Flisproduksjon og brenselegenskaper på flis erfaringer fra Norge
|
|
- Martin Finstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Flisproduksjon og brenselegenskaper på flis erfaringer fra Norge Eirik Nordhagen, Janka Dibdiakova og Simen Gjølsjø, Gardermoen, 6. mai, 2014 Stammevedflis på Tronås flisterminal. Skivehugger Morbark Modell 30.
2
3 Fliskvalitet De viktigste egenskapene: Flisstørrelse Fuktighet Vekt Askemengde Brennverdi Energimengde
4 MATERIALE 80Th Øverst nivåkrone 60Th 40Th Midt nivåkrone 20Th BH Nederst nivåkrone S1 S2 S3 Base
5 Stammeskivene (3-5 cm tykke) brukt til egenskapsundersøkelser Innerst Midt Ytterst Kvast Nivågreiner brukt til egenskapsundersøkelser
6 Kjemisk innhold i stamme og bark av vanlig gran i forskjellige trehøyder Komponent Råstoff Parameter Trehøyde (m) Middeltall Stamme Extrac=ves Bark Stamme Holocellulose Bark Stamme Lignin Bark
7 Kjemisk innhold i greiner i gran i forskjellige nivåkroner og nivågreiner Komponent Nivågrein (m) Parameter Nivåkrone Nederst Midt Øverst Middeltall Ekstrak=ver Holocellulose Lignin
8 Flisstørrelse 63 mm, 45 mm,, 31.5 mm, 16 mm, 8 mm, 3.15 mm,
9 Fin fraksjonen ü Grotflis viste større variasjon i mengden av finstoff i forhold til stammevedflis.
10 Flisstørrelse ü Grotflis inneholdt mest finstoff og 50 % av flispartiklene var mindre enn om lag 8 9 mm. ü For heltreflis og stammevedflis var 50 % av partiklene mindre enn cirka 12,5 mm.
11 Flisstørrelse 120 mm
12 Bulkdensitet 500 Det vil være vanskelig å utnytte lastevolumet på flisbilen ved transport av fuktig grotflis. 400 Bulkdensitet ( kg lm 3 ) Grot Heltre Stammeved
13 Nedre brennverdi, Råstoff Nedre brennverdi (kwh/kg tørt og askefritt) sd n Stammeved Heltre Grot Bakhon Bark 5.50 NA 1 ü Grotflis hadde den høyeste brennverdien i kwh per kg tørrstoff askefritt. ü I Bränslehandboken 2012 er effektiv nedre brennverdi for tørt og askefri grot oppgitt som19,9 MJ/kg i.e. 5,52 kwh/kg (Strömberg og Svärd 2012). ü Typical value for virgin wood materials, logging residues 19,2 MJ/kg dry (NS-EN :2010-1).
14 Energitetthet Råstoff Energitetthet (kwh/lm 3 ) sd n Stammeved Heltre Grot Bakhon Bark 490 NA 1 Høyeste energitetthet (1048 kwh/lm 3 ) ble beregnet på grot med en fuktighet på 39,8 %.
15 Fuktighet i flismaterialet Råstoff Fuktighet (vekt-%) sd n Stammeved Heltre Grot Bakhon Bark 69.9 NA 1 Stubber 50.6 NA 1 Grot fuktigere enn heltre og stammeved.
16 Askeinnhold ü Grot inneholdt mer aske enn heltre- og stammevedflis. Stammevedflis inneholdt minst aske. ü Det var en større variasjon i askeinnhold i grot enn i stammevedflis.
17 Grot Trommelhugger: Eschlböck trommelhugger, type Biber 80, med såld 80 x 80 Fuktighet: 61,9 %. Finstoff: 23,3 %. Grov flis: 2,5 %.
18 Particle size analysis of logging residues (grot) compared to priso , Norway Hoved fraksjon (P45, mm, 60 %) Grovfraksjon (P45, < 10 %) P45 < > 100 Fin Råstoff MC mm mm mm mm mm mm mm mm fraksjon Logging residue F Yes Logging residue F Yes Logging residue F Yes Logging residue F Yes Logging residue F Yes Logging residue F Yes Logging residue F Yes Logging residue F Yes Logging residue F Yes Logging residue F Yes Logging residue F Yes Logging residue F No Logging residue F Yes Logging residue F No Logging residue F Yes Logging residue F Yes 1 Flis fra grotbunter, såldet med Ultra Screen.
19 KONKLUSJONER Stammme uten bark /bark - brennverdi: Økende trend langs trehøyde høyere brennverdi på toppen av krona (både stamme uten bark og i barken) Stammme uten bark /bark - askeinnhold: Økende trend langs trehøyde høyere askeinnhold på toppen av krona (både i stamme og bark) Bark har ca. 2 % høyere askeinnhold en stamme uten bark Bonitet og sted - signifikant Kvister brennverdi: Økende trend langs grein høyere brennverdi ytterst på kvisten Økende trend langs krone høyere brennverdi på toppen av krona Kvister askeinnhold: Økende trend langs grein høyere askeinnhold ytterst på kvisten Økende trend langs krone høyere askeinnhold på toppen av krone
20 Norwegian Forest and Landscape Institute Takk for oppmerksomheten!
Will Norwewgian wood chips for district heating meet the new world wide ISO standard?
Will Norwewgian wood chips for district heating meet the new world wide ISO standard? Simen Gjølsjø og Eirik Nordhagen 18. March, 2015 Main items of interest for wood chips > Origin > Traded form > Dimensions
DetaljerFLIS OG FLISEGENSKAPER
Rapport fra Skog og landskap 13/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- FLIS OG FLISEGENSKAPER En undersøkelse av brenselflis
DetaljerWood resources for bioenergy
Wood resources for bioenergy Simen Gjølsjø, NIBIO Oct. 26, 2017 NIBIO s main areas of expertise: Agriculture and plant health, environment and climate, surveys, land use, genetics, forestry, economics
DetaljerBiobrenseltyper, kvalitetskrav, bruksområder og gjeldende standarder, med vekt på flis og pellets
Biobrenseltyper, kvalitetskrav, bruksområder og gjeldende standarder, med vekt på flis og pellets Simen Gjølsjø 6. november, Oslo Ulike bestanddeler > Cellulose : 4,8-5,1 kwh/kg > Lignin: 7,1 kwh/kg >
DetaljerBiobrenseltyper, kvalitetskrav, bruksområder og gjeldende standarder, med vekt på flis og pellets
Biobrenseltyper, kvalitetskrav, bruksområder og gjeldende standarder, med vekt på flis og pellets Simen Gjølsjø 29. november, Bodø Ulike bestanddeler > Cellulose : 4,8-5,1 kwh/kg > Lignin: 7,1 kwh/kg
DetaljerEnergibærere brenselved og flis
Typetegninger bioenergianlegg Truls Erik Johnsrud Skogbrukets Kursinstitutt Energibærere brenselved og flis Brenselved: Brennverdi Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i
DetaljerBiobrenselproduksjon fra skog. Salgsleder bioenergi Ellef Grimsrud, Viken Skog BA
Biobrenselproduksjon fra skog Salgsleder bioenergi Ellef Grimsrud, Viken Skog BA Nøkkeltall Viken Skog BA Geografi: Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Oppland Virkesomsetning: 2.290.000 fkbm Skogsdrifter:
DetaljerEnergibærere brenselved, flis og halm
Energibærere brenselved, flis og halm Brenselved Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i brennverdi henger sammen med oppbyggingen av veden hos de forskjellige treslagene
DetaljerHvilken nytte har vi av standarder ved kjøp og salg av biobrensel?
Hvilken nytte har vi av standarder ved kjøp og salg av biobrensel? Ellef Grimsrud, salgsleder massevirke og bioenergi Arne Evjen Fønhus, Viken Skog SA Viken Skog SA - Fakta Norges største skogeiersamvirke
DetaljerENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
DetaljerAske - hva og hvorfor
Aske - hva og hvorfor Simen Gjølsjø NFR, 12.10.2014 Forbruk av trebrensel i Norge - 14,4 TWH (2011) > Trebasert industri 7 TWh > Årlig forbruk av ved 6-7 TWh > Flisfyringsanlegg, fjernvarmeanlegg ca 1,3
DetaljerHELTRETØRKING AV BJØRK
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 04/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- HELTRETØRKING AV BJØRK Syrefelling som metode
DetaljerEnergi i trelastindustrien
Energi i trelastindustrien Verdisetting av biprodukter og bedre energiutnyttelse Henning Horn, Treteknisk Fagdag biprodukter i samarbeid med KlimaTre-prosjektet Denne presentasjonen Biobrenselfuktighet
DetaljerGrothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap
Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt
DetaljerViten fra Skog og landskap Skogens ressurser 01/08. Trevirke brennverdier. Helmer Belbo og Simen Gjølsjø
Viten fra Skog og landskap Skogens ressurser 01/08 Trevirke brennverdier og energitetthet Helmer Belbo og Simen Gjølsjø Viten fra Skog og landskap «Viten fra Skog og landskap» er sammenstilt og bearbeidet
DetaljerTron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Biomasseressurser utenfor skog Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Intro utgangspunkt St.meld. nr. 34 (2006-2007) Doble uttak av biomasse til bioenergi
DetaljerAksjonsdager Nordland april 2015. Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no
Aksjonsdager Nordland april 2015 Olav Kleivene Magne Gitmark &Co AS www.gitmark.no Min bakgrunn. Interesse for bioenergi, flisfyrt gårdsanlegg siden 1981 25 år som heltidsbonde, skog og allsidig planteproduksjon
DetaljerFORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP
FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /
DetaljerLAGRING AV SKOGSBRENSEL
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 11/2010 ------------------------------------------------------------------------------------------------------ LAGRING AV SKOGSBRENSEL - En orienterende undersøkelse
DetaljerTentativt program for dagen
Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og
DetaljerSORTSGRUPPEID SORTIMENTSGRUPPE VIRKESGRUPPE GRUPPENAVN VIRKESKATEGORI KATEGORITEKST SORTIMENTSKODE SORTIMENTSNAVN STATUS 01 Sagtømmer 1 Gran 1140
SORTSGRUPPEID SORTIMENTSGRUPPE VIRKESGRUPPE GRUPPENAVN VIRKESKATEGORI KATEGORITEKST SORTIMENTSKODE SORTIMENTSNAVN STATUS 01 Sagtømmer 1 Gran 1140 Gran sagtømmer sams 45 Etterbet. gran 1 01 Sagtømmer 1
DetaljerØkologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge
Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet
DetaljerKola Viken. Mastemyr, 20 oktober 2011. Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus
Kola Viken Mastemyr, 20 oktober 2011 Halvor Western Skogselskapet i Oslo og Akershus Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger Sollys + CO2
DetaljerFORBRENNINGSANLEGG III ASKE. 24. september 2008 i Hamar.
FORBRENNINGSANLEGG III ASKE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Askeinnhold Med aske menes komponenter som ikke inngår i forbrenningen, obe men som ender opp som et reststoff
DetaljerHva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?
Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet
DetaljerFröling Turbomat. http://www.sgp.no
Fröling Turbomat SGP Varmeteknikk AS side 1/6 Sandvika 10.03.2009 Funksjonsbeskrivelse biokjel - Fröling Turbomat Vedlagt følger en funksjonsbeskrivelse av Fröling Turbomat. Kjelen er produsert i Østerrike
DetaljerUTFORDRINGER OG VISJONER FOR ØKT BRUK AV BJØRK. Katrin Zimmer, NIBIO
UTFORDRINGER OG VISJONER FOR ØKT BRUK AV BJØRK Katrin Zimmer, NIBIO SKOG OG TRE 2019 Ny verdiskaping i skogen GROT og bjørk 24.05.2019 BRUK AV BJØRK I DAG Ressurs (2017): Stående volum: ~200 mill m 3 Tilvekst:
DetaljerUtslipp av CO-gass i flis- og pelletslager faremomenter og mulige tiltak
Utslipp av CO-gass i flis- og pelletslager faremomenter og mulige tiltak Eirik Nordhagen Norsk institutt for skog og landskap Pb 115, NO-1431 Ås T (+47) 64 94 89 07 (+47) 452 83 839 Drift og vedlikehold
DetaljerBIOBRENSLER. Utarbeidet av Norsk Gartnerforbund
BIOBRENSLER UtarbeidetavNorskGartnerforbund medfinansieringavslf «Biobrensler er brensler med biomasse som utgangspunkt. Det kan være faste biobrensler som ved, flis, pellets, briketter og halm, flytende
DetaljerGJENGROING KAN GOD SKJØTSEL OG RIKTIG BRUK GI FORNUFTIG RESSURSUTNYTTING? Av Simen Gjølsjø og Leif Kjøstelsen, Skog og landskap
GJENGROING KAN GOD SKJØTSEL OG RIKTIG BRUK GI FORNUFTIG RESSURSUTNYTTING? Av Simen Gjølsjø og Leif Kjøstelsen, Skog og landskap Innledning Skog og landskap utførte i 2005 studier av uttak av virke i kulturlandskap.
DetaljerPer Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015
Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk
DetaljerDEN TOTALE BIOMASSEN AV TRÆR I NORGE
Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- DEN TOTALE BIOMASSEN AV TRÆR I NORGE En tabellsamling
DetaljerBioenergi i Norge Markedsrapport for perioden
Bioenergi i Norge Markedsrapport for perioden 23- Utarbeidet av: 1 NoBio har gjennomført innsamling av data i bioenergibransjen for perioden 1.7. til 31.12. og resultatene danner grunnlaget for oppdatering
DetaljerVedens og fibrenes oppbygning
1 Vedens og fibrenes oppbygning Forelesning i fag TKP4125 Treforedling, grunnkurs Våren 2006 2 versikt Ved og vedstruktur Ulike typer ved ppbygning, celletyper Fiberdimensjoner Lengde Fiberveggtykkelse
DetaljerKOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum FLÅM
KOMPOST og KOMPOSTERING - NOEN BETRAKTNINGER Driftsforum 09.03. 2018 - FLÅM Jeg kommer til å snakke om: Miljøet vårt Kompost i miljøet vårt Kompost og råstoff Kompost og kvalitet Oslo 8. mars 2018 side
DetaljerMulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri. Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS
Mulige nye produkter for norsk treforedlingsindustri Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS Vi kan skape forutsetninger for lønnsom treforedlingsindustri i Norge Utnytt den norske råvaren optimalt,
DetaljerSkogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien
Skogbruksplanlegging Seminar 12-13. april 2011 Bestemmelse av virkekvalitet Vegard Lien Hva er virkeskvalitet? Treslag Dimensjon Diameter Avsmaling Defekter Kvist Posisjon Antall Størrelser Type Andre
DetaljerFrode Grøntoft. November 2002
Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.
DetaljerGROT FRA TAUBANE. Mengder, håndtering og transport. fra Skog og landskap
Rapport fra Skog og landskap 23/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- GROT FRA TAUBANE Mengder, håndtering og transport
DetaljerOfte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi
Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til
DetaljerBUNTING AV VEGKANTVIRKE
Rapport fra Skog og landskap 01/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- BUNTING AV VEGKANTVIRKE Produktivitet og økonomi -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerEFFEKTIV OG SVÆRT PRODUKTIV SKIVEFLISEMASKIN
EFFEKTIV OG SVÆRT PRODUKTIV SKIVEFLISEMASKIN FARMI 182 flisemaskin med manuell innmatning Bruk vår FARMI 182HF flisemaskin med hydraulisk innmatning for å produsere billig energi til privat bruk! Takket
DetaljerAgenda. Stuttreist energi
Stuttreist energi Stuttreist Agenda Agenda energi Eidsivas satsing på bioenergi i Innlandet Ola Syverinsen, Teknisk direktør Eidsiva Bioenergi AS Agenda Eidsiva Bioenergi som ressurs Teknologivalg Bioenergianlegg
DetaljerSmåvirke til biobrenselformål - Logistikk, teknikk og økonomi
Småvirke til biobrenselformål - Logistikk, teknikk og økonomi Small-diameter wood for bioenergy purposes - Logistics, technique and economy Anders Møyner Eid Hohle Institutt for naturforvaltning Masteroppgave
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Akershus m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerLønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS
Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Type brensel (store lokale variasjoner!) Type brensel (store lokale variasjoner!) Valg av
DetaljerWP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala
WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala Formål 1. Kvantifisere effekter av økt biomasseuttak på jord og jordvann,
DetaljerInnovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk.
Innovativ utnyttelse av aske fra trevirke for økt verdiskapning og bærekraftig skogbruk. 16 mars 2012 Terje Lundberg 2 temaer; Eidsiva Bioenergi, hvem er vi og hva gjør vi. Aske fra rene biobrensel anlegg,
DetaljerRESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN
DetaljerDagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum
1 Dagens bio-verden Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder Christian Brennum Etablert i 1929 basert på kjente merkenavn Fjernvarmerør Fjernvarmerør, preisolerte kjøle, damp- og industrirør
DetaljerOfte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi
Ofte stilte spørsmål om tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi Her finner du spørsmål med svar tilknyttet tilskuddet til utdrift av skogsvirke til bioenergi, jf 8 i forskrift om tilskudd til
DetaljerFlishogging av skogsvirke - en analyse av produktivitet, fliskvalitet og drivstofforbruk. Thor Gunnar Lie
Flishogging av skogsvirke - en analyse av produktivitet, fliskvalitet og drivstofforbruk. Wood chipping - an analysis of productivity, wood chip quality and fuel consumption. Institutt for naturforvaltning
DetaljerKommersialisering med miljø som rammebetingelse
Kommersialisering med miljø som rammebetingelse Sluttseminar i FoU-prosjektet Innovative utnyttelse av aske fra trevirke Lars Tellnes, forsker Norsk Treteknisk Institutt Norsk Treteknisk Institutt, Oslo
DetaljerBiovarme. Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Innhold. Flis som biobrensel. Brenselproduksjon og logistikk
Bioenergi i landbruket Flis, ved og halm. Gardsvarme og anlegg for varmesalg. Introduksjon og gjennomgang av prosess fra biomasse til nyttbar varme Erik Eid Hohle ENERGIGÅRDEN - Senter for bioenergi Biovarme
DetaljerAlleen består av i dag av 11 lindetrær langs Bårudåsen mellom legesenteret og fotballbanen.
Skagerak Trepleie v/herman Tærud Evjesveien 1 3370 Vikersund Aamodt Gård 15/02-2016 Modum Kommune Teknisk Etat v/tone Hjort Vedr. Tilstandsrapport Lindealle Bårudåsen Viser til vurdering av Lindealle langs
DetaljerProduksjon av skogbasert biodrivstoff i Norden
Produksjon av skogbasert biodrivstoff i Norden Walid Mustapha Stipendiat 04.05.2017 0 Sentrale spørsmål Hvilke teknologier er mest aktuelle i Norden? Hva er produksjonskostnadene for skogbasert biodrivstoff
DetaljerMedlemsmøte Grønn Byggallianse
Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.
DetaljerAT Skog og AT Biovarme
AT Skog og AT Biovarme Flismarkedet og bortfall av flistilskuddet hvordan påvirker dette prissetting og leveransesikkerhet for brenselsflis. Gaute Finstad AT Skog og AT Biovarme Bioenergi har vært et fokusområde
DetaljerTilbudsgrunnlag Biobrensel Thermokraft - Notodden
Thermokraft AS, Notodden Tilbudsgrunnlag Biobrensel Thermokraft - Notodden 1 Oppdragsgiver Thermokraft AS er et selskap som er eid av Notodden Energi og Skagerak Varme. Thermokraft AS leverer fjernvarme
DetaljerGenerelt om energi og energibruk i landbruket. Ulike former for bioenergi
Generelt om energi og energibruk i landbruket Ulike former for bioenergi Landbrukshelga 21.januar 2012 Erik Eid Hohle - Energigården ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no 6 SENTER FOR BIOENERGI Kurs, undervisning
DetaljerAT Skog og AT Biovarme
AT Skog og AT Biovarme Flismarkedet og bor0all av flis3lskuddet hvordan påvirker de:e prisse;ng og leveransesikkerhet for brenselsflis. Nobio 11/5-2015 Gaute Finstad Andelslag 3lslu:et Norges Skogeierforbund
DetaljerKjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.
Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til
DetaljerFRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG?
FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? Transnovakonferansen 2012 Rica Hell Hotel 9. mai 2012 Petter Hieronymus Heyerdahl petter.heyerdahl@umb.no Hva har disse til felles? 2 99% av drivstoff som
DetaljerTre gir energi. Solør Bioenergis veileder for trevirke
Tre gir energi Solør Bioenergis veileder for trevirke Solør Bioenergi Veileder for trevirke og biomasse Trebasert og fornybar biomasse Solør Bioenergi er helt i front i utviklingen av fornybar energi basert
DetaljerVurdering av undertøy til brannvesen
Oppdragsrapport nr. 5-2004 Kirsi Laitala og Engebret Rødningen Vurdering av undertøy til brannvesen SIFO 2005 Oppdragsrapport nr. 5-2004 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg
DetaljerMålereglement massevirke
Side B2-1 B2 Målereglement massevirke Godkjent av styret i Norsk Virkesmåling 03.09.2014. Erstatter dokument B2 fastsatt av NVM styre 01.01.2014 A B1 C D Målereglement Sagtømmer, Generelle bestemmelser
DetaljerPROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS.
PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri H. Innledning om gartnerie Veksthusanlegget dekker til sammen 3800 m2.
DetaljerProsjektrapport «Maskinell ungskogpleie med uttak av energiråstoff»
Prosjektrapport «Maskinell ungskogpleie med uttak av energiråstoff» Lillehammer, 13.12.2016 1 Innledning Gjennom ulike initiativer søkes det å øke ungskogpleieinnsatsen på et riktig tidspunkt. Samtidig
DetaljerVEGKANTRYDDING. Avvirkning og stubbeløfting. fra Skog og landskap
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 03/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- VEGKANTRYDDING Avvirkning og stubbeløfting
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Akershus m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerBioenergi. Otta 8. mars 2010
Bioenergi Otta 8. mars 2010 Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger Sollys + CO² og vann danner sukker som blir stivelse, cellulose og
DetaljerKan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.
Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.
DetaljerHåndbok 014 Laboratorieundersøkelser
14.432 - side 1 av 5 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.43 Korngradering 14.432 Kornfordeling ved sikting Versjon april 2005 erstatter prosess 14.422 av juli 1997 Omfang Dette er en metode
DetaljerAnvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad
Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges
DetaljerOpptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner
Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av
DetaljerResurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk
Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak av Simen Gjølsjø Skogforsk Ressurstilgang Import Kostnader for veden FoU oppgaver før ovnsdøra Skogsbrensel, TWh Bruk i dag: Mulig økt anvendelse: Sum
DetaljerForskning fra Skog og landskap 01/2006 VIRKESEGENSKAPER HOS GRAN OG FURU FRA FORSKJELLIGE LOKALITETER I SØR-NORGE
Forskning fra Skog og landskap VIRKESEGENSKAPER HOS GRAN OG FURU FRA FORSKJELLIGE LOKALITETER I SØR-NORGE 01/2006 Wood Properties of Spruce and Pine from Various Sites in Southern Norway Kjell Vadla ISBN
DetaljerBioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy
Enabling the biocarbon value chain for energy BioCarb+ Dr. Ing. Øyvind Skreiberg Sjefforsker, SINTEF Energi AS BioCarb+ prosjektleder oyvind.skreiberg@sintef.no http://www.sintef.no/biocarb NFR KPN prosjekt
DetaljerR. Sidhu, D. Eriksen, E. Strålberg, K. I. Iden (IFE), H. Rye (SINTEF), K. Hylland, A. Ruus (NIVA) og M. Berntssen (NIFES)
R. Sidhu, D. Eriksen, E. Strålberg, K. I. Iden (IFE), H. Rye (SINTEF), K. Hylland, A. Ruus (NIVA) og M. Berntssen (NIFES) 238 U og 232 Th tilstede i reservoaret 226 Ra (datter av 238 U) og 228 Ra (datter
Detaljer40 Liter vedsekk? 20 liter er luft
Side 1 av 5 40 Liter vedsekk? 20 liter er luft Trodde du en 40-liters vedsekk inneholdt 40 liter ved? Tro om igjen: Noen sekker har kun 20 liter med ved - og 20 liter luft. Av Jørn E. Kaalstad Sekkene
DetaljerFeltkurs mat på bål, elevhefte
Feltkurs mat på bål, elevhefte Dato: Navn: 1 Kompetansemål: Valgfag fysisk aktivitet og helse A. Fysiske aktiviteter: delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative
DetaljerOMSETNING AV FYRINGSVED
Rapport fra Skog og landskap 04/2014 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- OMSETNING AV FYRINGSVED Fuktighet, vekt og energimerking
DetaljerBiostigen. Prosjektrapport
Biostigen Prosjektrapport 2008-2012 Innhold 1. Innleiing... 3 1.1. Skogressursar... 3 1.1.1. Møre og Romsdal... 4 1.1.2. Sogn og Fjordane... 6 1.2. Status for bioenergi... 7 1.2.1. Møre og Romsdal... 7
DetaljerLitteraturstudie. Tørking av flis til biobrensel
Blæstad Joar Dørum Kleiva Litteraturstudie Tørking av flis til biobrensel Drying of wood chips to biofuel Landbruksteknikk 2017 Samtykker til tilgjengeliggjøring i digitalt arkiv Brage JA NEI 3 Forord.
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Akershus m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerUtnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR
Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet
DetaljerKjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT
Kjuker Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT Økologi: Vokser under eller opp på siden av grove lægere av spessielt på gran, men kan også vokse på furu. Skogen må være lite påvirket og lægerne ligger
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Buskerud m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Akershus m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Akershus m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerAske fra norske biobrensler Judit Sandquist
Aske fra norske biobrensler Judit Sandquist SINTEF Energi Innhold Litt om FME Cenbio Bioenergi og bioenergisatsningen Hvor kommer biomassen ifra? Hva er egenskapene til biomassen? Aske og dens egenskaper
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Akershus m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Buskerud m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Akershus m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business Objects,
DetaljerEnergibruk og konverteringstap ved bioenergiproduksjon OPPDRAGSRAPPORT A
Energibruk og konverteringstap ved bioenergiproduksjon 10 2011 OPPDRAGSRAPPORT A Energibruk og konverteringstap ved bioenergiproduksjon Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 Rapport nr 10-11 Energibruk
DetaljerBiobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper
Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Biokjelen valg av teknologi Gjennomgang av standard for biobrensel Kjel og brenner Pelletsbrenner for montering
DetaljerWood Properties of Conifers from Various Sites in Northern Norway density, taper, bark and heartwood
Forskning fra Skog og landskap 9/08 Virkesegenskaper hos bartrevirke fra forskjellige lokaliteter i Nord-Norge densitet, avsmaling, bark og kjerneved Wood Properties of Conifers from Various Sites in Northern
DetaljerVurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:
Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk
DetaljerInnspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier
Innspill til Teknologirådets høring Klimaskog og bioraffinerier Karin Øyaas (PFI) 27.01.2011 PFI Uavhengig forskningsinstitutt Lokalisert i Trondheim, Norge FoU på prosesser/produkter basert på lignocellulose
DetaljerDobbel og enkel Guyot.
Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger
Detaljer