Hvilken nytte har vi av standarder ved kjøp og salg av biobrensel?

Like dokumenter
Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården

Muligheter og utfordringer for skognæringen OLAV BJELLA, VIKEN SKOG SA

Biobrenselproduksjon fra skog. Salgsleder bioenergi Ellef Grimsrud, Viken Skog BA

Din veiviser i en verden av muligheter. Presentasjon av Standard Norge 1

Will Norwewgian wood chips for district heating meet the new world wide ISO standard?

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

FLIS OG FLISEGENSKAPER

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Flisproduksjon og brenselegenskaper på flis erfaringer fra Norge

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

Næringslivet tar utfordringen. Åge Skinstad, regiondirektør NHO Innlandet

Energibærere brenselved og flis

Skogstrategi i Buskerud

Skogeiersamvirkets framtid

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø

Tentativt program for dagen

Biobrenseltyper, kvalitetskrav, bruksområder og gjeldende standarder, med vekt på flis og pellets

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping

Påstand: Velstandsutvikling på sikt er avhengig av næringslivets evne til innovasjon. Indikatorer: Innovasjonsprosjekter i bedriftene

Bioenergi Sysselsettingseffekter og næringsutvikling

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Dokumentasjon er nøkkelen til miljømarkedet

Bærekraftig skogbruk muligheter for framtiden. Morten Haugerud Markedssjef Norge 1

Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper

Appendiks til vedtak V2016-3

Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner

Aksjonsdager Nordland april Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS

Bioenergi i Norge. Markedsrapport Utarbeidet av:

INNHOLD NØKKELTALL. Omsetning (m 3 )

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Helgeland Plast AS. Hvem er vi og hva gjør vi

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland

Arba Follum: Fremtidens energiforsyning i Longyearbyen. Ole Petter Løbben Tlf: (+47) Longyearbyen,

Omstilling i Ringerike

Med ny energi mot nye mål

AT Skog og AT Biovarme

MASSIVTRE FRAMTIDENS BYGGEMATERIALE

2015 Konsernpresentasjon

MARKEDSRAPPORT FRA NHR FOR JANUAR 2018.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Biomasse til flytende drivstoff

MILJØRAPPORT Aurskog, januar Stangeskovene AS

«De får dette fordi de legger vekt på miljø i alle ledd og tenker på fremtiden. De er et forbilde for ungdommen.» Ordfører Fabian Stang

Nordnorsk Bioenergi AS

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Sertifisering av skog

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Innhold. Nøkkeltall. Styrets beretning. Regnskap 13. Tømmeromsetning og skogdrift Skogtjenester - mengdetall fordelt på aktivitetsområder

Rapport til PEFC Norge Systemsertifisering ISO PEFC Skogstandard Teamleder Jan Gjestang

Fröling Turbomat.

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Soknabruket, Sokna. Gruppe E (Christian, Synne, Tim) Tirsdag 19. august. Soknabruket i Sokna er eid av Moelven. Presentasjon konsern:

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

Norsk Skogforum heading

Bygging med trekonstruksjoner i større bygg

DRAMMENSREGIONENS VIRKESTERMINALER AS (DVT AS) Stig Hellerud Styreleder. Historie

Norsk Skogsertifisering

Hva kan vi tilby deg som skogeier?

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

Badeteknisk Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss?

Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge

- valg av brennerteknologi og kjeltyper

ÅRSMELDING 2017 VIKEN SKOG // ÅRET 2017 I TEKST OG BILDER

ÅRSMELDING 2017 VIKEN SKOG // ÅRET 2017 I TEKST OG BILDER

Andelseier. - sammen er vi sterke

Bioenergi i Norge Markedsrapport 2009

«Viken Skog Utfordringer, markedsutsikter og prioriteringer»

GJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

Tillatelse til Svalbard Bryggeri til brenning av enkelte avfall sfraksjoner

Agenda. Stuttreist energi

Skogbaserte verdikjeder

Miljølogistikk Gjenvinningslogistikk et skritt foran. Bjørn Hoel Ragn-Sells AS

Bioenergi i Norge. Markedsrapport Pellets og Briketter Utarbeidet av:

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

NS 3516 Utførelse av trekonstruksjoner

Hasås AS når naturen skal foredles

BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Kommuneproposisjonen 2015

Velkommen til andelseiermøte

Knut Vareide. Telemarksforsking

Muligheter i et endret tømmermarked - fra ski til høyhus. Kristine Nore PhD Bygge- og materialteknikk Forskningssjef og bonde

Energibærere brenselved, flis og halm

Rapport til PEFC Norge periodisk rev. Nr 2. Kjøp, salg og tjenesteyting tilknyttet skog, skogprodukter og skogforvaltning

ÅRSMELDING 2016 VIKEN SKOG // ÅRET 2016 I TEKST OG BILDER

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Energiledelse ved Norske Skog Saugbrugs Gode resultater oppnås med aktiv energiledelse

Transkript:

Hvilken nytte har vi av standarder ved kjøp og salg av biobrensel? Ellef Grimsrud, salgsleder massevirke og bioenergi Arne Evjen Fønhus, Viken Skog SA

Viken Skog SA - Fakta Norges største skogeiersamvirke 10 000 andelseiere Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Oppland Andelseiere med ca. 9 500 000 daa. Tømmervolum 2,3 millioner m 3 75 ansatte eks datterselskap(240 ansatte i konsernet) Omsetning ca NOK 1,7 mrd Sertifisert etter ISO 9001/14001 (PEFC) og FSC 2

Eierstruktur pr. 15. november 2015 Tilknyttede selskap (20%-50%) Viken AT Market AS 50,0 % Viken Skog SA Datterselskap (50% - 100%) Pan Innovasjon AS 39.9% 100% 97% 51,9% 91% 100% Hallingdal Trepellets AS 42,6% Viken Skog Holding AS Struksnæs Skog AS Begna Bruk AS Valdrestømmer AS SB Skog AS Miljøvarme VSEB AS 50,0% 40% 100% 100% Trebruk AS 41,0% Trebruk 014 AS 24,5% Arba Follum AS Treklyngen Holding AS 100% Begna Bruk Eiendom AS Drammenregionens Virkesterminal AS 25% Ål Trelast AS 16% Follum Eiendom AS Moelven Industrier ASA 11,9 % 3

Kvantum, lkbm flis Bioenergiomsetning Viken Skog SA 350 000 300 000 250 000 200 000 Stammeved Grot/heltre 150 000 100 000 50 000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 4

Erfaringer fra en tidlig fase i biobrenselmarked Kunden bygger varmesentral basert på tro og håp om fremtiden. Bestiller flis fra en flisleverandør Mye driftsstans på varmesentral flisproblematikk Påstand fra varmesentral: Flis og flisleverandør er årsak til alle problemer! Flere ulike kundespesifikke krav ble utviklet basert på de ulike varmesentraler sine erfaringer. 5

Hvorfor standard? Standarder definerer hva som skal til for at elementer i en næringskjede eller i en produktkjede kan fungere sammen. Like standarder får kompliserte systemer til å snakke sammen. Det er standarder som har gjort det mulig å binde hele verden sammen på verdensveven. Det er standarder som gjør at skruen passer i mutteren. Nøkkelen i låsen. Arket i skriveren og konvolutten. Komfyren har samme høyde som resten av kjøkkeninnredningen. Og at flisa passer i bioenergianlegget 6

Standarder for bioenergi Produktstandarder Klassifisere produktet; Fraksjonstørrelser, fuktighet, brennverdi osv Analysere produktet; Målemetodikk, prøvetaking Totalt 28 CEN - standarder for bioenergi Miljøstandarder Bærekrafts kriterier Norsk PEFC Skogstandard (Nasjonal standard for et bærekraftig skogbruk) FSC standard 7

Eksempler standarder - biobrensel NS 3167:1999 Biobrensel Bestemmelse av fuktinnhold NS-EN 14918:2009 Fast biobrensel Bestemmelse av brennverdi NS-EN 14778:2011 Fast biobrensel Prøvetaking NS-EN 14775:2009 Fast biobrensel Bestemmelse av askeinnhold ISO 13065:2015 Bærekrafts kriterier for bioenergi 8

Eksempler standarder - biobrensel Fast biobrensel Spesifikasjoner og klasser for brensel NS-EN ISO 17225-1:2014 Del 1: Generelle krav NS-EN ISO 17225-2:2014 Del 2: Trepelleter for ikke industriell bruk NS-EN ISO 17225-3:2014 Del 3: Trebriketter for ikke industriell bruk NS-EN ISO 17225-4:2014 Del 4: Treflis for ikke industriell bruk NS-EN ISO 17225-5:2014 Del 5: Ved for ikke industriell bruk NS-EN ISO 17225-6:2014 Del 6: Ikke treholdige pelleter for ikke industriell bruk 9

NS-EN ISO 17225-1:2014 Flisklasser P 16 (Flis for mindre anlegg) P 31,5 P 45 (Flis for større anlegg) P 63 Flis for større anlegg) Foto: Eirik Nordhagen 10

Eks på forespørsel av flis Oplandske Bioenergi AS Vi benytter Norsk Standard (tilpasset: 6 % 120>< 200 mm, all < 200 mm), med vanninnhold som angitt i punkt 2. Tabell 1: Spesifikasjon og klasser for brensel angitt i Norsk Standard for fast biobrensel Fin fraksjon, vekt - % (< Klasse Hovedfraksjon (minimum 75 % av hovedfraksjon), mm a 3,15 mm) P16A c 3.15 P 16 mm 12 % Grov fraksjon (vekt- %), maks lengde på partikkel 3 % > 16 mm, og alt < 31,5 mm Tverrsnittet på de overstore partiklene < 1 cm 2 3 % > 45 mm og alt < 120 mm P16B c 3.15 P 16 mm 12 % Tverrsnittet på de overstore partiklene < 1 cm 2 P31,5 c 8 P 31,5 mm 8 % 3 % > 45 mm, og alt < 120 mm Tverrsnittet på de overstore partiklene < 2 cm 2 P45A c 8 P 45 mm 8 % 6 % > 63 mm, og maksimum 3,5 % > 100 mm, alt < 120 mm P45B c 8 P 45 mm b 8 % b 6 % > 63 mm, og maksimum 3,5 % > 100 mm, alt < 350 mm Tverrsnittet på de overstore partiklene < 5 cm 2 P63 c 8 P 63 mm b 6 % b 6 % 150>< 200 mm, all < 200 mm a Verdien (P-klassen) for dimensjon refererer til partikkelstørrelse (hvor minst 75 %) som passerer gjennom nevnte størrelse på såld (NS-EN 14961-1:2010, NS-EN 14961-4:2011). b For flis av avvirkningsrester (grot), som inkluderer tynne partikler som nåler, blader og grener, gjelder at hoved fraksjonen for P45B er 3,15 P 45 mm og P63 er 3,15 P 63 og andelen finstoff kan maksimum være 25 vekt- %. c P16A, P16B, P31,5 og P45A er flis for ikke-industrielle anlegg og P45B og P63 er flis beregnet for industrielle anlegg. 11

Hvilken nytte har vi av standarder Sikre at flis med riktige egenskaper blir produsert til riktig anlegg Mindre driftsforstyrrelser Bedre utnyttelse av råstoffet HMS Bedre total økonomi Kostnadseffektiv produksjon av flis Konkurransekraft Mulighet for internasjonal handel Like konkurransevilkår, kjente spilleregler Forutsigbarhet 12

Hvilken nytte har vi av standarder Sikkerhet for et bærekraftig skogbruk Økologisk/Miljømessig interesser Sosiale interesser Økonomiske interesser Omdømmebygging - markedsstyrt Sikkerhet for oppfyllelse av myndighetens regelverk Minimumskrav Enklere hverdag Standarder er ment som hjelpemiddel bruk av standarder er frivillig 13