Plan for restaurering av våtmark i Norge (2016-2020) Bergen 27.-28. september 2017 Vibeke Husby
Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til å ha fokus på restaurering Internasjonalt mål definert gjennom CBD: Restaurere minst 15 prosent av forringede økosystemer (Aichimål 15) Foto: SABIMA
Norske miljømål Aichimålene noe av bakgrunnen for norske miljømål Ifølge Meld. St. 14: Nasjonal handlingsplan for naturmangfold (2015), er restaurering av våtmark, sammen med forbedring av tilstand i henhold til vannforvaltningsplanene, regjeringens viktigste tiltak for å følge opp Aichimål 15
Oppdraget Felles oppdrag til Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet juni 2015: Auka restaurering av myr og anna våtmark skal innrettast slik at det medverkar til å oppfylje regjeringas målsetjingar om reduserte klimagassutslepp, tilpassing til klimaendringane og betring i økologisk tilstand Målsettinger o Redusere klimagassutslipp o Tilpasning til klimaendringer (flomdemping) o Bedring i økologisk tilstand Premisser o Kostnadseffektivitet o Frivillighet o Ikke i konflikt med jord-/skogbruksinteresser (eller andre viktige samfunnshensyn)
Leveranser
Prioritert oppgave Våtmarksrestaurering som prioritert oppgave Ny budsjettpost i 2016 (1420.38): 13 mill Budsjettforliket 2017: 26 mill Fri til salen!
Forprosjekter Nødvendig å avklare gjennom forprosjekter: - forventet måloppnåelse - logistikk - nødvendige tillatelser - kostnader - «ettervern» - Mest myrrestaurering til nå, men noen forprosjekter på annen våtmark i gang
Hva er våtmark? Planen legger til grunn Ramsarkonvensjonens forståelse av våtmark: Alle økosystemer der vann dominerer de økologiske prosessene; dvs alt ferskvann, myrer, sumper etc., så vel som saltvann ut til seks meters dyp. Marine systemer, utover marine strandsoner, inkluderes ikke.
Hva er restaurering? Restaurering: Et bidrag til gjenopprettelse av økosystemer som er blitt redusert, skadet eller ødelagt. Planen fokuserer på å restaurere for å tilbakeføre naturområder mot en tidligere økologisk referansetilstand
Og hvilke tiltak snakker vi om? Tetting av grøfter i myr Re-meandrering av bekkeog elveløp Re-etablering av flomsletter Mudring Fangdammer Storfelten naturreservat Foto: Pål Martin Eid
De tre likestilte delmålene: - Reduserte klimagassutslipp - Tilpasning til klimaendringer - Bedret økologisk tilstand
Reduserte klimagassutslipp Restaurering av myr ( rewetting ) fører til reduserte klimagassutslipp, men dette er vanskelig å tallfeste (NIBIO-rapport). Kriterier for prioritering av myrareal: Torvdybde: Torvlaget i myr varierer i dybde. Torva vil også gradvis mineraliseres og forsvinne etter drenering. Drenerte myrområder med dype torvlag bør prioriteres Grøftetilstand og -alder: Klimagassutslippene kan ha opphørt. Djup myr med nylig drenerte (fungerende) grøfter bør prioriteres for restaurering Vegetasjonsdekke: Netto klimaeffekt ved restaurering må estimeres, det vil si at et eventuelt tap av tresjikt/annen vegetasjon med vesentlig karbonopptak må inkluderes. Drenerte myrer uten produktiv skog bør prioriteres. Avbøtende tiltak skal om nødvendig vurderes.
Tilpasning til klimaendringene Intakte våtmarker kan virke flomdempende gjennom å redusere flomtopper, samt senke farten på avrenningen Intakte våtmarker bidrar også til naturlig rensing av vann, og kan holde tilbake partikler og næringssalter Tilbakeføring av naturlig våtmark er av NVE gitt som eksempel på tiltak for å motvirke flom Kriterier for prioritering: - Tiltak i øvre deler av vassdraget - Områder med kjent eller potensiell skaderisiko (NVEs flomrisikokart)
Bedring i økologisk tilstand I begrepet restaurering legger direktoratene til grunn at naturtilstanden bedres, slik at all restaurering vil gi bidrag til bedring i økologisk tilstand. Restaurering av våtmark vil kunne gi betydelig bedring i økologisk tilstand, men graden avhenger av hvilke arealer som restaureres. Kriterier for prioritering: - Viktig område for biologisk mangfold - Viktige økologiske funksjoner og/eller korridoreffekt - Sjeldne/truede (rødlistede) våtmarkstyper - Vernestatus/RAMSAR-område/Emerald Network-område
Implementering av planen Implementering i tre faser: 1. Restaurering av allerede kjente/innmeldte objekter. Prioriterte tiltak gjennomføres, hovedsakelig i verneområder (hjemmel) 2. Ekstra ressurser i én-to regioner (2017/18) gjelder myrrestaurering Geografisk tilnærming på bakgrunn av GIS-analyse. Hovedsakelig i verneområder, men også aktuelt med restaurering utenfor vernegrensene (uten bruk av incentiver) 3. Utvidelse til flere regioner/fylker (fra 2018/19) gjelder myrrestaurering Restaureringsareal på privat grunn vurderes (incentivordning på plass 2018/19?)
Rørvikvatnet naturreservat
Takk for meg!
www.miljødirektoratet.no