Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Like dokumenter
Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Vold i nære relasjoner

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Fylkesmannen i Finnmark

Buskerudregionens kompetanse- og støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. Drammensregionens interkommunale krisesenter

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget

DRAMMENREGIONENS INTERKOMMUNALE KRISESENTER BUSKERUDREGIONENS INTERKOMMUNALE SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Maria Baardsen Prosjektleder/miljøterapeut. Eli Beenfeldt Prosjektleder.

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM VOLD OG TRUSLER I NÆRE RELASJONER

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Rapport TryggEst Mars april 2019

Følgende saker skal behandles:

Erfaringer fra tilsyn med krisesenter!

Merknad med flertall Olav Lundestad fremsatte på vegne av FrP følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, SV og KrF:

Saksbehandler: Lene Orsten Haugland Arkiv: H43 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRING - FORSLAG TIL LOVFESTING AV KRISESENTERTILBUDET

Vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

Hovedutfordringer/-satsingsområder

S AM L E T S AK S F R E M S T I L L I N G

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

Fylkesmannen i Finnmark

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

Til medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen kl. 09:00 ca.

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav

Rapport fra tilsyn med krisesentertilbudet i Oslo kommune

E T I R E T S K E N I N G S - N. For krisesentre tilknyttet Krisesentersekretariatet. Side: 1

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helse og omsorgskomitèen Risør kommune 14.sept.2016.

SELSKAPSSTRATEGI Krise- og incestsenteret i Follo IKS

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

Deres ref Vår ref Dato

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988

Krisesenteret i Hønefoss

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

ER KRISESENTERTILBUD TILGJENELIG FOR ALLE? Av Tove Smaadahl Daglig leder

Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen

Sinnemestring Brøsetmodellen

Koordinatorforløpet Haugesund kommune 1

Vold i nære relasjoner og vold mot eldre. Dialogmøter i Trøndelag, høsten 2018

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» Barneombud Anne Lindboe

Tidlig nok-sammen. Samarbeid og samhandling fra et barnehus perspektiv. Jeanette A. Indreiten Klinisk sosionom VESTFOLD POLITIDISTRIKT

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

NYTT FRA BUFDIR. Bjørn Lescher-Nuland Ellen Gjeruldsen. Tilskuddskonferanse Fylkesmannen i Rogaland 19. januar 2016

Piloten «TryggEst», vern av risikoutsatte voksne. Prosjektleder: Maria Therese Aasen- Stensvold

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Et ressurssenter for arbeid med mennesker utsatt for vold i nære relasjoner

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

En oversikt over tilgjengelige ressurser

- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Nasjonale faglige retningslinjer

SAMARBEIDSAVTALE FELLES KRISESENTER I GJØVIKREGIONEN

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Resolusjon vedtatt på KRISESENTERSEKRETARIATETS ÅRSMØTE 2019

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Veileder. Veileder til Rundskriv 10/2018. Statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt

Høring - forslag om lovfesting av krisesentertilbudet

Følgende saker skal behandles:

Den nasjonale konferansen om å forebygge vold i nære relasjoner

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Innhold. 6 Innhold DEL I: FAGLIG FORSTÅELSE. Takk! 11 Forord 12 Introduksjon 14

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

Fylkesmannen i Finnmark

Status pr 23. juni 2017 Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner i Mosseregionen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar Venke Johansen og Inge Nordhaug

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten v/jan S.Grøtteland

Sammen skaper vi fremtiden

Vold i svangerskapet

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

SLT HANDLINGSPLAN

ØKONOMIPLAN Krise- og incestsenteret i Follo IKS

MELDESKJEMA BARNEVERN (Bekymringsmelding)

Transkript:

/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir

1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens ansatte Et tilgjengelig hjelpetilbud må være kjent blant innbyggere og ansatte som møter berørte av vold i sitt arbeid. Kommunen skal informere om sine tjenester (kommuneloven 4), og dette kan gjøres: Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter og fire av ti gutter har opplevd minst en volds- eller overgrepshendelse gjennom barndommen. Blant voksne har rundt 15 prosent opplevd mindre alvorlig vold fra partner (menn og kvinner), mens omtrent seks prosent kvinner har opplevd alvorlig vold fra partner. En av ti kvinner opplever å bli voldtatt i løpet av livet.1 Å være utsatt for vold kan føre til negative konsekvenser, slik at vold utgjør en alvorlig utfordring for samfunnsdeltakelse og folkehelse. Å forebygge vold, og å avdekke og gi god hjelp til utsatte og utøvere, er derfor en sentral oppgave for offentlige myndigheter. Krisesenterloven forplikter kommunen til å sørge for et helhetlig krisesentertilbud, gjennom samordning av tjenester fra krisesentret og fra andre tjenester ( 1 og 4). Forpliktelsene går altså utover selve krisesenteret og forutsetter at kommunenes tjenester rutinemessig deltar i oppfølging av voldsutsatte. på kommunens nettsider informasjon i lokalaviser og på viktige arrangementer i kommunen brosjyrer/oppslag hos instanser som berørte av vold oppsøker (helsetjenester, NAV, politi, familievernet) i informasjon og kompetanseheving for kommunens ansatte ved tilgjengelig informasjon på de viktigste språkene for kommunens innbyggere Internkontroll av kommunens krisesentertilbud Kommunen skal ha et system for internkontroll av sitt krisesentertilbud (krisesenterloven 8). Interkontrollen bør omfatte risikoområder som 1) innholdet i selve krisesentertilbudet og 2) rutiner for samordnet oppfølging. Verktøy i interkontroll: Veileder for kommunens internkontroll av krisesentertilbudet (bld.no) Faglig veileder for innholdet i krisesentertilbudet (inkl. sjekklister for kvalitet), se: www.bufdir.no/vold/krisesenterveileder/ Kommunal koordinator Enkelte kommuner har en egen koordinator for å samordne kommunens hjelp til voldsutsatte og -utøvere. Alle kommuner skal ha en koordinerende enhet for arbeidet med individuell plan. Både voldskoordinator og koordinerende enhet kan ha som oppgave å legge til rette for en helhetlig oppfølging av berørte av vold generelt i kommunen, inkludert brukere av krisesentertilbudet. 1 https://www.nkvts.no/content/uploads/2015/11/vold_og_voldtekt_i_norge.pdf 2 VOLD I NÆRE RELASJONER / / VOLD I NÆRE RELASJONER 11

Samordnet oppfølging av voldsutsatte Kommunen skal sørge for at berørte av vold får helhetlig oppfølging, gjennom samordning av tjenester fra 1) krisesenteret og fra 2) andre instanser (krisesenterloven 4). Samordningen kan foregå ved bruk av individuell plan (hjemlet i helse- og NAV-lovgivningen), gjennom koordinerende enhet i kommunen. 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Helhetlig oppfølging forutsetter konkrete rutiner for tverretatlig samarbeid, på tjenestenivå og i enkeltsaker. Dette gjelder uavhengig av om krisesenteret er lokalisert i egen eller annen kommune. Samarbeidet må omfatte både kommunens egne tjenester, krisesenteret, andre tilbud for voldsutsatte og statlige tjenester som politi, familievernet og spesialisthelsetjenester. Regjeringen anbefaler kommunene å utvikle en handlingsplan, som et verktøy for et helhetlig arbeid mot vold i nære relasjoner. Planen kan omfatte: informasjon om hva vold i nære relasjoner er og om hjelpetilbud lokalt forebyggende arbeid og hjelpetilbud rettet mot utsatte og utøvere av vold modeller og rutiner for hvordan relevante tjenester skal samarbeide Det foreligger en veileder for kommunal handlingsplan. De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (rvts. no) har i sitt mandat å veilede kommunene i dette arbeidet. Fylkesmannen veileder også kommunene når det gjelder tjenesteutvikling og driver tilsyn etter krisesenterloven og annet lovverk. 10 VOLD I NÆRE RELASJONER / / VOLD I NÆRE RELASJONER 3

Beskyttelse og hjelp til personer med særlig risiko for vold Personer med kroniske sykdommer, funksjonsnedsettelser eller utfordringer knyttet til rusmisbruk kan ha en særlig risiko for å utsettes for vold, samtidig som kan det være vanskelig å benytte seg av det ordinære krisesenteret. Kommunen skal sørge for et tilrettelagt krisesentertilbud eller tilsvarende tilbud for voldsutsatte som trenger individuell tilrettelegging (krisesenterloven 2 og 3). Det kan være tilrettelegging av lokaler, kompetanseheving av ansatte og rutiner for samarbeid mellom relevante tjenester, som psykiske helse og rustjenester, habiliteringstjenester og andre helse- og omsorgstjenester. TryggEst er en ny og helhetlig modell for å forebygge og håndtere saker som omfatter mistanke om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne. Målgruppen er voksne (over 18 år) som kan ha behov for særlig beskyttelse mot vold og overgrep, for eksempel personer som har fysisk, psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse, høy alder/demens, rusproblemer eller sykdom. Modellen piloteres fra og med 2018 i ti kommuner og to bydeler. Tilbud til utøvere av vold En helhetlig innsats mot vold i nære relasjoner omfatter også et tilbud til utøvere av vold. Dette er viktig for å bryte mønstre av vold og som forebyggende arbeid. Det er flere typer tilbud som kommunen kan innlede samarbeid med: kurs i sinnemestring gjennom familievernet eller andre aktører tilbud til familier der det er vold, i regi av familieverntjenesten behandling i spesialisthelsetjenesten (BUP, DPS eller spesialister med avtale) tilbud i samarbeid med Alternativ til vold / VOLD I NÆRE RELASJONER 9

3 Hva er et helhetlig hjelpetilbud for utsatte og utøvere av vold? Forebyggende arbeid Et godt forebyggende arbeid kan forebygge flere typer utfordringer for barn, unge og familier. Kommunen er etter helse- og omsorgstjenesteloven ( 3-3 a) pliktig til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Bestemmelser om forebyggende arbeid er integrert i barnevernloven ( 3-1) og NAV-lovgivningen ( 1). Statlige instanser som politi og familievernet viktige samarbeidspartnere for kommunen. Sentrale elementer i forebyggende arbeid er: å sikre at barn, unge og voksne i kommunen har kunnskap om hva vold i nære relasjoner er og hvor de kan få hjelp økt kompetanse i tjenestene gjennom implementering av veiledere og retningslinjer som beskriver konkret hva ansatte skal gjøre ved bekymring for barn og unge kommunal samhandlingsmodell på tvers av tjenester, for å fange opp utsatte barn og unge tidlig og sikre samordnet oppfølging konsultasjonsteam der ansatte kan drøfte saker ved mistanke om vold og overgrep Regionale kompetansemiljøer kan bidra med kompetanseheving og veiledning av ansatte i kommunen (RVTS, RKBU, RBUP og Korus). Se også www.forebygging.no. / VOLD I NÆRE RELASJONER 5

Kommunens krisesentertilbud Krisesentertilbudet er det viktigste hjelpetilbudet til utsatte for vold i nære relasjoner som trenger beskyttelse og råd og veiledning. Tilbudet retter seg mot kvinner, menn og barn (krisesenterloven 1). Kommunen skal sørge for et krisesentertilbud som består av ( 2): trygt og midlertidig botilbud samtaletilbud (dagtilbud) telefontilbud tilbud om oppfølging i reetableringsfasen Barne-, ungdoms- og familiedirektoraret har utarbeidet flere verktøy for kommunene: Veileder til krisesenterloven Faglig veileder for innholdet i krisesentertilbudet (inkl. sjekklister for kvalitet i tilbudet), se: www.bufdir.no/vold/krisesenterveileder/ Andre hjelpetiltak for voldsutsatte For å sikre et tilbud for utsatte for vold i nære relasjoner, kan det innledes samarbeid med: Familieverntjenesten gir et tilbud til enkeltpersoner, par og familier, også når det er vold Sentre mot incest og seksuelle overgrep Overgrepsmottak Rådgivningskontor for kriminalitetsofre Kommunale helse- og omsorgstjenester: fastlege, helsesøster, psykisk helse- og rustjenester, habiliteringstjenester Spesialisthelsetjenester: BUP, DPS og spesialister med avtale 6 VOLD I NÆRE RELASJONER /