Hvordan forene miljø- og energipolitiske hensyn i norsk fornybar energipolitikk? Noen tanker primært basert på CEDREN prosjektet GOVREP på RA 1 CenSES seminar 13.3 2012 Teknologi for et bedre samfunn 1
Teknologi for et bedre samfunn
Mer info på www.sintef.no/politikk Teknologi for et bedre samfunn
Betydningen av å se utfordringene i en sammenheng Forsyningssikkerhet og sårbarhet Politikk og styring Verdiskaping Miljø Teknologi for et bedre samfunn
Men sammenhengen er mer kompleks: Forsyningssikkerhet Verdiskapning Lokalt berørte Industripolitikk Klima Kraftpriser Naturvern Den doble miljøutfordring Fortsatt behov for studier av politikk og styring Teknologi for et bedre samfunn 5
Hva kjennetegner norsk energipolitikk Tradisjonelt liten næringspolitisk interesse i Norge for å fremme fornybar elektrisitetsproduksjon Norge har ressursene både finansielt og fysisk, men mangler den politiske vilje som formet norske rådende petroleumsinteresser Vi har ingen helhetlig planstruktur Konkrete iverksettinger er heller ikke koordinerte 6 Teknologi for et bedre samfunn 6
GOVREP GOVernance for Renewable Electricity Production How to reconcile environmental- and energy policy concerns? Teknologi for et bedre samfunn 7
More renewable will be promoted due to: Implementation of the EU directive on renewables (RES) The common certificate market with Sweden But the local environment must also be protected One challenge: The EU Water Framework Directive requires a more coherent management of watercourses influencing revisions of hydropower concessions. Will the common certificate market with Sweden necessarily be green? Teknologi for et bedre samfunn 8
Examples of research undertaken in GOVREP: Assessment of hydropower governance in Norway and Sweden (Knudsen & Ruud 2011, Rudberg 2011) Historical assessment on Norwegian hydropower and the institutionalization of environmental concerns since the beginning of the 19 th century (Angell & Brekke 2011) Assessment of windpower governance in Norway and Sweden (Kielland Haug, Ruud and Rudberg - forthcoming) Case studies of specific hydropower projects. (Egeland & Jacobsen 2011, 2012, Rudberg forthcoming) Environmental assessment of small versus large hydropower in the county of Sogn and Fjordane (Bakken, Sundt, Harby and Ruud 2012) Studies of the implementation of the Waterframework Directive in Norway, Sweden and Austria (Abazaj 2012 - the GOVREP PhD affiliated to IØT, NTNU) Teknologi for et bedre samfunn 9
Bidrag til CenSES vil også trekke på: Susgrid prosjektet om bærekraftig nettutvikling OiDG om nettmessige utfordringer knyttet til integrasjon av distribuert produksjon Og disse bidrag gjør vi i nær dialog med SINTEF Teknologi og Samfunn Med spesiell referanse til småkraft Også for å skape bidrag knyttet til SmartGrids dog med fokus på samspillet mellom nett og produksjon! Teknologi for et bedre samfunn 10
Pr. 7. mars 2012 Teknologi for et bedre samfunn 11
Ulla-Førre og Suldalslågen Teknologi for et bedre samfunn
Noen generelle funn vedr. vannkraft: Manglende politisk avklaring av vannkraftens rolle i klimapolitikken: Skal vannkraft bidra til norsk måloppnåelse av klimaforpliktelser? Manglende politisk avklaring av vannkraftens rolle i et europeisk perspektiv, til tross for at EUs RES-direktiv nå skal implementeres! Samlet Plan ikke oppdatert på en helhetlig måte. Ingen avklaring om revidering slik det har vært politisk ønske om. Lite presedens knyttet til revisjonssaker. Retningslinjer ligger til endelig vedtak i regjeringen. Vannforskriften har etter 1. planperiode ikke endret miljøhensynenes formelle status i vannkraftsaker. Teknologi for et bedre samfunn 13
Flere funn fra GOVREP prosjektet Naturmangfold har fått styrket juridisk hjemmel og legitimitet. Kunnskapens rolle og funksjon viktig i enkeltsaker, men lite dokumentert og analysert i et overordnet perspektiv; på tvers av saker og sakstyper. Konsesjonssystemet er basert på en sak-til-sak tilnærming. Utfall ofte ikke forutsigbart. Forholdet mellom nøytral kunnskap og politisering ofte flytende. Krevende å håndtere, men utfordringen ofte underkommunisert. Grad av politisering avhengig av mobilisering, men departementenes (endelige) avveining er den minst transparente og tilgjengelige. Teknologi for et bedre samfunn 14
Teknologi for et bedre samfunn
9 Føre-var-prinsippet [ ] Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap på om naturmangfoldet, hvilke virkninger den kan ha skal for naturmiljøet, ikke skal det tas sikte på å unngå skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig mangel eller irreversibel på skade kunnskap på naturmangfoldet, brukes skal ikke som mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe begrunnelse for å utsette eller forvaltningstiltak. unnlate å treffe forvaltningstiltak. Teknologi for et bedre samfunn
The project is currently planning a final workshop during fall 2012 with the aim of answering: How to reconcile environmental- and energy policy concerns? 6. Historical institutions & practice - path dependencies 5. Actor interest and influence 2. Global commitments and particularly EU influence 1. Decision rule system and practices including the licensing process Policy output: How environmental- and energy concerns actually reconclied? 4. Knowledge base - Technological change 3. Problem characteristics Teknologi for et bedre samfunn 17
Necessary efforts to pursue if environmental- and energy policy concerns are to be better reconciled? 1. Clarify and coordinate national RES policy procedures What will be the content of the Norwegian National Renewable Energy Action Plan - NREAP? 2. How to implement of the Waterframework Directive? 3. How to handle environmental concerns? Clarify the role and influence of impact assessments Consider more strategic assessments beyond single cases 4. Need to create more mutual trust (social capital) among central stakeholders 5. Forced to handle etablished path dependencies and priorities when implementing EU Directives? Teknologi for et bedre samfunn 18