1 Årsplan 2018 2019 Ytre Arna barnehage
Forord 2 Bergen kommune har felles mal for Årsplan i kommunale barnehagene. Barnehagene utarbeider sine årsplaner ut fra en fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i barnehageloven og forskrifter. Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft fra 1.august 2017 og er en forskrift til barnehageloven. Kvalitetsutviklingsplanen for kommunale barnehager i Bergen kommune trer etter planen i kraft 01.01.2018. Den beskriver eiers lokale tilpasninger til rammeplanen og prioriteringer for perioden 2018-2021. Hovedsatsningsområdet i kvalitetsutviklingsplanen er Grunnlag for livslang læring i det 21. århundre». Planhierarkiet er synligjort i modellen. Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2017 Kompetanse for fremtidens barnehager revidert strategi Årsplanverket til de kommunale barnehagene i Bergen kommune er delt i to. Årsplanen beskriver mål og aktiviteter for årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplan med langtidsperspektiv beskriver barnehagens satsninger og arbeid på et mer grunnleggende og generelt nivå. Årsplan med langtidsperspektiv inneholder informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med danning gjennom omsorg, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Videre redegjør barnehagen for hvordan det arbeides med barnas pedagogiske tilbud gjennom hele barnehageløpet. Årsplan med langtidsperspektiv har et tidsperspektiv på 4 år og trer i kraft fra 01.01.2019. Som barnehageeier er vi ansvarlig for at barn i våre barnehager får en god start på et livslangt læringsløp. Godt planleggingsarbeid gjennom felles planmaler er utgangspunkt «Sammen for kvalitet Lek og læring 2018-2021» (lokal føring) Årsplan Årsplan med langtidsperspektiv Barnehagens interne kortsiktige planer; eks halvårsplaner og ukeplaner Barnehagens ansatte for utnyttelse av kollektiv kapasitet. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for pedagogisk innhold, aktiviteter og samhandling gjennom året. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen gir informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole
Innhold Forord... 2 Innhold... 3 Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune... 4 Visjon En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn... 4 Verdier... 4 Mål... 4 1.0 Barnehagens innledning... 5 1.1 Struktur og organisering... 5 1.2 Metodevalg... 5 1.3 Kjerneverdier... 5 2.0 Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring... 6 2.1 Tilknytning... 6 2.2 Lek... 6 2.3 Læring... 7 2.4 Barns medvirkning... 7 2.5 Vennskap og felleskap... 7 2.6 Mangfold... 7 3.0 Barnehagens tema/prosjekt for 20../20... 8 3.1 Fagområder... 8 3.1.1 Språk som basiskompetanse... 10 3.1.2 Matematisk kompetanse... 10 3.2 Digitale verktøy... 10 4.0 Barnehagen som lærende organisasjon... 11 4.1 Barnehagens utviklingsarbeid... 11 4.2 Dokumentasjon, vurdering og oppfølging... 12 4.3 Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeidet... 12 3
Visjon og mål for kommunale barnehager i Bergen kommune 4 Visjon En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn I en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i egne forutsetninger og interesser. Verdier Det er utviklet et verdigrunnlag som skal sikre det enkelte barn trygghet, læring og utvikling i hverdagen. Verdigrunnlaget består av varme, ser barnet og inkluderende. Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte. Barnehagene beskriver i kapittel 1 hva de legger i disse verdiene. Mål Bergen kommune ønsker som eier å gi retning for de kommunale barnehagene gjennom målsettingen: Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Grunnlaget for trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd legges i tidlig barndom og barnehagen har en sentral plass i dette. Livsmestring handler også om å møte motstand, håndtere utfordringer og være utholdende. Våre barnehager skal kjennetegnes ved at barnet: - Opplever vennskap og fellesskap - Erfarer trygghet og tilknytning til personalet - Opplever spenning og glede i variert lek - Er aktivt og medskapende i lek og læring - Bruker sin kreativitet og søker utfordringer i lek og læring - Blir møtt på sine uttrykk, sin undring og utforskertrang - Opplever en barndom preget av mangfold, likeverd og respekt - Utvikler sin språkkompetanse og sin matematiske kompetanse
1.0 Barnehagens innledning 5 1.1 Struktur og organisering Ytre Arna barnehage er en 3 avdelings barnehage med 42 barn og 12 ansatte. Litleknappen har 9 barn i alderen 1-3 år, Blåbærhaugen 15 barn i alderen 2-6 år, og Storeknappen 18 barn fra 3-6 år. Navnene fra avdelingene er fra fjelltopper/områder like bak barnehagen, og som vi benytter til turområde. Barnehagen er fra 1989, men har tradisjoner tilbake til 1955, når Arne Fabrikker bygget barnehage her for sine ansatte. På Ytre Arna Museum er det egen utstilling fra den gamle barnehagen, med gamle bilder, leker, bøker og møbler. Museet blir brukt i arbeidet vårt med å formidle historien om nærmiljøet vårt. 1.2 Metodevalg Barnehagens pedagogiske metoder: Vi har siden 2008 arbeidet etter ICDP (International Child Development Program), som er et foreldreveilednings program. Alle pedagogene er sertifiserte veileder, og alle de ansatte har vært gjennom opplæring. Vi bruker ICDP i det daglige arbeidet med barna, og i de ulike møtefora med foreldrene. Barnehagen har også tatt i bruk: «Grønne tanker-glade barn» som er en av barnehagens metoder for å hjelpe barn til å utvikle gode holdninger til seg selv og andre og fremme evnen til egen omsorg og prososial adferd. Videre er vi «Grønt flagg» sertifisert, alle barna er med på kildesortering. De eldste barna arbeider med tema bærekraftig utvikling i førskolegruppen. 1.3 Kjerneverdier «Verdiene gir retning for det pedagogiske arbeidet og samhandlingen med barn og foresatte.» 1.3.1 Ser barnet «Vi ser det enkelte barns egenverdi. Barnet gis gode betingelser for læring og utvikling basert på vår anerkjennende væremåte.» for oss betyr dette at vi: - Lytter og viser respekt for det enkelte barn - Legger til rette for vennskap og lek - Anerkjenner barnets mening - Viser glede og har det gøy sammen med barnet - Ser alle barna 1.3.2 Varme «Vi gir barnet omsorg og trygghet. I møte med barn skal vår hjertevarme gi næring og vekstmulighet.» for oss betyr dette at vi: - Lytter og gir anerkjennelse - Er omsorgsfulle - Er lekende voksne - Rause voksne - Er sensitive voksne
1.3.3 Inkluderende «Vi skaper gode relasjoner, der alle barn blir sett og bekreftet. Det enkelte barn skal oppleve gleden av å tilhøre små og store fellesskap.» for oss betyr dette at vi: - Lytter til barna og gir bekreftelse - Lar barna medvirke - Inkluderer alle barna i leken - Legger til rette for et utviklende leke- og læringsmiljø - Har gode voksen relasjoner 6 2.0 Livsmestring for det 21. århundre medvirkende barn i lek og læring Personalet i Ytre Arna barnehage ønsker å være en viktig bidragsyter for å gi alle barna hos oss det beste grunnlaget til livsmestring for det 21-århundre medvirkende barn i lek og læring. Sykehuslek, butikklek er lek som gir like lekemuligheter for alle barn. 2.1 Tilknytning 2.2 Lek Barnet opplever en trygg barndom. Kjennetegn: Kompetent personalet som ser det enkelte barns egenverdi. Egen kontaktperson i oppstartstiden. Tett samarbeid med foreldrene. Barna opplever glede og mestring i leken. Kjennetegn: Den voksne tilrettelegger og deltar i barnas lek. Organiserer rom, tid og lekematerialer for å inspirere til ulike typer lek. Felles leker og aktiviteter ute.
2.3 Læring 7 Barna er medskapende i sine egne læringsprosesser. Kjennetegn: den voksen deltar i barnas læringsprosesser på en undrende og utforskende måte. Den voksen er oppmerksom på barns interesser og engasjement. Gi barna varierte utfordringer og mestringsopplevelser. 2.4 Barns medvirkning Barna blir sett og hørt i sin barnehagehverdag. Kjennetegn: Observerende voksne og barnesamtaler. Nære deltakende voksne. Voksne som følger opp barnas ulike uttrykk og behov. 2.5 Vennskap og felleskap Barna skal oppleve vennskap og tilhørighet. Kjennetegn: 2.6 Mangfold Den voksne sikrer at alle barna har venner. Den voksen er tett på, støttende og veiledende ut i fra barnets alder og behov. Legger til rette for et inspirerende lekemiljø. Barnet blir respektert for den det er. Kjennetegn: Voksne som møter barnet med anerkjennelse. Voksne som ser på mangfold som en ressurs.
Voksne som legger til rette for interkulturell lek 8 3.0 Barnehagens tema/prosjekt for 2018/2019 Barnehagen vil fortsette arbeidet med pedagogisk relasjonskompetanse, med spesielt fokus på likestilling og likeverd. Vi ønsker å videreføre arbeidet med prosjektet:» Danning og kulturelt mangfold», der vi har arbeidet med interkulturell lek. Gjennom sykehus lek, butikk lek, kafe lek og bibliotek, medvirker barna ut fra alder og modning. Personalet er aktive deltakere i leken og følger opp barnas interesser, nysgjerrighet og utforskning. 3.1.1 Fagområder Barnehagen arbeider helhetlig og tverrfaglig med de syv fagområdene gjennom hele året. Med utgangspunkt i årets tema knytter vi mål for barna og kjennetegn for hva personalet skal gjøre. Kommunikasjon, språk og tekst Bruker språket til å skape relasjoner, og delta i interkulturell lek. Inkludere alle barn i interkulturell lek. Delta sammen med barna i leken. Metode: Butikk lek, sykehus lek, kafe lek og bibliotek. Høytlesning, Lesefrø og gå på biblioteket i Ytre Arna. Kropp, bevegelse, mat og helse Mål for barn: Blir kjent med menneskekroppen og hva som er sunt å spise. Være aktive og tilstedeværende med barna i leken. Bidra til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold. Metode: Potetåker, plantekasser i parken med grønnsaker og urter. Samtale under måltid, leke med ulik mat i butikken, bruke kompost.
Kunst, kultur og kreativitet Opplever glede og stolthet over egen kultur. Ta i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede. 9 Legge til rette for et mangfoldig læringsmiljø. Personalet bruker digitale verktøy sammen med barna. Metode: Lesefrø bøker på ulike språk. Bruke digitale verktøy til å utvide leken. Salaby.no og andre nettsider. Natur, miljø og teknologi Får kjennskap til naturen og bærekraftig utvikling. Bruke naturen som arena for lek, læring, undring, utforskning og læring. Personalet kildesorterer sammen med barna. Metode: De voksne plukker boss sammen med barna i barnehagens nærområde, ved lavvoen på Sætrefjellet og i Sætreparken. De voksne er rollemodeller. Antall, rom og form Oppdager og undrer seg over matematiske sammenhenger. Bruke bøker, spill, digitale verktøy, leker og utstyr for å inspirere barna til matematisk tenkning. Metode: Berike barnas lek gjennom sykehus lek, bibliotek lek, mattekasse og digitale verktøy. Etikk, religion og filosofi Utvikler interesse og respekt for hverandre. Bidra til å utvikle interesse, torelanse og respekt for hverandre.
Metode: Deltakende voksne som gjennom samtale og lek støtter og utvider barnas tenkning. Barna forstår verdien av likheter og ulikheter i et felleskap. 10 Nærmiljø og samfunn Erfarer at alle får utfordringer og like muligheter til deltakelse. Gi barna like muligheter, fremme likestilling og motvirke diskriminering. Metode: Personalet sikrer at alle barn får medvirke i den interkulturelle leken ut fra alder og modning. 3.1.2 Språk som basiskompetanse Språklig kompetanse har betydning for barns evne til å kunne samhandle, bygge relasjoner og medvirke i hverdagen. Gjennom språket kan barnet uttrykke tanker, meninger, behov og følelser. Barnehagen skal fremme alle barns identitetsdanning og personlig utvikling gjennom et stimulerende språkmiljø. Personalet skal være gode språkmodeller og samtalepartnere. De skal ha gode kunnskaper om barns språkutvikling og legge til rette for et godt språkmiljø for barna. Vi legger til rette for interkulturell lek. I denne rolleleken kan alle barna delta fordi det er en universell lek. Alle barna får utviklet sin språkkompetanse. Metoder; gode rollemodeller, gode samtalepartnere, dialog, språkgrupper, språkposer, språkkofferter, TRAS, lær meg norsk før skolestart, lesefrø, digitale tavlen, Salaby, erfaringer og opplevelser. 3.1.3 Matematisk kompetanse Matematisk kompetanse er et tema som omfatter mange ulike områder. Det kan være tall, former, rom og teknologi. Personalet i barnehagen skal stimulerer barnets matematiske utvikling, med utgangspunkt i barnets alder, interesser og uttrykksformer. Dette krever bevisste voksne som er delaktige og undrende sammen med barna. I forhold til interkulturell lek; butikk, kafe, bibliotek og sykehus, kan en bruke penger som utgangspunkt for tall og telling. Lage penger med ulik valuta for de større barna. Hvordan ser penger ut i ulike land? I butikken er det mange matvarer som må sorteres. Utlån av Lesefrøbøker i biblioteket, der barna kan lage lånekort- hvor mange dager kan en låne. Besøk i kafeen: dekke på til hvor mange og hva trenger en av utstyr? 3.1.4 Digitale verktøy Vår profil: digitale verktøy- en dør til skaperglede, undring og utforskning. Digi barna; vi kan knipse en maur, og en hatt på en staur, pluss en grønn dinosaur. Digi-li-Digi-lo kan du stå i ro i dine røde sko selv om du må på do!
I vår barnehage skal digitale verktøy være en naturlig del av barnas hverdagsom skal bidra til lek, kreativitet og læring. Vi skal også bidra til at barna får et godt etisk forhold til bruk av digitale medier, her er det viktig at de voksne er gode rollemodeller i arbeidet sammen med barna. Vi bruker digitale verktøy som smartboard, kamera, printer og nettbrett. Vi lager foto med tegninger og skrift og leser bøker på ulike språk på smartboarden. Vi søker etter faktaopplysninger som barna undrer seg over og spiller pedagogiske spill på nettbrettet. Barna tar bilder med kamerat av ting de er opptatt av og lager for eksempel billedlotto og memory. Vi griper tak i barnas digitale utforskning og undring og forsker videre på dette i vårt pedagogiske arbeid. Vi bruker det i pedagogisk dokumentasjon og det kan også ende opp i egen bok der barna lager fortelling med bilder. To barn leker sykehuslek. En er pasient og en lege. Legen har lytteutstyr på og lytter på pasientens hjerte. De to begynner en samtale der de undrer seg over hvordan hjertet ser ut. De setter seg ned og tegner hjertet og fortsetter samtalen. Jeg finner frem IPad-en og vi ser sammen på bilder av hjertet og fortsetter undring og samtale om hvordan hjertet ser ut og hvordan det fungerer. 11 4.0 Barnehagen som lærende organisasjon Personalet arbeider med helhetlige arbeidsprosesser og vi bruker barnehagevandring som verktøy for pedagogisk refleksjon over egen praksis. Barnehagen har egen kompetanseutviklingsplan som tydeliggjør og viser den røde tråden over arbeidet vårt gjennom hele året. 4.1 Barnehagens utviklingsarbeid Pedagogisk relasjonskompetanse med spesielt fokus på likestilling, likeverd og interkulturell lek vil være barnehagens utviklingsarbeid for 2018/2019. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling og ikkediskriminering og bidra til at barna møter og skaper et likestilt samfunn. Alle skal ha like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntret til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. (Rammeplan for barnehagen side 10) Mål og kriterier Mål 1: barna skal få delta i interkulturell lek. Mål 2: personalet deltar sammen med alle barn i interkulturell lek. Kriterier til mål barna: 1. de voksne legger til rette for at alle barn for delta i butikk lek, kafe lek, sykehus lek og bibliotek lek. Kriterier til mål personalet: 1. de voksne deltar i interkulturell lek med alle barna.
4.2 Dokumentasjon, vurdering og oppfølging 4.2.1 Dokumentasjon Tegninger og praksisfortellinger fra de eldste barna. Bilder og praksisfortellinger fra de yngste barna i fra interkulturell lek. 12 4.2.2 Vurdering Innsamling og refleksjon av praksisfortellinger, bilder og barnas tegninger. Vi intervjuer 3 foreldre fra hver avdeling som velges ved loddtrekking 4.2.3 Oppfølging Etter at vi har bearbeidet funn og laget en vurderingskonklusjon vil vi velge ut et par områder til forbedring. Vi vil lage en skriftlig avtale med ansvarspersoner, tidsfrister og avtaler om oppfølging. Ansvarliggjøring og alle betyr alle. Dette for å sikre at ny kunnskap fører til endring av praksis hos personalet. Metode for dette er systematisk refleksjon på avdelingsmøter og barnehagevandring. Barn og foreldres medvirkning i utviklingsarbeidet I høstens foreldresamtaler ønsker vi å invitere foreldrene med til å drøfte eller komme med innspill til dokumentasjonsarbeidet. Drøftes i samarbeidsutvalget. Det vil bli laget en skriftlig vurderingskonklusjon. Funn og vurderingskonklusjon vil først bli presentert til de som blir intervjuet og observert. Videre til resten av barna, foreldre, personale og samarbeidsutvalg. Det vil også bli laget en rapport fra vurderingsarbeidet som vil ta for seg bekreftelse på praksis og områder til forbedring. Rapporten vil bli brukt i det videre arbeidet mellom foreldre og personalet.
Ytre Arna barnehage Gudrun Kolderupsvei 22 5265 Ytre Arna tlf: 53039575 www.bergen.kommune.no e-post: ytrearna.barnehage@bergen.kommune.no 13