Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen
Om laks og variasjon Oppvandring Ungfisk Smoltutvandring Fangstutvikling
Elv Sjø
Elvas produksjonskapasitet 0,12 Smoltproduksjon (n/m2) 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 0 2 4 6 8 10 12 Beregnet rogndeponering (n/m2)
Spredning av gytere Einum & Nislow 2005 2000 egg 2000 egg 2000 egg 2000 egg 2000 egg 10 000 egg gir 1000 årsyngel gir 250 smolt og 20 smålaks 1000 egg 1000 egg 1000 egg 1000 egg 1000 egg 1000 egg 1000 egg 1000 egg 1000 egg 1000 egg 10 000 egg gir 2500 årsyngel gir 625 smolt og 50 smålaks
Alternativ produksjonskapasitet 0,12 Smoltproduksjon (n/m2) 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,00 0 2 4 6 8 10 12 Beregnet rogndeponering (n/m2)
Hvor viktig er elva i forhold til havet? Sjøoverlevelse (%) 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 Imsa vill 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 7 6 5 4 3 2 1 Halselva vill 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 201 t Smålaks Mellomlaks Smoltårgang
Hvor viktig er elva i forhold til havet? smoltproduksjon 350000 3500 Antall laksesmolt 3000 2500 2000 1500 1000 Halselva Imsa 300000 250000 200000 150000 100000 Stjørdalselva Orkla Eira 500 50000 0 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 0 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006
Hvor viktig er elva i forhold til havet? Variasjon i havet: 50-75 % Variasjon i elvene: 25-50 % Vi må sikre at nok smolt forlater elva
Oppvandring Beskrive laksens vandring Identifisere vandringshindre Undersøke effekter av vannføring og vanntemperatur på passering av vandringshindre
Metoder
Radiomerking av 64 laks i 2003 22. mai - 19. august 51-99 cm kroppslengde, snitt 72 cm
Automatiske lyttestasjoner
Manuell peiling hver 3. dag
64 merket: Resultater 57 registrert etter merking (89%) 51 av disse ble registrert i Numedalslågen (80%) 4 opp i Hagnessvassdraget 1 opp i Hagtvedtelva
30 % av laksen som gikk opp i Lågen ble fanget av fiskere 21 av 64 merkede laks ble gjenfanget 15 ble gjenfanget i Lågen 8 sportsfiske, 7 tradisjonelt snitt 10 dager etter ankomst i elva
Rask oppvandring fra sjø til elv 3,5 dager = ca 1 mil per døgn 6 t - 30 d
Stans ved vandringshindre 2-3 dager stans 1 måned stans 1/3 av fisken stanset 15 dager
Rask vandring mellom vandringshindre Holmfoss - Hoggtveita 5,4 dager = 5 km per døgn Bommestad - Holmfoss 2,8 dager = 5 km per døgn
Vandringsmønster Avstand fra elvemunning (m) 60000 413 50000 40000 30000 20000 10000 0 01.06. 01.07. 01.08. 01.09. 01.10. 01.11. 01.12 0 403 2. 1.06. 01.07. 01.08. 01.09. 01.10. 01.11. 01.12. 250 200 150 100 50 0
Oppholdssted i gyteperioden 68% oppstrøms Holmfoss 37% oppstrøms Hoggtveita Største laksen lengst opp i elva
Generelt liten effekt av vannføring og vanntemperatur på vandring HOLMFOSS 57-152 m 3 /s og 3-21 C ved passering Sju laks passerte på stigende vannføring, sju på synkende og fire på jevn
Ingen passering av Hoggtveita på høyeste vannføringer 55-109 m 3 /s og 18-22 C ved passering En laks passerte på stigende vannføring, fire på synkende og tre på jevn
Trefiberutslipp Halvparten av laksen viste unnvikelsesatferd Åtte laks helt ut i sjøen Konsekvens: Tap av gytebestand (13%) Spredning til andre elver Forflytning av gytebestand
Konklusjoner Laksens oppvandring i Lågen godt beskrevet Få fisk, særlig fra Hoggtveita og opp Samme vandringsmønster som i Tanaelva
To vandringshindre: Holmfoss og Åbyfoss Ingen enkle forklaringer på hvilke stimuli som får laks til å passere Kombinasjon av fysiske forhold og laksens motivasjon
20-50 m 3 /s lavere vannføring i 2003 enn gjennomsnittet for 1984-2000 Vannføring (m 3 /s) i 2003 i forhold til gjennomsnittet for 1984-2000 140 120 100 80 60 40 20 0-20 -40-60 -80-100 Mai Juni Juli Aug Sept Okt
Oppvandringsstudier 2007 Opp til 80 fisk (pr i dag 4 fisk merket) Samme hovedmetodikk som i 2003, men mindre sendere Beskrive passasje av vandringshinder ved hjelp av modeller (vannføring, vanntemperatur, vær osv)
Ungfisk Elfiske Garn Drivnot
Formål Endring i ungfisktetthet sammenlignet med tidligere undersøkelser (el-fiske) Ungfiskproduksjon i stilleflytende partier (garn & drivnot) Endringer over tid
Metoder Elektrisk fiske på 4 stasjoner (2003, 2006,?) Garnfiske på to stasjoner (2004,?) Drivnot (utviklet 2005, 2006,?)
Moen
Elektrisk fiske 2003 398 300 Antall fisk pr. 100 m² 250 200 150 100 50 SJULSTAD ÅBYFOSS 0 Laks 0+ Laks >0+ Ørret 0+ Ørret >0+ MOEN BRUFOSS
Elektrisk fiske 2006 300 Antall fisk pr. 100 m² 250 200 150 100 50 SJULSTAD ÅBYFOSS 0 Laks 0+ Laks >0+ Ørret 0+ Ørret >0+ MOEN BRUFOSS
Sammenligning med tidligere år (årsyngel) 400 350 Tetthet av laksyngel (0+) i Numedalslågen 1984 1985 1986 2003 2006 Antall fisk pr. 100 m² 300 250 200 150 100 50 0 ÅBYFOSS SJULSTAD BRUFOSS MOEN Stasjon
Sammenligning med tidligere år (eldre) 70 60 Tetthet av eldre laksunger (>0+) i Numedalslågen 1984 1985 1986 2003 2006 Antall fisk pr. 100 m² 50 40 30 20 10 0 ÅBYFOSS SJULSTAD BRUFOSS MOEN Stasjon
Garnfiske (2004) Hvarnes 3 garn og to netter 16-19/9 Antall Gj.sn. Lengde Gj.sn vekt Pr natt og garn Gullbust 41 178 59 6.8 Abbor 18 168 55 3.0 Sandkryper 10 81 1.7 Vestrum 5 garn og ei natt 23-24/9 Gullbust 48 137 26 9.6 Abbor 43 130 8.6 Sandkryper 3 126 17 0.6
Gullbust (Hirsling( Hirsling/Hærsling)
Sandkryper (Grundling)
Drivnot 500 m strekning ved Hvarnes 2005 og 2006 Flere ganger avfisking etter hverandre
Fangst 2005 Dato Laks Sandkryper Gullbust 12.jul 5 5 1 08.aug 14 1 12.sep 16 2 Totalt 35 8 1 200 x 50 m = 10 000 m 2 tetthet 0,16 laks pr 100 m 2 (12. sept)
Fangst 2006 200 x 50 m = 10 000 m 2 tetthet 0,21 laks pr 100 m 2 (19. sept)
Konklusjoner ungfisk Ungfisktetthet i strømområder omtrentlig som tidligere Gullbust og abbor ser ut til å dominere utenfor midtålen Laks og sandkryper dominerer i midtål Tettheten av laksunger i rolige delene av lågen er lav, men områdene er store
Smoltutvandring
Hvorfor?
Hvorfor? 1000 y = -209,9 + 7,4x R 2 = 0,33 P=0,008 86 96 800 Korrigert fangst av 1SW 600 400 90 83 200 00 0 20 40 60 80 100 120 Gjennomsnittsvannføring for smolten under utvandring (m 3 sek -1 )
Fangster 2003: 160 laks og 24 auresmolt 2004: 157 laks og 23 auresmolt 2005: 126 laks og 30 auresmolt
2005 25 180 20 29. april Antall smolt Vanntemp Vannføring 160 140 15 10 5 0 14 16 18 20 22 24 26 28 30 2 4 6 8 10 12 14 Antall smolt/vanntemperatur 16 18 20 120 100 80 60 Vannføring kbm/s 40 20 0 April Mai 2005
Om utvandringen og smolten Starter når temperaturen er ca 5 ºC Varm vår (2005) ser ut til å gi tidligere utvandring Laksesmolten er ca 3 år og 13 cm (minste 10,7) Ørretsmolten er to eller tre år og 14 cm
Modell for utvandring Matematisk modell utviklet Utvandringen øker med høy og økende vannføring, og høy men avtagende temperatur Modellen kan brukes til å forutsi tidspunkt for utvandring
Modellert og observert dagnummer (etter 1. april) 25 % 50 % 75 % År Observert Modell Observert Modell Observert Modell 2003 39 37 42 42 43 45 2004 33 34 37 36 37 37 2005 23 30 31 33 33 37
Konklusjoner Modellen beskriver smoltutvandringen på en god måte men antallet smolt er lav Tidligere vår gir tidligere utvandring å lage en egen modell for dette krever mange års data Det er mulig å bruke modellen til å vurdere hvordan nytt reglement vil påvirke smoltutvandringen
Fangstutvikling
Formål l og metoder Bruke fangststatistikk til å vurdere om det nye reglementet påvirker fangster og fiskeproduksjon Korrigerer for storskala forskjeller i sjøoverlevelse ved å sammenligne med fangstene i andre elver og sjøoverlevelse i Drammenselva Problem: få elver i nærheten
Fangststatistikk 1979-2006 35000 30000 Numedalslågen Laks Sjøørret Gjsnitt laks 25000 Fangst, kg 20000 15000 10000 5000 0 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 År
Smålaks Lågen L korrigert med overlevelse i Drammen
Mellomlaks Lågen L korrigert med overlevelse i Drammen
Storlaks Lågen L korrigert med fangst i Drammen
Overlevelse kultivert smolt Drammen 7 6 5 Overlevelse (%) 4 3 2 1 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Problem Det er få nærliggende elver for sammenligning Det er relativt dårlige korrelasjoner mot andre elver vi har fortsatt mye støy som skyldes variasjon i forhold utenfor elva Den beste korrigeringen er å ta hensyn til smoltoverlevelse i Drammenselva
Statistisk lav/svært lav fangst Sannsynlighet: 12 og 2,5 % 4.6 4.4 Log(Kilo fangst) 4.2 4.0 Lav fangst Svært lav fangst 8 700 kg 3.8 3.6 1980 1985 1990 1995 2000 2005 År
Statistisk lav/svært lav fangst - smålaks 4.6 4.4 Log(Kilo fangst) 4.2 4.0 Lav fangst Svært lav fangst 1575 kg 3.8 3.6 1980 1985 1990 1995 2000 2005 År
Konklusjon Det har vært tre år med relativt lave fangster To av dem med statistisk lave fangster Men det har vært så lave fangster før
Takk til: Thore Halvorsen, Lars Kristian Eikenæs, Georg Helgeland, Olaf Gjone, Morten Tallaksen, Runar Bingen, Viggo Brudevoll, Åge Christiansen, Arild Jacobsen, Morten Kvammen, Ralf Skram og Svein Søhus