Sentralposten. NTL Avdeling 2-78 Tollregion Vest- Norge

Sentralposten N R. 4 - D E S E M B E R 2 0 0 6 NTL Avdeling 2-78 Tollregion Vest- Norge

REDAKTØREN SIER Sykefravær. Det lange fraværet har økt, korttidsfraværet på 1-3 dager har vært relativt konstant. Fordi regjeringen var bekymret for kostnadene ved langtidsfraværet, foreslo den endringer i sykelønnsordningen, men høstet bare storm og synkende oppslutning. Kanskje man allikevel burde se nærmere på korttidsfraværet? Hvor viktig er det egentlig bortsett fra i statistisk sammenheng - å få den syke tilbake til arbeidsplassen hvis vedkommende likevel bare hangler seg ineffektivt gjennom dagen? I hvilken grad bidrar en uopplagt arbeider til verdiskapningen? Kanskje en løsning i hvert fall for kontoryrkene kan være en utvidet ordning for hjemmekontor og hjemmearbeid? Skal vi kunne være halvsyke på jobb? Svenskene kaller det sjuknärvaro. Den norske sykelønnsordningen har kanskje gjort det litt for lettvint å holde seg borte om man ikke føler seg i form, kanskje i forbindelse med en oval helg? Aner vi her egentlig en svekkelse av arbeidsmoralen? Aner vi konturene av en fraværskultur fordi det er så lettvint å levere egenmelding? Man står ikke på for å gå på jobb; kan man la være, lar man være. I andre land ville dette vært utenkelig. I et sammenlignbart land som Frankrike kan man forvente hjemmeinspeksjon ved korttidsfravær. Sykeskatt. Sandeman-utvalget foreslo i sin tid at arbeidstaker skulle bidra til å dekke sykelønnsutgiftene med en egenandel på 20 prosent redusert bruttolønn per dag i arbeidsgiverperioden, dvs. 80% lønn ved sykdom. Dette ble utlagt som et incentiv til å komme raskt tilbake i arbeid. Det kan kanskje godtas som et virkemiddel for å unngå skoft og unødvendig korttidsfravær, men egentlig er det en videreføring av blårusstankegangen om at det skal ilegges skatt på sykdom. Kronisk syke betaler egenandeler for medisiner på blå/ grå resept samt for legebesøket for i det hele tatt å få den blå/grå resepten. De rødgrønne opprettholdt til å begynne med Bondevikregjeringens forslag om egenandel på fysioterapi for kronisk syke, kanskje i den tro at fysioterepeutisk behandling var et slags privat helsestudioopplegg? (Egenandelen ble riktignok fjernet i revidert nasjonalbudsjett.) I Soria Moria-erklæringen står det faktisk (kap. 9) at Regjeringen vil redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem på et lavt nivå. Hvorfor skal man ha egenandeler i det hele tatt? Også syke betaler jo ordinær skatt og bidrar til finansieringen. Det såkalte frikortet er jo i bunn og grunn ikke annet enn et tak på sykeskatten. Kraftkrise. Vi skal spare strøm fordi strømprodusentene har solgt strømmen vår til utlandet med skyhøy fortjeneste. Arvesølvet er ødslet bort. Det er frykt for energikrise i løpet av vinteren, og regjeringen har tent på saken. I støttepakken for strømsparing går regjeringen varmt (sic!) inn for statsstøtte til pelletskaminer. Høyspentmast i Buvika. Foto: Odd Lund Den går ikke inn for statsstøtte til kjøp og bruk av vedovner. Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen slår likevel fast at vedfyring fortsatt er viktig for Senterpartiet. Har noen her glemt at det etter miljøpålegg fra myndighetene i lang tid er blitt bygget boliger uten pipe? Elektrisk oppvarming er for mange eneste mulighet med mindre man har arvet en Aladdin parafinovn og sørger for utlufting! Hva med statsstøtte til en skorstein eller to? Odd Lund Sentralposten Redaksjonen: redaktør Odd Lund, tlf. 22301244, odd.lund@utdanningsdirektoratet.no; Tore Simonsen, tlf. 22244990, tore.simonsen@fad.dep.no; Eva Haga Rogneflåten, eva.rogneflaten@abm-utvikling.no; Einar Atle Årdalsbakke, eaa@lottstift.no Redaksjonen avsluttet: xxxxxx Layout og trykk: Aktuell, Edith Helene Karlsen, Thomas Løland, Møllergt. 10, 0179 Oslo, tlf.: 23062269 Forsidebildet: NTL/2-78 Leder Helge Steinsvåg og nestleder Roger Rasmussen. Foto: NTL/2-78 2 SENTRALPOSTEN nr. 4-2006

LEDEREN HAR ORDET INKLUDERENDE ARBEIDSLIV? NEI VEL, HERR STATSRÅD! En spennende høst Denne høsten ble mer spennende enn vi hadde satt pris på. Regjeringens forslag til kutt i sykelønnsordningen kunne vi ha klart oss uten. I tillegg til at dette var et avtalebrudd, viste det manglende tro på IA-avtalen. Forslaget til økte utgifter for arbeidsgiver ved sykefravær, ville først og fremst ha rammet de som er utenfor arbeidslivet. Spesielt marginale og svake grupper som har, eller som arbeidsgiverne tror har, høyt sykefravær. Dette er grupper som allerede i dag har problemer med å komme inn i arbeidslivet. Stikk i strid med tanken om et inkluderende arbeidsliv, med andre ord. Og helt på tvers av arbeidet statsråd Heidi Grande Røys har satt i gang i staten for å få arbeidsgiverne til å ansette flere funksjonshemmede. I vårt brev til regjeringen i anledning sykelønnssaken hadde vi mange gode forslag til tiltak som vi tror vil redusere sykefraværet og virke inkluderende - uten å svekke sykelønnsordningen. Vi tillot oss også å spørre om det var budsjettbalansen eller sykefraværet regjeringen var opptatt av og om de hadde sett utgifter og inntekter i sammenheng. Det må jo være en del å spare på at folk kommer seg ut av ledighetskøen og over fra trygdeytelser til lønnet arbeid? Det er imidlertid positivt at regjeringen i skrivende stund er i dialog med arbeidslivets parter om tiltak for å redusere sykefraværet uten å kutte i sykelønnsordningen. Dette vil forhåpentlig også resultere i at en kommer frem til tiltak som bidrar til et reelt inkluderende arbeidsliv for alle. Statsbudsjettet - et lite skritt i rødgrønn retning Fremleggelsen av statsbudsjettet for 2007 var omfattet med mye spenning, og budsjettet er et lite skritt i rødgrønn retning. Hvis vi ser bort fra den økonomiske siden, er det positivt at regjeringen understreker behovet for en sterk offentlig sektor og samarbeid mellom partene. Kanskje kan vi få en omstillingspause? Regjeringen bebuder i budsjettet at den i samarbeid mellom partene tar sikte på å sette i gang forsøksvirksomhet med arbeidstidsreformer hvor en vil undersøke om tilpasset arbeidstid kan medvirke til at seniorer står lengre i arbeid. Livsfasepolitikk I dagens brutale arbeidsliv er den reelle avgangsalderen alt for lav. Vi i NTL/2 tror at mye kan gjøres med personalpolitikken og på arbeidsmiljøsiden for at arbeidstakere uansett alder, funksjonsnivå eller livssituasjon skal kunne gjøre en god jobb, trives og føle seg inkludert på arbeidsplassen. Derfor er det lenge siden vi i NTL/2 laget et forslag til livsfasepolitikk, som vi sendteble sendt avdelingene, med oppfordring til å prøve å få noen av tiltakene i forslaget inn som del av personalpolitikken i virksomhetene. Vi benytter også alltid anledningen til å fremme forslag i denne retningen, nå sist til Hovedtariffoppgjøret. Det er bra at det kom inn i Hovedtariffavtalen at seniorer nå har krav på noen ekstra fridager pr. år. Vi må jobbe videre for et arbeidsliv hvor ikke behovet for fridager må være i fokus, men et arbeidsmiljø som ivaretar og inkluderer alle på jobben. Kostbare omstillinger i staten Nå har vi også omsider fått bekreftet det vi lenge har visst: at de mange og omfattende omstillingene i staten de siste 10-15 årene har virket ekskluderende. Fafo la i høst frem en rapport kalt Den nye staten. Den viser med NTL Landsforening 2 Sentraladministrasjonen, Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Tlf.: 22208245, faks: 22114626, e-post: post@ntl2.no Leder: Lill Sæther, sekretær: Bente Baltzersen SENTRALPOSTEN nr. 4-2006 3

all tydelighet at omstillingene i tidligere og nåværende statsbedrifter har kostet arbeidstakerne mye, bl.a. i form av høyere sykefravær, flere på uføretrygd og en tøffere arbeidshverdag. Ved å analysere arbeidstakernes opplevelse av arbeidsbelastning, tidspress og mestring av egen arbeidssituasjonen viser rapporten også hvordan omstillingene har påvirket arbeidssituasjonen for de tilsatte som blir igjen etter omstillinger. Presset er større og terskelen for å varsle om verdige forhold er blitt kritikkhøyere. Vi er ikke overrasket. I vårt eget område har Tjenestemannsbladet i en omfattende artikkel i høst med all ønskelig tydelighet dokumentert hvordan Bondevik II og Victor Normans flytting av tilsynene bidro til utstøting og ekskludering av flertallet av de tilsatte. Det er ikke mange som blir med på flyttelasset. Med andre ord, ikke spesielt inkluderende, det heller. Landsmøtet Denne høsten er det landsmøte i NTL. Landsmøtet er NTLs høyeste organ og arrangeres hvert fjerde år. Landsmøtet skal legge grunnlaget for innholdet i arbeidet og peke ut retningen for hvordan NTL skal jobbe de neste fire årene. NTL/2s delegasjon på 20 personer har jobbet aktivt og forberedt seg godt. Mange av vararepresentantene har også bidratt. NTL/2 har sendt inn mange forslag til landsmøtet, også forslag som går ut på hvordan NTL skal jobbe for et inkluderende arbeidsliv, b.a. når det gjelder arbeidsmiljø og personalpolitikk, medbestemmelse og ivaretakelse av tilsatte ved omstillinger og inkludering av personer med innvandrerbakgrunn, funksjonshemmede og seniorer. La oss slippe arrogante forslag Uansett regjering vi vil helst slippe flere forslag som fremmer et ekskluderende arbeidsliv og som blir forsøkt trumfet gjennom på en utilbørlig og arrogant måte av politikere som ikke skjønner hva et inkluderende arbeidsliv egentlig handler om. Heldigvis har vi en sterk organisasjon i ryggen og en LO-leder, Gerd Liv Valla, som ikke bare nikker og sier, Ja vel, herr statsråd! Ill.: Bjarne Træen Siden dette er siste nummer av Sentralposten i 2006, vil jeg benytte anledningen til å ønske alle i NTL/2 en god jul og takke tillitsvalgte og medlemmer i landsforeningen for samarbeidet og all støtte jeg har fått fra dere i 2006. Jeg håper at dere, som jeg, ser frem til fagforeningsarbeidet og nye, positive utfordringer i 2007. Lill Sæther Ta vare på medlemskortet! Her står ditt medlemmsnummer! Medlemsnummeret finner du også på baksiden av Tjenestemannsbladet, men der står det uten 75 foran. Ta ikke feil av medlemsnummer og kortnummer! Du trengte medlemsnummeret for å kunne delta i uravstemmingen på nett. Passord er ditt private postnummer med NTL (store bokstaver) foran. Eksempel: NTL2526 (Når du er innlogget, kan du endre passordet til noe som passer deg bedre.) Medlemsfordeler? Se www.lofavor.no 4 SENTRALPOSTEN nr. 4-2006

Den nye staten Sissel Trygstad, Thomas Lorentzen, Espen Løken, Leif Moland og Nina Skalle: Den nye staten. Omfang og effekter av omstillingene i staten 1990-2004. Fafo-rapport 530. Rapporten eller en kortversjon kan fås som nettutgave (pdffil) eller bestilles som trykksak fra Fafo: www.fafo.no Oppsummering 4 cases Rapporten tar for seg fire virksomheter: politi- og lensmannsetaten, skatteetaten, Mesta og Posten. Seiglivede myter Det pågående fornyelsesarbeidet i offentlig sektor preges av to seiglivede myter (pkt. 1.2). Den ene er myten om at offentlige virksomheter er tradisjonsbundne og forsteinede, omstillingsvegrende og trege. Den andre myten er at dagens reformvirksomhet er fundamentalt ny. Rapporten gjendriver disse mytene og løfter frem tre overordnede konklusjoner (kap. 10): Statlige virksomheter har vist stor omstillingsvilje og evne de siste 15 år og endringstakten er særlig høy fra 2000. Endringene har minsket forskjellene mellom statlig og privat sektor. Selv om de bedriftsøkonomiske resultatene av omstillingene fremstår som vellykkede, har endringene hatt klare samfunnsøkonomiske konsekvenser i form av en sterk økning i langtidsfravær. Økning i antall tilsyn Økende fristilling og liberalisering har medført at tilsynene gis en viktig rolle som markedsregulator og kvalitetsgarantist. Vi ser en økning i antall tilsyn i løpet av 1990-tallet og utover. Fristilling og forenkling medfører derfor ikke nødvendigvis forenkling og avbyråkratisering. (pkt. 10.1) NPM Utviklingen i staten kan helt klart relateres til sentrale NPM-prinsipper (New Public Management, se faktaramme annet sted i bladet). New Public Management er i seg selv i liten grad blitt evaluert. En begrunnelse kan være at bruk av NPM-tiltak på mange måter er blitt symbolet på en endringsvillig og moderne offentlig sektor. (pkt. 10.2) Tillitsvalgtrollen Samarbeidsforholdene og tillitsvalgtrollen er endret i samtlige virksomheter, men graden og retningen varierer. Vi finner imidlertid noen fellestrekk i alle virksomhetene (pkt. 10.6): Tillitsvalgtrollen omtales som mer krevende enn tidligere Den lokale tillitsvalgte på avdelings- eller enhetsnivå har fått en langt viktigere rolle enn tidligere, grunnet delegering av ansvar og beslutninger i virksomhetene. Det er stort behov for opplæring av tillitsvalgte lokalt. Den sentrale tillitsvalgte er imidlertid like viktig som tidligere fordi viktige beslutninger fortsatt treffes sentralt. Det er en tendens til å bevege medbestemmelsen i retning av ad hoc-ordninger. En hardere arbeidshverdag? (kap. 6) Statlige arbeidstakere som har vært under omstilling, opplever at arbeidsmengden har økt og at tid har blitt et større knapphetsgode. Samtidig er det også en større andel av disse arbeidstakerne som svarer at det stilles for store krav til mestring av nye oppgaver. Dette kan gi økt slitasje på arbeidstakerne... og peker i retning av en hardere arbeidssituasjon. Hvorvidt dette er snakk om en mer varig situasjon eller om det kun er å regne som etterdønninger av omorganiseringsprosessene, vet vi ikke (pkt. 6.3). Utstøting (kap. 7) I dette kapitlet ser vi på individuelle og samfunnsøkonomiske konsekvenser av omstillingsprosesser. Sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det som fortoner seg lønnsomt fra et bedriftsøkonomisk ståsted, kunne medføre merkostnader for samfunnet i form av økte utbetalinger til trygd og sykefravær. Red. Styremøte i nye lokaler I. Foto: Odd Lund Styremøte i nye lokaler II. Foto: Odd Lund SENTRALPOSTEN nr. 4-2006 5

6 timers arbeidsdag Kunnskapsoversikten 2006 over virkninger av arbeidstidsreduksjoner. Rapport utarbeidet av Rambøll management på oppdrag fra FAD. Kan hentes som pdf-fil på FADs nettsider: www.odin.dep.no/fad/ I oppsummeringen (pkt. 5.6) heter det bl.a. at - ut fra den gjennomgåtte forsknings- og utredningslitteraturen ka det vanskelig trekkes en generell konklusjon når det gjelder virkninger av arbeidstidsreduksjoner. Temaet arbeidstid er svært komplekst, og det oppstår en rekke metodiske utfordringer når man skal utrede virkninger av arbeidstidsreduksjoner... Likevel ser vi noen tendenser innenfor virkningene av forsøk med redusert arbeidstid: På kort sikt ser det ut til at arbeidstidsreduksjoner kan føre til økt sysselsetting og økt produktivitet. På lang sikt har man derimot ikke empirisk bevis for å anta en slik positiv virkning... Eksemplene fra Skandinavia antyder at de forventede virkningene i de fleste tilfeller har uteblitt; trivselen har ikke økt, usikre virkninger i forhold til sykefravær, produktivitet ikke gått opp i offentlig sektor (noe som er vanskelig å måle), ingen endring av stressnivå, tungt arbeidsmiljø til tross for redusert arbeidstid m.v. Det påpekes i rapporten (pkt. 6.2.3) at de skandinaviske landene (og til en viss grad Finland) utmerker seg i arbeidstidsdebatten ved at målsettingene for å redusere arbeidstiden i mange tilfeller har vært motivert av andre hensyn enn økt produktivitetet og/eller sysselsetting. Fokus ligger ofte på hensyn til arbeidstakerne og reduksjon av Foto: colourbox.com sykefravær, stress, belastningsskader m.v. Vi (red.) vil understreke nødvendigheten av å se spørsmålet om redusert arbeidstid i sammenheng med spørsmålet om inkluderende arbeidsliv og fleksible arbeidsordninger, herunder fleksibel arbeidstid og hjemmekontorløsninger. Inkluderande arbeidstid? Fornyings- og arbeidsminister Heidi Grande Røys sier i et innlegg i VG den 4. februar 2006 at det er viktig å finne ut om det er mulig å finne frem til arbeidstidsreformer som kan virke inkluderende i arbeidslivet. Vil redusert arbeidstid føre med seg mindre sykefravær? Hva må til av arbeidstidsendringer for at folk skal stå lengre i arbeid før de går av med pensjon? Hvilken innvirkning har arbeidstidsordningene på om enkeltpersoner velger deltidseller fulltidsarbeid? Er dagens tidsorganisering i arbeidslivet i takt med behovene hos store befolkningsgrupper? Dagsavisen viser den 1. oktober 2006 til undersøkelsen Seniorpolitisk barometer 2006. Konklusjonene her er at hele 91% av befolkningen tror en ordning med sekstimersdag ville ført til at seniorer ble i arbeid lenger, mer enn halvparten av dem som er 60 år eller eldre kan tenke seg å fortsette i arbeid etter at de har fått rett til pensjon, andelen som alltid gleder seg til å gå på jobben, er klart høyest blant seniorene, flere seniorer svarer at de får nye arbeidsoppgaver på jobben og er tilfreds med det. Red. Se også artikkel i Sentralposten nr. 3/2006: 6-timersdag for grasrota og mindre lønn til toppene gir velferd og bærekraft. Kasserer Trond Ydersbond er med på flyttingen til rom 507 6 SENTRALPOSTEN nr. 4-2006

Nye avdelinger i NTL/2 NTL Avdeling 2-78 Tollregion Vest- Norge NTL Avdeling 2-78 ble opprettet med virkning fra 1. januar 2006. Vi organiserer tolltjenestemenn tilhørende Tollregion Vest- Norge som omfatter Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Vi har 7 medlemmer i Stavanger og 1 medlem i Ålesund. NTL Avdeling 2-78 er en offensiv avdeling med flere viktige saker på agendaen. Det ble i 2005 gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse for tollvesenet. Den avdekket flere kritikkverdige forhold i vår tollregion. Det er viktig for oss å følge opp at målene om et bedre arbeidsmiljø, som er nedtegnet i handlingsplanen, blir oppnådd. En annen utfordring er å bygge opp organisasjonskulturen i tollregionen. Den fikk seg en kraftig knekk etter en mislykket distriktsutviklingsprosess i de senere år. Tollvesenets sentrale ledelse har omstillingsvilje, men mangler dessverre omstillingskompetanse. Bemanningen ved Stavanger Tollsted har de siste 3 årene blitt redusert fra 80 til 60 ansatte. Det er meget urovekkende at tjenestemenn som har lang fartstid ved tollstedet, ikke ser noen fremtid i etaten lenger. Tollvesenet mister verdifulle tjenestemenn med mye Tollboden i Stavanger. kompetanse og erfaring. Det er ikke rekruttert nye tollaspiranter ved Stavanger Tollsted de siste 10 årene. For NTL Avdeling 2-78 har rekruttering av nye tollaspiranter høy prioritet. Spesielt viktig er det å styrke grensekontrollen som har en viktig samfunnsbeskyttende rolle. En god del av våre tjenestemenn (i grensekontrollen) jobber i turnus. Turnusordningene oppleves som tøffe og slitsomme for mange av dem. Gjennomsnittsalderen ved tollstedet er ca. 45 år. NTL Avdeling 2-78 jobber for en mer menneskelig og forutsigbar turnustjeneste som ivaretar tjenestemennenes helse og trivsel. Vi mener at regionsledelsen må ansette nye unge tollaspiranter som er motiverte til å arbeide turnustjeneste. Det er vanskelige forhold for tillitsvalgte i tollregionen. Tollvesenet er tungt toppstyrt både på sentralt og regionalt nivå. Vi kjemper for økt medbestemmelse og innflytelse når viktige beslutninger skal tas. Vi har flere ganger lagt press på regionsledelsen for å få tilgang til relevant informasjon til riktig tid. Tollboden i Stavanger har 100 års jubileum i år. Tollboden er lokalisert i sentrum og er en av byens flotteste monumentale bygninger. Entra Eiendom A/S (Nærings- og handelsdepartementet Red. anm.) eier bygningen. Tollboden er en sentral del av vår sterke tolleridentitet og del av byens kulturhistorie. Regiondirektøren har igangsatt en gjennomgang av tollvesenets lokaler i regionen. Vi frykter at vi løpet av neste år må flytte til et ordinært kontorbygg utenfor sentrum da det er mer lukrativt for Entra A/S å leie ut tollboden til lokale kapitalister. En slik utvikling vil kunne medføre at enda flere tjenestemenn vil si opp sine jobber og at tollstedet vil bli ytterligere nedbygget. Et tap av tollboden, som vår arbeidsplass, vil svekke det gode etatsfellesskapet og vår tolleridentitet. NTL Avdeling 2-78 vil kjempe for å beholde tollboden som sin arbeidsplass i fremtiden. Roger Rasmussen, nestleder NTL/2-78 (Neste avdeling: 2-79 IMDi) Nordmenn verdensmestre i engelsk Aftenposten harselerte over at Kunnskapsløftet på et pedagogseminar ble omtalt som The Knowledge Lift, mens kunnskapsministeren ble omtalt som Minister of Knowledge. Avisen mente at det burde hete The Knowledge Promotion og at Djupedal var Secretary of Education. Vel, substantivet lift har flere betydninger, bl.a. heis, oppdrift, skyss, hjelp... Det svenske voksenopplæringsprogrammet er faktisk gitt den engelske oversettelsen The Knowledge Lift, og vi vet at uttrykket kunnskapsløftet er hentet fra Sverige. Hvordan kommer barnehageløftet til å bli oversatt, montro? The kindergarten lift, dvs. barnehage med heis? Vi legger til at minister også har betydningen prest: a minister of God er en Herrens tjener, ikke gudsminister. Under en presentasjon av en virksomhet ble nestleder (assisterende direktør) konsekvent omtalt som the next leader. Arvefølgen var tydeligvis sikret. Al Gore har reist verden rundt og presentert filmen En ubehagelig sannhet om global oppvarming. Han presenterte seg selv med I used to be your next leader og høstet applaus blant dem som tok poenget. Driftsavdelingen i virksomheten ble konsekvent omtalt som the drifting division. Verbet to drift (å drive, gli) betyr ikke å drifte, men har også betydningen å la det skure og gå... Kanskje noen følte seg truffet? Red. SENTRALPOSTEN nr. 4-2006 7

Eit historisk tilbakeblikk på etableringa av NTL Avdeling 2-22 ved dagens Havforskningsinstitutt Hans Erstad var første leiar i NTL-avdelinga i Fiskeridirektoratet (FTL), og dette er eit utdrag av tilbakeblikket han gjorde da han gjekk av som leiar av FTL i 1981 etter 4 år. Han gjentok også nokre av momentane under utdelinga av 25-årsnåler til mange av dei fyrste medlemmane hausten 2005. Dette viser at mange av dei erfaringane han og FTL gjorde i 1977-81 er nyttige og viktige for oss alle, men kanskje spesielt for organisasjonsledd som startar opp i dag. Foto: www.imri.no Havforskningsinstituttet ligger i Bergen og driver forskning innen marine ressurser, marint miljø og havbruk. Hovedmålet er å levere faglige råd til myndigheter, næring og samfunn i spørsmål knyttet til disse tre områdene. Instituttet har eksistert siden 15.oktober 1900, til 1989 underlagt Fiskeridirektoratet. Fra 1989 direkte underlagt Fiskeridepartementet. I dag er virksomheten først og fremst konsentrert om økosystemene i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen. Kilde: Wikipedia og HIs hjemmesider. Havforskningsinstituttet er med om lag 600 ansatte det største marine forskningsmiljøet i Norge og er også internasjonalt ledende på en rekke av sine forskningsområder. Heimesider: www.imr.no/ Bakgrunnen for oppstarten av FTL var at gjennom lengre tid hadde eit fåtal personar som var medlemmar i FFF (STAFO) diskutert om det var mogleg å starta opp ei foreining tilslutta NTL og LO. Ynskje var til stades, men utsiktene såg ikkje lyse ut då vi ikkje var fleire enn ein kunne telja på ei hand. Dessutan vegra ein seg vel litt mot det ansvaret det ville føra med seg å starta opp. To saker var avgjerande. Det eine var at den nye tenestegreina med Fiskerisjefar rundt om i fiskerifylka (Rettleiingstenesta) heilt bevisst valde NTL som sin organisasjon. Det andre og vel mest avgjerande var at STAFO utan diskusjon og utan at medlemmane kjende til det, slutta seg til den nye hovudorganisasjonen YS. Dette var det mange som følte at dei ikkje kunne vera med på. Det vart derfor innkalla til eit møte på mitt kontor for å drøfta situasjonen på uformelt grunnlag. Det kom bare tre tilsette inkludert meg sjølv, så det hadde ikkje blitt nokon ny organisasjon på lang tid, dersom ikkje noko heilt spesielt hadde skjedd. Nemleg at FFF hadde fått nyss om møtet og truga med eksklusjon. Derfor hadde vi ikkje nokon veg tilbake, sjølv om vi da var alt for få til å kunne danna eigen avdeling etter NTL sine vedtekter. Utviklinga derifrå gjekk ganske raskt. Vi tok kontakt med LO/NTL og ved samanrasking av to-tre enkeltmedlemmar i NTL, b.la. ein ved Fiskerihøgskulen og 3-4 nytilsette eller tidlegare uorganiserte møtte vi kravet på 8 medlemar for å få danna ei NTL-avdeling som ble godkjend i Forbundsstyret. Vi kalla inn til skipingsmøte 26. april 1977. Det kom 11-12 medlemmar og vi valde et styre, dvs. at nesten alle medlemer fekk styreverv. Dette er jo litt morosamt når vi ser tilbake. Men eg er overtydd om at det var riktig å velja et skikkeleg styre frå fyrst av for at vi frå fyrste stund skulle opptre som ein skikkeleg fagforeining. Sidan gjekk medlemsutviklinga jamnt oppover, kanskje litt tregt det fyrste halve året, før det lausna skikkeleg. På nyåret 1978 slutta dessutan reinhaldsbetjentane seg kollektivt inn i FTL. På det fyrste årsmøtet var medlemstalet kome opp i 34, på det andre årsmøtet i 1979 var medlemstalet 80 og i 1981 var talet nærare 140. Noko som overgjekk alle våre voner og førestellingar frå 1977. NTL var dermed klart størst av hovudorganisasjonane om ein regna med heile Fiskeridirektoratet, som Havforskingsinstituttet den gong var ein del av, med 340 medlemer. Mykje kan seiast om den fyrste tida. Men det som vi merka sterkast fyrste tida var det vart lagt opp til noko som likna hets og farleggjering som gjorde det vi la oss ut på. nesten til et brotsverk. Dette gjorde sjølvsagt rekrutteringsarbeidet vanskeleg i byrjinga. Vi måtte kjempa oss inn på dei fyrste møta og enno i 1981 hende det at det vart kalla inn til møter utan at vi fekk innkalling. Vi la vekt på å halda ein kameratsleg stil innad i laget, og viljen til å kjempe for våre rettar og å ta opp aktuelle saker på uredd vis, gjorde at folk byrja vurdera oss på ein annan måte. Hans Erstad. FTL var ein nyskapnad i Fiskeridirektoratet, ein gaukunge i det etablerte sitt revir. FTL var heller ikkje redd for å skita i eige reir og i andre sitt når det har synt seg nødvendig. Eg tur at det var ein føremon for laget at vi starta på ny og med friskt mot i det arbeidet vi utførde. På den måten var vi ikkje tvungen og truga av tradisjonelle arbeidsstilar og konduite, men har til einkvar tid stått fritt i valet i kva veg vi skulle velja å gå. Dei fyrste fire åra må reknast for å vera læreår i ordets rette tyding, men læreåra er som kjend også grunnleggande viktige år. Vi lærte at ingenting automatisk må danna skule for det vidare fagforeiningsarbeidet. Ein av kjeldene til suksessen er at vi starta opp frå grunnen av på ein slik måte at vi var nøydd å tenkja gjennom grunnlaget og drøfta grundig kva vi skulle gjera i nesten kvar einaste ny situasjon. Dette var utan tvil ein styrke sjølv om vi også feila på grunn av liten erfaring. Vi hadde også 8 SENTRALPOSTEN nr. 4-2006

røynde kameratar som hadde ulik organisasjonspraksis. Symbiosen mellom det nye og friske og det meir erfarne var svært vellukka. Desse åra lærte meg også kor viktig det er å kunne sakene og læra leksa si. Dette burde væra sjølvsagt, men likevel for oss var fagforeiningsarbeidet noko nytt og anna som ubønnhørleg slo ned på ein tillitsmann dersom han/ho hadde sjuska på dette området. Vi lærte at det er viktig å framskaffa så mykje dokumentasjon som mogleg i sakene og setja seg grundig inn i dei. Dessutan at ein må undersøka saka i marka, diskutera med folk som kjenner ho og med dei andre styrerepresentantane. Ein tillitsmann må heller ikkje vera for stolt, slik at ein ikkje tåler nederlag og å bli motsagt, for eksempel fordi eit fleirtal i styret vil noko anna enn ein sjølv. Ein skal heller ikkje vere redd for å endra standpunkt dersom ein vert overtydd om at andre har rett. Gjennom grundig diskusjon innad vil ein stå sterkare når ein skal møta motparten. La heller da eigenskapane med å vere tverr og stå beinhardt på krava få lov å koma fram. Det er også viktig å ha den ideologiske forankringa i den norske fagrørsla. Dette var eit avgjerande og viktig punkt då FTL blei skipa. Dette er grunnlaget for all framgang i vår aktivitet. I mange saker kan det vere vanskeleg å vita kva standpunkt ein skal ta, men med det ideologiske grunnlaget i orden vil ein i all hovudsak landa på rett side i dei fleste sakene. Samtidig vil eg åtvare mot å gjera partipolitiske motsetnader til dei store stridsspørsmåla. Til slutt vil eg understreka at vi hadde eit godt tilhøve til NTL sentralt. Dette var nødvendig for løysing av fleire til dels vanskelege saker. Men det fi ns også eksempel på at vi har tatt andre standpunkt og gått på tvers av NTL si meining, og der eg meiner at vi hadde svikta vår oppgåve om vi ikkje hadde gjort det. Kritikk og samarbeid må gå hand i hand på ein kameratsleg måte. Dei fyrste åra var ei givande tid og vi klarte å skapa ein slagkraftig organisasjon som medverka til å rydda opp i Fiskeridirektoratet og skapte sunnare forhold på mange felt. Men enno står det attende ein god del oppgåver. La oss difor byggja vidare på dette og utbringa ein skål for NTL/2-22 og framtida! Hans Erstad Romfartsnytt Kosmonauter er overtroiske til tross for at Jurij Gagarin i 1961 kunngjorde at han ikke hadde sett Gud oppe i verdensrommet. Han skapte imidlertid en tradisjon som romfarerne siden trofast har fulgt. Kvelden før oppskytingen så han filmen Ørkenens hvite sol (Beloje solntse pustiny; anbefalt sovjetisk kultfilm), og på vei ut mot raketten på Baikonur i Kazakhstan måtte han tisse, gikk av transportkjøretøyet og lot vannet gjennom et rør i romdrakten. Siden har alle, menn som kvinner, russere Fra borger til bruker Noen garvede tillitsvalgte har reagert på bruken av begrepet borger i forskjellige sammenhenger og mener muligens at det smaker av konservatisme. De vil erstatte borgere med innbyggere. Borger er imidlertid et nyttig begrep i sosioøkonomisk sammenheng. Fafo-rapporten om Den nye staten kommenterer borgerbegrepet i pkt. 1.2 og viser til at som borgere har vi en rekke rettigheter sivile, økonomiske, politiske, kulturelle og sosiale... Normativt sett er de politiske rettighetene til å delta viktigst, fordi disse gir borgeren rett til medbestemmelse om hva som skal gjelde og kan sies å være en Apropos Ibsenåret Og hvor så du så den bukken? Foto: Gro Jarto som utlendinger, fulgt begge tradisjoner. William Shepherd, amerikansk kommandant på den internasjonale romstasjonen, gjorde likeså. Man skal ikke friste skjebnen, sa han. forutsetning for de andre rettighetene. I takt med framveksten av velferdsstaten har tre nye relasjoner til staten kommet til: klient, bruker, kunde. Kjennetegnet ved de tre nye rollene er knyttet til samhandlingsrelasjonen. Som kunde er vi i en betalingsrelasjon til offentlige myndigheter (kjøp av tjenester). Som klient er vi i en avhengighetsrelasjon og har behov for hjelp og støtte. Som bruker er det medvirkningsrelasjonen som framheves, men det er ikke innlagt forpliktelser med hensyn til fellesskapets interesser... De tre rollene utgjør enkeltaspekter ved borgerrollen. Red. SENTRALPOSTEN nr. 4-2006 9

Stalins Jerusalem Det finnes en jødisk nasjon også i det fjerne Østen: Den jødiske autonome oblast (EAO Jevrejskaja Avtonomnaja Oblast) Birobidzjan (oblast kan sammenlignes med fylke, provins eller region). Birobidzjan er også navnet på hovedstaden. I dag er Birobidzjan en bemerkelsesverdig grønn by og opplever et økonomisk oppsving. Samtidig skal det foregå en revitalisering av jødisk kultur og ikke minst jiddisch språk. Men slik har det ikke alltid vært. Det var Stalin som opprettet oblasten i 1934 som følge av sovjetkommunismens ideer om å plassere etniske grupper innen begrensede geografiske områder med begrenset selvstyre. Birobidzjan oblast: flagget Den autonome oblasten skulle bli hjemland for Sovjetunionens den gang omkring to millioner jøder. Samtidig skulle jødene omskoleres til landbruksarbeidere og tjene som skoleeksempel på hvordan sosialismen kunne skape Det nye menneske. Den virkelig hensikten var vel å danne en buffersone mot Kina (Mandsjuria) og vise for all verden at man ikke trengte noen jødisk stat i Palestina. Israel ble opprettet i 1948. Jeg skal gi dere deres forjettede land, skal Stalin ha sagt, og det ble igangsatt en storstilt vervekampanje for å få folk til å flytte frivillig(!), som regel fra Ukraina og Belarus. En komité (KOMZET) under USSRs Nasjonalitetsråd hadde som oppgave å sørge for massiv omplassering av jøder og omskolering av den jødiske befolkning til jordbruksarbeid. De første kom til Birobidzjan i 1928. Etter hvert kom det faktisk også immigranter fra den jødiske diaspora i USA, Litauen Birobidzjan (russisk: ; jiddisch: ) er hovedstad i Den jødiske autonome oblast i det sydøstre Sibir nær grensen mot Kina. By- og regionsnavnet kommer fra de to elvene som byen ligger ved, Bira og Bidzjan. Byen ligger nær den transsibirske jernbanen, ved 48 48 N 132 57 Ø. Offisielle kilder oppgir folketallet i 2004 til 189 200, hvorav 76 800 bor i hovedstaden. Av befolkningen er 85 % russere, 6,3 % ukrainere, 5,4 % jøder. Andre er hviterussere, tatarer og moldaviere. Birobidzjan: broen over Bira-elven. Arkivbilde: www.eao.ru og Palestina. Jiddisch ble en stakket stund erklært som offisielt språk ved siden av russisk. Stalin ønsket ikke hebraisk, for det ble oppfattet som et religionsspråk. Området var et ugjestmildt, moskitoinfisert sumpland, sparsomt befolket, og nybyggerne bodde i jordhytter i årevis, frøs om vinteren og arbeidet på marken. Drømmen om et nytt Jerusalem var langt unna virkeliggjørelse. Etter utrenskninger under Den store terroren, verdenskrig, generell undertrykking av jøder og jiddisch, og til slutt masseutvandring til Israel, ble det Birobidzjan oblast: våpenskjoldet bare en håndfull jøder igjen. Det var forbausende få jøder, om noen, som flyktet fra pogromene i Europa til Birobidzjan. Med sine 36 000 kvadratkilometer er oblasten Birobidzjan større enn Holland og Belgia til sammen og større enn staten Israel, men har nå et innbyggertall på bare 189 000 hvorav ca. 9-10 000 er jøder (med kanskje tusen bekjennende ). Oblasten inngikk lenge i distrikt Khabarovsk, men ble i 1990 en selvstendig administrativ enhet i Den russiske føderasjon. Gresk-ortodoks tro har fulgt med russerne og er fremherskende. Ifølge en artikkel i Jerusalem Post kan mye tyde på at Birobidzjan i dag likevel er et inkluderende samfunn der omtrent alle snakker eller forstår jiddisch og til og med russerne har vært hørt å banne på jiddisch. Alle tar del i de jødiske seremoniene, det er åpnet en synagoge og et jødisk kultursenter, og biblioteket bygger opp igjen den jiddische boksamlingen. Om byen ikke blir noe nytt Jerusalem akkurat, tar den i hvert fall mål av seg til å bli et jødisk kraftsentrum. Oblasten har egen regjering ledet av en guvernør, eget riksvåpen, eget flagg og egne nettsider www.eao.ru på russisk, engelsk og kinesisk. Kinesisk? Ja visst, for det strømmer kinesiske gjestearbeidere over grensen. Swarthmore College i Pennsylvania har en interessant billedmontasje om Birobidzjan med tittelen Stalin s forgotten Zion An illustrated history 10 SENTRALPOSTEN nr. 4-2006

Arkivbilde: www.eao.ru 1928-1996. Nettadresse: www.swarthmore.edu/home/ News/biro/. Både BBC og CNN har hatt reportasjer fra Birobidzjan om enn med noe ulike vinklinger. Vi tar med oss at det finnes en annen jødisk enklave i det tidligere Sovjetunionen, nemlig i det nordlige Aserbajdsjan. I landsbyen Krásnaja slobodá (rød forstad, etter fargen på hustakene) bor det anslagsvis 5 000 kaukasiske fjelljøder (juhuro), og alle snakker det iranskættede språket tat. Byen Guba rett over elven er muslimsk, og jødiske og muslimske Jiddisch ( = n. & adj.) er et germansk språk som tales av ca. fire millioner jøder, hovedsakelig asjkenasiske, over hele verden. Språket oppstod i Sentraleuropa i høymiddelalderen som en blanding av middelhøytysk og sentraltyske dialekter, og med mange lånord fra hebraisk, senere også fra slaviske språk. Jiddisch betyr jødisk og er opprinnelig en kortform for jiddisch taytsch, eller jødisk tysk. Det skrives med hebraiske bokstaver. Kilde: Wikipedia tradisjoner og skikker har blandet seg med hverandre. Jødene tar for eksempel av seg skoene før de går inn i synagogen, og gulvet er belagt med orientalske tepper. Nettsted: http://www.juhuro.com/pages/ english/english.htm Kilder: Internett, SABRA/ Sverige, Odd Lund Rapport fra LOs konferanse om økonomistyringsreformer Fra omstillings- og velferdsgruppa i NTL/2 LO avholdt den 29. august konferansen Økonomistyringsreformer - en trussel mot politisk styring? Hovedinnleder var associate professor dr. philos. Susan Newberry fra Universitetet i Sidney. Newberry advarte mot reformene fordi Stortingets kontroll over regler og kontroll over penger står i fare for å bli svekket og at det derfor blir et konstitusjonelt spørsmål. Foredraget foreligger i norsk oversettelse ved Fanny Voldnes, se www.lo.no. LO, som arrangør av konferansen, var svært fornøyd med at omlag hundre personer deltok og mener at det viser at mange har forstått at de nye regnskapssystemene har stor betydning for politikkutformingen i Norge. Dr. Susan Newberry fra Australia er medforfatter av rapporten Ulv i fåreklær og er sterkt kritisk til de lovendringer som er gjort i New Zealand når det gjelder New Public Management (NPM) og nye regler for økonomistyring i statlig sektor. En rask innføring av NPM førte til katastrofale forhold for velferden i New Zealand, og det var derfor interessant å høre henne fortelle om hvorfor og hvordan det skjedde, spesielt fordi vi nå gjør mye av det samme i Norge. Et hovedpoeng var at innføring av regnskapssystemer fra næringslivet fører til mer vektlegging av kostnader og mindre vektlegging av nytte. Nytten for eksempel for velferden er vanskelig eller umulig å måle i kroner og øre. Da politikere flest i tillegg har vanskelig for å forstå regnskapssystemer, ble resultatet en overføring av makt og beslutninger fra politikerne til regnskapsfolka. En rekke vesentlige forhold falt dermed ut som grunnlag for beslutningene som dermed ble dårligere, spesielt ut fra målsetningen om velferd og trivsel. Også for den økonomiske vekst i samfunnet er det mange eksempler på at detaljert internfakturering gir dårlig utnyttelse av ressursene, både ved at en større andel brukes til uproduktiv administrasjon og ved at ressurser forblir ubrukt. Ett eksempel som ble nevnt under konferansen, var at de som hadde ansvar for lastebilene i forsvaret, ikke hadde midler til å betale for å ha bilene stående i garasjene, fordi det måtte betales leie for disse til en annen enhet i forsvaret. Garasjene ble følgelig stående tomme. I sentraladministrasjonen har vi også gode eksempler på slik skral ressursutnyttelse når møterommene blir stående ubrukt fordi mange statlige etater må betale høy leie til Departementenes servicesenter (DSS) for å bruke rommene. Et mer graverende eksempel er fra Statens kartverk, der utgiftene til å bygge opp kartdatabasene skal dekkes av brukerne, med det resultat at de blir for dyre for mange. Det vil si vesentlig mindre nytte for samfunnet. Det ble under konferansen påpekt at den rødgrønne regjeringen bruker nye ord, men at innholdet og de uheldige virkningene i hovedsak er en arv fra Bondevikregjeringen. Det pålegger LO og spesielt NTL et stort ansvar med å få synliggjort dette. Derfor er det gledelig at landsstyret i NTL har vedtatt nedenstående formulering i prinsipp- og handlingsprogrammet for neste periode som New Public Management (NPM) er et samlebegrep for en rekke metoder for modernisering av offentlig sektor ved hjelp av teknikker inspirert av bedriftsøkonomi og privat næringsliv. Tilhengerne av NPM er gjerne økonomer, mens kritikerne ofte er statsvitere og jurister. Kilde: Wikipedia. Se også artikkelen i dette nummer om Fafo-rapporten Den nye staten. forslag til NTLs landsmøte i november: NTL vil arbeide aktivt imot at staten skal moderniseres etter markedsliberalistiske prinsipper som er det politiske og verdimessige grunnlaget New Public Management er basert på. Grunnholdninger om at offentlige tjenester i seg selv er mer ineffektive og dårlig organiserte, kan ikke aksepteres og må aktivt tilbakevises. Se også artikkel om New Zealand i Sentralposten nr. 3/2005. SENTRALPOSTEN nr. 4-2006 11

Om lærlinger og lærlingordningen - en veiledning for tillitsvalgte I 2006 er det nærmere 30 000 unge lærlinger ute i norske lærebedrifter, innen mer enn 150 lærefag. Gjennom dette har arbeidslivet påtatt seg et betydelig opplæringsansvar. LO har utgitt en egen veiledning for tillitsvalgte. LOs veiledning for tillitsvalgte kan bestilles hos servicesenteret pr. e- post bb@lo.no eller på telefon 23 06 22 41. Fag- og yrkesopplæringen er en integrert del av videregående opplæring. Lærlingordningen er viktig for å sikre både offentlig og privat sektor kvalifisert arbeidskraft. For mange yrkesfaglige elever vil opplæring i en virksomhet være den beste måten å fullføre utdanningen på. Det er viktig at tillitsvalgte lokalt er pådrivere for at virksomhetene tar inn lærlinger. På denne måten bidrar vi til at arbeidslivet får godt kvalifisert arbeidskraft og at ungdom får muligheten til en god yrkesfaglig utdanning. I vårt system er det først og fremst aktuelt med kontorlærlinger, men også innen for eksempel renhold er det mulig å ha lærlinger. Lærlinger må tilbys fagorganisering. For LO er det viktig at flest mulig arbeidstakere er organiserte og derigjennom bidrar til et mer rettferdig og demokratisk arbeidsliv. LOs organisasjonsoffensiv 2006-2009 Synlighet Nærhet Stolthet legger vekt på at rekrutteringen av lærlinger til fagbevegelsen må prioriteres høyt og at alle forbund må ta inn lærlinger som medlemmer. Lærlinger er både elever og arbeidstakere og læretiden er ofte deres første møte med arbeidslivet. De vil ha stort utbytte av det faglige fellesskapet og den tryggheten fagbevegelsen gir. Både LO, LO lokalt og NTL har kurs- og konferansetilbud til lærlinger og unge arbeidstakere og til tillitsvalgte som ønsker å jobbe med denne saken. NTL/2 har i mange år jobbet aktivt for å øke antallet lærlinger i Sentraladministrasjonen. Vi omtalte dette allerede i Sentralposten nr. 3/1998 og viste til muligheten for å ta fagbrev som privatist.vi skrev den gang bl.a. at som et resultat av Reform 94 har all ungdom som ønsker det, rett til 3 års videregående opplæring. Lærebedriftene eller -virksomhetene skal sikre kvaliteten på opplæringen ved å følge opp regler og forskrifter. Og vi skrev om muligheten for renholdere i Regjeringskvartalet til å ta fagbrev og om lærling- og fagbrevordningen for kontorlærlinger. Som tillitsvalgte må vi være klar over at lærlinger omfattes av Hovedtariffavtalen (HTA) og av sentrale og lokale avtaler med mindre annet er bestemt i særavtaler. Lærlingene skal lønnes i overensstemmelse med bestemmelsene i HTA. Lill Sæther Utdannningsdirektoratets lærlingkampanje Selv om tilgangen på lærlingplasser har bedret seg de siste årene, så står fortsatt mange søkere uten tilbud om læreplass. Utdanningsdirektoratet startet derfor høsten 2005 en kampanje som skulle vise potensielle lærebedrifter at lærlinger er en nyttig resurs i virksomhetene og at det er enkelt å ta inn en lærling. Kampanjen hadde ikke et pekefingerbudskap, men viste de positive sidene ved lærlingordningen. For å nå ut med budskapet ble det annonsert i riksaviser og fagpresse. Det ble også produsert informasjonsbrosjyrer og nettinformasjon rettet mot både virksomhetsledere og fremtidige lærlinger. Høstens formidling ser ut til å bli den beste på mange år. Tall for november viser at 11 717 søkere har fått læreplass. Dette tilsvarer 61,4 prosent av søkerne. I fjor ble til sammen formidlet 10 861 søkere. Økningen i læreplasser må sees i sammenheng med konjunkturoppgang og økt fokus på formidling i fylkene. Det er vanskelig å se en direkte effekt mellom kampanjen og økt formidling. Kampanjen har likevel gitt oppmerksomhet rundt lærlingordningen. Over 10 000 har besøkt kampanjens nettsted. Det har vært stor etterspørsel etter informasjonsmateriell og lærlingordningen har fått mye positiv medieomtale. En viktig effekt er at flere fylkeskommuner har laget egne informasjonstiltak basert på lærlingkampanjen. Oslo kommune har for eksempel videreført innholdet i Utdanningsdirektoratets kampanje og tilpasset budskapet til lokale forhold. Hallvar Thorsen, Utdanningsdirektoratet Avdelingsoversikt i NTL/landsforening 2 Avdeling: Leder/nestleder: Telefon: Medl. +/- Adresse: Telefaks: 2-2 Utlendingsdirektoratet Bente Aavik 23 35 17 11 178 UDI Hausmannsgt 21 23 35 15 06 Elin Nordtug 23 35 15 00 0182 Oslo 2-3 Toll- og avgiftsdirektoratet Merete Allergodt 59 Boks 8122 Dep., 0032 OSLO 22 86 02 32 2-4 Fiskeri- og kystdepartementet Leif Kjetil Tviberg 22 24 64 15 22 Boks 8118 Dep., 0032 OSLO 22 24 26 88 Carina Edvardsen 2-5 Forsvarsdepartementet Tor Hernes 23 09 61 36 50 Boks 8126 Dep., 0032 OSLO 23 09 20 65 Guttorm Sætran 23 09 61 56 23 09 61 05 2-7 Luftfartstilsynet Ørnulf Lien 33 Boks 8050 Dep. 0031 Oslo Ann-Elin Flendalen 23 31 78 00 2-8 Direktoratet for Arild Sørensen 73 58 08 34 48 Tungasletta 2. 7485 Tr.heim 73 58 05 01 naturforvaltning Arne Sivertsen 73 58 09 13 2-9 Statistisk sentralbyrå Jan Erik Wålberg 62 88 53 19 166 2225 Kongsvinger 62 88 50 30 Kongsvinger Kaja Sillerud Haugen 62 88 51 67 2-10 Fornyings- og administrasjons- Tore Simonsen 22 24 49 90 65 Boks 8004 Dep., 0030 OSLO 22 24 95 17 departementet 2-12 Statistisk Sentralbyrå, Oslo Fatima V. Haugstveit 21 09 44 08 231 Boks 8131 Dep., 0033 OSLO 21 09 49 76 Hanne Marit Svensrud 21 09 45 00 2-13 NORAD Gerd Stensby 22 24 02 84? 59 Boks 8034 Dep., 0030 OSLO 22 24 02 77 2-16 Miljøverndepartementet Espen Koksvik 22 24 58 22 71 Boks 8013 Dep., 0030 OSLO Bodil Fredriksen 22 24 57 89 2-17 Kunnskapsdepartementet Arne Moi 22 24 77 52 119 Boks 8119 Dep., 0032 OSLO 22 24 27 30 Mads Gravås 22 24 90 90 12 SENTRALPOSTEN nr. 4-2006

Avdeling: Leder/nestleder: Telefon: Medl. +/- Adresse: Telefaks: 2-19 Forbrukerrådet Martin S. Halsos 81 55 82 00 37 Østre Muralmenning 7, 5010 Bergen Øyvind Berntsen 23 40 05 00 Boks 4594 Nydalen 0404 Oslo 2-21 Trygderetten Liv Dalen 23 15 96 44 11 Boks 8022 Dep., 0030 OSLO 23 15 96 00 2-22 Havforskningsinstituttet Helene Pedersen 55 23 68 90 107 Boks 1870 Nordnes, 5024 BERGEN 55 23 85 31 Bjørn Vidar Svendsen 55 23 84 08 2-24 Rikstrygdeverket Synneva Aga 22 92 72 84 236 Pb. 5, St.Olavs plass, 0130 Oslo Halina Thee 22 92 73 04 2-25 Kultur og kirkedepartementet Ketil Frøland 22 24 80 35 65 Boks 8030 Dep 0030 OSLO 22 24 80 39 2-26 Sjøfartsdirektoratet Terje J. Eriksen 22 45 44 86 101 Boks 8123 Dep., 0032 OSLO 22 45 47 50 2-27 Statens pensjonskasse Gunn W Heen 22 24 18 45 109 Boks 5364 Majorstua, 0304 OSLO 22 24 15 73 Heidi Myrvold 22 24 17 59 Iren D. Fjellum 22241752 Bjørn Smestad 2-29 Pensjonstrygden for sjømenn Anne Torp 22 35 89 00 18 Boks 8143 Dep., 0033 OSLO 22 37 12 90 Karin Stenersen 22 35 89 00 2-30 Kommunal- og Judith Kortgård 22 24 70 35 124 Boks 8112 Dep 0032 Oslo 22 24 27 36 regionaldepartementet 2-32 Direktoratet for arbeidstilsynet Tor Atle Sporsheim 22 95 70 07 39 Boks 8103 Dep., 0032 OSLO 22 17 63 69 Tove Bakkene 22 95 71 84 2-33 Norsk Kulturråd Halvor Voldstad 22 47 83 30 19 Grev Wed. pl. 1, 0151 OSLO 22 33 40 42 Jean Yves Gallardo 2-34 Norges Naturvernforbund Tore Brænd 22 40 24 00 20 Boks 342 Sntr., 0101 OSLO 22 40 24 10 Yngvild Lorentzen 2-35 Kredittilsynet Øivind Kruse 22 93 99 58 58 Boks 100 Bryn, 0611 OSLO 22 63 02 26 Ragnar Bøe Elgsaas 22 93 97 13 2-36 Samferdselsdepartementet Marianne Dalgard 22 24 82 73 29 Boks 8010 Dep., 0030 OSLO 22 24 95 73 2-37 Statens forurensingstilsyn Hilde Aarefjord 22 57 37 16 60 Boks 8100 Dep., 0032 OSLO 22 67 67 06 Glenn Kristian Storgråten 2-38 SIFO Steinar Kristiansen 22 04 35 22 25 Boks 4682, Nydalen 0405 22 04 35 04 2-38 Forbrukerombudet (23400600) Anne Ragnhild Brusdal 22 04 35 60 Boks 4594 Nydalen, 0404 Oslo 2-40 Arbeidsmiljøsenteret Aud Steiring 73 83 43 60 4 Hyllvn 9c 7020 Trondheim 73 83 43 62 Kjell Østby 22 05 78 09 Pb 4326 Grønland, 0135 Oslo 2-42 Språkrådet Bente Baltzersen 22 54 19 50 9 Boks 8107 Dep., 0032 OSLO 22 54 19 51 Rikke Hauge Observatoriegata 1B, 0254 Oslo (ved Solli plass) 2-43 Barne- og likestillings- Sissel Tveito 22 24 90 90 128 Boks 8036 Dep., 0030 OSLO 22 24 27 19 departementet Lisbeth Bjone 2-45 FN-sambandet 25 Storgt. 33 A, 0184 OSLO Jon G. Reinholdt 22 86 84 04 2-46 Flyktninghjelpen Nina F. Sanyang 23 10 98 91 34 P.b 6758 St. Olavspl. 0130 OSLO 23 10 98 01 Jannicke Storm 2-48 Utdanningsdirektoratet Eirk Tveiten 23 30 14 15 73 Boks 2924 Tøyen 0608 OSLO 23 30 12 99 Ine Kjølstad Sander 23 30 12 00 2-50 Arbeids- og inkluderings- Christian Kielland 22 24 90 90 57 Boks 8019 Dep., 0030 OSLO departementet Ståle Vikdal 22 24 70 76 Post: Georg Antonsen 2-51 Justervesenet Marit Sandås 64 84 84 29 11 Fetveien 99, 2007 KJELLER 64 84 84 85 Anne Evensen Myhre 64 84 84 84 Kont.pers.: Marit Sandås 2-52 Departementenes servicesenter Tor Erik Granum 22 24 98 06 191 Boks 8129 Dep., 0032 OSLO Mona C. Samuelsen 22 24 91 48 2-53 Landbruks- og mat- Ellen Sekkelsten 22 24 90 90 39 Boks 8007, dep, 0030 22 24 56 07 departementet Torill H. Wiulsrød 22 24 91 31 2-54 Finansdepartementet Morten Jensen 22 24 45 67 38 Boks 8008 Dep., 0030 OSLO 22 24 95 13 22 24 43 06 Post: Morten Jensen 2-55 Statens helsetilsyn Anne Solberg 21 52 99 81 28 Boks 8128 Dep., 0032 OSLO 22 24 95 90 Jostein Ingulfsen 21 52 98 17 2-56 Justisdepartementet Arnt Even Hustad 22 24 05 81 49 Boks 8005 Dep., 0030 OSLO Liv-Kari Nylænd 22 24 55 78 2-58 Olje- og energidepartementet Håkon Johnsen 22 24 61 56 30 Boks 8148 Dep., 0033 OSLO 22 24 27 78 Jan Trønningsdal 22 24 90 90 Sekretær: Kari Bøe 22 24 27 78 2-59 Post- og teletilsynet Vigdis Aas Olsen 22 82 46 00 10 Boks 447 Sentrum 0104 OSLO 22 82 47 40 Mohammad Kohaib 22 82 46 00 Guri Snellingen 2-60 Grønn Hverdag Signy Overby 73 50 82 00 18 Rådhusveien 3, 7224 MELHUS 2-64 Nærings- og Jan F. Rogndokken 22 24 65 67 36 Boks 8014 Dep., 0030 OSLO handelsdepartementet Anette Norborg 22 24 90 90 2-65 Statens landbruksforvaltning Gry Sørensen 24 13 10 00 22 Boks 8140 Dep., 0033 OSLO 24 13 10 05 Terje Gran 2-66 Unikorn Dag Karsrud 23 31 84 14 21 Boks 472 Sntr. 0105 OSLO 22 31 75 78 Ove Martin Johnsen 77 72 07 22 2-67 Statskonsult Dag Solumsmoen 22 45 12 22 35 Boks 8115 Dep., 0032 OSLO 22 46 94 70 2-68 Sosial- og helsedirektoratet Vegard Nore 24 16 31 41 136 Boks 8054 Dep 0031 OSLO 24 16 30 14 Erling Steen 2-69 Folkehelseinstituttet Marc Gayorfar 22 04 24 68 73 Boks 4404 Nydalen, 0403 Oslo 22 04 25 21 23 40 78 00 2-70 Konkurransetilsynet Dag Kaasin 22 40 09 00 18 Boks 8132 Dep, 0030 OSLO Ifzallah Qayyum 2-71 Riksantikvaren Brita Nyquist 22 94 04 00 57 Boks 8196 Dep., 0034 OSLO Geir Tvedt 2-72 ABM-utvikling Eva Haga Rogneflåten 23 11 75 67 27 Boks 8145, Dep 0033 Oslo Esmail Azadfar 23 11 75 14 2-74 Slottet Ingunn M. Karlsen 22 04 89 04 33 Drammensvn. 1, 0010 Torodd Fristad 99 59 50 22 2-75 Fredskorpset Tutu Jacobsen 24 14 57 00/ 16 Boks 8055 Dep 0031 Oslo 24 14 57 01 Kristine Alsvik 41 61 40 33 2-76 Helse- og omsorgsdepartementet Eva Sørensen 22 24 87 01 40 Boks 8011, Dep, 0030 Oslo 2-77 Lotteri- og stiftelsestilsynet Einar Årdalsbakke 57 82 80 00 14 Boks 800, 6800 Førde m:99284320 Toril Anita Espe 57 82 80 16 2-78 Tollvesenet Region Vest-Norge Helge Steinsvåg Stavanger tollsted, Boks 177, Roger Rasmussen Sentrum, 4001 Stavanger 2-79 Integrerings- og Marit Lund Larsen 24 16 88 22 Hausmannsgt 23, pb 8050 dep, 0031 Oslo mangfoldsdirektoratet 905 92 223 Bjørn Halvorsen 24 16 88 00 Hausmannsgt 23, pb 8050 dep, 0031 Oslo Patentstyret Anne Holth Boks 8160, Dep, 0033 Oslo Skipsregistrene Marit Matland 55 54 12 52 Boks 1013 Sentrum, 5808 Bergen NOKUT Eva Liljegren 21 02 18 33 SENTRALPOSTEN nr. 4-2006 13

Intervju med Solveig Hovde leder av landsforening 104 Embetskontorene LILL SÆTHER Solveig Hovde (i midten) under mottakelsen i nye lokaler III. Foto: NTL/2 På representantskapsmøtene i våre to landsforeninger våren 2006 ble det vedtatt at vi i representantskapsperioden skulle foreta en samlokalisering, utrede og utprøve ulike former og muligheter for faglig samarbeid og utrede fordeler og ulemper ved en sammenslåing av landsforeningene. Spørsmålet om sammenslåing skal eventuelt behandles på begges representantskapsmøter våren 2008. Samlokaliseringen skjedde i løpet av sommeren, da vi flyttet inn i et kontorfellesskap i Folkets hus i samme etasje som vi i NTL/2 har hatt våre lokaler i mange år. Det er inngått to avtaler, en om samlokalisering og deling av utgifter i forbindelse med det og en om ulike former for faglig samarbeid. Begge landsforeningene har oppnevnt medlemmer i to prosjektgrupper hvorav den ene skal utarbeide forslag i konkrete saker vi skal samarbeide om og den andre skal utrede fordeler og ulemper ved ev. sammenslåing. Nå har vi fått avtalene mellom oss på plass, vi har flyttet sammen og de nedsatte prosjektgruppene har hatt sine første møter og begynt å jobbe. Hva tenker du nå om dette vi har gitt oss inn på? Jeg synes vi har fått en god start. Saken er jo resultat av en lang modningsprosess. Vi startet jo å snakke om dette oss imellom for noen år siden. Landsforening 104 har levd et relativt anonymt liv i NTL-systemet. Til tross for at vi ikke er små i NTLsammenheng, med ca. 1300 betalende medlemmer, har vi ikke hatt frikjøpte tillitsvalgte. Solveig Hovde under mottakelsen i nye lokaler III. Foto: NTL/2 Nei, landsforeningene våre er jo veldig like på den måten. Fordi vi har mange arbeidsgivere, er vi så kalte samlelandsforeninger i NTL. De andre store landsforeningene, for eksempel Trygdeetatens eller Forsvarets landsforeninger, har én arbeidsgiver og har krav på frikjøp av tillitsvalgte fra arbeidsgiveren etter Hovedavtalen, det har ikke vi. I beste fall har et par av de største avdelingene våre noe frikjøp. Ja, og dette forklarer nok den lave aktiviteten, og Landsforening 104 har følgelig vært lite synlig tidligere. Etter at jeg ble leder, har jeg forsøkt å øke aktiviteten gradvis. Men vi har jo styremedlemmene våre plassert over hele landet, så det er vanskelig å ha mer enn 4-5 styremøter i året. Dette gjør det vanskelig å skape kontinuitet i arbeidet. Ja, dere har jo avdelinger og medlemmer spredt over hele landet i mye større grad enn oss i NTL/2, selv om vi faktisk også har mange medlemmer utenfor Oslo, noe mange ikke er klar over, forresten. Men hvordan ser egentlig landsforening 104 ut rent organisatorisk? 104 organiserer rent statlige ytre etater og er den eneste landsforeningen som organiserer kun tilsatte som går på Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen i staten. Der er vi litt forskjellige. De fleste i NTL/2 går på statlig avtaleverk, men vi har noen virksomheter som går på andre avtaler, for eksempel avd. 2-66, Unikorn og avd. 2-74, Slottet som går på hhv. HSHavtalen og egen avtale. Det at vi alle går på samme avtaleverk er det som først og fremst forener de ulike avdelingene i 104. Når det gjelder geografisk spredning har vår landsforening 10 avdelinger spredt over hele landet. I tillegg er dette virksomheter som har mange distrikts- og underkontor. Et eksempel er vår avdeling 104-08, Domstolene. De har store og veldig mange små kontor over hele landet. Et annet eksempel er Fylkesmannsembetene med 18 store virksomheter spredt rundt omkring i Norge. Hvordan jobber dere rent praktisk i forhold til avdelingene, når medlemmene er så spredt? 14 SENTRALPOSTEN nr. 4-2006

De to siste styrene har arrangert jevnlige avdelingsledersamlinger, noe som har vist seg å være veldig verdifullt. Der får vi opprettholdt fellesskapsfølelsen og revitalisert landsforeningen. Erfaringene fra samlingene har også brakt spørsmålet om hvordan vi skal møte framtida på bane. For eksempel spørsmålet om vi vil kunne utvikle landsforening 104 bedre i en eventuell fusjon med andre landsforeninger. Dette vil jo gjøre at vi kan dra veksler på hverandres kunnskap og kompetanse i mye større grad enn i dag. Avdelingene har sluttet seg til ideen og dette munnet ut i vedtaket på representantskapsmøtet i våres. Hvordan tenker du deg at samarbeidet mellom oss skal fungere og hvilke saker ser du for deg at vi kan samarbeide om i disse to årene fram til representantskapsmøtene i 2008? Vi har jo styrevedtak på hvilke konkrete saker vi skal samarbeide om i begge styrene våre. Vi har snakket om at medlemspleie og -verving, kurs, opplæring og utvikling av tillitsvalgte og medlemmer er naturlige områder. I tillegg kommer at vi kan snakke sammen om aktuelle saker innad i NTL og på den måten bidra mer der. Når det gjelder samarbeidsformene, tenker jeg at veien blir til mens vi går, så jeg tror at dette vil forme seg av seg selv, etter hvert. Jeg tror vel også at gjennom dette faglige samarbeidet vil det utkrystallisere deg en konklusjon som vil bidra til beslutningen om en eventuell sammenslåing. Ja, det er jo naturlig at det prosjektet som jobber med den saken, tar med seg hvordan det faglige samarbeidet har fungert. Ja, og jeg tenker også at uansett om det blir en sammenslåing eller ikke, er samarbeid fornuftig. Det er positivt for begge landsforeningene. Det er mulighet for å høste erfaringer og det er mye læring og i det, uansett. Ja, det er det! Ellers håper jeg at forbundet vil bidra til at dette blir vellykket, både faglig og økonomisk. Ja, og første skritt i den retningen har de allerede tatt ved at NTL har gitt oss et felles kurs på Sørmarka i februar 2007. Og det er jo veldig positivt. Styrene i de to landsforeningene har bestemt at vi da skal arrangere en felles styrekonferanse hvor vi skal snakke om erfaringer så langt og veien videre for begge landsforeningene våre. Dette ser vi begge frem til og håper det blir et positivt bidrag i samarbeidsprosessen. Landsmøtet 2006 Trygve Roll-Hansen på landsmøtet. Landsmøtedelegater. Vær hilset. SENTRALPOSTEN nr. 4-2006 15

En rapport (27. juni 2006) utarbeidet av en arbeidsgruppe i Utenriksdepartementet, foreslår økt satsing på utvalgte land i Latin-Amerika. Her står det bl.a. Den aktuelle politiske situasjonen i Sør-Amerika, med demokratisk valgte ledere som også representerer tradisjonelt ekskluderte grupper i det latinamerikanske samfunn, åpner for en unik historisk mulighet for sosial utjevning og utvikling av demokratiet gjennom å inkludere majoriteten av befolkningen i sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske beslutnings- og fordelingsprosesser. Arbeidsgruppen foreslår å invitere partene i arbeidslivet til nytenkning omkring samarbeidet med landene de investerer i. I Norge er partene i arbeidslivet bundet opp mot et sett med regler hvor bl.a. hovedavtalen mellom NHO og LO spiller en viktig rolle. Et omfattende regelverk gjennom lover og forordninger danner en bindevev i disse relasjonene. Vi kan kort nevne arbeidsmiljøloven, forurensningsloven og lov om folketrygd. Anbefalinger 1. Gjennom dialog, stimulere norske bedrifter i Sør-Amerika til åpenhet og etablering av mekanismer mot korrupsjon og uhederlig forretningsvirksomhet. 2. Samarbeid med partene i arbeidslivet (LO/NHO), legge til rette for studie/erfaringsutveksling om hvordan partene samhandler, også arbeidslivsorganisasjoner som fungerer både på lokalt og nasjonalt plan med tanke på å etablere hovedavtaler og tariffavtaler, og få til kollektive forhandlinger om lønn og arbeidsmiljø. 3. Fremme tiltak som bidrar til likestilling og fremmer fattige kvinners muligheter og rettigheter. 4. Iverksette og/eller støtte tiltak som bidrar til at norske myndigheter og norsk næringsliv arbeider i samme retning mht oppfølging av internasjonale og nasjonale regelverk innen miljø, arbeidsmiljø og faglige rettigheter. NTL Landsforening 2 Sentraladministrasjonen (NTL/2) mener den har noe å bidra med i dette arbeidet. NTL/2 har lang erfaring med satsing på faglig samarbeid med fagbevegelsen i andre land, jfr. Vietnamprosjektet hvor Lill Sæther lærte opp vietnamesiske tillitsvalgte i det nordiske trepartssamarbeidet og fagforeningsarbeid i sentraladministrasjonen. Vi må presisere at NTL/2s solidaritetsutvalg fi kk ideen om en satsing på Bolivia før vi hørte om NORADs og UDs satsing. Offisielt navn: Republica de Bolivia Flateinnhold: 1 098 581 km2 Hovedstad: Sucre (men regjering og administrasjon i La Paz) Største byer: La Paz (2,4 mill.), Santa Cruz (1,78 mill.), Cochabamba (1,48 mill.) Språk: Tre offisielle språk : Spansk, quechua og aymara. Engelsk eller andre språk beherskes i liten utstrekning utenfor de største byene. Folketall: ca. 8,6 mill. innb. (2003) Folketetthet: 7,8 pr. km2 Middellevealder: 64,8 år Spedbarnsdødelighet: 56,1 pr. 1000 Befolkningsvekst: 2,2 % Myntenhet: boliviano BNP per. innb.: $ 2500 (2002) Eksportartikler: Naturgass, tinn, sink, soyabønner, sølv, tømmer Nasjonaldag: 6. august Kilder: UD, CAPLEX 16 SENTRALPOSTEN nr. 4-2006

Rasmo Michel, bolivianer i NTL/2-48 Utdanningsdirektoratet. Fornavn: Rasmo (uttales med tonelag 1), etternavn: Michel (uttales mitsjéll), kom til Norge i 1980, utdannet jurist. Han ble regelrett kastet ut av Bolivia på grunn av politisk fagforeningsaktivitet, og fikk det råd fra den norske ambassadørfruen i Chile om å reise til Norge i stedet for å havne i Argentina. Det er nå 26 år siden. Han prøvde forgjeves å få ekvivalensgodkjennelse som jurist. Da han ble spurt om hva annet han kunne, svarte han som sant var at familien hadde et lite trykkeri og at han kunne trykke. Det var begynnelsen på et arbeidsliv først i trykkeriet i Rådet for videregående opplæring, så i Eksamenssekretariatet og til slutt i Læringssenteret/Utdanningsdirektoratet. Trykkeriet for eksamensoppgaver er forresten outsourcet. - Jeg er fra byen Potosí i fjellene i det sørvestlige Bolivia. Byen er historisk kjent for sine sølvgruber (og står på UNES- COs liste over verdens kulturarv Red. anm.). Det er tre offisielle språk i Bolivia, og jeg snakker både spansk og inkaspråket quetchua. Vår nye president Evo Morales har et uttalt ønske om å prioritere de to innfødte språkene quetchua og aymará fremfor kolonispråket spansk. Hvorfor NTL? - Jeg ser NTL som en organisasjon av arbeidere og mener at i alle land har arbeiderne både en rett og en plikt til å organisere seg. Med min politiske bakgrunn og etter fengsel og trakassering falt det naturlig å velge et venstreorientert fagforbund som NTL. Nå som den politiske situasjonen i Bolivia har endret seg, har du noen kontakt med nåværende og tidligere aktivister i ditt hjemland? - Jeg har nettopp tilbrakt to måneder i Bolivia og besøkt flere byer. I La Paz (hovedsete for regjering og sentraladministrasjon, redaksjonens anm.) tok jeg kontakt med det som tilsvarer LOs internasjonale avdeling og prøvde å finne gamle bekjente, men det gikk ikke. Det finnes ikke noe fagforbund for statsansatte, og det viste seg at folk vegrer seg for å besvare henvendelser når de ser at det er en bolivianer som spør. Det ville vært lettere for en spansktalende nordmann å få opplysninger. Jeg kan derfor vanskelig oppfylle ønsket fra LO og NTL om å formidle kontakt med søsterorganisasjoner i Bolivia. Det er et spørsmål om troverdighet. Jeg tror likevel at det vil gå bedre nå, ikke minst etter at bistandsminister Solheim har vært i Bolivia og lovet norsk teknisk assistanse til olje- og gassutvinning. - Visste du at bakgrunnen for at Morales gikk inn i politikken var coca-dyrking? Han var coca-dyrker, en cocalero, og ble leder for cocalero-bevegelsen. De gjorde motstand mot amerikansk press for å få utryddet coca-planten, som for bøndene var svært lukrativ, og i stedet få dem til å dyrke frukt, som var dårlig betalt. Man kan nesten si at det var amerikanerne, eller nærmere bestemt den diplomatiske representasjon ved den amerikanske ambassade, som førte Morales inn i politikken og fikk ham til å danne sin egen bevegelse Moviemento al Socialismo (MAS). Jordreformen? - Nå skjer det en omorganisering av den tidligere jordreformen fra revolusjonen av 1952, den som ble forskuslet under militærdiktaturet. I dag skal de områder som hittil har ligget brakk, gå til folket. Bør man besøke Bolivia? - Alle som er interessert i politikk, bør besøke Bolivia. Michel har avslutningsvis en anekdote: Pinochet skal uttales med tsj og tydelig t på slutten: pinotsjett. En bolivianer, eller kanskje var det en chilener, som ikke var så stø i norsk, ble storlig forbauset da han fikk høre at nordmenn spiste pinnekjøtt til jul. Han trodde de spiste pinotsjétt... Red. Reportasje fra LOs besøk i Bolivia kommer i et senere nummer. Nordmenn verdensmestre i norsk Hørt og sett fra nyhetsmedia: I 1998 tvang broren og faren søsteren til å gifte seg med fetteren deres. (Dagsavisen, nettutgave 03.10.06) Bror og søster kan selvsagt ha samme fetter, men han er neppe den samme som fetteren til faren. Hvilken søster var det forresten? Brorens, farens eller fetterens? Hjemme i stua satt far til fetteren spent og ventet (NRK1 om dommen i Birgitte Tengssaken) Far til fetteren det må da være onkelen? BankID Samarbeidet skal bruke et år på å utvikle tjenesten videre og å kjøre testpiloter av de mobile banktjenestene. (VG Nett) Kjøre testpiloter? Tja, det aner oss at man her mener prøveordninger, ikke for eksempel kufangere eller skinneryddere eller prøveflygere, som er noen av ordet ~pilots mange betydninger...dette skyldes det nære båndet mellom president Vladimir Putin og den tyske kansleren Gerhard Schröder som angivelig drikker vin og spiller golf sammen. (Nettavisen) Fantes det virkelig to stk. Gerhard Schröder som drakk vin sammen? Da ble vel Putin stående alene igjen med flaska?... Red. Erratum Utilgivelig skrivefeil i Sentralposten nr. 3/2006. I tredje avsnitt under redaktørens ord om fleksibel arbeidstid står det I stedet for å kontrollere at arbeidsgiver er på plass.... Den oppmerksomme leser har sikkert fått med seg at det skulle stått arbeidstaker. Eller var det ingen som merket forskjellen? Red. SENTRALPOSTEN nr. 4-2006 17

Tuberkulose i Norge Verdens helseorganisasjon (WHO) og Røde kors oppfordret den 10. oktober regjeringene i EUs medlemsland til å bekjempe den alarmerende økningen av multiresistent tuberkulose, særlig i Øst-Europa og Sentralasia. Smittetallene er høye i EUs naboland som Russland, Ukraina, Romania, Hviterussland og Tyrkia. Tuberkulose (TB) er en sjelden sykdom i Norge, og vi trodde vel at den var omtrent utryddet. Bare vel 300 personer per år blir syke, men av disse er 80 prosent innvandrere og flyktninger. De møter problemer både privat og i arbeidslivet og har ofte vanskelig for å integreres i det norske samfunn. Olav Aalberg fra LHLs bistandsavdeling orienterer om TB. Effektiv smittekontroll Dødeligheten er svært lav blant utenlandskfødte med tuberkulose blant annet fordi alle flyktninger som kommer til Norge, innkalles til kontroll for TBsmitte. Det samme gjelder de som kommer på familiegjenforening, men gjennomføringen har ikke vært like effektiv for denne gruppen. De færreste er syke idet de kommer til Norge. Den mest belastende tiden er nok de første par-tre årene i et nytt land, med ukjent språk og kultur, og belastningen kan i seg selv føre til svekket immunforsvar. For noen fører det til at en tidligere TBsmitte blusser opp til sykdom. Derfor er det viktig å ha en god Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) utgår fra Tuberkuløses Hjelpeorganisasjon (THO). Den har i mer enn tjue år samarbeidet med nasjonale myndigheter, internasjonale organisasjoner og frivillighetssektoren i kampen mot tuberkulosen rundt om i verden og arebeider nå i ni forskjellige land. Nettsted: www.lhl.no beredskap over hele landet. I dag følger Norge den internasjonalt anerkjente behandlingsstrategien DOT (Direkte Observert Terapi) og har tuberkulosekoordinatorer i alle fylker og i mange kommuner. Dermed kan vi være rimelig sikre på at TB-pasientene får god og effektiv behandling. Illegale flyktninger en spesiell utfordring Illegale flyktinger representerer en helt spesiell utfordring for helsevesenet generelt. Flyktningene er av forståelige grunner skeptiske til å oppsøke det offentlige helsevesenet og har sjelden økonomi til å gå til private leger. LHL og andre organisasjoner arbeider for å finne modeller for å tilby denne gruppa nødvendig helsehjelp. Asylsøkere som venter på svar på søknad om opphold i landet, lever i stor usikkerhet og uvisshet. I noen tilfeller forsvinner de når de frykter utvisning. Det kan derfor være vanskelig å nå denne gruppen. Ingen kan sendes ut før de er ferdigbehandlet LHL har vært sentral i å sikre at pasienter som er under behandling for TB, ikke skal sendes ut av landet før de er helt friske. Det er også viktig for LHL å sørge for at asylsøkere som er under behandling for TB (og deres eventuelle familie), blir tilbudt leveforhold som motiverer for å fullføre behandlingen. Dette kan for eksempel være tilbud om overgangsboliger med medisinsk oppfølging. Boligstandarden for tuberkuløse innvandrere er kritikkverdig. Hva er tuberkulose? Tuberkulose er en bakterie som smitter ved dråpesmitte, altså når vi hoster, nyser, snakker. Litt spøkefullt kan vi si at den beste måten å unngå å bli smittet på, er å holde pusten. Den nest beste måten er å sørge for at man ikke blir syk. Det gjøres på to måter: (1) fremskaffe vaksiner som hindrer bakterien i å overleve i kroppen, (2) sikre at alle som er smitteførende, blir behandlet effektivt slik at de ikke smitter andre. Behandling for vanlig tuberkulose i fattige land koster ikke mer enn 100-120 kroner, og da snakker vi om en behandling som varer i seks til åtte måneder. To millioner dør årlig Vi regner med at to av tre mennesker i verden, eller vel 1,7 milliarder mennesker, har tuberkelbasillen i kroppen. Hos de aller fleste forblir den i en slags dvaletilstand. Om immunforsvaret svekkes, kan den våkne til liv. Nesten ni millioner blir syke hvert år. To millioner dør. Langt de fleste kunne ha blitt reddet dersom de hadde kommet til behandling. Utfordringen internasjonalt handler i dag om tre ting: behandling der pasienten bor, dobbeltsmitten HIV og TB, og utviklingen av resistente tuberkelbasiller som ikke reagerer på de vanligste medisinene. Dødelig koinfeksjon HIV/TB I det sørlige Afrika kan så mange som fire av fem TB-pasienter også være HIVsmittede. Det gjør behandlingen mer komplisert og har ført til et krav om at behandling for begge sykdommene må kunne tilbys på ett sted. Hvis ikke, vil mange pasienter falle fra behandlingen. Smittespredingen fortsetter og mange liv går tapt helt unødvendig. Ill.: Bjarne Træen Vi vet lite om omfanget av dobbeltinfeksjon mellom tuberkulose og HIV i Norge, fordi registrene ikke er samkjørte. Medisinering i påsyn av helsepersonell Den lange behandlingstiden (6-8 måneder) og kravet om at medisinene skal inntas i påsyn av helsepersonell gjør at mange ikke har råd til å fullføre. Derfor er vaksinasjon eneste løsning. BCG-vaksinen de fleste av oss husker fra skoletida, er imidlertid ikke særlig effektiv. Den betyr mest i land med mye tuberkulose, fordi den hindrer at barn blir syke av TB. Smitten kan likevel sette seg i kroppen, slik at bakterien våkner opp om immunforsvaret svekkes, som ved HIV. Fordi det er vanskelig å sikre at alle syke får behandling fort og fordi så mange bærer smitten i seg, er effektive vaksiner eneste løsning på lang sikt. Før vi får utviklet effektive vaksiner, må vi arbeide for at flest mulig får tilgang til behandling der de bor. LHL mener Norge 18 SENTRALPOSTEN nr. 4-2006

kan spille en viktig rolle i finansiering av utvikling og produksjon av vaksiner. Behovet totalt er på flere milliarder kroner. Et norsk bidrag på 100 millioner kroner kan utløse de nødvendige summene fra andre land. Stigmatisering i nærmiljøet I forrige århundre var Norge et av de land som var hardest rammet av tuberkulose. Alle har et personlig forhold til tæring, og historiene om en grusom død er en del av vår kollektive hukommelse. Slik er det for folk i mange andre land der sykdommen fortsatt herjer. Det er altså forståelig at TBpasienter møter negative reaksjoner hjemme og i nærmiljøet. Men vi kan ikke akseptere dette. Med dagens behandling er det ingen grunn til å frykte videre smitte. Vi vet av erfaring at pasienter som frykter negative reaksjoner, venter i det lengste med å oppsøke behandling. Dermed risikerer de både egen og andres helse. God og riktig informasjon er derfor viktig. Redaksjonen anbefaler boken: John le Carré Den evige gartner (om de store medisinalfirmaenes utprøving av tuberkulosemedisin på fattige i Afrika) Høringer Arbeidsgivers tilgang til ansattes e-post Høringsbrev fra FAD den 17.10.06 om forslag til endringer i personopplysningsforskriften. I et høringsnotat foreslår Fornyings- og administrasjonsdepartementet lov- og forskriftsendringer som gir hjemmel til å fastsette særskilte regler om arbeidsgivers innsyn i arbeidstakers e-post og annen bruk av elektroniske virkemidler på arbeidsplassen. LO er blant høringsinstansene og høringsfristen er 17. januar 2007. Alle interesserte kan avgi uttalelse. Utgangspunktet for forskriften er at arbeidsgiver ikke har adgang til å gjennomsøke, åpne eller lese e-post i en ansatts personlige e-postkasse. Man kunne hatt det motsatte utgangspunkt, nemlig at arbeidsgiver har tilgang til e-posten, men departementet har med velberådd hu ikke valgt dette alternativet. Personopplysningsforskriftens hovedregel 9-3 Arbeidsgiver har ikke adgang til å gjennomsøke, åpne eller lese e-post i en ansatts personlige postkasse. Det samme gjelder for annen elektronisk kommunikasjon og for elektronisk lagrede opplysninger for øvrig. Arbeidsgiver har ikke adgang til å overvåke ansattes bruk av elektronisk utstyr, herunder bruk av Internett. I høringsnotatet kommenterer FAD spørsmålet om hva som er å regne som personlig postkasse og hva som er virksomhetsrelatert post ( 9-2). Problemet oppstår egentlig der den ansatte også bruker sin e-postadresse i virksomheten til privat e-post, kanskje fordi han ikke har eget, privat IT-utstyr. FAD kommer synderlig lite inn på denne problemstillingen. Når arbeidsgiver etter unntaksreglene ( 9-4 og 9-5) har behov for innsyn, kan det bli vanskelig å skille mellom privat og ikkeprivat i én og samme postkasse. For å unngå kinkige situasjoner kan jo løsningen være at virksomheten gjennom sikkerhetsinstruks eller på annen måte innskrenker all privat bruk av virksomhetseide e-postadresser og oppfordrer eller pålegger e-postbrukere som har privat IT-utstyr, til å bruke privat utstyr til privat e-post. Instruksen kan for eksempel si at du ikke får lov til å logge deg på en ekstern webbasert e-posttjeneste fra en maskin koblet til arbeidsgivers domene og IP-adresser. Er alt dette til å leve med? Høyst sannsynlig. Arbeidsgiver godtar begrenset bruk av arbeidsgivers e-postsystem til private formål dersom det ikke reduserer den ansattes arbeidsinnsats, skader virksomhetens omdømme eller påfører virksomheten merkbart tap. Omvendt må den ansatte finne seg i at arbeidsgiver i visse situasjoner skal kunne ha innsyn i en e-postkasse han selv vitterlig eier. Det blir et etisk, ikke materielt spørsmål. Hold deg derfor unna kritikkverdig bruk av internett når du er på jobb! Disse visse situasjonene er 9-4 Unntak ved den ansattes fravær og 9-5 Unntak ved mistanke om straffbare forhold m.v. Arbeidstaker skal så langt som mulig varsles før gjennomsøking ( 9-7). Red. Se også artikkel i Sentralposten nr. 3/2006 Om arbeidsgivers tilgang til elektroniske spor satt av ansatte. Kvart på tolv for jordkloden Al Gore og filmen En ubehagelig sannhet. Foto: filmweb.no Vi graver vår egen grav eller rettere sagt vi spiser oss ut av huset. Mandag den 9. oktober gikk nedtellingen i rødt og fra da av og ut året lever menneskeheten over evne. Vi spiser rett og slett av vår egen planet. Dette hevder New Economics Foundation, en britisk, uavhengig thinktank, som hvert år beregner når vi begynner å konsumere mer naturressurser enn vi har tilvekst for. Det er den dagen i året vi går i minus med vår økologiske kapital og bygger oss opp en økologisk gjeld. Ettersom konsumet øker, kommer denne overbeskatningsdagen tidligere og tidligere i året. Første gang vi kom i globalt økologisk skyldsforhold, var den 19. desember 1987. I 1995 falt dagen på den 21. november. Og i 2006 falt den altså på den 9. oktober. Red. SENTRALPOSTEN nr. 4-2006 19

B-PostAbonnement Returadr.: NTL/2, Youngsgate 11, 0181 OSLO Mottakelse i nye lokaler Mottakelse i nye lokaler I. Foto: Odd Lund Mottakelse i nye lokaler II. Foto: Odd Lund Du trenger oss - vi trenger deg i NTL Innmeldingen underskrives og sendes/fakses til: Norsk Tjenestemannslag, Møllergata 10, 0179 Oslo, faksnr: 23 06 15 55 Fødsels- og personnummer (11 siffer) Navn: Adresse: Arbeidssted: Adresse: E-post adresse: Får lønn utbetalt av: Brutto lønn pr måned/år: Er allerede LO-medlem i Når opphører evt. medlemsskapet Dato / 200 Norsk Tjenestemannslag har Kollektiv Hjemforsikring som dekker innbo og løsøre. Dette er en fullverdiforsikring uten øvre beløpsgrense. Forsikringen gjelder automatisk alle nye medlemmer. Er du allerede LO-medlem og har reservert deg, må du oppgi om du ønsker reservasjonen opprettholdt: Ja Nei Sted/dato: Underskrift: