes punkt 2.1.1 stilles følgende krav for å ivareta sikkerhet mot stormflo: «Bygg skal etableres uten kjeller og det skal ikke oppføres rom for varig opphold under nivået for 200 års stormflo (kote +3 meter over NN2000). Alle konstruksjoner, tekniske installasjoner og infrastruktur under kote +6 (stormflo med bølgetillegg) skal bygges slik at de tidvis tåler oversvømmelse av sjøvann». 2 Bølger og høy vannstand Se punkt 6.2. forårsaker skade på bygg og konstruksjoner 4 Is i fjorden påvirker Konstruksjonssikkerhet ivaretas i TEK 17 kapittel 10. konstruksjonen 5 En større brann inntreffer og brannetatens responstid er avgjørende Se punkt 6.1 side 19 av 23
7 KONKLUSJON Stormflo, bølger og havnivåstigning Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at problemstillinger knyttet til stormflo, bølger og havnivåstigning ikke utgjør en større fare for liv og helse eller samfunnsviktige funksjoner. Imidlertid er dette forhold som vil kunne få konsekvenser for drift av hotellet, samt at det kan forårsake materielle skader. Det er derfor innarbeidet risikoreduserende tiltak i planforslaget, jf. planbestemmelsenes punkt 2.1.1. Brann Ved gjennomføring av risikoreduserende tiltak i byggesaken, og eventuelt oppgradering av brannberedskapen i kommunen, anses risikoen å kunne reduseres til et akseptabelt nivå. Skred Fare for jord- og flomskred, samt snøskred, skal vurderes gjennom en skredfaglig utredning som vil foreligge før vedtak av reguleringsplanen. Denne vil avdekke om skred utgjør en reell fare i planområdet, samt ut fra dette gi anbefalinger om et eventuelt behov for risikoreduserende tiltak. Flom og høyspent Flom er ikke vurdert som en aktuell uønsket hendelse ettersom risikoen er lav og aktuelle tiltak er innarbeidet i planbestemmelsene. Høyspent er ikke vurdert som en aktuell uønsket hendelse ettersom risikoen er lav og aktuelle tiltak følger av annet regelverk (byggherreforskriften). side 20 av 23
Kilder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2017). Samfunnssikkerhet i kommunens planlegging metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen. Veileder. Direktoratet for byggkvalitet (2017). Byggteknisk forskrift (TEK17). Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2016). Havnivåstigning og stormflo samfunnssikkerhet i kommunal planlegging. Veileder. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2017). Kart http://kart.dsb.no/ Kartverket (2017). Åpne WMS tjenester. http://status.kartverket.no/tjenester/openwms.py Norges vassdrags- og energidirektorat (2015). Flaumfare langs bekker. Råd og tips om kartlegging. Rettleiar 3/2015. Norges vassdrags- og energidirektorat (2014). Flaum- og skredfare i arealplanar. Retningslinjer 2/2011. Miljøstatus (2017). http://www.miljostatus.no/kart/ side 21 av 23
Vedlegg Identifisering av mulige risiko- og sårbarhetsforhold Kategorier Risiko og sårbarhetsforhold Vurdering Merknad Naturgitte forhold Sterk vind Bølger / bølgehøyde Ja Utbyggingsformål i sjø Snø/is Ja Utbyggingsformål i sjø Frost/tele/ sprengkulde Nedbørsmangel Store nedbørsmengder Stormflo Ja Utbyggingsformål i sjø Flom i sjø/vassdrag Urban flom/overvann Ja Inngår i NVEs aktsomhetskart flom, men risikoen vurderes som lav og tiltak dekkes opp av andre hendelser. Havnivåstigning Ja Utbyggingsformål i sjø Skred (kvikkleire, jord, stein, fjell og snø) Erosjon Ja Nordøstlig hjørne av planområdet ligger i NVEs aktsomhetskart for jordog flomskred, samt snøskred. Radon Skog og lyngbrann side 22 av 23
Kategorier Risiko og sårbarhetsforhold Vurdering Merknad Kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske infrastrukturer Samferdselsårer; vei, jernbane mm. Ja Teknisk infrastruktur; vannforsyning, spillvann og overvann Høyspentlinje krysser planområdet, men anses ikke som et samfunnskritisk forhold. Tjenester; skole, barnehage, helseinstitusjon, nød- og redningstjenester Ivaretakelse av sårbare grupper (syke/eldre) Planområdet har ikke veiforbindelse og dette gjør at det må påregnes forlenget responstid for nødetater. Næringsvirksomhet Samlokalisering i næringsområder Virksomheter som ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner Virksomheter som håndterer farlige stoffer, eksplosiver og storulykkevirksomheter Damanlegg Kategorier Forhold/hendelse Nr. Merknad Forhold ved utbyggingsformålet Om utbyggingen medfører risiko- og sårbarhetsforhold i planområdet Forhold til omkringliggende områder Om det er risiko og sårbarhet i omkringliggende områder som kan påvirke utbyggingsformålet og planområdet. Forhold som påvirker hverandre Om det er forhold ved utbyggingsformålet som kan påvirke omkringliggende områder. Om forholdene over påvirker hverandre og medfører økt risiko og sårbarhet i planområdet. Ja Bølger og stormflo i kombinasjon Naturgitte forhold og effekt av klimaendringer. side 23 av 23